Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 15. september 2019

Ferske spor uke 37/2019

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!
Av: David Jønsson, Geir Qviller, Victor Josefsen og Ådne Evjen 

Spielbergs – Running All the Way Home
Spielbergs-gjengen smir mens jernet er varmt og slipper en EP i slutten av oktober. Tittelkuttet «Running All the Way Home» er et nytt eksempel på den (nær) perfeksjonerte emo-rocken som preget debutalbumet. Heseblesende og angerfylt, men med lysning i den mørke horisonten. Det blir også en slippkonsert på Blå 26. oktober, med Cora Sandel og The Billion Trillions som oppvarming. Her er det bare å stille opp. Spielbergs – Five on It (Ferske spor uke 2/2019) . Spielbergs – 4AM (ferske spor uke 44/2018) Mer Spielbergs (D.J.)

Golden Core – Villist Vættir
La oss skifte sinnsstemning. Golden Core består av gitarist Simen Jakobsen Harstad og trommis Johannes Thor Sandal, på 14 og 16 år som spiller aggressiv stoner metal, på grensen til black metal. «Villist Vættir» bikker så vidt ett minutt, men makter i løpet av den korte tiden å imponere stort. Her er vi ikke så mange steinkast unna Darkthrones rike. Øya 2019 – Golden Core Golden Core – ᛒᛅᛚᛏᚱᛋᚴᚢᛁᚦᛅ (Baldrskviða) (Ferske spor uke 19/2018) Golden Core -ᛒᛚᚢᚦ (Blóð) (Ferske spor uke 8/2018) (D.J.)

Die A Legend – Bloodthirst
Tromsø-gruppa Die A Legend ute med sin første utgivelse på 6 år med EP’en «Winning», som består av låter laget på deres siste studioinnspillinger, nå oppgradert. «Bloodthirst» lyder som The Good The Bad and The Zugly på speed i ekstra rått hardcore-modus med nikk til Sick of It All. Etter ca .1 minutt (låta er 1 min og 53 sek) skifter Die A Legend ham, et überfengende refreng  tar over og avrunder låta. Knall produsert, full av dynamikk. (V.J.)

Move D – Cycles mixed
Varm og myk discohouse. Deilig og luftig musikk for lyse kvelder. Den bygger seg langsomt opp med strenger, div. vokalklipp, måkeskrik m.m. og dyp bass. Kan minne om den franske scenen på slutten av 1990-tallet (Motorbass, Cassius m.fl.). Fra «Building bridges (DJ Mix)», ute på Aus Music.​ (G.Q.)

Honningbarna – Øyane er mosaikk
Honningbarna ga for ikke så lenge siden ut en dobbelsingel. Den ene av låtene heter «Øyane er mosaikk» og er en syltøff, steinhard og støyende punklåt. Det slår en hvor tøffe de er, og hvor mye attityde de har. La deg rive med av bråkebøttene i Honningbarna! Honningbarna – Haster som faen (Ferske spor uke 50/2017) Honningbarna: Album: Voldelig lyd (Musikalske sidespor – uke 49/2017) Honningbarna – Låt: «Hold an ann» (Musikalske sidespor – uke 41/2017) Plateanmedelse: Honningbarna – «Opp de nye blanke» Øya 2013: Honningbarna Mer Honningbarna (Å.E.)

Moodymann – If I gave U my love
Deilig, funky og sjelfull house med flere kjente og perfekt sammenvevde vokalsamples sammen med bl.a. orgel og drivende bass. En av flere fine spor fra den nye skiva «Sinner» til trollmannen i Detroit. Ute på KDJ. (G.Q.)

Sven Wunder – Black Iris
Her er det mye som stemmer for plategribbene. Sven Wunders «Doğu Ciçekleri» blander tyrkisk psykedelia og spaghettiwestern-soundtracks til et herlig sammensurium. Vinylen ble sluppet i kun 300 eksemplarer og ble utsolgt på halvannet blunk, den selges allerede for usmakelige priser på nettet. Vi får håpe på et nytt trykk (jeg var for sen på avtrekkeren), imens kan vi nyte åpningssporet «Black Iris» på Ferske spor-spillelisten. (D.J.)

Anti-Lam Front – Litt av en Khan
Så enkelt og bra kan det gjøres når det kommer til å lage cool video og låt. «Litt av en Khan» er melodiøs skatepunk på trøndersk. Musikalsk upretensiøs, løssluppen, leken med fiffig tekst. En låt som klistrer seg på hjernen. I november slipper bandet både splitt-EP med sine venner i Laarhöne og splitt-7» med svenske Headless Frank, mens den middels vanskelige andreplata ventes en gang. (V.J.)

Modern Nature – Criminals
Engelske Modern Nature har gitt ut sitt debutalbum for en liten stund siden. Det heter «How To Live», og er et veldig fint popalbum med innslag av psykedelia. Bandet er frontet av tidligere Ultimate Painting-medlem Jack Cooper, og «Criminals» er en nydelig poplåt med akustisk gitar, vare synthtoner og neddempet sang. Vend blikket innover og nyt denne fine låten! (Å.E.)

Ela Orleans – Light at dawn (2019 remaster)
Søt og myk elektronisk pop fra soverommet med blek og naiv vokal. Fra samlingen «Movies for ears», ute på Night School Records (reutgivelse). (G.Q.)

Frida Ånnevik – Det Jeg Vil Ha (Fra Deg)
Så over til ukens fineste coverversjon. Frida Ånnevik er aktuell med albumet «Andre Sanger», der hun (naturlig nok) tolker kjente og kjære sanger fra fjern og nær. «Det Jeg Vil Ha (Fra Deg)» er en glimrende versjon av Spice Girls’ «»Say You’ll Be There», rammet inn i hjertevarm, norsk visepop. Molbra, som vi sier på Hamar. Kunsten å skrive en låt man husker (D.J.)

Claudia Scott – On And On
Claudia Scott er ute med nye singel  fra plata «Restless Souls» som kommer 27. september. På ny disker Claudia Scott opp med tidløs og harmonisk americana/folk-pop med rock-edge innhyllet i en melodiøs, groovy og varm atmosfære. Her har hun med seg Olav Torgeir på Gitar. Gitarspillet er hektende, med rå lyd på gitaren. Ellers er Jørun Bøgerberg, bass, Olaf Olsen, trommer og Claudia selv på gitar og sang. Nydelig vokal av Claudia Scott. Claudia Scott – 5 om bøker og musikk Henning Kvitnes og Claudia Scott i Brygga Kultursal Halden (V.J.)

HTRK – You know how to make me happy
Myk, lavmælt og sensuell, men også trist poplåt med smak av 90-tallet, Portishead og Everything But the Girl. Fra den nye skiva «Venus in Leo», ute på Ghostly International. (G.Q.)

Beachwood Sparks – Water From The Well
Vi har mistet mange helter den siste tiden. Daniel Johnston, David Berman og Neal Casal har alle gått bort i løpet av den siste måneden. Neal Casal var en vidunderlig gitarist, som satte sitt unike preg på alt han spilte på og med, enten det var Ryan Adams (Casal var en del av The Cardinals), Chris Robinson Brotherhood, Phil Lesh, Willie Nelson, Circles Around The Sun eller Beachwood Sparks. De siste par ukene har jeg plukket frem igjen albumet «Tarnished Gold» av Beachwood Sparks fra 2012, der Casals fingeravtrykk er over alt. Flere tragiske dødsfall har preget musikkåret 2019 – Daniel Johnston, Roky Erickson, David Berman.. (D.J.)

Aiming For Enrike – Infinity Rider
Muligens den mest catchy låten Aiming For Enrike har laget, som fanger noe av den gjennomgående grooven, drivet og det briljant rytmiske som gjennomføres med trøkk og tilstedeværelse fra scenen. Musikalsk earcandy. Aiming For Enrike – Hard Dance Brainia (Ferske spor uke 12/2019) Øya 2016 – Aiming For Enrike Aiming For Enrike- intervju (V.J.)

Adiel – Jungle
Perkussiv, minimalistisk, dansbar og hypnotisk tekno. Med innlagt ekkolodd, pipelyder og alarm. Fra «Tokyo EP», på Danza Tribale av italienske Adiel. (G.Q.)

Young Guv – Try Not To Hang On So Hard
Ben Cook er en av mine store favoritter. Cook spiller til vanlig i Fucked Up, men er nå om dagen mest aktiv med sitt Young Guv-prosjekt. Bare noen uker etter at det ypperlige minialbumet «GUV I» så dagens lys, velsigner han oss med nok en latterlig god powerpop-låt rotfestet i 60-tallet. (D.J.)

Cockroach Clan – You Have a Bun & Fantasyland
Cockroach Clan fra Oslo/Lillehammer er ute med sitt første album på 22 år! Jeg gikk glipp av dem på 90-tallet, vel, jeg både hørte og leste om bandet, men av en eller annen grunn sjekket jeg aldri ut musikken, i etterpåklokskapens lys, rart, for dette er akkurat i min gate. Enda rarere blir det når jeg nå ser at de nevner Leatherface som en av influensene, da jeg spilte deres briljante plate «Musht» (1991) på repeat da den kom, faktisk en av platene på 90-tallet som har betydd mest for meg. Den nye plata til Cockroach Clan består for det meste av oppgraderte versjoner av låter de har spilt inn tidligere, og viser at Cokroach Clant er tilbake i fullt monn! De kverner ut drivende poppunk/street punk med skikkelige gitarhooklines, melodilinjer og kraft, og med den britiske street punk-vokalen inntakt. Fet lyd. Ukas overraskelse! Jeg tar med to låter fra plata. Les mer om dem her (anbefales). (V.J.)

Forest Management – Ageless imagination
Mettede droner, vage toner i det fjerne, samt nære glitch-lyder glir sakte forbi i et blekt og tåkehvitt lydlandskap. Fra «Passageways», ute på Whited Sepulchre. (G.Q.)

Kate Tempest – People’s Faces (Streatham Version)
Kate Tempests album «The Book of Traps and Lessons» er et av årets mest brutale album. Tempest er poet, forfatter og rapper, og har naturlig nok blitt sammenlignet med både The Streets og Sleaford Mods, men tekstene hennes er i en helt annen liga. Kate Tempest (Musikalske sidespor – uke 48 2016) (D.J.)

Izakaya Heartbeat – Hallucinating Past and Future & Sometimes
Izakaya Heartbeat er tilbake med mer psykedelisk støyrock. Dette er 3. album fra bandet,  som tidligere har levert «Ancient Asobi/In Arcadia» og «Enter – Rainbow Lake», begge på Handmade Records. Plata er produsert av Jarle Steinhovden fra x.lover. Ann Kristin Traaen fra Dark Times synger på «Hallucinating Past and  Future» og en til. Plata er variert, f.eks. med «Descend», som vi kjørte premiere på i fjor, har Izakaya Heartbeat beveget seg bort fra deres øreblødende støyrock-singatur. Det er fortsatt støyskjær i uttrykket, men hovedfokuset er på det hypnotiserende melodiøse. Uttrykket har klare nikk til 80/90-talls indie. En annen ren 80/90-talls indie låt er «Sometimes», eller den er nærmest en twee-låt med psykedelisk twist. En interessant dreining, ikke minst vellykket. Den nye plata til Izakaya Heartbeat er både egenrådig og ambisiøst, fylt av effektfulle kontraster, uventede vendinger. Jeg tar med to låter på spillelista denne gangen, «Sometimes» og «Hallucinating Past and Future» for å vise noen av kontrastene på plata, sistnevnte med gitarkaskader og intenst støybasert uttrykk. Sjekk resten av plata!  Plateanmeldelse: Izakaya Heartbeat – «Enter -Rainbow Lake» MerIzakaya Heartbeat (V.J.)

dOMi – Amazingland
Fucking North Pole Records er ute med «2019: Pønk i Norge»-samler. En meget bra samler som viser hva som rører seg på pønk-scenen for tiden. Samleren består nye og tidligere utgitte låter med pønk, ska, rølperåkk. Låta jeg velger til spillelista denne gangen skiller seg noe ut fra resten på samleren, og har vært med i Ferske spor tidligere, men siden den nå er fjernet fra spillelista (vi oppdaterer fortløpende) og er en fengende sak så tar jeg den med nå også. Så får vi eventuelt komme sterkere tilbake med andre låter fra samleren senere. dOMi slapp debutalbumet «Welcome to Annoying Town» i 2008 og har varmet opp for opp for NOFX og Lagwagon på Sentrum Scene i Oslo. Og da skjønner du nok at det musikalske landskapet dOMI hovedsakelig opererer i er skatepunk. Singelen «Amazingland» er gruppas første utgivelse siden EP’en «Risk of Fire» fra 2015. Åpningen minner en smule om åpningen på Turbonegros «Wasted Again», når det er sagt, den minner igjen om åpningen på tusen andre låter. Uansett, dOMi viser med «Amazingland» at de kan skatepunk-sjangeren til fingerspissene, det lyder profft. Bandene som er med på «2019: Pønk i Norge»: Anti Social Rejects (Oslo), Islandsgate (Oslo, Bakrus (Røros), Oppkast (Kristiansand), Brutal Kuk (Trondheim), Noncitizen (Trondheim), The Cameltoes (Kabelvåg/ Lofoten), Dødsdømt (Horten), Faenihælvette (Asker), Lazy Sodz (Oslo), Dead Beat (Oslo), Hayeminol (Oslo), Domi (Oslo), Nord Mot Nord (Svolvær/Lofoten/ Tromsø), Cornelius Amadeus (Trondheim), Astrobabes (Oslo), Suicidal Ninja (Verningen/ Vestfold), Balle Malurt Band (Bergen) Monkeys (Verningen/ Vestfold).

Tape Trash – Ghost Town
Gutta i Tape Trash, Anders Magnor Killerud & Kristofer Mathias Staxrud, slapp tidligere i år en usedvanlig fengende singel ved navn «Perfect Spring». De er nå ute med sin andre singel på Furuberget. Bandet er bl.a. er influert av shoegaze, postpunk og powerpop. Låten «Ghost Town» er en reise tilbake i tid til oppvekst, flukt gjennom bakgårder og tomme lekeplasser og sykling inn i solnedgangen. Den handler også om å komme tilbake og komme til en fysisk og mental spøkelsesby: «Everyone is moving away from here and out of this town/this is a place that breaks you through many years/ a ghost town, we left now we talk about your ghost town». Det er en låt hvor heftig tromming og hissige gitar-riff fester seg i hjernebarken, men bak ligger en foruroligende stemning som sitter i når låten toner ut. Dette bandet er det vel verdt å følge med argusøyne i tida som kommer! Sjekk også Musikknyheter. (Å.E.)

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 64 andre abonnenter