5 plater som har inspirert Louien

Av: David Jønsson  / Foto: Julia Marie Naglestad

Endelig foreligger debutalbumet til Live Miranda Solberg, eller Louien om du vil. De som følger med på den boblende, norske americana-scenen, har nok lagt merke til Louien tidligere som en del av bandet Silver Lining, men nå er det første steg ut som soloartist i albumformatet.

«None Of My Words» består av ni smellvakre komposisjoner som kretser rundt tap, sorg, bearbeidelse og håp. Louien sier selv: «Sorgen åpner egentlig opp for mye fint. Kjærlighet og håp for eksempel, og man kommer veldig i kontakt med det man føler. Men denne plata handler nok mest om den første fasen i sorgen – håpløshet, isolasjon, angst og depresjon».

Toner inspirert av britisk folk og americana, rammer effektivt inn Louiens klokkeklare røst, en stemme som gjør at tiden og alt rundt deg stopper opp. Det skal godt gjøres å ikke la seg affektere av låter som «The Fool», «Heart and Mind Alike» eller «None Of My Words». Det er en fryd å høre kreftene som er i sving i Louiens stemme.

Albumet er spilt inn sammen med Øyvind Røsrud Gundersen i Brageveien Studio i Oslo, som har gitt albumet et tidløst og detaljrikt lydbilde. Blant gjestene på albumet finner man flere kjente travere fra Oslos musikkscene som Øystein Braut og Einar Kaupang fra Dig Deeper, og åndssøster Signe Marie Rustad. Albumet har også et slående omslag, laget etter et maleri av Louiens søster Aurora.

«None Of My Words» har gått på tung rotasjon i flere uker nå og vi sitrer av spenning etter høre hvilke fem album som har definert/inspirert henne.

Lauryn Hill – The Miseducation of Lauryn Hill
– Jeg kan hele dette albumet utenat! Må ha vært 12 år da det kom ut. Fikk det av kjæresten til mamma, Erik, som har vært veldig viktig for meg når det kommer til musikk! Han som introduserte meg for Destiny’s Child også. Lauryn Hill får de mest jålete fraseringer og triller til å høres enkle og naturlige ut. Jeg sto klistra foran stereoen på soverommet og sang og sang og sang helt til jeg kunne hver eneste en! Det fikk meg til å forstå at jeg hadde en stemme som jeg kunne utvikle og bruke på den måten jeg ville, selv om jeg aldri blir helt som Lauryn Hill.

Joni Mitchell – Blue
– Dette er jo nesten en klisjé, men jeg har vokst opp med det albumet her, så det er ikke til å unngå! Nok et album jeg har hørt ihjel, men som jeg aldri kommer til å bli lei av. Joni Mitchell er en av de viktigste musikerne i moderne tid, spør du meg (og de fleste andre, vil jeg tro). Hun brøt med alle normer og skrev på en mer intuitiv måte, og det har alltid resonnert med meg. Det som alltid slår meg er melodiene, gitarspillet og rytmikken i tekstene hennes. Det er fullstendig fengslende.

Portishead – Dummy
– Mamma hørte masse på dette da jeg var veldig ung. Jeg har alltid elsket det dunkle og ekstremt melankolske med dette albumet, men det traff meg ekstra hardt da jeg begynte å høre på det selv i starten av 20-årene. Har en tendens til å føle meg vel når jeg hører på veldig nedstemt musikk. Og dette er jo på en måte singer/songwriter blanda med trip hop! Genialt! Beth Gibbons (vokalisten) har sluppet et soloalbum som heter «Out uf Season» som også er helt fantastisk.

Ida Jenshus – Starting Over Again
– Dette albumet hørte jeg på hver eneste dag i 6 måneder. Jeg hadde akkurat flytta for meg selv, og denne musikken ble soundtracket mitt den sommeren. Låtene er lange, de er luftige, gitarene er helt perfekte, og måten hver sang er bygget på trykker bare på alle de riktige knappene hos meg. Stemmen til Ida bærer det hele, hun blander seg med kompet på en så naturlig måte. Jeg elsker det, rett og slett!

Courtney Marie Andrews – Honest Life
– Første gang jeg hørte Courtney Marie Andrews var på Buckleys for noen år siden, og jeg ble helt slått i bakken av hvor ekte og stødig hun var. Etter det hørte jeg «Honest Life» på repeat i ca. ett år. Det ble som å komme hjem for meg – hvis jeg hadde en dårlig dag kunne jeg bare sette på dette albumet, og så føltes alt litt bedre. Hun skriver så vanvittig gode tekster, produksjonen er helt nydelig, og det blir bare bedre for hvert lytt. Hun er i tillegg en av de beste gitaristene jeg vet om, det er veldig fint å ha en kvinne å strekke seg etter på det feltet!

Under kan du selv høre på mektige «None Of My Words» og la deg bergta av Louien. Hun spiller også på Big Dipper i dag, en fin mulighet for en intimkonsert på selveste slippdagen.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog