Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 11. oktober 2019

Plateanmeldelse: Cockroach Clan – «Songs About Blunt Knives and Deep Love»

 

Artist: Cockroach Clan

 

Album: «Songs About Blunt Knives and Deep Love» (2019)

 

Plateselskap: Fysisk Format

 

5+

 

Anmeldelser er basert på hva slags forhold man har til utøvere og sjangeren de spiller fra før av. For eksempel anmeldte undertegnede relativt nylig Backstreet Girls‘ nye plate «Normal is Dangerous», et band jeg har fulgt i alle år, og jeg har vokst opp med og lyttet på lignende musikk, alskens boogierock og pubrock, pluss Rose Tattoo og mye mer.

Når det kommer til Cockroach Clan gikk jeg glipp av dem på 90-tallet, vel, jeg både hørte og leste om bandet, men av en eller annen grunn sjekket jeg aldri ut musikken, i etterpåklokskapens lys, rart, for dette er akkurat i min (street punk)gate. Enda rarere blir det når jeg ser at de nevner Leatherface som en av influensene, da jeg spilte deres briljante plate «Mush» (1991) på repeat da den kom, faktisk en av platene på 90-tallet som har betydd mest for meg.

Ellers har jeg garantert ikke lyttet på flere  av inspirasjonskildene til Cockroach Clan (jeg var innom det samme da jeg omtalte U-FOES plate i fjor, journ.anm.), men jeg har da lyttet på noen av utøverne de sannsynligvis er influert av, som Sham 69, deres plate «Thats Life» var en av de første platene jeg gikk til innkjøp av, på kassett. The Business er et annet band som renner  meg i hu. Jeg har anbefalt dem noen ganger her i bloggen  (– Ingen liker oss  + «No One Likes Us» på Ferske spor).  Må også nevne at jeg i sommer spilte Rancid en god del da jeg cruiset rundet på de øde viddene i Nord-Norge og i byer som Harstad og Tromsø (av den enkle grunn at det lå noen CDer av dem i bilen). Nok om det.

Over til hva denne omtalen egentlig dreier seg om, nemlig Cockroach Clan. Som presseskrivet så riktig meddeler var de et  markant punkrock band i den norske undergrunnsfaunaen med tidligere Mayhem-vokalist Billy på vokal. Det er fremdeles Billy og låtskriver Atle Egil Knoff Glomstad som styrer skuta, men de har fått god hjelp fra Mormones-tvillingene Simen Jeistad og Morten Lunde samt produsent Hugo Alvarstein.

Deres nye album «Songs About Blunt Knives and Deep Love» er Oslo/Lillehammer-gjengen sitt første album på 22 år! Den består for det meste av oppgraderte versjoner av låter de har spilt inn tidligere, og viser at Cokroach Clan er tilbake i fullt monn.

De kverner ut drivende pop-punk/street punk med skikkelige gitarhooklines, melodilinjer og kraft, og med den britiske street punk-vokalen inntakt. Jeg tok med to låter «You Have a Bun» & «Fantasyland» fra plata på vår ukentlige spilleliste Ferske Spor. Sistnevnte er en fet hybrid av Ramones og street/punk. Førstnevnte, en av de nye låtene, er en fet pop-punka sak med street punk vokal. Gitarriffene er superhektende og melodiøs, og det driver som bare det. Det lyder så tight og kompakt at jeg nesten mister pusten, av entusiasme, vel og merke.

Albumet består altså av gamle låter i ny drakt, med ny og frisk traktering, og en kanonbra coverversjon The Mountain Goats’ «Going to Georgia» pluss noen nye låter. Cockroach Clans treffer blink med den nye, strammere regien. Dette er absolutt ikke et febrilsk forsøk på å sole seg i fordums glans. De har gjenskapt låtene med samme nerve, og kanskje litt til, nå med et mye mer åpent og kompakt sound.

Cockroach Clan befinner seg i spenningsfeltet mellom det aggressive og fengende, låtene er både hurtige og melodiøse, en perfekt oppskrift i min bok. Fengslende koringer, raske melodiske gitarer og kontante, hardtslående trommer er Cockroach Clans varemerke.

En av de nye låtene på albumet, «On an Island», er et av de mer aggressive kuttene, med Dead Kennedys vibber og med allsang-koringer og det som hører til. «Necktie Party» er også allsangpønk av høy klasse.  Den smittende energien er til stede på alle låtene på albumet, de kimende gitarene og full-av-innlevelse vokalen spriter skikkelig opp. Låtene er rett og slett gode, for kommer du opp med gode nok låter, betyr det ikke det døyt om du ikke finner opp hjulet på nytt. Innen sine pop-punk/ street punk-rammer smelter Cockroach Clan et spekter av stemninger inn i hverandre og løftes frem gjennom briljant, effektiv framdrift og utførelse.

Jeg gjentar en setning fra min anmeldelse av The Good The Bad And The Zugly sitt album «Misantrophic House» fra 2018: «Jeg finner så å si ingenting trekke for (iallfall lite), ergo karakter 5+». Hadde jeg hatt originalinnspillingene bankende i blodet er det  mulig karakteren ville vært annerledes, fordi jeg kan i farten ikke komme på et annet album der nyinnspillingene er bedre enn originalisnnpillingene, om det nå dreier seg om Dead Boys, Echo & the Bunnymen, Michael Krohn (Raga Rockers) eller andre.

Cockroach Clans har alt som skal til for å til for å slå enda mer igjennom  både her hjemme og utlandet.

Cockroach Clans’ «Songs About Blunt Knives and Deep Love» er et av årets definitivt beste album.

 

 

Cockroach Clan. Foto: Dan A. Nachtnebel

Les mer om Cockroach Clan her (anbefales).

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser, noter og bøker i Deichmans katalog

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 7 andre abonnenter