Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anbefalinger 6. november 2019

Kloden er trøtt

Hva gjør klimakrisa med hvordan forfatterne leser og skriver? På Deichman Grünerløkka 13. november kl. 19.00 kan du møte norske forfattere som snakker med skandinaviske kollegaer  om klima og litteratur. Her & nå kan du lese om musikere med sterkt engasjement for klima og andre viktige samfunnsspørsmål og samtidig få tips til ny god musikk.
Av: Victor Josefsen /  Foto av Marte Wulff / Fotograf: Marte Vike Arnesen

Marte Wulff

Da Marte Wulff ble spurt om å skrive en låt for hjelpeorganisasjonen CARE, fant den samfunnsengasjerte artisten inspirasjonen hun trengte for skrive en ekte kampsang for global rettferdighet, komplett med åttitallsvibb, marsjtakt og barnekor.

Låta ble brukt i et digitalt undervisningsopplegg laget av Salaby (Gyldendal), som engasjerte skolebarn i årets TV-aksjon under mottoet: «Nå er det hennes tur».

 

Foto: Marte Vike Arnesen

– Å skulle forme et budskap som er «så enkelt at selv et barn kan forstå det», åpnet for å noe helt grunnleggende i teksten: «Det må være likt for alle, ellers blir det bare rot.» Rettferdighetssans er et av våre sterkeste pådrivere, og det vet barn spesielt godt, sier Wulff.

Hun har aldri vært redd for å ta opp alvorlige eller ubehagelige temaer i sine tekster, og da hun slapp sin første klimapoplåt høsten 2018, tok hun steget inn i samfunnsdebatten for alvor. Det siste årets massive mobilisering blant barn og unge har vært en stor inspirasjon til låta, men hun påpeker viktigheten av å stå samlet: «Alle store har vært små, og alle små kan tenke stort. Det er ikke en drøm, det er en sjanse», synger hun.

 

 

– Denne sangen henvender seg til folk av alle aldre og kjønn, og ekskluderer ingen. Tanken om jorda som en øy vi alle bor på, er både sann og lett å se for seg.

Verdier som bygger på konkurranse, den sterkestes rett og kamp om eiendom og makt, kalles gjerne maskuline verdier. Samfunnet er i stor grad organisert for nettopp konkurranse – både mellom mennesker, bedrifter og land. Dette verdisynet har dominert samfunnet lenge, men er ikke en naturlov. Det menneskelige rommer mye mer, og Wulff mener det er på høy tid å skifte fokus. Alternativet kalles ofte for feminine verdier; et verdisett som prioriterer fellesskap og samarbeid fremfor konkurranse, og empati, omsorg og deling fremfor kamp om mer til seg selv.

CARE samarbeider med kvinner – gir dem kunnskap, styrke og mulighet til å klare seg selv. Det er godt dokumentert at når kvinner får jobbe, bestemme over egen kropp og bruke sin stemme, blir det mindre sult, mindre fattigdom, mindre vold og mer rettferdighet. Det er en god investering.

– Dette berører noen av de mest avgjørende punktene på listen over FNs bærekraftsmål, og derfor var det veldig riktig for meg å samarbeide med CARE, sier Marte.

«Det er ikke en drøm, det er en sjanse, og nå har vi bruk for en stor tanke, om en måte å dele jorda på».

Låta «Øya» er produsert av Morten Martens, og er del av et større, kunstnerisk engasjements-prosjekt under utvikling som skal omfatte flere låter fra Wulffs kommende soloplate, nye komposisjoner, video, film og en sceneforestilling.

Årets TV-aksjon var søndag 20. oktober.

 

 

For øvrig har Einar Flaa på hans nye låt «When You Where Young» fått vokalhjelp Marte Wulff, Einar Flaa har det med å lage plater med gjennomgående tema, sist med klimaplaten «Silent String». Denne gang har han satt egne og andres bekymringer på dagsorden.

 

Karl Seglem

Foto: Andreas Eikeseth Nygjerd

Karl Seglem har alltid vært opptatt av miljø og å ta vare på jordkloden, derfor gjør han selvfølgelig det han kan for å bidra på hjemmefronten, som å resirkulere plast og drive egen kompost. Men hvorfor ikke resirkulere musikken også? Nå har han gått nye veier og «resirkulerer» albumet «Nunatak» og har sluppet den digitale EP’en «Recycling Nunatak» hvor han gir nytt liv og perspektiv til låter ved å blant annet legge til tekstformidling – vokal, omskrive verk og invitere med noen nye musikere.

Det er en klar linje fra et av Karl Seglems tidligere verk «Øko» frem til «Nunatak Recycling», hvor den røde tråden er engasjementet for å ta vare på naturen. Seglem setter med denne EP’en fokus på vår forvaltning av miljøressurser, klima og ikke minst all den «uforståelige» forurensningen som mennesket driver med på jordkloden.

– Som kunstner føler man seg ofte litt hjelpeløs – og alene, når det kommer til miljøkrisen. Samtidig kan man jo kanalisere noe av skaperkraften inn i et slikt omfattende livstema som denne EP’en har: nemlig å ta vare på den planeten vi bor på både, i et stort og i et lite perspektiv, sier Seglem og fortsetter: – Naturen er livsviktig for meg. Det er i naturen jeg henter mine krefter, det er der jeg får skapertrang og inspirasjon, og gjerne finner ekte og ofte svært enkle gleder. Man kan jo si at det er der musikken på mange måter kommer til live.

– Jeg er glad for at fokuset på klima og miljø er økende. Det trengs. Norge er et svært rikt land og vi har en lang vei å gå når det gjelder å tenke i andre baner enn vekst. Kapitalismens eneste lov. Vi må begynne å tenke annerledes og spørsmålet er om vi klarer det i tide? Jeg håper at klimarapporten til FN kan være med å få folk til å åpne øynene for hva som faktisk skjer. Vi har jo ikke lenger tid til å stikke hodet i sanden, nå må vi alle reagere! Jeg håper musikken min kan være med på å inspirere og motivere folk til å ta et samfunnsansvar når det kommer til miljø og natur, utdyper komponisten.

Med EP’en «Recycling Nunatak» tar han med publikum på en ekspedisjon gjennom storslått fjellandskap og kronglete underskog. Lydbildet er rått, vilt og vakkert, akkurat som naturen. Med seg på EP’en har han anerkjente musikere som Sigrid Moldestad, Håkon Høgemo, Andreas Ulvo, Sigurd Hole, Lars Jakob Rudjord, mfl.

Parallelt med EP-slippet gir Seglem ut 40 eksklusive vinylutgaver av «Nunatak» – med nytrykt cover designet av Jonas Sjøvaag. I forbindelse med utgivelsen av «Nuntak» i 2018 ble flere LP-covere ødelagt under transport. Istedenfor å kaste disse vinylene valgte Seglem å trykke nye eksklusive covere – med den originale «Nunatak»-LP’en inni.

– Det ville jo vært galskap å kaste vinylene som allerede var produsert. Isteden «resirkulerte» vi platene og ga de en helt spesiell innpakning, forteller Seglem.

EP’en inneholder fire nyinnspillinger. Bl.a. har den tidligere instrumentale låten «Polarnatt» fått nyskrevet tekst (av Karl Seglem), sunget av Sigrid Moldestad.

– Jeg er veldig fornøyd med melodien og stemningen i «Ny polarnatt», og nå har vi løftet den til ett nytt nivå. Kanskje den setter ord på noe av det folk ble fanget av i instrumentalversjonen? Jeg må innrømme at jeg er veldig spent på hva fansen synes om den nye utgaven og om lytterne kjenner igjen instrumentallåten fra «Nunatak», sier Karl Seglem.

På 4-spors EP’en «Recycling Nunatak» er det altså inkludert en ny klima-versjon av instrumentalen  «Polarnatt (Polar Night)» fra plata «Nunatak» (2018), som jeg beskriver slik i en utgave av vår ukentlige spilleliste Ferske spor: Jeg befinner meg nord for Polarsirkelen når dette skrives, og selv om det ikke er mørketid/polarnatt  ennå, passer det instrumentale uttrykket til nattas stemninger akkompagnert av nordlys. For øvrig er Biospheres arctic ambient utgivelserobligatorisk når jeg ferierer i Nord-Norge.

Karl Seglem forteller:
Til «Polarnatt» har eg skrive ein ny «klimatekst». Den er meisterleg framført, sunge så fint av godaste Sigrid Moldestad, med herlege nye detaljar frå eit samspelt band. Eg er veldig fornøyd med melodien og stemningen i «Ny polarnatt», og no har vi løfta den til eit nytt anna nivå? Kanskje den set ord på noko av det folk vart fanga av i instrumental-versjonen? Eg må innrømme at eg er veldig spent på kva lyttarar synest om den nye utgåva. Du «kjenner igjen» instrumentallåten fra «Nunatak», men låten får ei tydelegare meining gjennom teksten. Nokon likar det, nokon ikkje, vil eg tru. Det er min måte å seia at kvar og ein av oss må prøva å endra kurs, i det små. Vi må kreva mindre, tenkja nytt om kva vekst no og i framtida skal vera……

EP’en «Recycling Nunatak» feires med en liten Europaturné.

 

 

Havkommet

Bak det midlertidig oppretta musikkollektivet Havkommet finner man et knippe erfarne musikere med base på og rundt Hamarøy. Havkommet har laget en protestvise mot den planlagte havfarmen utenfor Tranøy i Vestfjorden. Havfarmen skal være 385 meter lang og 59,5 meter bred og skal inneholde 10 000 tonn laks.

Det Havkommet, og flere med dem, frykter er at havfarmen vil ha samme utslipp som i tradisjonelt oppdrett, som forspill, lakselus, kjemikalier fra avlusning og avføring. I et åpent brev til de folkevalgte i Hamarøy kommune, skriver de bl.a. dette: «Og det er en ting man bør være veldig forsiktig med å tukle med: De sårbare maritime økosystemene vi har utenfor havet ved Tranøy, f.eks. Er det en veldig god idé å skulle legge en stor havfarm der, og åpne opp for et stort inngrep ingen vet konsekvensene av?»

Låtskriver, musiker og produsent Erling Ramskjell har laget låten «Havet e Mordi». Det er en hyllest til havet som vår viktigste fornybare ressurs og biologiske evighetsmaskin. Med seg har han disse musikerne: Ole Johnny Stensland, vokal, Yvonne Thomassen: Fiolin, Anders Skoglund: Trommer, Harald Skullerud (spilt med bl.a. Niko Valkepaa, Solo Cissokho, Mari Boine, Inga Juuso, Espen Beranek Holm): Perkusjon, Sigurd Winther: Bass, Tor Arne Grønbech: Piano, Johannes Fauchald: El-gitar. I tillegg spiller Ramskjell kassegitar på låten. Nevnes må også koret som trår kraftig og godt til mot slutten av låten. Erlend Krogh Utne har stått for miksing og mastering.

Resultatet har blitt en fin låt som maner til å behandle havet med respekt og forsiktighet, slik et barn behandler moren sin med respekt. Bandet – eller musikkollektivet – gjør en solid jobb alle som en, men jeg syns likevel det er spesielt verdt å nevne den rustne og tøffe vokalen til Ole Johnny Stensland (Raindogs, Samuel Tramp) og det smygende vakre fiolinspillet til Yvonne Thomassen. Thomassen spilte for øvrig fiolin på begge albumene til Ingeborg Oktober.

I presseskrivet oppfordrer Havkommet andre til å bruke låten og idéen bak den:
«Samtidig har «Havet e Mordi» et veldig allment budskap: Hver eneste lille fjord i dette landet burde ha sin egen pro-havet-sang. Og de som ikke har en pro-havet-sang kan få låne vår om de vil. Eller rett og slett kontakte oss, slik at de kan gjøre sin egen remiks tilpasset sine farvann.»

 

 

Mr. Early (Erlend Kartvedt)

250 bidrag ble sendt inn til klimalåtkonkurransen Etter oss. Vinneren, valgt av en jury i august bestående av blant andre Sigrid, Lars Vaular, Mari Boine og Halvdan Sivertsen, var 28 år gamle Erlend Kartvedt fra Bergen: Mr. Early. Med svevende synther, drivende bassgang og fengende refreng, hinter «For jorden vår» om hva som kunne skjedd om Tears for Fears og The XX slo seg sammen og ble klimabevisste bergensere over natten.

Om låten sier Mr. Early: – «For jorden vår» er en låt som er en anerkjennelse av kjærligheten man har for jordkloden. Den handler også om utfordringene og kampen som menneskeheten møter i disse dager, og hvor vakkert det er når mennesker kjemper sammen for å gjøre verden til et bedre sted.

– «For jorden vår» har blitt den ideelle klimalåten – for det er en fordel at det er fengende når man skal nå ut med et viktig budskap. Og budskapet er tydelig i låta: «Eg likar det når luften er rein. Eg likar det når solen er grei. Eg likar det når vannet er klart. Det er derfor eg har laget en sang.»

Mr. Early er en fersk låtskriver og komponist, mest kjent som gitarist i Teddy and the Love Gang. Han har i flere år laget musikk som ingen andre enn Mr. Early har hørt – helt til for noen måneder siden.

Vinnerlåta ble spilt aller første gang live 9. august på Øyafestivalen og fremført under Klimabrølet 30. august.

 

 

Narum

Foto: Jan Tore Øverstad

De tre søsknene fra Toten, Benedikte, Jon Anders, og Lars Christian, hadde ikke planlagt å ta en så lang pause fra studio og utgivelser, men det kom ikke nye låter fra storebror Lars Christian.

Eldstemann i søskentrioen begynte å venne seg til tanken på at det kanskje ikke skulle bli flere Narum-utgivelser. Men så en dag satte Greta Thunberg seg ned utenfor Riksdagen i Stockholm.

«Kloden er trøtt» er ei av et knippe låter som ble en vei ut av skrivetørken og katalysator for et helt album.

Låta handler om Thunberg og påvirkningen hun har hatt på klimasaken. Den svenske jenta har satt i gang en systemkritikk vi vel knapt har sett maken til og dette fenomenet måtte bare speiles i ei låt.

Låta er som Narums tidligere utgivelser, innspilt i studioet til Jon Anders hjemme på Eina. Singelen er som nevnt ute nå, og Narum benytter samtidig anledningen til å turnere i november.

 

 

Moddi

I september feirer Moddi utgivelsen av sitt femte studioalbum, «Like in 1968». Oppfølgeren til storprosjektet «Unsongs» tar utgangspunkt i det ikoniske året 1968, ofte omtalt som det «mest historiske i verdenshistorien».

Selv om albumet har et historisk utgangspunkt, består «Like in 1968» av sanger som er aktuelle for vår egen tid; sanger om norsk våpeneksport, maktspill, klimakrise – og om viktigheten av å bry seg.

Hver for seg belyser sangene tema som sjelden tas opp i dagens popmusikk, men som ville vært helt naturlig å skrive om for femti år siden. Låta «12.7», for eksempel, handler om den såkalte «tolvsjuen» fra Raufoss, en kule som fredsnasjonen Norge har tjent millioner på å eksportere til fjerne land.

Samtidig som «Like in 1968» låter umiskjennelig som Moddi, markerer albumet også et musikalsk veiskille for senjaværingen. Bandet består utelukkende av nye musikere, blant annet Tor-Egil Kreken og Kjetil Steensnæs (Darling West), trommeslager Martin Langlie (Valkyrien) og fiolinist Håkon Aase, såvel som duettpartner på New Dawn, Ida Løvheim (Hollow Hearts). I tillegg fortsetter Moddi sitt prisbelønnede samarbeid med produsent Hasse Rosbach og ikke minst strykere fra Trondheimsolistene.

– Vi ville lage et litt annerledes album denne gangen – et hvor musikken og spillegleden stod i høysetet. Sangene er for det meste spilt inn live, med alle musikerne i ett og samme rom. Etter et langt og til tider tungt arbeid med «Unsongs» og forbudte sanger, var det befriende å lage sin egen musikk igjen. Selv om mye av tematikken er alvorlig, tror jeg musikk fremdeles kan spille en rolle i historien, akkurat som den gang.

 

 

Marie Sahba

Foto: Urbanphoto

Marie Sahba er en norsk-iransk artist som lager alternativ pop med et hint av sine iranske røtter. Hun skriver, produserer og slipper musikken på sitt eget label Sahba Records. Hun er nå tilbake med power-balladen «Out of Control», fra hennes kommende debut-EP, som illustrerer livet og krisene.

– Etter å ha mistet mange nære og kjære, og med den overhengende klimakrisen, følte jeg at livet var ute av kontroll og at alt ville brenne til jorden, sier Marie Sahba.

Hun tok til musikken for å sette ord og lyd på frykten og følelsene, og med det ble «Out of Control» til. For å gjøre ferdig låta teamet hun opp med sin bror, Benjamin Sahba (hardstyle DJ’n og produsenten Refuzion), og bitene falt på plass.

Den Oslo-baserte trønderen er også en travel DJ rundt om i det ganske land.

— Jeg innså forleden dag at DJ’inga har hatt en større innflytelse på musikken min enn hva jeg har vært klar over. «Out of Control» har definitivt noen klubbelementer selv om det er en power-ballade med piano og strykere. Klubbelementene mikset med det østlige og min bakgrunn som klassisk pianist føles som en helhetlig og naturlig representasjon av meg som skapende utøver.

 

 

Siri Byrkjedal

Siri Byrkjedal sin plate «Songs for a Restless World» er en moderne protestsang-plate, der miljøvern, aktivisme og fellesskap er i fokus. En plate bestående av moderne protestsanger med politisk brodd.

Gjennom å sette ord på unge og samfunnsbevisste menneskers bekymring for verden og framtida, inviterer dermed Byrkjedal til et rom der en sammen kan kjenne på disse følelsene: – Eg lagde albumet «Songs for a Restless World» for alle som kjenner ei bekymring for framtida, men samtidig har eit ønske om å gjere verda litt betre,  sier hun.

«Dark Cloud» var første singel ut fra Byrkjedals fra det kommende albumet der hun tar den globale miljøutfordringen ned på et menneskelig og relaterbart nivå.

– Når ein flyr over Beirut og ser ned på byen, ser ein berre ei svart sky. Dette er eit resultat av den dramatisk aukande forureininga i verda. Inne i skya bur det folk, dei lev og pustar og lufta er ein uungåeleg del av det heile, forteller Byrkjedal om inspirasjonen til å skrive låta.

 

 

– Neste singel «Some Days» er ein song for dei dagane der verda blir for stor, og ein sjølv vert for liten. Med denne songen vil eg vise lyttaren at ein ikkje er åleine, forteller Byrkjedal om låta.

«Some Days» har et fyldig, akustisk uttrykk med variert instrumentasjon, og et åpent, inviterende rom. På backingvokal har Byrkjedal med seg Therese Aune, Karoline Wallace, Lo Ersare og Lina Lambertz.

Musikalsk kan en høre inspirasjon fra musikere som Nico, Mac Demarco, Bon Iver og Scott Walker. «Some Days» har allerede rukket å bli ettertraktet allsangmateriale på Byrkjedals konserter, så hun gleder seg til å slippe låten ut i verden, melder managementet.

 

 

«A Great Fake Piece of Land» er den tredje singelen fra Byrkjedals kommende album som slippes 22. november

– I verdshava i dag flyt det samlingar av plastikk på størrelse med øyer. Samlingane består av avfall frå den kapitalistiske verda og er eit av dei største miljøproblema i verda i dag, forteller Siri om tematikken.

#agreatfakepieceofland: Byrkjedal er for tiden på reise gjennom Europa og oppfordrer sine følgere til å rydde opp søppel på gaten, gjennom egne filmsnutter på sosiale medier. Disse filmklippene vil senere bli satt sammen til musikkvideo for «A Great Fake Piece of Land». Følg med på Instagram; @siribyrkjedal

 

Sløtface

Foto: Jonathan Vivaas Kise

Det har gått hele syv år siden bandmedlemmene i Sløtface for første gang bestemte seg for å flette politisk aktivisme inn i rockmusikken. Låtslippet «Sink or Swim» i september viderefører dette, og akkompagneres av en video hvor bandet ønsker å fronte mennesker som faktisk utgjør en forskjell i klimakrisen.

Etter å ha kapret Spellemannpris for albumet «Try Not To Freak Out» (2017) kastet Sløtface seg i juni igjen ut i utgivelsesdansen, og har siden da delt radiosuksessen «Telepathetic» og singelen «Stuff».

Førstnevnte var å se live under en sending av Lindmo, hvor vokalist Haley også fortalte mer om hvordan bandet blant annet fremmer sine verdier innen feminisme og klima gjennom musikken.

Her i musikkbloggen omtaler David Jønnson låta «Telepathetic» slik: Sløtface treffer fullstendig blink med «Telepathetic», energisk og uimotståelig fra første sekund, med gnistrende gitarer og vokalist Haley Shea i sedvanlig toppform.

 

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

 

Sløtface inntar scenen på Rockefeller for første gang som headlinere 15. februar 2020.

 

LULI (Julie Enger Børresen)

LULI ble plukket ut som topp tre i klimalåtkonkurransen Etter oss. Bak artistnavnet LULI finner vi Julie Børresen – låtskriver, sanger og trommeslager fra Stavanger.

Hun har skrevet låter og spilt trommer i 10 år i bandet Frk. Fryd, før hun starta LULI. Med sitt band har hun spilt mange konserter rundt i Norge og Los Angeles. I musikkbloggen har vi anbefalt musikken til både Frk. Fryd og LULI flere ganger.

Vil gjøre en forskjell

– Jeg meldte meg på klimalåtkonkurransen fordi jeg syntes det var et veldig bra tiltak og jeg ville bidra med en låt og formidle et viktig budskap til verden, forteller hun.

Det siste året har hun fokusert på låtskriving og produksjon på den nye skolen LIMPI. Låta «Under vann» skrev hun sammen med produsenten Bendik Moe Krogh i vinter.

– Jeg håper låta kan gi håp om at det er mulig å hjelpe naturen, og at den kan være en motivasjon for å gjøre en forskjell, ved å sette fokus på at naturen er en del av oss, og at vi er en del av naturen, avslutter hun.

 

 

Lamark

Lamark ble også plukket ut blant topp tre i klimalåtkonkurransen Etter oss sammen med nevnte LULI og vinneren Mr. Early.

Lamark har med sine to album «God nok grunn» og «Byen» etablert seg som en nasjonal stemme fra Bodø, med både poetiske, morsomme og triste tekster på dialekt. På albumene hans har medlemmer fra band som Young Dreams, Cold Mailman og Kråkesølv bidratt. Lamarks album «Byen»(2017) fikk god mottakelse av undertegnede da den kom, les her.

Låta «Barns barns barnebarn» hadde ligget som en skisse i skuffen i ett år.

-Jeg har ikke klart å gjøre den ferdig tidligere, men har heller ikke greid å legge den helt fra meg. Da jeg så Etter oss-konkurransen tenkte jeg med en gang, Yes, dette vil jeg være med på, forteller han.

Han håper sangen kan bidra til at folk samler seg i kampen mot klimakrisa.

– «Barns barns barnebarn» ber oss om å ta et valg på alle samfunnsplan; politisk og på egen hånd. Dette handler om oss. Du og æ, avslutter han.

 

 

The Harvey Steel Show

The Harvey Steel Show har sluppet et eller to album. Ja, du leste riktig. Albumet er et slags dobbeltalbum med dobbel A-side og med hver sin tydelige identitet. Vinylutgaven «Blues for Mother Earth» og «Freak Knowledge» slippes med to albumforsider, ikke som dobbeltalbum med to LPer, men med en enkel LP der hver side er hvert sitt album. Vi kjørte premiere på to av låtene 17. oktober. Digitalt er albumet sluppet som to separate album.

Blues for Mother Earth:
i remember
when the moon was gold
when the sea was clean
God smiling carefully/cheerfuly
– «Blues for Mother Earth» blander store instrumentale arrangementer med enkle viseaktige partier og blir en «psych gospel» plate om å redde og å ta vare på Moder Jord, melder The Harvey Steel Show.

Midt i «Blues for Mother Earth» blir låta spist opp av solen (The Sun, fra en helt annen tid, sessions gjort i forbindelse med bandets forrige album) før solen slukkes og lytteren geleides tilbake til nåtiden. Jesus, Gud og Moder Jord er hovedkarakterene på plata og det er et tydelig budskap om å ta vare på Moder Jord, melder The Harvey Steel Show.

 

 

Moder jord
Du som speiler himmelen
La ditt vann holdes hellig
La din trygghet bevares for oss
Men også for fremtiden
Gi oss i dag vårt daglige brød
Men ikke på bekostning av fremtiden (eller din trygghet)

Vi som går på jorden
Vi som vasser i ditt hellige vann med skitne føtter (og urene tanker)
Vi som borer dypere og dypere sår
torturere hverandre og vår mor
Vi som har mistet alt perspektiv
Mistet oss selv i jakten på et sterkere JEG – jakten på makt

La oss legge ned våpen
Legge ned hat
Slutte All krig

Moder jord
Du som sakte kveles
Kan du tilgi?
Kan du tilgi?
Kan du tilgi?

 

Om plata «Freak Knowledge» forteller bandet at det er et album som utforsker det musikalske psych-universet med et tekstunivers fylt med hovedsakelig surrealistiske protestviser i tråd med Bob Dylan.

The Harvey Steel Show ønsker ta med publikum/lytteren på en reise fylt med kjærlighet til musikk. Det greier de til gangs med plata «Freak Knowledge». Les Plateanmeldelse: The Harvey Steel Show – «Blues for Mother Earth‎»/«Freak Knowledge‎».

 

 

INGO

INGO er et riffbasert indierock-band og låtskrivere fra Norge og Island. De har blant annet spilt på KlubbØya. INGO har fylt Gamla i Oslo og har spilt flere konserter i Norge og Island. Blant annet Gamla (Klubbøya) og Bryggjan (IS). I august kom deres tredje singel og foreløpig siste singel før de begynte å jobbe med det kommende albumet.

«Budskapet er et stikk mot verdens ledere, fortalt av fremtidens barn om hvordan de stolte på at vi skulle utgjøre en forskjell i forbindelse med klimakrisen når vi sitter på informasjonen, men istedenfor valgte vi å gjøre ingenting. Hvordan skal vi kunne forklare det til dem?!»

 

 

De har også spilt inn musikkvideo, en live akustisk video med utsikt over Oslofjorden og live session inne hos Newtone.

 

 

SVARTEPER

Svarteper er lyden av det grønne skiftet. Økorock som får deg til å drømme om en bedre verden. Hør for deg en miljøfrelst Stein Torleif Bjella, i dypdykk nedi platesamlinga til Hellbillies og med Darling West sitt lune pågangsmot,  står det i pressemeldingen.

Bandet kommer så klart ifra Ål og er siste tilskudd i Hallingbølga som har vasket over Oslo de siste årene. Svarteper gir deg garantert en indre antiapatisk revolusjon, står det videre i pressemeldingen.

Yutta-hey kommer fra cherokee og betyr «en god dag å dø på» eller «å dø på topp». Dette ble ropt når de red i strid med en holdning om at nå lever vi her og nå. Et uttrykk som beskriver godt tilstanden i dagens klimakamp og som belyses i låtas tekst.

Herman Kvelprud er primus motor som komponerer låtene og skriver tekster på dialekt i litterært poplandskap. Musikken inspirerer lytteren til å gjøre noe med seg selv og for andre. Tekstene inviterer til filosofisk dypdykk, noe som kan ende med mageplask i egen sjel.

Svarteper ga ut sine 4 første singler digitalt i 2014. Tuva Syversten og Erik Sollid fra Valkyrien All-Stars bidro. Releaseturnéen bestod av 25 konserter i løpet av året og de ble plukket ut av Urørt til å spille på Sjoggfest og Slottsfjellfestivalen.

I 2017 var Svarteper igjen i studioet til Kjartan Kristiansen fra DumDum Boys og jobbet med Bård Ingebrigtsen. Det ble til oppfølgeren «Antiapatisk lommeparlør» som kom i 2018. Stein Torleif Bjella var med som gjesteartist under releasekonserten på Folkemusikkveka i Ål og senere på sommeren varmet de opp for Hellbillies.

Tredje album er underveis. «Yutta-hey» er første smakebit og kommer 8.november.

Svarteper består av Herman Kvelprud på vokal og gitar, Tobias Flottorp Heltzer på bass, Arne Steinar Myrvang på trommer, Lars Jonas Bergo på tangenter og Terje Vesterøy på gitar. Alle er med å korer og er bevandret i norsk musikkliv med base i Oslo. De har jobbet på og av scenen med artister som Valkyrien All-Stars, Morgan Sulele, Daniel Kvammen, Atle Pettersen, Over The Trees, Stein Torleif Bjella, Darling West og flere.

 

Pre-Echo

Foto: Jan Tore Eriksen

I fjor slapp bandet Pre-Echo slipper sin EP-debut «Consider This» med poetiske tekster om ansvarsfraskrivelse, menneskeskapte klimaendringer og hvordan det er å vokse opp i en verden i konstant forandring.

Pre-Echo er et alternativt popband, som møttes på jazzlinja på Musikkhøgskolen i Oslo. De setter en fengende melodi med røff vokal i sentrum, og bygger opp et lydbilde med lushe gitarer og analoge 80s synther, forteller de.

Eksperimenteringen med det akustiske og det elektroniske får stor plass i soundet, og er mye av grunnen til at de begynte å spille sammen. Bruk av vokalprosessering og akustiske trommer sammen med samples skaper spennende muligheter, og mye trøkk, sier de videre.

Bandet høres kanskje litt ut som Niki & The Dove sin lillesøster.

 

Sigurd Hole

En av Norges mest anerkjente jazzbassister, Sigurd Hole har laget en naturskjønn musikkvideo til den nydelige og meditative jazzlåten «Duggdråper».

Sigurd Hole kan kunsten å improvisere. På hans nye singel møter mennesker natur når Sigurd Hole skaper duggdråper i lydform. Resultatet er  stimulerende meditativ jazz med innslag av klassisk minimalisme og norsk folkemusikk.

Det var under innspilling av albumet, som kommer til neste år, at «Duggdråper» oppsto, som en helt spontan improvisasjon. Den fremstår også nå akkurat slik den ble spilt inn, på ett eneste opptak, uten noen form for editering i etterkant.

 

«Duggdråper» har et rytmisk driv som er litt utypisk for Holes soloprosjekt; lange, melodiske linjer, sakteflytende lydlandskap og abstrakte teksturer er her byttet ut med rytmiske, lett dansende toner, i lekende møte med lyden av natur. Her blir lyden av en duggdråpes fall til musikk.

– «Duggdråper» er en av de låtene fra den kommende plata som er mest funky. De lyse flageolettene som danner basisen for både den harmoniske og rytmiske fremdriften i låta gjenspeiler den lyden jeg forestiller meg en duggdråpe lager akkurat i det øyeblikket den slipper tak i strået og faller ned mot bakken, forklarer Sigurd Hole.

Det nye albumet ble spilt inn på et sted som heter The Arctic Hideaway, på en liten øy i det arktiske Atlanterhavet. Denne helt spesielle innspillingen – som også inkluderer naturlyder – bygger opp en autentisk og inspirerende historie om menneske, musikk og natur. Hole er kjent for sitt fokus på natur og miljø, fra tematikk på album til CO2-vennlig turnering. Musikken har en jevn og meditativ følelse, som fremmer de vakre norske landskapene som bringer mennesket nærmere naturen.

– Jeg er veldig opptatt av hvordan våre omgivelser reflekteres i oss som mennesker og hvordan naturen er med på å forme oss. Dette er noe jeg bevisst utforsker i mitt arbeid både som komponist og utøver. Innspillingen av den nye plata ble gjort på The Arctic Hideaway også kjent som Fordypningsrommet, som ligger på den lille øya Fleinvær utenfor Bodø. Både i prosessen med å forme idéene, og under selve innspillingen har Fleinvær og det unike landskapet der vært av stor betydning. Det å være avskåret fra omverdenen på en relativt øde øy har også helt klart hatt en innvirkning på det jeg har laget. Det gir en helt egen ro, en egen form for både innvendig og utvendig stillhet som jeg trives veldig godt med å jobbe kreativt i, avslutter Hole.

«Duggdråper» er første smakebit på det kommende albumet, som slippes våren 2020, og Sigurd Hole er for øyeblikket ute på en liten Europaturné med prosjektet Sigurd Hole Trio.

 

 

Sigurd Hole er kjent fra sitt arbeid som bassist, komponist og arrangør med blant annet Karl Seglem, Helge Lien, Eli Storbekken, Jon Eberson Group og Eple Trio. Han representerer et særegent uttrykk hvor tydelige linjer fra blant annet norsk folkemusikk farger spillestil og tonespråk, og hvor naturen er gjennomgående tematikk. I 2018 gav han ut sine to første album i eget navn, trioalbumet «Encounters» og soloalbumet «Elvesang», sistnevnte var «boblere» på en av våre skribenters kåring av beste norske album 2018.

 

Saken Havkommet er tidligere publisert i Musikknyheter. Tekst: Ådne Evjen.

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser, noter og bøker i Deichmans katalog

 

Les også:

Musikere med et brennende klimaengasjement!

Moder jord protesterer høylytt mot døve ører

Nordisk nisjemusikk i et miljøperspektiv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 7 andre abonnenter