Ferske spor uke 51/2019
Av: David Jønsson, Victor Josefsen, Eirik Otteraaen Ystad og Ådne Evjen
David
Mall Girl – Don’t Get It
Mall Girl har just signert for 9AM Records og markerer seg med slipp av «Don’t Get It». Hektiske gitarer, temposkifter og fløyelsmyk vokal fra Bethany Forseth-Reichberg gjør «Don’t Get It» til en framifrå låt. Vi befinner oss ikke milevis unna Pom Pokos vinneroppskrift.
Deerhunter – Timebends
«Timebends» er en særdeles passende tittel på Deerhunters siste epos. I løpet av et snaut kvarter skifter «Timebends» ham opptil flere ganger, og gjør at tid og rom bøyer og endrer seg. Med andre ord er «Timebends» Bradford Cox og Deerhunter på sitt beste. Deerhunter – No One’s Sleeping (Ferske spor uke 3/2019), Deerhunter – Death in Midsummer (Ferske spor uke 44/2018), Plateanmeldelse: Deerhunter – «Monomania».
Dogleg – Fox
Nå er vi i desember og det er uten tvil en fin tid. Det er også en tid der en kan kjenne litt på aggresjonen, der en stresser rundt for å ordne alt som må ordnes. Da er det så fint med sanger som «Fox». Dogleg treffer blink med «Fox», aggresjonsfylt indie av ypperste sort.
Kathleen Edwards – It’s Christmastime (Let’s Just Survive)
Endelig er det lov til å høre på julelåter! Edwards gir oss et bilde av en marerittaktig julefeiring, som kanskje flere kan nikke anerkjennende til. Julelåter i americana-innpakning blir som regel ikke feil og «It’s Christmastime (Let’s Just Survive») er et nydelig eksempel. Selv med mjauende kor. Er også med i Musikalske julespor 2019.
Hilma Nikolaisen – White Season Blue
«White Season Blue» skal visstnok være en oppfølgende kommentar til «Merrily Merrily», en jule/vinterlåt som Nikolaisen gav ut i 2017. Slektskapet er uten tvil der. Psych-pop sounden til blant annet Beach Boys, med Carol Kaye-basslinjer og bjelleklang er uimotståelig. Som skapt for den fine hvite og blå sesongen.
Mer Hilma Nikolaisen. Er også med i Musikalske julespor 2019.
Khruangbin & Leon Bridges – Texas Sun
Khruangbin har et av de mest innbydende lydlandskapene i moderne indierock. Det er noe med de snirklete gitarene og den fyldige trommelyden som bare stemmer. Texas-bandet har funnet tonen med soul-sanger Leon Bridges (også fra Texas), og «Texas Sun» er første smakebit fra en kommende EP med samme navn. «Texas Sun» er en oppvisning i country soul, fylt med sjelfull steelgitar og med Bridges’ stemme som naturlig fokuspunkt. Clear eyes, full hearts, can’t lose. Mer Khruangbin. Leon Bridges på Rockfeller.
SASSY 009 Ft. Clairo – Lara
Rett etter slippet av minialbumet «KILL SASSY 009», freser Sunniva Lindgaard ut en ny singel, attpåtil med stjerneskuddet Clairo på vokal. «Lara» byr på kjølig, minimal discoeleganse og er et særdeles vellykket samarbeid. Øya 2018 – SASSY 009.
Ole Paus m/ Bent Sæther, Hans Magnus Ryan, Tomas Järmyr og Reine Fiske – Gud Bevare Landsbyen Min
Ole Paus og Motorpsycho? Det er et samarbeid jeg (og sikkert flere) har vært spent på. «Gud Bevare Landsbyen Min» er første toner fra samarbeidsprosjektet og det lover godt. De vanligvis kompromissløse stilene til både Paus og Motorpsycho blandes sammen til en finurlig låt, med fine Allman Brothers-gitarlinjer fra Snah og Fiske. Det høres ut som sein «Tussler» med Ole Paus som vokalist, som naturligvis er en god ting.
Victor
Perry Dear & The Deerstalkers – Cannonade & Theme From a Summer Place
Jeg legger like så godt ut hele presseskrivet her, da det er nøktern skrevet: ‘Grunnlaget for denne innspillingen ble lagt allerede i 1963, da Yngve Bjerke skrev låten «Cannonade» som skulle bli bandet The Cannons’ første singel. Da det nærmet seg innspillingen av låten hadde trendene endret seg fra The Shadows til The Beatles, og The Cannons ville heller ha en låt med vokal. Resultatet ble «Please Write Me» / «Kangaroo Walk», og kom ut i 1964. Begge disse låtene var også komponert av Yngve Bjerke. Samme år ga han også ut sin første plate med The Firebeats, og med det, gikk «Cannonade» i glemmeboken. Men, da Perry Dear & the Deerstalkers backet Yngve Bjerke på et knippe konserter I 2016, ble «Cannonade» nevnt i en bisetning, og interessen ble vekket. Heldigvis husket Bjerke både melodi og akkorder, så etter 55 år innestengt i komponistens hode er «Cannonade» endelig sluppet fri. B-siden på denne nye singelen, «Theme from a Summer Place», viser at guttene også behersker en mer moden tilnærming til popmusikk’.
Disse to låtene er absolutt ikke kun for retro-fantaster, det er rett slett god intrumentalpop, delikat produsert. The Indikation – «In Terms Of..», Plateanmeldelse: Perry Dear & the Deerstalkers – «Thunderthrill», «Play the Cruel Sea and Other Favourites» «Mod Bod, Night Cry».
The Good The Bad And The Zugly – Corporate Rock
Klassisk The Good The Bad And The Zugly. «The Corporate Rock» er andre singel fra deres fjerde skive, «Algorithm & Blues»som slippes over nyttår. Som vanlig er det Flu Hartberg som står for omslaget. Snasent singelomslag. Ser fram til plata. The Good The Bad And The Zugly – NAV or Never (Ferske spor uke 34/2018), The Good The Bad And The Zugly – «It’s A Jungle Out There» (Ferske spor uke 6/2018), The Good The Bad and The Zugly – «Vik Bak Meg Satan» (Ferske spor uke 4/2018), The Good, The Bad and The Zugly – West Coast Exile (Ferske spor uke 3/2018), The Good The Bad And The Zugly – Album: The Worst Four Years (Musikalske sidespor – uke 45/2017), Plateanmeldelse: The Good The Bad And The Zugly – «Misantrophic House», Ivar Nikolaisen (The Good The Bad And The Zugly) – 5 om bøker og musikk + intervju om tekstene på «Misantrophic House», Øya 2015 – The Good The Bad and The Zugly, The Good the Bad and the Zugly – intervju, Ny The Good the Bad and the Zugly sjutommer / Anbefales.
Remington super 60 – «Fake Crush»
I juni kom Remington Super 60, som har det holdt det gående fra 1998, med singelen «The Highway Again». Og i fjor kom de med den snasne julesingelen «A Winter Song». Dessuten har det lille plateselskapet Nordpolen musikklubb gitt ut en EP titulert «Christmas EP» på lekker vinyl, deres sjette julesingel-utgivelse, inkludert b.la. «A Winter Song» og og «Another Christmas Song», som du kan høre på vår Musikalske julespor 2019 liste. Vi som driver denne bloggen har stor sans for denne gjengen, og for 3 år siden anbefalte vi plata deres «Go System Go!» fra 2006. På det tidspunktet tenkte vi at de var oppløst, men så dukket de jammen opp et par år etterpå med flunkende nye låter. «Fake Crush» består i likhet med «The Highway Again» av en syntese av stilarter og med varmt nærvær. Enda en låt som viser at det er fullt mulig for gamle indiehelter å følge opp tidligere godislåter. «Fake Crush» lyder som en Remington Super 60s syntese av lush 60s pop og sval 90-talls Stereolab, et band som også drev/driver med synteser av alskens stiler. «Fake Crush» er en dempet småkaleidoskopisk komposisjon som setter i gang nostalgiske følelser tanker på flere plan og i flere retninger. Estetisk lekkert.
Strange Hellos – Prince Of Nothingness
Strange Hellos fra Bergen tilbake med ny musikk på Brilliance Records. Strange Hellos består av produsent Odd Martin Skålnes (Sigrid, Sløtface, Aurora m.m.), Birgitta Alida Hole (Lumikide, Birgitta Alida), Fredrik Vogsborg (Casiokids, The Megaphonic Thrift, Aurora) og Even Kjellby (Great News, EMIR, Hjerteslag). Søker du i bloggen, finner du skiblerier om de fleste utøverne medlemmene i Strange Hellos har vært involvert i. På «Prince Of Nothingness» gjør Birgitta Alida en mer enn god vokaljobb akkompagnert av en låt som består «deilige harmonier, cleane gitarer og lette trommer», ifølge presseskrivet, riktig. «Prince Of Nothingness» er smart, delikat pop. Mer Strange Hellos.
John Olav Nilsen & Nordsjøen – Odyssé
Apropos smart, delikat pop. «Odyssé» er andre låt fra det kommende albumet. Den første var «Glemt av gud». Motstandspop, kaller de selv det, iallfall tidligere, betegnelsen duger ihvertfall perfekt. Dvs., selve låta er fengende med John Olavs inntagende vokal, men teksten gir motstand:
«gode tider for dårlige nyheter
men det de sier
sier oss ingenting
som barn av en istid
ungdom av en priskrig
et voksent liv i voksesmerter»
Kombinasjonen fengende & motstand fungerer utmerket.
Hope of the Neighborhood – Pocket full of Posies
Hope of the Neighborhood og består av Daniel Seides, Henrik Birkelund, Daniel Arntzen og Eivind Røshol. I fjor gjestet de Ferske spor med «Private Party», en fengende og melodiøs poprocker med et bredt lydbilde, eksellent mikset av allstedsnærværende Matias Tellez. «Private Party» er en funky gladåt og «Pocket full of Posies» har også enkelte low-key funky elementer, og er ellers like fengende melodiøs som «Private Party», men mer melankolsk anlagt. Eksellent mikset av Petter Haugen Andersen fra Mats Wawa.
Fungal – I See Nothing & Below
Trondheims-band som er ute med debutalbumet «Sometimes I Walk and Listen to Myself» og består av Per Fikse og Asle H. Kiran (Softcocks, Fastened Bulbous), Hans Stenøien (epinastic movements, HS & Sugarfoot) og Ingvald Andre Vassbø (Juno, Kanaan m.m.). Albumet er produsert av Lasse Marhaug, mikset av Simon Gore, og spilt inn delvis i Pop Eye studio, delvis i Øra Studio i Trondheim (med Karl Klaseie og Kristoffer Hylland Skogheim som teknikere). I presseskrivet er det nevnt referanser som The Beatles, Captain Beefheart, Yo La Tengo, The Chills («In Harmony» og «The Greatest Guide» i tidligere utgaver av Ferske spor), Prefab Sprout og Pere Ubu. Om ikke alle referansene ramset opp her er like åpenbart, er ihvertfall R.E.M. en åpenbar referanse på «I See Nothing», fin låt. Uansett, uttrykket på plata bredere enn som så, jeg tar derfor også med åpningslåta «Below», som befinner seg i skjæringspunktet indie/post-rock/støypop. Fungal har laget en plate som bør fenge de fleste som tar turen innom denne bloggen.
Sunniva Lundh – City Light
Sunniva ute med en ny nydelig singel. Jeg har en kamerat som er stor fan av Norah Jones, og som har spilt alle platene hennes til meg når jeg har vært på besøk, han vil garantert falle for denne låten, for man kan høre Norah Jones-ekko her, ikke like jazza, men den varme, vare og melankolske popsensibiliten er til stede. God vokalføring av Sunniva er også et pluss. Tidligere i år var Sunniva gjest i våre spalte «5 plater som har inspirert», inspirerende lesning. Sunniva Lundh – I Try (Acoustic) (Ferske spor uke 34/2019).
Alexander von Mehren – Golden Ways (Alexander von Mehren remix)
Det tok den klassisk skolerte bergenseren Alexander von Mehren hele fem år å spille inn sitt debutalbum «Aéropop» (2013). Les anmeldelse. Og i november slapp han sin første utgivelse på fem år. En remiks han fullførte for britiske Caramel. «Siden jeg egentlig har skrevet og spilt inn en helt ny komposisjon rundt deres opprinnelige singel, er jo låten definitivt min også!», forteller Alexander. Remiksen er også en del av Caramels debutalbum, »Deluxe Edition», som også kom i november. På den nye remixen er Mehren igjen inspirert av filmusikk fra den tiden da slikt så vidt hadde kommet i farger, drømmende italiensk soundtrack fra 60- og 70-tallet, som han selv sier til Under The Radar der komposisjonen hadde premiere. Library music Er et annet stikkord. Med frie tøyler og komponistenes frie fantasi, kunne man få elementer av rock, jazz, soul, funk, easy listening og klassisk musikk gjerne i samme sang. Les vår sak om Bibliotekslyd. Musikalsk ide’, konsept og utførelse er like besnærende og vel gjennomført som den tidligere nevnte plata «Aéropop», som vi ga terningkast 5, samtidig hviler det en leken og uhøytidelig aura over det hele.
JEJUNE – All the Wrong Parties
Fikk følgende melding fra vær kommunikasjonssjef Jørn Johansen en novemberkveld: ‘Victor, mulig du kjenner dem, men for sikkerhets skyld. Sjekk ut JEJUNE fra Vågsbygd. Hybrid av Art Brut, Pixies, svenske Dipper m.m. Ramlet tilfeldig innom dem på ultrakule, bittelille Vaktbua på Odderøya i kveld. Anbefales!’
Singelen «All the Wrong Parties» kom i februar og består av spretten fin pop. Ta en lytt på den og få med deg JEJUNE live.
Pelicat – So Is It’s True
Denne låta burde ha vært gitt ut om sommeren, for «So Is It’s True» er melodisk solskinn med skinnende vokalharmonier og gitarer. Et eller annet med denne låta får meg til tenke på Blood Orange smektende «You’re Not Good Enough», selv om stilen er helt forskjellig. Låta fra EP’en «Tension Street». Vi har være raus med godordene om Pelicat tidligere, og denne låta har da også vært med i Ferske spor tidligere. Jeg håper flere får øynene og ørene opp for både denne låta og de andre låtene til Pelicat. Pelicat – I Love the Idea of You (Ferske spor uke 5/2019), Pelicat – Tell Me I’m Wrong (Ferske spor uke 19/2018), Pelicat – «The Doctor»: Skillsene taler for seg selv.
Deap Vally – Hope Hell High
California-duoen Deap Vally (Lindsay Troy & Julie Edwards) har slått seg sammen med The Flaming Lips (Wayne Coyne & Steven Drozd) og slipper det selvtitulerte albumet Deap Lips via Cooking Vinyl 13. mars 2020. Første singel «Hope Hell High» lover meget bra.
Eirik Otteraaen Ystad
Marilyn Manson – The End
Marilyn Manson har gitt ut en cover av Doors’ klassiker «The End» og tar på noen områder låta et stykke videre. Les mer om den i Rolling Stone. Låta er ikke på Spotify, men her kan du lytte på en del snutter og samtidig få en anmeldelse.
Ådne Evjen
Leonard Cohen – Happens to the Heart
Helt til det siste var Leonard Cohen en damenes mann. På sin siste plate «Thanks for the Dance» – utgitt tre år etter hans bortgang – fortsetter han å fortelle historier om kjærlighet og det ofte vanskelige, men spennende samspillet mellom mann og kvinne både i fysisk og åndelig forstand. Det er i grunnen ikke så mange svake punkt å finne på de ni låtene på «Thanks for the Dance». De låtene som utmerker seg er den nydelige «Happens to the Heart», «Moving On», «It’s Torn» og «The Hills», men alle låtene er så sterke på alle vis at det er nesten umulig å velge. Les resten av anmeldelsen i Musikknyheter.
The Go! Team – Mayday
Soul, funk, rock, rytmisk, dansbart og livsbejaende. Give me a sign! Mayday, mayday! Sjekk også låta live on KEXP. The Go! Team: En fargeklatt av ei gruppe.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
Sjekk også:
Tidligere utgaver av Ferske spor
