Ferske spor uke 3/2020
Av: Geir Qviller, David Jønsson, Åden Evjen og Victor Josefsen
Geir
100 gecs – xXXXi_wud_nvrstøp_ÜXXx
Denne skulle egentlig med i forrige ukes liste, men den ble borte. Anarkistisk og morsom tyggegummi-rnb/pop med syk auto-tune og støypartier. Fascinerende alternativt bruk av moderne kliss. Fra «1000 gecs» som kom ut i fjor på Dog Show Records. 100 Gecs – Money machine (Ferske spor uke 2/2020)
Big Stick – Sauced up Santa
Morsom og slækk ny alternativ julesang med barnekor om å måtte sitte på fanget til en full julenisse. Litt seint for denne kanskje, men jeg tar den med likevel. Fra singelen med samme navn som kom ut på Drag Racing International i desember 2019.
Speaker Music – With empathy
Sporadiske, melankolske og fjerne blåsere i et mettet og motstandsfylt digitalt landskap. Landskapet er fylt med beats og en jungel av ymse lyder. Låt i skjæringspunktet jazz/tekno. Fra «of desire, longing» som kom ut på Planet Mu i desember 2019.
Zonal, Moor Mother – In a cage
Mørk og tung, slækk og luftig dub og en anelse hiphop med et tydelig budskap. Fra skiva «Wrecked» som kom ut på Relapse i oktober 2019. Zonal er Kevin Martin (The Bug, King Midas Sound m.m.) og Justin K. Broadrick (Godflesh, JK Flesh m.m.), vokalen er av Moor Mother. Anbefaler dessuten å sjekke ut The Bug på Blå fredag 24/1.
Xylouris White – Telephone song
Flytende låt i skjæringspunktet gresk folkemusikk og amerikana. Stemningsfull, mørk og sjelfull vokal på et teppe av ymse strengeinstrumenter og perkusjon. Dette er den fjerde skiva som Giorgos Xylouris og Jim White (Dirty Three) har gjort sammen og det er fremdeles spennende og veldig bra. Ellers vil jeg anbefale å sjekke ut andre skiver av Giorgos og hans far Psarantonis. Fra skiva «The Sisypheans» som ble utgitt på Drag City i november 2019.
David
Rose City Band – Rivers Of Mind
Rose City Bands selvtitulerte debutalbum fra 2019 er en gavepakke av de sjeldne til de som liker countryrocken solsvidd og langstrakt. Ripley Johnson, kjent fra Moon Duo og Wooden Shjips, gjør underverker som produsent og får frem en flytende vibb. Rose City Band gir assosiasjoner til kultbandet Relatively Clean Rivers og deres klassiske album. Rose City Band er aktuelle i disse dager grunnet et tredje vinyltrykk av albumet, som nok også kommer til å selge ut raskt. Utgis på Thrill Jockey.
Real Estate – Paper Cup
Real Estate har vært en stødig leverandør av sofistikert og behagelig indie, som spesielt har gjort seg på late sommerdager. På «Paper Cup» tar de det behagelige til et nytt nivå, med et nærmest glattpolert lydbilde som gjør at dette uten problemer kan kategoriseres som softrock. Prikkfri produksjon med utallige lag, som sys sammen på et ekstraordinært vis. En behagelig Piknik i Parken med bl.a Real Estate.
Aiofe Nessa Frances – Libra
Irske Aiofe Nessa Frances’ debutalbum «Land Of No Junction» ble sluppet før helgen og har vært en følgesvenn på øret siden. Mørkt og drømmende, som Weyes Blood fostret opp med 60-talls psykedelia. Jeg får også klare, vokalmessige konnotasjoner til Beach Houses Victoria Legrand. «Libra» kanaliserer både The Byrds og engelsk folk på en nær fullkommen måte.
Ådne
Jennie Lowe – Grizzly
Låtene på albumet «Ghost Tracks» av Jennie Lowe er sterke og gode. Vokalen til Lowe har særpreg. Teknisk sett er stemmen hennes kanskje ikke direkte oppsiktsvekkende, men det er noe med det rustne, raspete og hviskende som gjør at man blir fascinert. Tenk deg en neddempet Janis Joplin krysset med Edie Brickell, så er du i nærheten.
Man kan gjerne plassere musikken til Lowe i båsen folkrock/indiefolk, men den rommer mer enn det. Mange av låtene er rolige og nedpå, men det fins unntak, som i platens kanskje mest spennende og tøffe spor, «Grizzly», der mørke el-gitarriff (Tyler Ramsey – Band of Horses) lurer i bakgrunnen og tankene går i retning av stemningene Emma Ruth Rundle omgir seg med.
http://www.musikknyheter.no/anmeldelser/20345/Jennie-Lowe.html
COW – Happy Birthday
Det Liverpool-baserte bandet COW er inspirert av band som Pavement, Dinosaur Jr. og Nirvana. De ga ut mini-Lpen «All My Friends Are Dead to Me» i 2019 og når frontmann Kyle Lee blir bedt om å beskrive musikken til bandet, svarer han sånn: «Pissed off, noisy alt.rock country verging on a nervous breakdown.» Det kan man kanskje høre i «Happy Birthday», som er en mørk bursdagslåt: «If you love me leave me alone!». Det starter rolig og lyrisk før det går over i massivt gitarøs mot slutten.
Kiwi Jr. – Gimme More
Toronto-bandet Kiwi Jr. høres ut som en god blanding av Parquet Courts og Pavement. Det er med andre ord mye gull å finne her. Albumet «Fotball Money» er sylferskt på alle vis. Det låter friskt og lettbent, men med nok skarpe kanter til at det ikke blir overflatisk. Låten «Gimme More»beviser nettopp dette.
Arlo Parks – Angel’s Song
Arlo Parks er fra London og er bare 19 år. Noen av de andre låtene på den ganske ferske EP-en «Sophie» er inspirert av trip hop og soul. På denne vare og lavmælte låten er det stemmen til Arlo og akustisk gitar vi hører. Veldig, veldig vakkert og sårt:
«Do-do-do-do/This sadness ain’t new/Do-do-do-do/You wanna jump off the roof/But I love you/Do-do-do-do/This sadness ain’t new/Do-do-do-do/You wanna jump off the roof/But fuck, I love you.»
Victor
Oma Desala – Destined For Not So Great Things
Opp av trip hopens utidige grav stiger Trondheims-baserte Oma Desala , et kollektiv med medlemmer fra bl.a. Barren Womb som eksisterer i skjæringspunktet mellom innrøyka beats og cinematiske lydlandskap. Torsdag 1. januar kjørte vi premiere på den deilige, sløye singelen «Destined For Not So Great Things». Ikke bare jeg på Deichman som liker låta, Deichman-kollega Katrine Judit Urke, som bidrar i musikkbloggen i ny og ne, utbrøt følgene etter å ha hørt låta: «Åh, så fint!».
The Good The bad And The Zugly – Welcome to the Great Indoors
Åpningslåten fra The Good The bad And The Zugly sin ny plate «Algorithm & Blues» er som en forlengelse av alt som er bra med forrige plata «Misanthropical House» (2018). Igjen leker Zugly med råkkreferansene når de slår an årets Zugly-toner med deres take på AC/DC («Thunderstruck») og Turbonegro («The Age of Pamparius») introene før de smeller avgårde med akk så drivende, melodiøs og allsangsvennlig punk inkludert rivende sologitar og koringer av Sølvguttene-klasse, bare med motsatt fortegn og i hardcore-modus. Heftig! Jeg smelte til med karakter 5+ for «Algorithm & Blues», les anmeldelse.
G.G. Allin – Shoot, Knife, Strangle, Beat & Crucify
I anmeldelsen av den nye plata til GBZ bruker jeg G.G. Allins låt «Shoot, Knife, Strangle, Beat & Crucify» som referanse, en helt rå låt som ikke er å finne på Spotify, dvs. ikke originalen, men du kan lytter på den her.
Ludvig Moon – Night Walks
Ludvig Moons siste låt «Night Walks» ble sluppet i september i fjor, og er første singel fra albumet ‘Vanilla’ som kommer i år. Emosjonell drømmepop med iboende kraft. Klubbøya 2016 for vårt vedkommende, Musikalske sidespor. Deluxe edition med gjestetips – uke 33, Sjelfull og ambisiøs pop.
Roy Albert Hall – BlaBlaBla (tretakter 2020)
Roy Albert Hall har tatt med seg et par venner i studio og gjort nyinnspillinger av fire egne gamle låter og gjort om alle til ¾-takt. En av disse fire låtene er «BlaBlaBla» opprinnelig gitt ut av Roy & Rypejegerne på singel i 2015. Tretakters folkepunk uten trommer, kaller Roys selv uttrykket, et uttrykk som muligens får frem den bitende sarkasmen enda bedre enn originalen. På plata spiller Marianne Tomasgård fele, mens Leif Lillejordet trakterer bass og trekkspill. Ellers gjør Roy som vanlig alt selv. Roy Albert Hall – Gitarby & Stereotypene (Ferske spor – uke 43/2018).
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
Sjekk også:
Tidligere utgaver av Ferske spor
