Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 2. februar 2020

Ferske spor uke 5/2020

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!
Av:  David Jønsson, Ådne Evjen, Geir Qviller og Victor Josefsen

David

Jeff Parker – Fusion Swirl
At gitarist Jeff Parker kan bevege seg uanstrengt innenfor de fleste sjangere, er gammelt nytt. Enten det er med Tortoise, Isotope 217 eller med eget materiale, har Parker markert seg med sin eksperimentelle og sofistikerte tone. Det ferske albumet «Suite for Max Brown» følger fint opp forgjengeren «New Breed», med sjelfull beats- og samplebasert jazz, sydd sammen med Parkers gitar. Albumets smått oppstykkete sound har også elementer fra jazzifisert hiphop som J Dilla og Madlib. Jeff Parker and The New Breed spilte på Nasjonal Jazzscene lørdag 1. februar.

Kiwi Jr. – Salary Man
Min kollega Ådne hadde med Kiwi Jr. i forrige ukes Ferske spor-liste, men gode ting kan ikke gjentas for ofte. Og apropos gjentagelser, dette albumet har vært offer for gjentatte avspillinger den siste tiden. Det er vanskelig å komme unna sammenligningene med Parquet Courts og Pavement, Jeremy Gaudet har lagt seg farlig nærme vokalstilen til Stephen Malkmus. Jeg hører også litt Rolling Blackout Coastal Fever, og til og med en anelse The Strokes? Uansett så er «Football Money»-albumet en umiddelbar indiefavoritt.

Øyvind Holm – Leeway
«After The Bees» er Øyvind Holms første soloplate på 15 år. Holm er en av landets mest produktive og anerkjente låtskrivere, med lang fartstid fra band som Dipsomaniacs, Deleted Waveform Gatherings, Ryanbanden, The Pink Moon og Sugarfoot. «After The Bees» er en oppvisning i Holms popekspertise, og «Leeway» er et aldri så lite mesterstykke. Ute nå på Crispin Glover Records. Øyvind Holm – «Cartwheels As We Go».

Natural Child – Farm
Ut av intet lå det et nytt album fra Natural Child ute på verdensveven, pakket og klart til helgen. Fire år har gått siden magiske «Okey Dokey», som uaffektert kanaliserte Grateful Deads barband/boogie-periode anno 1971. Albumet «Natural Child» er en ujevn affære, spesielt på albumets midtparti, men på noen av låtene når de gamle høyder. «Farm» er rølpete og svingende, som vi liker dem aller best.

Waxahatchee – Fire
Litt tørre fakta først: Waxahatchee er altså navnet på en innsjø ikke langt unna der Katie Crutchfield vokste opp. Crutchfield har en fin formkurv gående, med sterke album som «Ivy Tripp» og «Out In The Storm», og «Great Thunder»-EPen fra 2018. «Fire» er en av årets første store låter, en indieanthem med rent og pyntelig lydbilde, og visstnok en kjærlighetserklæring fra Katie til Katie. Dette lover enormt bra for det kommende albumet «Saint Cloud».

Mats Wawa – Inside Job
Mats Wawa begynner virkelig å prikke inn disse underfundige, sjelfulle indielåtene. «Inside Job» er en fin videreføring av «Sparkly Eyes», og er et herlig sammensurium av indie, soul og barokk pop. Låten skal visstnok være inspirert av filmen «Inside Man». Nuvel. Det er noen øyeblikk i denne låten som får meg til å tenke på kultbandet The Bees, men Mats Wawa har først og fremst funnet en egen nisje. Mer Mats Wawa.

Avind – Så Ser Eg Inn I Mørket
Tonje Tafjord har oversatt Bonnie «Prince» Billys uovertrufne sang «I See A Darkness». Det er mildt sagt et modig valg. Resultatet er en av de mektigste lytteopplevelsene jeg har hatt på en stund. Avind makter å gjengi, faktisk overgå den brutale nerven som ligger i sangens natur. Det er lett å forstå at Will Oldham har gitt sitt samtykke til dette prosjektet, for dette gjør inntrykk. Ute nå på Snertingdal Records. Avind – Du kan bruke mørket innafrå til lys (Ferske spor uke 17/2018), Avind – Evig blenda (Ferske spor uke 8/2018), Avind – Dumrian (Ferske spor uke 48/2017).

 

Ådne

Resirkulert – Papirtiger
Resirkulert består av fem unge menn fra Storfjord i Troms. De fortsetter i sporene som Sondre Justad og Kråkesølv har gått opp før dem, og lager strålende gitarpop. Mange av låtene på albumet som kom i oktober i fjor, «For en dag, for et liv», holder høy standard. Ta låten «Papirtiger» f.eks. Den er rett og slett kriminelt fengende. Klingende gitarer og lalala-koring som går rett i fletta og fester seg der. «Du e en tiger av papir/men vi kjenne våres pappenheimere/Du prøve å se ut som en fakir/men vi kjenne våres pappenheimere». Les omtalen fra Musikknyheter her.

Remington Super 60 – Dina Hender
Det norske bandet Remington Super 60 har vi omtalt før i bl.a. Ferske spor. De lager herlig indie/popmusikk som noen ganger tar oss med inn i dream pop-landskapet. De har nyss gitt ut en EP som de rett og slett har kalt «New EP». Fra denne har vi hentet den svenskspråklige «Dina Hender». Remington super 60 – «Fake Crush» (Ferske spor uke 51/2019), Remington Super 60 – «A Winter Song» (Musikalske julespor 2019), Remington super 60 – The Highway Again (Ferske spor uke 27/2019), Safariari – Kärlek & Kärlek (Remington Super 60 In Love Remix) (Ferske spor – uke 27/2018), Plateanbefaling: Remington Super 60 – «Go System Go!».

Paris Youth Foundation – Home Is Where The Heart Is
Det er aldri feil å ha med en dose fin Liverpool-pop. Her representert ved Paris Youth Foundation som vet å lage catchy gitarlåter i lett og ledig stil. Låten «Home Is Where The Heart Is» kan minne litt om det mer kjente bandet Blossoms.

Ghostpoet – Concrete Pony
Den britiske artisten Ghostpoet slapp sin nye singel ganske nært Brexit-dagen. Tilfeldig eller ei? Hvem vet. Det som er sikkert, er at den nye plata til Ghostpoet kommer 1. mai og har fått titteIen «Grow Tired But Dare Not Fall Asleep». Sjekk ut den mørke, groovy og rytmisk spennende låten «Conrecete Pony». En fin forsmak på det kommende albumet.

 

Geir

Colin Self – Survival (Planningtorock remix)
Flytende låt med strykere og beats, med myk og deilig crooning. Fra den nye EPen «Orphans», ute på RVING intl. Colin Self – Stay with the Trouble (for Donna) (Ferske spor uke 44/2018).

Clara! y Maoupa – Secreto ritual
Sensuell og myk vokal i en perkussiv og dansbar låt med digital arabisk touch. Fra debutplata «Luna nueva», som kom ut på Editions Gravats i november.

Eartheater – Solid liquid gas
Eterisk og dansbar pop-låt med flimrende, transete synter, hektiske beats og svevende vokal. Fra den nye plata «Trinity» som er mer tilgjengelig og poppete enn debuten, den kom ut på Chemical X i oktober. Eartheater – Inkling (Ferske spor – uke 24/2018), Eartheater – Curtains (Ferske spor – uke 43/2018).

 

Victor

Adrian Cox – Du vil vel aldri & Motgang
Adrian Cox har mer eller mindre holdt det gående siden han romsterte i den norske undergrunnen på 80-tallet, og som med mitt forhold til Cockroach Clan på 90-tallet både hørte og leste jeg om Cox, men av en eller annen grunn sjekket jeg aldri ut musikken, bortsett fra låta «Aegina (Part 1»), som er med på den strålende norske synthpop-samleren «Maskindans» . Nå er albumet «33/99» ute. Det består av 33 remiksede låter fra albumet «99 sanger», som ble utgitt på CD i 2009 (og som jeg altså ikke har lyttet på). De 33 låtene er frisket opp med masse synth-pålegg, fikse detaljer og noe ny vokal, meldes det, og det lyder friskt med sine fengende, vakre og snodige poplåter. Sammen med underfundige, hverdagslige og ettertenksomme tekster er dette et fascinerende og annerledes album. Albumet består av svært korte låter, alle sangene er mellom 32 og 59 sekunder lange (med unntak av siste låt som er 1:02!). Kort og godt, altså, noe f.eks. punkerne The Mansters fra Tønsberg leverte med låta «Mainstream», som kun varer i 35 sek (!), knall poppunk (les mer). Siden låtene er så korte og så bra tar jeg med to kutt, den superfengende, melodiøse og lett melankolske «Du vil vel aldri». Omtrent samme beskrivelse kan brukes om mer neddempete «Motgang». Er det et norsk album som hittils er utgitt i år som man virkelig kan karakterisere som en skjult perle, er det Adrian Cox sitt album «33/99». Han har garantert laget mange andre skjulte perler i årenes løp, så her er det mye spennende å utforske.

Okay Kaya – Popcorn Heart & Ascend And Try Again
Okay Kaya sitt nye album «Watch This Liquid Pour Itself» ble sluppet 24. januar. I september i fjor tok David Jønsson med låta «Ascend And Try Again» på spillelista og beskriver den slik: ‘«Ascend And Try Again» minner oss alle om viktigheten med å bevare roen og puste, enten det er med dykkerutstyr (låten har med fragmenter fra dykkemanual opplest på norsk), eller generelt i hverdagen. En bølgende, forfriskende poplåt. Fascinerende saker, med et visst slektskap med Jenny Hvals siste album». «Ascend And Try Again» gjør denne uka comeback på spillelista, i tillegg velger jeg «Popcorn Heart». På den sammenligner Okay Kaya hjertet sitt, ikke med popkorn, men med andunger. «Popcorn Heart»  er en nydelig og lavmælt 50-talls vuggesang som ville ha passet perfekt som soundtrack til «Twin Peaks» eller en Tarantino-film. Fascinerende saker, ja, og det gjelder hele albumet.

Bjarte Aasmul – Seven 
Apropos Tarantino,  gitaristen Bjarte Aasmuls åpningslåt «Seven» på den nye plata hans «Pinocchio Paradox», kunne sklidd rett inn i en Tarantino-film eller spionthriller, eller en Russ Meyer- film, for den saks skyld. Drivende groovy. ’10 låter rett fra sjelen!’, sier Bjarte selv om plata, enig.

Jonas Ledang – You Can’t Have Me & I Won´t Be Replaced
Jonas Ledangs debutalbum er ute på Øra Fonogram inkludert låta «You Can’t Have Me» fra 2018, som var med på Ferske spor samme år. I anledning albumslippet gjør den comeback på spillelista. Om «Forever’s Gone», som vi kjørte låtpremiere på i fjor, sier Jonas: ‘Det er en refleksjon over popmusikkens utvikling kamuflert som en kjærlighetssang. I det siste er det mange rockestjerner som har gått bort, og en æra jeg har likt er over». «You Can’t Have Me» kan kanskje ses på som en refleksjon over Tom Petty bortgang, eller som en hyllest, da det er mye Pettysk i den!’ Bruce Springsteen er en annen referanse, tilføyer jeg. «Springsteen on the radio», synger Ledang i «I Won´t Be Replaced». Jonas Ledang er inspirert av ‘Glory Days’ (også tittelen på låta fra «Born In The U.S.A.», 1984), en 80-talls æra som er over, men som låter like frisk i dag, noe Ledang viser med plata (Ta f.eks. også en lytt på «Information Therapy»).  Jonas Ledang – Låt: «Lost In the Haze». (V.J.)

Gastor Radio – Kosmische Habana
Gastor Radio er navnet på en norsk radiofabrikk fra 1930-tallet. Siden de  tok navnet sitt sånn ca. 50 år før Gaute Storsve ble født, så stjeler han det nå tilbake. ‘«Kosmische Habana» er et forsøk på å kombinere tysk 1970-talls kraut med cubansk rytmikk’, forteller Gaute. Hvis du er interessert i å få mange nye impulser er Gastor Radio et finfint valg. Gastor Radio har også kommet med de to andre sporene «Spøkelsesgitar» og «Mørk skog», som lyder helt forskjellig fra «Kosmische Habana», dere kan selv søke dem opp på Spotify, Tidal osv. Gaute Storsve er med i Weserbergland, som ga ut den ambisiøse progplata «Sehr Kosmich, Ganz Progisch» i 2017. Han spiller også bass og el-gitar på Haakon Ellingsens låt «John Waynes datter» fra samme år. I fjor ga han seg også i kast med levende cubansk rytmikk på plata med den meget bra tittelen «Attention: This Is Not A Toy, For Adult Collectors Only». Sjekk her.

Modern Love – Mistanker
Da The Sect (sjekk Per-Otto Oppi Christiansens fine foto av deres konsert på Blå 30. januar i år) anbefalte norske band til oss i 2015 sa gruppa følgende om Modern Love: ‘Modern Love er fett. Krysning mellom råpønk og post-punk’. Det har de rett i, «Mistanker», som er hentet fra gruppas nye 4-spors 7-tommer, er pønka, melankolsk og lett desperat om hverandre, med fengene og smittende energi , kimende gitarer, hooklines, melodilinjer og fiffige overganger og slående koring mot slutten av låta.

False Haze – Endless Love
False Hazes «Shining Through» bærer definitivt bud om at flere godiser er på vei, skriver jeg i en utgave av Ferske spor i fjor. Den nye singelen «Endless Love» er som en forlengelse av «Shining Through», det er en nesten sømløs overgang fra avslutningstonene på den til åpningstonene på den nye singelen. False Haze veksler fortsatt mellom skurrende harmonisk støy og ren kraftpakke, nå med enda mer trøkk i kompet. Stemningsladet og søkende drømme-post-rock avrunder låta. Alle gode ting er tre («Endless Love» er False Haze sin tredje singel). False Haze – You Can Be My Love Again (Ferske spor uke 2/2018).

Siri Byrkjedal – Some Days
Siri Byrkjedal sin plate «Songs for a Restless World» er ute nå, en moderne protestsang-plate, der miljøvern, aktivisme og fellesskap er i fokus. En plate bestående av moderne protestsanger med politisk brodd. «Some Days» har et fyldig, akustisk uttrykk med variert instrumentasjon, og et åpent, inviterende rom. På backingvokal har Byrkjedal med seg Therese Aune, Karoline Wallace, Lo Ersare og Lina Lambertz. Les mer i saken Kloden er trøtt.

The Good The Bad And The Zugly – King of Incovenience
The Good The Bad And The Zugly er et av Norges beste og mest unike band jf. plateanmeldelsen av den nye plata deres «Algorithm & Blues». Enkelt greit fordi plata er: Jækla Bra! Lørdag 1. februar var jeg på konserten deres på Rockefeller, som kan oppsummeres med de samme to ordene: Jækla bra! Jeg har vært litt sløv med å få med meg konserter i løpet av de siste årene, men etter å ha bivånet GBZs konsert på Rockefeller i helga, får jeg lyst til å dra på konsert hver dag hele uka, iallefall hvis The Good The Bad And The Zugly står på scena . The Good The Bad And the Zugly er et av de få bandene som skikkelig får fram fanboyen/gubben i meg i 2020, ‘a la Turbonegro, Anal Babes, Kung Fu Girls mfl. på 90-tallet.

Ei Saa Peittää – Søplesaft
Denne låta ble sluppet i fjor (er på Ei Saa Peittää sin plate som kom samme år), men er helt fersk i mine, og sikkert mange andres ører, dessuten lyder det knakende tøft. Hver gang jeg tar med hip-hop, rap i denne spillelista eller i bloggen, om det nå er DRM Klikk, Oral Bee, RSP & Thomax eller andre, må jeg nevne nok en gang at jeg langt ifra er noen hip-hop kjenner, så er det sagt denne gang også. Jeg oppdaget Ei Saa Peittää for et par dager siden da jeg spurte om gode forslag til en annen spilleliste fra Deichman-kollegaer, og Daniele Jessen Aguilar, som har atskillig mer peil på rap enn undertegnede, foreslo Ei Saa Peittää, han sier: ‘Ikke mange vet at Tuva Syvertsen, som sammen med Nils M/ Skils kaller seg Ei Saa Peittää, er Norges beste kvinnelige rapper’. Sjekk video.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 18 andre abonnenter