Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 24. februar 2020

Ferske spor uke 8/2020

Den nye plata til John Olav Nilsen & Nordsjøen «Det store i det små» består av herlig storslagen pop, samtidig som den jordnær, med fengende melodier, god produksjon og gode tekster. Låtene  sender tankene tilbake til 80-tallet og band som  Big Country, The Waterboys, Simple Minds mfl. sine popepos, ikke alltid rent musikalsk, men tenker på det deilige høytflyvende uttrykket og meloditeften. Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!
Av: Selma Benmalek, Victor Josefsen, Jan-Olav Glette og Ådne Evjen

Selma

Yemi Alade og Angelique Kidjo – Shekere
Afropop-dronningen herjer i spillelistene med «Shekere», en ode til det afrikanske kontinentet. Yemi Alade fått med seg Grammy-vinneren Angelique Kidjo, den fjerde for litt over en måned siden. På engelsk og yoruba synger de til den herlige rytmen av «shekere», rytmeinstrumentet sangen er oppkalt etter. Låta har til og med fått sin egen danse-challenge på SoMe. Klarer ikke denne låta å få deg i festhumør er det ikke håp for deg uansett. Se video.

Juro Que – Rosalía
Katalanske Rosalía trollbinder deg i løpet av noen få sekunder med sine hese og såre flamenco-toner som hun omfavner med pop, Hip Hop og Reaggaeton. Det gjør sounden hennes både tøff og unik. I «Juro Que» går hun tilbake til sine flamenco-røtter og lager en farlig god låt. «Rosalía» ble nominert til beste nye artist under Grammy i år, og er den første spanske artisten som har blitt nominert til en slik pris. Vil du høre mer av henne anbefaler jeg «A palé» og «Yo x TI, Tu x Mi». Se video.

 Zouhair Bahaoui – Lazem Alina Nsebro
Den nye prinsen av pop-rai i Marokko er mest kjent for sine smittende sommerhits, som «Hasta Luego», «Décapotable» og «Favor». «Lazem alina nsebro» er en vakker popballade tynget av sorgfulle tekster med et alvorlig bakteppe: barseldød. Jeg må innrømme at det var vanskelig å holde tårene igjen da jeg så musikkvideoen. Men det er vel kanskje meningen med arabiske ballader. Snufs.

 

Victor

John Olav Nilsen & Nordsjøen – Den smale sti
Ådne har med låta «Et monster i mønsteret» i denne ukas Ferske spor fra John Olav Nilsen & Nordsjøen sin nye plate «Det store i det små» og på tampen av fjoråret tok jeg selv med den andre singelen «Odyssé» fra samme plate. I dag tar jeg med den tredje singelen «Den smale sti». Jeg klipper like så godt inn omtalen min av»Odyssé», da beskrivelsen også treffer blink på «Den smale sti».

Smart, delikat pop. Motstandspop, kaller de selv det, iallfall tidligere, betegnelsen duger ihvertfall perfekt. Dvs., selve låta er fengende med John Olavs inntagende vokal, men teksten gir motstand:

“du kan få kontrollere meg elektronisk
de kan få spille meg inn på film
de kommer til å kysse oss kjemisk
men det finnes et rom der ute de aldri når inn til”

Kombinasjonen fengende & motstand fungerer utmerket.

Den nye  plata til John Olav Nilsen & Nordsjøen «Det store i det små» består av herlig storslagen pop (uten bli for pompøs), samtidig som den jordnær, med fengende melodier, god produksjon og gode tekster.

Låtene  sender tankene tilbake til 80-tallet og band som  Big Country («In a Big Country»),  The Waterboys («The Whole of the Moon) til dels The Church («Under the Milky Way»), Echo & the Bunnymen («The Killing Moon») samt Simple Minds, The The mfl. sine popepos, ikke alltid rent musikalsk, men tenker på det deilige høytflyvende uttrykket og meloditeften.

Birgitta Alida – Past
Om du ikke har hørt navnet Birgitta Alida før, så skal jeg ikke arrestere deg av den grunn. Men du har kanskje hørt stemmen hennes via band som Strange Hellos og Lumikide. Selv har hun bakgrunn i jazzen, men sammen med co-låtskriver Pablo Tellez og produsent Matias Tellez har de jobbet seg frem til et lydbilde som henter inspirasjon fra så forskjellige epoker av musikkhistorien som Bach og The Beatles. «Past» er fra den selvtitulerte debut EP’en hennes, og er smektende popsymfoni med like smektende vokal av Birgitta dyppet i 60-tallet med år 2020-signatur. Smakfullt og smart arrangert. Når jeg først er inne på popsymfoni, ta også en lytt på Sam Asgaris «Good Night».

Kråkesølv – Nådeløs klar
‘Band som Built to Spill og Sunny Day Real Estate har nok spilt en viss rolle i bandmedlemmenes musikalske oppvekst. Kråkesølv har uansett skapt et unikt uttrykk, ikke minst takket være nordlandsdialekten. Kombinert med bandets underfundige omgang med melodier, og hverdagslige, men lekne tekster’, skriver vår skribent i anmeldelsen av plata «Trådnøsting» fra 2009. Alt dette  viser de på ny med den røffe gitardrevne (herlig gitardriv & sound) og melodiøse singelen med den beskrivende tittelen «Nådeløs klar», som var tredje smakebit fra deres sjette album «Force Majeure». Låtskriver og vokalist Kristoffer Magnus Nohr Unstad sier låten blant annet er inspirert av den velkjente «isfjellteknikken» til Ernest Hemingway, der en indre uro ulmer under overflaten. I anledning Kråkesølvs nye kvalitetsplate «Force Majeure» gjør «Nådeløs klar» comeback på Ferske spor. Se video. Mer Kråkesølv.

This Daze – A Sign, The Truth
Man trenger ikke å ha lyttet så mye på The Strokes, før man skjønner hvor This Daze har hentet inspirasjonen sin fra her. Velsmakende er det uansett. Det er kunst i seg selv å sprute inn sin egen signatur inn i musikk inspirert så mye av et band med et slikt lett gjenkjennelig  uttrykk som The Strokes. Dette er det god, gammel (her: ny) new wave, mod m.m. klasse over. This Daze fra Trondheim har laget en catchy låt med de gode melodilinjene som skal til for å engasjere publikum. Og at This Daze engasjerer publikum viser Ådne sin anmeldelse av  konserten deres på  Trondheim Calling. The Strokes – You Only Live Once (Ferske spor uke 48/2019).

Kollwitz – Like Iron I Rust
Nå beveger jeg meg egentlig igjen langt utenfor Ferske spor konseptet, men det er ikke første gang det skjer akkurat, og siden  det er ti år siden Kollwitz bergtok musikkverdenen med debutplata «Like Iron I Rust» må de med.

Hvis du ikke har hørt Kollwitzs første album «Like Iron I Rust», så har du noe å glede deg til. Det samme med deres andre album «Dissonance», som kom i 2015 og som jeg kåret til årets beste norske album samme år. På begge utgivelsene er basisen mørk, konsentrert energi, klaustrofobisk, men samtidig forløsende, kaotisk, men samtidig musikalsk, noe tittelåten «Like Iron I Rust» viser til gangs.

‘Uttrykket er intens og massiv. Jeg anbefaler alle å sjekke ut Kollwitz’, skriver min Deichman-kollega Łukasz Solawa, etter å ha bivånet Kollwitz varme opp for Sepultura i 2015 på Union Scene i Drammen.

Kollwitz har en inderlighet, intensitet og (ur)kraft som svært få band er forunt, og da tenker jeg ikke bare i forhold til Norge, men hele universet, andre planeter, galakser og solsystemer.

Kollwitz – Horizon (Ferske spor – uke 23/2018), Kollwitz er tilbake!.

 

Jan-Olav

Public Practice – Compromise
Tidligere medlemmer av Wall og Beverly lager fengende post-punk med Talking Heads-groove og new wave-gjenklang.

Coriky – Clean Kill
Fugazis Ian Mackaye og Joe Lally samarbeider igjen i en trio sammmen med førstnevntes kone og samarbeidspartner i The Evens; Amy Farina. Vi gleder oss storveis. (Låta er ikke på Spotify, men lytt på den her, red.anm.).

Chubby and The Gang – Chubby and The Gang Rule OK?
Høytlytt, storslagen, bredbent punkrock av beste merke fra London.

Pictish Trail – Turning Back
Skotten Johnny Lynch lager omskiftelig lofi-psykedelia som smyger seg umerkelig under huden. Fjerde album «Thumb World» kan være verd noen minutter av din tid.

Yves Tumor – Gospel for a New Century
Sean Bowie er tilbake med musikkevangeliet til dette tiåret også. Nok et eksempel på hans evne til å sette sammen fengende collage av elektronisk musikk, lofi-soul og eksperimentell støy. Yves Tumor ft. Harakish & Napolian – Applaud (Ferske spor uke 40/2019), Yves Tumor – Noid (Ferske spor uke 38/2018), Yves Tumor – Licking an orchid (Ferske spor uke 36/2018).

Porridge Radio – Sweet
«I am charming, I am sweet, and she will love me when she meets me», synger Dana Margolin i det stadig mer interessante Brighton-bandet. Låten tar for seg selvforakt og kampen for å overvinne denne og blander enkel gitarplukking med overstadig støyende riff. De som er så heldige å besitte et by:Larm-pass kan se dem i helga på Kafé Hærverk (fredag 22.00) eller Ingensteds (lørdag 20.00).

Grimes – So Heavy I Fell Through the Earth
Eterisk vakkert med referenser til Cocteau Twins men i en mer moderne klesdrakt. Mer Grimes.

 

Ådne

Slowgold – Nåt
Vi må ha mer Slowgold. Bandet, med Amanda Werne i spissen, ga ut en aldeles nydelig plate nå nylig. I tillegg til å synge med en klangfull og vakker stemme, spiller Amanda gitar som en gudinne. Det er flere låter på den nye plata «Aska» som vil gi deg gåsehud, men den kanskje fineste låten er «Nåt». En bittersøt sak med tekstlinjen: «Jag har funnit andra ställer/Så jag orkar ut igjen/Der jag kan träffa mina nye venner/Dom verkar bry seg». Hør låten, sjekk ut albumet! Slowgold – En dag till (Ferske spor uke 6/2020). Les anmeldelse.

John Olav Nilsen & Nordsjøen – Et monster i mønsteret
Det er relativt lett å forstå at noen kan synes John Olav Nilsen blir for pompøs både i tekst og musikk. At han er en håpløs romantiker uten fotfeste, at han skriver for svevende tekster og at han generelt sett ikke gjør de «riktige» tingene. Samtidig er det utrolig forfriskende å høre en artist som bare gir blaffen i sånt og lager «the big music» slik John Olav Nilsen & Nordsjøen gjør på sin nye plate «Det store i det små».
Ta f.eks. låten «Et monster i mønsteret». Blir ikke denne låten en festival- og konsertfavoritt, skjønner jeg ingen verdens ting. Det allsangvennlige refrenget tipper jeg vil bli sunget/hylt på konserter og festivaler landet over i løpet av 2020: «Lille venn/eg kommer til å forlate deg/men lille venn/eg kommer alltid tilbake igjen.»

Les anmeldelse.

Psycho Comedy – First Cousin Once Removed
God psych-garasjerock får vi vel aldri nok av? Her er Liverpool-bandet Psycho Comedy i fri dressur. Røffe gitarer, bankende bass, hypre trommer og en vokalist som snerrer ut teksten i en heseblesende låt. «First Cousin Once Removed» har alt det, og hva mer trenger vi egentlig? Jo, vi må telle opp: 1-2-3-4!

NIEMI – Silta
Så til noe HELT annet. Den finske artisten NIEMI har laget et usedvanlig vakkert album bestående av vuggesanger. Den musikalske innpakningen kan vel best beskrives som ambient. Albumet «Spiraalit/Spirals» er så utrolig fint arrangert og nydelig spilt at en kan få tårer i øynene. Uttrykket «balsam for sjelen» har sjeldent passet så godt som her. Albumet er for øvrig gitt ut på den spennende finske labelen Bafe’s Factory.

Kråkesølv – Hundre runda rundt sola samles
Bodøbandet Kråkesølv har gitt ut plater i ti år, og må snart regnes for å være veteraner i norsk musikkliv. De har gitt ut fem LP-er, og er nå  ute med den sjette titulert «Force Majeure». I forkant av dette slapp de både singel og video til låten «Hundre runda rundt sola samles i ett sekund». Låta er skrevet av Fredrik William Olsen og videoen er regissert av Martin Bremnes. Her får vi se en litt annen utgave av bandet, denne gang ulastelig antrukket som «dansebandet på livets skoleball». Video.  Sjekk anmeldelse av den nye plata her.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.