Oum tilbake i Oslo – marokkansk soul med dype røtter i ørkenen
Tekst: Selma Benmalek / Foto: Cosmopolite
Jeg har fulgt Oum helt siden debuten på begynnelsen av 2000-tallet. Da sang hun soul, gospel og jazz på engelsk, et språk marokkanske artister sjelden eller aldri brukte på den tiden. Hun ble et ikon over natten og låtene hennes ble spilt på alle radiokanalene.
Da jeg vokste opp, ble popmusikk i Marokko sunget på klassisk arabisk, arabisk dialekt fra Midtøsten (gjerne egyptisk) eller på fransk. Det var bare klassisk marokkansk musikk, andalusisk musikk eller folkesanger som ble sunget på marokkansk dialekt.
Så skjedde det et skifte i den marokkanske musikkbransjen i løpet av 2010-tallet. Marokkansk dialekt, “darija”, og marokkansk kultur ble plutselig “kul”. Marokkansk musikk ble veldig populær i andre arabiske land, og artister fra Midtøsten begynte å synge på marokkansk “darija”. I dag herjer marokkanske artister på spillelistene i hele Midtøsten og Nord-Afrika hvor de har satt sitt preg på popmusikken.
Hvor bevisst det språklige skiftet er, er vanskelig å si. Det er uansett mange artister fra Marokko som stolt synger på egen dialekt i dag, og Oum er ikke noe unntak. Det var utrolig flott å høre at hun gikk tilbake til sine “sahrawiske” røtter på albumet “Zarabi”. Ordet “Zarabi” betyr “tepper”, og albumet hedrer kvinnene som vever tepper i landsbyen M’Hamid El Ghizlane i sør-Marokko. Albumet ble spilt inn akustisk i ørkenen i utkanten av denne landsbyen, og en hører både fuglekvitter og vindkast på plata. Helt magisk!
I forbindelse med konserten Oum hadde i Oslo i 2016, intervjuet jeg henne for Samora Forum. Da jeg spurte henne hvorfor hun valgte å spille inn plate utendørs, svarte hun:
“Vi ønsket å fjerne oss fra den perfekte studiolyden hvor man får et forventet resultat. I ørkenen måtte vi tilpasse oss naturen. Instrumentene ter seg annerledes i sol, vind og sand. Ideen bak var å akseptere det som skjer rundt oss. Som musikere lærte vi å akseptere hverandres feil og bli mer ydmyke.»
På sitt nyeste album “Daba”, “Nå” som Oum turnerer med for tiden, er musikken nesten like akustisk som på forrige album. Denne gangen har hun valgt å ha med elektroniske innslag som på ingen måte bryter med hennes autentiske sound. Oum boltrer seg i øm poesi på “darija” og “hassaniya”, dialekten som snakkes i sør-Marokko. Melodiene flyter lett mellom jazz, soul, chaabi, gnawa og klassisk marokkansk musikk.
Oum har en svært versatil stemme mestrer de fleste sjangre. En blir trollbundet av de klokkeklare tonene som lokker en med inn i en magisk verden. Når en lytter til Oums musikk, bør en bare nyte uforstyrret.
Etter Oums forrige konsert i hovedstaden å dømme, kan jeg med hånden på hjertet garantere en uforglemmelig konsertopplevelse. Oum er en perfekt live performer og har publikum i sin hule hånd under hele konserten.
