Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 24. mars 2020

Ferske spor uke 12/2020

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!
Av: Geir Qviller, Selma Benmalek, David Jønsson, Jan-Olav Glette, Victor Josefsen og Ådne Evjen

Geir

Container – Nozzle
En ny dose skarp, støyete og industriell tekno fra Container, men den er som vanlig også deilig repetitiv, funky og dansbar. Fra den nye skiva «Scramblers», ute på Alter.

Container – Slippers (Ferske spor – uke 27/2018, Container – Låt: «Drain» (Musikalske sidespor – uke 19/2018).

Kaitlyn Aurelia Smith – Expanding electricity
Deilig flytende og orkestral elektronisk musikk med bl.a. analogsynter, kor og strenger. Det minner tidvis om en neddempet og ikke popretta blanding av Bjørk og Holly Herndon, med en touch av new age.  En smakebit fra den nye skiva «The Mosaic of transformation» som snart kommer ut på Ghostly International.

Michael Grigoni, Stephen Vitiello – Sheridan, WY
Luftig, vennlig og svevende ambient. Blinkende og antydende gitartoner møter atmosfærisk elektronikk uten at det blir helt new age. Fra «Slow machines», ute på 12k.

Borusiade – Mirror hall (This relief)
Gotisk, slækk og mørk elektropop med lav og hviskende vokal à la Boy Harsher, Blade Runner-synter og generell 80-talls stemning. Fra «Fortunate isolation», ute på Dark Entries.

Lament Cityscape – Running out of decay
Gothgaze? Trist og mørk og industriell metall med desperat vokal. Det hele viskes imidlertid delvis ut av et ullent støyteppe som ligger over alt. Fra EPen «The New wet» som er selvutgitt og ute nå.

 

Selma

Bugge Wesseltoft, Bertine Zetlitz – Snow on a Hot Day
Dette er virkelig et fenomenalt samarbeid. Forrige søndag skulle egentlig Bertine Zetlitz og Bugge Wesseltoft stå på scenen på Operaen i Oslo, for aller første gang som en duo. Slik ble det ikke.  Sammen har de skapt albumet «Closer», med gamle Zetlitz-låter i vakker flygel-drakt.  «Snow on a Hot Day» er fra 1998 fra albumet «Morbid Latenight Show». Helt nydelig!

Charlotte Dos Santos – Harvest Time
Denne EPen er hva verden trenger nå. Charlotte Dos Santos maler et overjordisk landskap med soul, jazz og elektronika.  «Harvest Time» som EPen er oppkalt etter, er et prakteksempel på hvorfor Dos Santos omtales som Norges største soul-artist. Det kommer til å bli så bra å se henne på scenen igjen! I mellomtiden kan vi drømme oss bort, igjen og igjen.

By:Larm 2016 – Charlotte Dos Santos, Øya 2017 – «Få måkene til å tie» og andre Øya-bøker. Del 1: Onsdag (med Charlotte Dos Santos),

Peter Sandberg, Artic Lake – Unhold Me
Hvis jeg skulle beskrive en artist som en god følgesvenn, må det være Peter Sandberg. Den svenske neoklassiske og elektroniske multiinstumentalisten/ komponisten skaper ikke kun musikk, men også et tilfluktssted for sarte sjeler. Den britiske trioen Arctic Lake snakker samme språk som Sandberg, noe som gjør «Unhold Me» til et verk en slik kollaborasjon forplikter seg til.

Soolking, Cheb Mami – Ça fait des annés
Soolking er Algeries største popartist for tiden og har levert den ene hiten etter den andre siden han slapp plata «Vintage». Han har flere gode featurings på albumet, og min favoritt så langt har vært «Meleğim» med Dadju. Så kom «Ça fait des années» med prinsen av Rai, Cheb Mami, som du kanskje husker fra Sting sin «Desert Rose». Et herlig møte mellom to generasjoner fra Algeries
musikkscene.

 

David

Shabaka & The Ancestors – Behold the Deceiver
Shabaka Hutchings er en av de sentrale skikkelsene innen britisk jazz for øyeblikket. Han er kanskje til og med selve fokuspunktet, med band som The Comet Is Coming, Sons Of Kemet og med Shabaka & The Ancestors. «We Are Sent Here by History» er Ancestors’ andre album, og er en real lyttefest innen leken og spirituell jazz med dype sør-afrikanske røtter. «Behold The Deceiver» starter forsiktig med romantiske toner, før Ariel Zamonskys pumpende basslinjer driver låten opp til et nytt platå.

Rookie – Sunglasses
Rookie er, som navnet tilsier, relativt ferske i bransjen og er aktuelle med selvtitulert debut. «Rookie» er ujevn, men på de beste låtene kanaliserer de en løssluppen energi, som de har tjuvlånt fra blant annet Crazy Horse og Big Star. «Sunglasses» er drivende countryrock, med lekker steelgitar og kan minne om et mindre anstrengt GospelbeacH.

Empty Country – Ultrasound
Joseph D’Agostino, kjent fra Cymbals Eat Guitars, er aktuell med et nytt prosjekt som heter Empty Country. Albumet skulle egentlig komme ut i april, men ble fremskyndet til sist fredag. Empty Country minner til tider om Cymbals Eat Guitars, men er allikevel noe helt annet. Mye grunnet tydelig inspirasjon fra americana. På «Ultrasound» er det derimot indie fra 90- og 00-tallet som er i fokus, med «Blissard»-era Motorpsycho-gitarer.

Jackie Lynn – Shugar Water
Bak artistnavnet Jackie Lynn finner vi Haley Fohr fra Circuit de Yeux. Hun har slått sine pjalter sammen med trioen Bitchin Bajas og Jackie Lynn har nå altså blitt en kvartett. På det kommende albumet «Jacqueline», følger vi en kvinnelig trailersjåfør på hennes mange eventyr, ifølge bandet selv. «Shugar Water» er en ypperlig elektropop-låt, som lover uendelig godt for det kommende albumet. Sjekk også ut «Casino Queen». Ute nå på Drag City.

 

Jan-Olav

Undergrünnen – Bann høgt
I mai braker det løs med det andre albumet «Ein revnande likegyldighet» fra Pål Jackmann (Wunderkammer, Kippers med mer) og The Low Frequency in Stereo-, Lumen Drones-, Action, Tension & Space-, The Gin and Tonic Youth -kameratene Per Steinar Lie og Ørjan Haaland. Først får vi den repetitive fremoverlente minimalismen i «Bann Høgt». Suggererende rytmer på marracas leder mot ekstase og vi gleder oss til å høre mer.

EP-anmeldelse: Undergrünnen «Ørkesløs Fryd EP».

The Dahlmanns – Party Girl
Ekteparet Andre og Line Cecilie Dahlmann og deres hjelpere er tilbake med en ny låt. Denne gangen i form av en splittsingel med Tommy & The Rockets og en cover av Rachel Sweet på Stockholm-etiketteen Beluga. Det klinger disco og powerpop og er ganske så sjarmerende i all sin enkelhet. Låta er ikke på Spotify ennå, men du kan lytte på den her.

The Dahlmanns: Fengende powerpop.

Isolated Youth – Iris
Kvartetten kommer fra en ikke navngitt småby nord for Stockholm, men skal nå være basert i den svenske hovedstaden. Fra deres andre EP på Fabrika velger vi oss tittelkuttet kategorisert av vokalist Axel Mårdbergs følelsesladde vokal som nok kan glede fans av for eksempel Placebo og Brian Moloko. Musikken starter ganske atmosfærisk og drømmende ‘a la postpunken fra tidlig 1980-tall, har interessante taktskifter underveis og bygger seg etter hvert opp med kraftfull janglegitar og jagende basslinjer. Det er noe inderlig vakkert og ektefølt ved det hele som fascinerer og drar en inn.

The Radio Dept. – You Fear the Wrong Thing Baby
Nok en låt med et dagsaktuelt tema. The Radio Dept. hyller ungdommens mot og kritiserer de konservative kreftene med skimrende drømmepop dynket i reverb.
«In the end time to end all end times. Still can’t keep everyone down. Some hijackers will prove the shackles are wasted on the young», melder Johan Duncanson i Lunds fineste shoegaze-trio.

Plateanmeldelse: The Radio Dept. – «Clinging to a Scheme», Konsertanmeldelse: The Radio Dept., The Radio Dept. – Låt: «Your True Name» (Musikalske sidespor – uke 5/2018), The Radio Dept. – We Climbed the Wired Fence ( Ferske spor uke 33/2019).

Control Top – One Good Day
Jeg ble veldig glad i Philadelphia-trioens debut album «Covert Contracts». Nå er Ali Carter og Co tilbake med en ny medrivende låt om hvordan man kan vokse på sine utfordringer og bli sterkere av å forstå at man ikke er alene med å slite litt i hverdagen. Mer upbeat og positiv enn før, men fremdeles full av smittende punk energi.

Monophonics – Chances
Rørende og fin psykedelisk r&b soul fra San Fransico Bay området fra albumet «It`s Only Us». Følsomt og varmt med et nikk til Stax.

Zelienople – Just An Unkind Time
Dronebasert jazz som gir meg assosiasjoner til Mark Hollis og Portrait of David. Så porøst og sårt fra det ferske albumet «Hold You Up» på Erik Knive Skodvins Miasmah.

Hilary Woods – Tongues of Wild Boar
Jeg hadde nesten glemt ut at jeg hadde et par CD-er med Dublin-trioen JJ72 på siste halvdel av nittitallet. Nå samarbeider bassist Hilary Woods med Norges støymester Lasse Marhaug. Resultatet er et vakkert og gjennomborrende mørkt uttrykk på albumet «Birthmarks». En uhyggelig form for gotisk folk som egner seg ypperlig som lydspor til film.

Dogleg – Kawasaki Backflip

Tear down my walls, we don’t need them now
Lay on the carpet, just burn it out
Recall the names of a time once dead
A timeless reminder of things left unsaid

En tekst som passer for vår omtumlende tid og et lydspor som har referanser til grunge. Albumet «Melee» låter friskt og hardtslående, men er også samtidig emorock som Joyce Manor, PUP og Title Fight.

David Jønsson har også hatt med denne låten i Ferske spor uke 6/2020, Dogleg – Fox (Ferske spor uke 51/2019).

Röyksopp – Andromeda
Vignetttaktig og svært så fengende instrumentalspor fra duoens «Lost Tapes». En låt de benyttet som åpningspor under konserter i 2014.

 

Victor

Closing Eyes – Never Change Your Point Of View
For to år siden kom Closing Eyes med plata «Soft Years» og 8. mai slipper de ny plate med tittelen «Eternal Fidelity» og har allerede sluppet singlene «You Can Have Everything» og «Never Change Your Point Of View». Plata ble spilt inn med Emil Nikolaisen som produsent og mixet av Matias Tellez, og soundet er igjen innbydende og mer romslig enn før. «Platen viser et band som er mer sikkert på seg selv med en enda klarere retning», sier de selv, og basert på disse to låtene har de et godt poeng, samtidig er faren for at det blir for liktlydene over et helt album til stede – om Closing har lyktes med å finne den rette balansegangen får vi altså vite 8. mai. Closing Eyes henter mye inspirasjon fra Stereolab også på denne låten, et Stereloab i nedtonet modus. Uttrykket på «Never Change Your Point Of View» og You Can Have Everything» er estetisk og delikat. Blir resten av plata like bra, så snakker vi.

Plateanmeldelse: Closing Eyes – «Soft Years», Singelanmeldelse: Closing Eyes – «Bambole», Closing Eyes -Tune inn, fade ut, repeter, Closing Eyes – Låt: «Sunshiner» ( Musikalske sidespor – uke 38/2017).

Einar Flaa – Lonely-Hearted Ranger
En rolig og tankefull låt som passer bra i disse tider, og ellers, noe låtens produsent og multiinstrumentalist Geir Sundstøl får ta noe av æren for. I tillegg til Sundstøl bidrar musikerne Erland Dahlen og Jo Berger Myhre. Enda en låt med Neil Young-vibber fra Einar Flaa. «Lonely-Hearted Ranger» er følsom, gripende med dyp undertone.

Musikere med et brennende klimaengasjement! (Inkludert Einar Flaa), Einar Flaa – So Called Friends (Ferske spor – uke 24/2018).

Izakaya Heartbeat – Hallucinating Past and Future
Jada, det er en klisje å skrive at det og det albumet er et av årets eller fjorårets mest oversette album, men Izakaya Heartbeat sin plate «Subterranean Sunset» er f.. meg et av fjorårets mest oversette album. Jeg tror at grunnen til det er at flere her hjemme som rett og slett ikke har fått med seg at den er utgitt. Når jeg spiller plata til individer jeg tror kanskje vil like den, er reaksjonene ofte: «wow!», eller noe i den duren. Plata ble «relansert» via PIAS i Nederland, Belgia, Luxembourg og Frankrike på tampen av 2019, i samme versjon/utgivelse, og meget gode anmeldelser har strømmet på i år, noe som er grunnen til at jeg tar med denne låta i ukas Ferske spor, samt at jeg har lyttet mye på plata i denne hjemmekontor-perioden, særlig  denne låten inkludert forrykende vokal av Ann Kristin Traaen fra Dark Times. Sjekk gruppas facebook, flere gode anmeldelser og intervjuer å lese der, givende fritidssyssel i disse korona-tider. Denne låta har vært med i Ferske spor tidligere sammen med «Sometimes», jeg kunne ha valgt en hvilken som helst annen låt fra plata, men dette er mitt plate-høydepunkt, en innertier, så derfor.

Les mer om Hallucinating Past and Future & Sometimes og resten av plata (Ferske spor uke 37/2019), Låtpremiere: Izakaya Heartbeat – «Descend», Izakaya Heartbeat – Video : «Minutes and Days» (Musikalske sidespor – uke 19/2018), Plateanmeldelse: Izakaya Heartbeat – «Enter -Rainbow Lake»/ Video 5 av 8, Mer Izakaya Heartbeat.

Le Corbeau – Blown out Candle
Gitarist Kenneth Amundsen i Izakaya Heartbeat spiller også i Le Corebeau, og siden trippelplate-utgivelsene «IV – Spider Bridge», «V – C’s Theme» og «VI – Sun Creeps Up The Wall» fra 2018 også ble «relansert» via PIAS i Nederland, Belgia, Luxembourg og Frankrike på tampen av 2019, samme versjon/utgivelse, og meget gode anmeldelser har strømmet på, så jeg tar med en låt fra «IV – Spider Bridge» til ukas Ferske spor. «Blown out Candle» er skittenvakker, flytende, mørk og esoterisk psych rock med twangy gitar og tidvis galopperende trommer det er trøkk i. Le Corbeau og Izakaya Heartbeat skal etter planen spille i Nederland 30. april, så får vi se om det blir noe av den konserten i disse usikre tider.

Deichman anbefaler: Årets album 2018 (2 stykk hadde med platene på årslista), Le Corbeau: Musikkvideo -«Yvette Rosemont» / Plateanmeldelse: «Moth On The Headlight».

Sjekk også: Plateanmeldelse: Sofi Lofi – «Buried», Singelpremiere: Sofi Lofi – «Hi Lo».

Elds Mark – Spor
Elds Mark er et prosjekt bestående av multiinstrumentalistene Håkon Oftung (Tusmørke og Jordsjø m.m) og Kristian Valbo (Obliteration og Aura Noir). Dette prosjektet har nå manifestert seg i et imponerende, selvtitulert album. Faktisk så imponerende at det er en av vinterens store utgivelser. Med titler som «Stova», «Spor», «Varder», «Vandring» og «Vår Skog», er det temmelig klart at albumet er et kjærlighetsbrev til skogens tilstedeværelse og helende krefter. Med to så talentfulle musikere som Oftung og Valbo, blir «Elds Mark» en enorm lytteopplevelse. Ordet «naturtalent» får en helt ny betydning i denne sammenheng. «Elds Mark» har et organisk og balansert lydbilde som maner til vandringslyst og kontemplasjon. Bandet selv skriver at «plata nytes best med utsikt til granskog og ferskvann», men den gjør også underverker for kropp og sinn på hjemmekontoret i krevende tider. Det du leste nå er skrevet av David Jønsson i vår spalte «5 plater som har inspirert Elds Mark», sjekk resten her.

 

Ådne

Stephen Malkmus – Shadowbanned
Indie-huet Stephen Malkmus, kjent fra Pavement og The Silver Jews er ute med nytt soloalbum bare ett år etter det forrige. Det nye albumet heter «Traditional Techniques» og fra det har vi plukket ut låten «Shadowbanned». En låt som forfører oss med sine østlige vibber. Fløyte og noe som høres ut som sitar ligger og kiler gjennom hele låten, i tillegg til gitar og ståbass. Det er indie som grenser mot psykedelia. For en herlig miks! Teksten? Handler den om hvor mye makt reklame og internettskapte algoritmer har over oss? Vel, dere får tolke sjøl, men her et utdrag:
«Sky high on Reddit, kharma fly/Over Amazon wheatfields and rivers of Red Bull/Drip, gush, drip data-driven/Skip to the part where the left bros parody TED Talks».

Stephen Malkmus – Viktor Borgia (Ferske spor uke 7/2019), Stephen Malkmus & the Jicks – Shiggy (Ferske spor uke 21/2018), Stephen Malkmus & The Jicks – Middle America (Ferske spor uke 6/2018).

Psychic Markers – Silence in The Room
London-bandet Psychic Markers ga i 2018 ut det fine albumet «Hardly Strangers». De har tenkt å gi ut etterfølgeren i slutten av mai, og som en liten forsmak på det nye albumet har de sluppet singelen «Silence in the Room. Låten starter med psykedeliske orgeltoner, før trommer og bass slår inn. Etter hvert kommer vokalist og låtskriver Steven Dove sin slepende stemme inn. Det er suggererende og nærmest hypnotisk. Les mer i disharmoni. Les anmeldelsen av albumet «Hardly Strangers» her.

Tommy Tokyo – The Remaining Days of Life
Der flere av låtene på den forrige plata var direkte og rett fram, er mange av låtene på den nye plata til Tommy Tokyo, «The Remaining Days of Life», mer neddempet i uttrykket. De gode og melankolske melodiene står sterkt, og det er flere av låtene som glir ganske fort inn hos undertegnede. Sånn er det også med tittellåten.
Nå vet jeg ikke om Tommy Tokyo har tatt en slags u-sving i forhold til tekster og generell innstilling, men åpningslinja på tittellåten går i hvert fall sånn: «Coming out of depression/feeling like a brand new man/No darkening obsession/I never wrote no final plan». Her sverger han på at tiden for forandring har kommet: «I will go on from here». Låten er piano- og gitarbasert, og selv om det sikkert er nevnt atskillige ganger før, så har Tommy Tokyo en stemme som minner om Neil Young sin. Det gjør ingenting, for «The Remaining Days of Life» er en riktig så fin låt.
Les anmeldelsen av albumet her.

Tommy Tokyo: En ganske så unnselig type, Tommy Tokyos protestlåt «Alberta».

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.