Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 31. mars 2020

Ferske spor uke 14/2020

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!
Av: David Jønsson, Geir Qviller, Victor Josefsen, Jan-Olav Glette,  og Ådne Evjen

David

Kanaan – Öresund
Hva, nytt materiale allerede? Kanaans fabelaktige album «Odense Sessions» ble sluppet for en drøy måned siden, men er nå aktuelle med en skinnende ny singel. Ikke nok med det, det kommer også et nytt album i slutten av april, med navnet «Double Sun». Der hvor «Odense Sessions» var en oppvisning i improviasjonslek, markerer «Öresund» en tilbakevending til en mer normal låtstruktur. I hvert fall så tilnærmet normal en låtstruktur kan bli med denne gjengen. «Öresund» er en fuzzy og syrete låt med lekre detaljer, som tar deg til episke høyder. Nå om dagen reiser vi ved hjelp av musikk. Gled deg til «Double Sun».

Plateanmeldelse: Kanaan – «Odense Sessions»,
Kanaan – Of Raging Billows Breaking The Ground (Ferske spor uke 2/2020), Kanaan – Harmonia (Ferske spor uke 36/2019).

Mats Wawa – French, Pt. 2
Har du ennå ikke hørt «Rock Omelette»-albumet til Mats Wawa, må du gjøre det sporenstreks. Det er en egen kunstart å presse inn så mange gode låter inn på 30 minutter, men Mats Wawa gjør det lekende lett. Av mange favoritter på albumet, er det avslutningsporet «French, Pt. 2» som stjeler showet for min del. Jeg husker jeg stod med hakeslepp første gangen jeg hørte den på konsert. «French, Pt. 2» er «Can’t Buy a Thrill»-era Steely Dan gjort med glimt i øyet og en endeløs kjærlighet til faget.

Mer Mats Wawa.

Konradsen – The Year is Over
Jenny Marie Sabel og Eirik Vildgren utgjør duoen Konradsen, som virkelig begynner å prikke inn storformen. «The Year Is Over» er en usedvanlig lun og sjelfull poplåt, med ekstra trykk på sjel. Soulelementene i Sabels stemme kommer opp til overflaten i «The Year is Over» og resultatet er en helt praktfull sang.

Konradsen – Baby Hallelujah (Ferske spor uke 10/2019).

Siv Jakobsen – Fight Or Flight
Siv Jakobsen fra Asker har skapt en egen plass i indieriket, med lavmælte, ettertenksomme sanger og ikke minst med en imponerende stemme. Det er noe der som kan minne litt vagt om Laura Marling. «Fight Or Flight» er en uhyre velprodusert og balansert låt, med Jakobsens stemme i front slik at den kan skinne sterkt. Sjekk ut hennes Brakkesyke-konsert tirsdag 31. mars klokka 22.00, med sending fra Kulturkirken Jakob.

Siv Jakobsen – 5 om bøker og musikk, By:Larm 2016 – Siv Jakobsen, Siv Jakobsen – Album: The Nordic Mellow (Musikalske sidespor – uke 33/2017).

Jan Simonsen Quintet – Afro Blue
Fredrik Laviks flotte label Jazzaggression imponerer stadig med bemerkelsesverdige utgivelser. Nå er det Jan Simonsens Quintet som er i fokus, med tidligere uutgitt materiale fra 1975/6. Gruppen har utspring i kultgruppen That’s Why, kristenjazz-bandet som blant annet har blitt samplet av Flying Lotus. Jeg har plukket ut kvintettens tolkning av Mongo Santamarias eviggrønne klassiker «Afro Blue», som her foldes ut over nærmere 10 minutter. Dette er en viktig del av norsk jazzhistorie.

 

Geir

CS + Kreme – Blue flu
Melankolsk og lavmælt låt. Med rolige trip-hop beats, Coilsk vokal og dyp, syngende bass glir den inn under huden og holder seg der. CS + Kreme er fra Australia (Melbourne) og låta er fra den fine debutskiva «Snoopy», ute nå på Trilogy Tapes.

JOYFULTALK – Pixelated skin
Slentrende, sirkulær og nesten monokrom låt med fokus på analogsynt. Beatsene glir avgårde men man føler likevel at man står stille, det blir etter hvert fascinerende og hypnotisk. Det har en touch av raga og østlig musikk, men det er relativt reint og syntetisk. Dette er del to, og midtpartiet til den nye skiva, «A Separation of being», ute på Constellation.

Joyfultalk – Monocult (Ferske spor uke 46/2018).

Surgeon – Hostages of the deep
Rask, kjølig og psykedelisk partytekno-låt med smak av badtrip. Syrete, radioaktive synter og urovekkende strenger i bakgrunnen vil skape ubehag på dansegulvet. Fra den nye EPen «The Golden sea», ute på Ilian Tape.

Surgeon – The Vibratory Waves of External Unity (Ferske spor – uke 24/2018).

Lyra Pramuk – Xeno
Stemmer surrer og svermer rundt som fluer i dette vibrerende og bølgende musikkstykket. Det er urovekkende og ubehagelig, men det er også fascinerende. Elektronisk og beatløst stykke i skjæringspunktet mellom Holly Herndon og Jasmine Guffond. Fra debutskiva «Fountain», ute på Bedroom Community.

 

Stian

Bob Dylan – Murder Most Foul
Begynner å bli noen år siden Sir Bob ga ut noe eget materiale, tror vi må harke oss tilbake til «Tempest» i 2012, så dette er en gledelige nyhet. Vel, helt ny er ikke «Murder Most Foul» heller, noen kloke hoder i dagspressen tipper den stammer fra 2013, men okke som, når Dylan smeller til med en 17 minutter lang låt om drapet på John F. Kennedy er det bare å sette seg ned i godstolen og spisse ørene. Avslutter med en hilsen fra mannen selv: «Greetings to my fans and followers with gratitude for all your support and loyalty over the years. This is an unreleased song we recorded a while back that you might find interesting. Stay safe, stay observant, and may God be with you.”

Mer Bob Dylan.

Planet Bee – Academics
Takket være Big Dippers koronatiltak oppdaget jeg nylig et helt ukjent band fra Tønsberg. Planet Bee var tydeligvis sentrale aktører på undergrunnscenen på 90-tallet i Norge, varmet opp for både Ride, Motorpsycho og Pavement, men meg har de altså gått helt hus forbi. Nå er de ute med et dobbeltalbum, «Selections 1994 – 1996 / The Lost Album», hvor fansen visstnok har fått ønsket seg låter, pluss et aldri utgitt album som de spilte inn rett før de la inn årene i 1997. Foruten bandene de varmet opp for, hører man også at de var glade i Dinosaur Jr., Planet Bee er uansett fet indierock som burde vært større en de ble. Sjekk ut Big Dipper på Facebook, der ligger det et intervju Jacob Krogvold og Andreas Leine Jakobsen gjorde med bandet på Last Train tidligere i år.

 

Victor

Red Intentions – Let Me Say & Tell Me Everything is Fine
Ukas overraskelse! Red Intentions er et band fra fra Ål i Hallingdal, som er ute med debutplata «Wherever It Takes Us». I likhet med Oslo-bandet dOMi viser Red Intentions at de kan pop-punk/skatepunk-sjangeren til fingerspissene. På «Let Me Say» kommer de jagende trommene, de drivende og spenstige riffene, den fengende melodien og allsangsrefrengene virkelig til sin rett, og  «Tell Me Everything is Fine» er catchy. Hadde jeg ikke visst at de var fra Ål kunne jeg like så godt tenkt at Red Intentions var et anerkjent pop-punk/skatepunk-band fra USA, det florerer av slike band i statene, som kan sakene sine, bare sjekk et hvilket som helst Highs Scool film-soundtrack. Jeg har ikke fått lyttet på hele plata, men av de låtene jeg har lyttet på kunne jeg fint ha hektet på tredje låt på plata, «Time to Say Goodbye», med sine finurlige overganger på spillelista. Som sagt, ukas overraskelse!

Mayflower Madame – Ludwig Meidner
Mayflower Madame fra Oslo er ut med albumet «Prepared For A Nightmare» digitalt.
Pga. korona-situasjonen så er fysisk utgivelse av albumet utsatt til 15. mai.
Stemningen er mørk, mystisk og energisk psykedelisk post-punk med aner i utøvere som The Black Angels, Jesus & Mary Chain, Psychic Ills, Black Rebel Motorcycle Club, for å nevne noen referanser. Nok en gang, altså, har de hentet det beste fra tidligere musikalske erfaringer, også sin egne. Gammelt og nytt er forent og perfeksjonert – materialet deres står fjellstøtt på egne ben og vel så det.
Mayflower Madame har lenge vært et av de mest interessante norske bandene uavhengig av hypes,  og «Ludwig Meidner» er akkurat slik kvalitetsmusikk bør høres ut vinter/vår 2020. Strøkent.

Mayflower Madame – Vulture (Ferske spor uke 6/20209, Mayflower Madame – Premoniton (Ferske spor uke 21/2018), Mer Mayflower Madame.

Fight – Cyanide Car
Gruppa, som debuterte med deathpunk/ scandirock-høydaren «Asbestos High» og nesten like bra «Five AM» i fjor, er ute med en dobbeltsingel. Riffene hugger forsatt skikkelig tak og den hårete metal-infisert screamo-vokalen er inntakt. Ingenting å klage på her – det fenger.

Castaway Hounds – To Fly Another Day
Castaway Hounds er et strevende råkkeband bosatt i Oslo, men alle kommer fra Sørlandet. Torsdag 26. mars slapp de ny låt, som vi kjørte premiere på. «To Fly Another Day» er en oppløftende låt i krevende tider. Tror kanskje folk har godt av en litt feelgood-tune.

 

Jan-Olav

Nicolas Jaar – Mud
Den chilensk-amerikanske musikkprodusenten Nicolas Jaar gjorde sterkt inntrykk med sitt første albumet «Space is only Noise». Den eksperimentelle teknoprodusenten er særdeles produktiv og opptrer under en rekke ulike alias og med ulike samarbeidspartnere, som 30-åringens samarbeid med Dave Harrington om neopsykedelisk elektronisk musikk under navnet Darkside (sjekk «Psychic» fra 2013) . Jaars sample- og beatbaserte Against All logic slapp albumet «2017-2019» fylt av vrengte klubbtoner for bare ett par uker siden. Nå er den i dag New York-baserte musikeren klar med det fjerde albumet under eget navn, «Cenizas». Her blander han igjen elektroniske og akustiske instrumenter til et sakte meditativt lydbilde med skurrende undertoner, som hele tiden truer med å komme til overflaten. Det er vi veldig glade for. Her kan man høre referanser til både Keith Jarrett, Dave Brubeck og Ricardo Villalobos. «Mud» betyr akse på spansk og byr på rolig psykedelisk musikk med lengselsfull vokal, som gjør godt for sjelen.

Elektronisk blue-wave fra Nicolas Jaar, Øya 2014: Darkside – Silhuetter som får folk til å danse.

SLIFT – It’s Coming
De franske spacerockerne fra Toulouse slapp sitt andre album «Ummon» for en drøy måned siden. Her er det mye fint å glede seg over. De er både hardt riffende som Thee Oh Sees, krautrockende på en utflytende måte ‘a la The Moon Duo, utsvevende som Pink Floyd og jammende som Grateful Dead eller Hawkwind. De bruker en del effekter på vokal, heftige fuzzpedaler, arpeggio, men det er den bankende intensiteten og det rytmisk omskiftelige groovet som drar deg inn og fanger oppmerksomheten.

Lebanon Hanover – The Last Thing
Larissa Iceglass, eller Georgiou som hun egentlig heter, og den britiske makkeren William Maybelline står for en form for vakker melankoli i darkwave-landskapet. Duoen har nå bodd i ulike land i en lengre periode. Det har likevel ikke hindret dem i å lage ny musikk. Låta «The Last Thing»,  og den limiterte EP’en som blir sluppet 30. mai på Fabrika, er første smak på et kommende sjette album til høsten. Som vanlig låter det sårt og angstfylt der de blander vrengt gitarlyd og synth. Romantikk, lidelse, lengsel og sensuell mørk vokal fra sveitserinnen. (Låta er ikke på Spotify, men du kan se videoen her, red.anm)

Superwolf – You’ll Get Eaten, Too
Duoen Matt Sweeney (Chavez) og Will Oldham aka Bonnie Prince Billy ga i 2005 ut albumet «Superwolf» og opptrådte siden som en duo med albumnavnet. Nå kan det være duket for mer superb ulveri. I første omgang får vi en gammel låt som ikke tidligere har vært sluppet, men som nå kan kjøpes på bandcamp de neste dagene før den trekkes tilbake igjen. Alle inntektene fra låten går til å støtte de ansatte i plateselskapet Drag City og vegetarrestauranten Superiority Burgers i New York. Men dette er mer enn bare nobel aktivitet. Det er en hardtriffende og storslagent, men også humoristisk låt om å spise og bli til kjøtt.

Waxahatchee  – Fire
Den mest suksessfulle av Crutchfield-tvillingsøstrene er tilbake med albumet «Saint Cloud» jeg har sett flere betegne som årets beste. Det er Katies fjerde i rekken, etter først å ha jobbet med søsteren Allison i bandene P.S. Elliott , The Ackleys og Bad Banana med mer. Her får hun hjelp fra Josh Kaufman fra Bonny Light Horseman, Bonny Doons Bill Lennox og Nick Kinsey fra Elvis Perkins in Dearland. Den i dag Kansas City-baserte musikeren (opprinnelig fra Birmingham, Alabama) har lagt vekk flaska, og mange av låtene er inspirert av beslutningen om å bli edru og slå røtter, slik hun har gjort med partneren Kevin Morby. Det er ett veldig fint album. «Fire» handler om tapt kjærlighet og byr på følsom country rock. (David har hatt med låta i en tidligere utgave av Ferske spor, nå gjør den comeback, red.anm.).

Kevin Morby & Waxahatchee – The Dark Don’t Hide It (Ferske spor uke 5/2018), Kevin Morby & Waxahatchee – Farewell Transmission (Ferske spor uke 4/2018), Waxahatchee – Album: Out in the Storm ( Musikalske sidespor – uke 32/2017), Allison Crutchfield (Musikalske sidespor – uke 4/2017), P.S. Eliot – «2007-2011» (Musikalske sidespor – uke 37/2016).

Daniel Romano – Boy in a Crow-skin Cape
35-åringen Daniel Tavis Romano slipper nok et limitert album kun for nedlasting på bandcamp (altså ikke på Spotify, men vi tar den med her likevel, red.anm.) med «Visions of a Higher Dream». Angivelig har du bare en uke på deg om du vil kjøpe denne godbiten. «Human Touch» og «Nerveless», som kom på samme dato i 2018, er allerede trukket tilbake og utilgjengelige for markedet. På «Boy in a Crow Skin Cape» høres canadieren ut som George Harrison og The Beatles, en finstemt topplåt som også gir meg assosiasjoner til tidlig Dipsomaniacs.

Daniel Romano – Album: Modern Pressure (Musikalske sidespor – uke 24/2017), Jenny Berkel – Album «Pale Moon Kid», produsert av Romano (Musikalske sidespor – uke 47/2016).

Okkultokrati – Kiss of Death
15. mai er en merkedag i samtidens norske rockescene. Da lander Okkultokratis femte album «La Ilden Lyse» på Southern Lord. Dødskysset, som kommer som en hissig og intens forsmak, leverer bevis for at sekstetten har både intensiteten og attityden i behold.

Øya 2016 – Okkultokrati, Okkultokrati med UFO-rock, Okkultokratis – «Snakereigns», Haust / Okkultokrati – «No Christmas» (Musikalske julespor 2019).

Bright Eyes – Persona Non Grata
Conor Mullen Oberst er tilbake under Bright Eyes moniker sammen med Mike Mogis og Nate Walcott etter ni års pause. Vi kjennner igjen noe av intimiteten fra de tidlige platene. Det er sårt, misantropisk, personlig og universielt. Det handler om et samfunn preget av lidelse og mellommenneskelige konflikter. Med piano og sekkepiper får de det til å låte rått og smertefullt, men kanskje ikke helt uten håp. «Gonna scream when I sing . Gonna die in the ring… And now you want me to be true to you Once again», nærmest spytter han ut. Trioen lover at det skal komme ett nytt album i løpet av året.

Sorry – Rock ‘n’ Roll Star
Londonkvartetten Sorry, med Asha Lorenz og Louis O`Brien i front, er ikke bare det heteste bandet i Storbritannia her og nå, men også ett av de mest fengende. Nå er debutalbumet «925» endelig her. Rock ‘n’ Roll Star er ett nøkkelspor. Tekst her.
Nydelig vokal, blåsere og et foranderlig, men skamløst gjenkjennelig lydbilde for venner av britpop i alle varianter.

Outerhouse – Signals
Jeg vet lite og ingenting om disse ungdommene fra Bridgwater, som utgjør kvintetten Outerhouse, men 6. mars slapp de debut-EP’en «Productive Not Selfdestructive». Den er fylt med fuzzgitarer; shoegaze og drømmepop som suger tak.

The Chats – Drunk n Disorderly

Four swigs of gin at the bus stop
Three pints of Guinness at the bowls club
Two 750s in a double brown bag
One shot of fireball at the pub

Drunk ‘n’ disorderly
Drunk ‘n’ disorderly
Drunk ‘n’ disorderly
Drunk ‘n’ disorder

Frilynt garagepunk kan man aldri få nok av. Nå er endelig debut-fullengderen til trioen fra den australske solkysten i Queensland her. Det er direkte, vittig, vulgært og energifylt med musikalske pekere til gammel australsk punk, britisk D.I.Y., indie og nyere artister som irske Fontaines D.C. og engelske Idles.

Gary Olson – Giovanna Please
The Ladybug Transistor-leder Gary Olson har vært på gården til Åleskjær-brødrene og spilt inn sitt selvtitulerte debut-soloalbum sammen med ikke bare The Loch Ness Mouse, men også Serena Maneeshs Emil Nikolaisen og Håvard Krogedal (I Was A King, Mirror Lakes, Serena Maneesh m.m.). Første singel «Giovanna Please» er barokkpop av aller ypperste merke med delikate strykerarrangement. 29. mai kommer albumet på Tapete Records.

Gary Olson – The Old Twin (Ferske spor uke 49/2018).

Blake Mills – Vanishing Twin
Den 33 år gamle amerikanske singer/songwriteren Blake Mills var et relativt ukjent blad for meg (det vil si jeg likte faktisk hans tidligere band Dawes) inntil jeg leste Norman Records nyhetsskriv forrige helg og tok en lytt på noen av låtene hans. Ved nærmere undersøkelse fant jeg ut at han hadde en svært så imponerende CV, både som musiker og produsent. Perfume Genius-produsenten har samarbeidet med Cass McCombs til sitt kommende album «Mutable Set», som skal slippes 8. mai. Det er leken, eventyrlysten improvisasjonsmusikk med flytende melodier der gitaren står i sentrum – modulert gjennom synthesizere – og møter både saksofon og strengeinstrumenter. Resultatet er en langsom skulpturert, følsom form for blues.

 

Ådne Evjen

Protomartyr – Processed by the Boys
Detroit var kjent som bilindustriens mekka i USA. Den statusen har falmet betraktelig med årene, men byen er også kjent for å ha fostret store navn innen musikkverdenen. Det er for så vidt nok å nevne navn som Iggy Pop og MC5, men også artister som Aretha Franklin og Stevie Wonder kommer fra denne industri- og musikkbyen. Et av de siste tilskuddene i den musikalske rekken, er Protomartyr. Skal man beskrive musikken til bandet, er det lov å bruke begrep som postpunk og industrirock. Navn som Joy Division og The Wedding Present dukker uvilkårlig opp i hjernebarken når man hører musikken til Protomartyr. For ikke så lenge siden kom de ut med en ny singel og video som heter «Processed by the Boys». Det er en mørk og medrivende låt, som mye av det Protomartyr har gitt ut før. Det er også en fin forsmak på den nye plata som kommer ut 29. mai.

(Jan-Olav tok denne med i Ferske spor uke 11/2020, så den er playlista, red. anm.)

Kristian Kaupang – I morra kjører du forbi
Larvik-mannen Kristian Kaupang er ute med nytt album. Kaupang viste oss på det forrige albumet «Nærmere» at han behersker visesjangeren. Denne gangen kommer han ut av skapet som popelsker og beundrer av den gode produksjonen. Kaupang har nevnt Daniel Lanois, Talk Talk og Prefab Sprout som gode forbilder, og det er ikke vanskelig å høre at de har satt spor på det nye albumet «I morra kjører du forbi».
Det Kristian Kaupang hadde som mål med albumet har han på nesten perfekt vis maktet å nå. Låtene er gode, tekstene får deg til å tenke og albumet er glimrende produsert (Edvard Tronstad).
Vi har valgt ut den fine og melankolske tittellåten «I morra kjører du forbi».
Les omtalen av albumet her.

Kristian Kaupang – Pianomelodi #3 (Ferske spor uke 46/2018), Kristian Kaupang – Den følelsen (Ferske spor uke 35/2018).

Waxahatchee – The Fire
Katie Crutchfield er ute med sitt femte album under artistnavnet Waxahatchee. Det er indie-folk av godt merke også på det nye albumet «Saint Cloud». Her får du høre låten «The Fire». (Som nevnt over, David har hatt med låta i en tidligere utgave av  Ferske spor, nå gjør den comeback, red.anm.).

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.