Online-konsert: Stavangerbandet Rift fra øvingslokalet
Jeg har aldri hørt om Rift fra Stavanger, men de overbeviser fra første anslag og videre med det hektende refrenget «No one is really free, all we have is liberty» på åpningslåta. Lyden er knall, uavhengig av at en i bandet ønsker mer klang etter andre låt.
Vi får så vi vite at Rift er i gang med en ny EP, som de venter på at trykkeriet i Frankrike skal få ferdig, jeg venter også i spenning på den etter å ha bivånet denne konserten.
Disse gutta (mannfolkene er vel et bedre ord) er tighte, og de kan virkelig spille, ikke så rart kanskje, siden de har holdt det gående siden 2003, noe jeg fant ut etter å ha googlet fram en sak om dem i Rogaland avis fra 2006. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som ikke har hørt om bandet, en av kommentarene som tikker inn under konserten er: «Hvorfor i HELVETE har jeg ikke hørt detta før????». «Vi er jævlig elendig på markedsføring», svarer Rift, og forteller så at de har spilt i Stavern på en venners venner festival og Flekkefjord, de eneste konsertene de har spilt utenfor Stavanger.
Deretter spiller de en låt fra EP’en «Blind Devotion», som de ga ut 2012, og som jeg altså ikke har lyttet på, ei de fleste som ser streaming-konserten, antar jeg. Senere i settet viser de fram vinylplata «Real Punk Rock Music Is Not On The Radio – Vol.3», der de har med låta «Justify».
Den hektende melodiøse hardcore/punk-hybriden til Rift strutter av energi og det er god stemning i øvingslokalet som garantert smitter (forløsende å skrive dette ordet med positivt fortegn) over på publikum i de «tusen» hjem. Bandmedlemmene utveksler interne jokes om, ja, se konserten selv, hvis du ikke har gjort det. Jeg kan avsløre noen stikkord: Pung og Wunderbaum.
Riff og Gøttemia er de to store positive overraskelsene foreløpig fra Norsk Punk Streamfest 2020.
Etter hvert meddeler Rift at de har spilt sammen med Pay to Breathe og Exploding Head Syndrome (jeg kåret EP’en deres fra i fjor til det årets 2. beste), som også opptådte i tidligere på kvelden, Pay to Breathe med et akustisk sett bestående av to bandmedlemmer.
EHS stilte opp fulltallig med hele sulamitten, og spilte i likhet med Rift en fet konsert. Lyden var ikke var optimal, men hei, dette var en tross alt en strømmekonsert, og da venter man ikke hi-end lyd. Likevel, den nærmest rødglødende innsatsen til Exploding Head Syndrome hadde fortjent mer dynamikk i soundet. Et av høydepunktene var «Hardcore Jesus», fra den nevnte EP’en over, og de avsluttet med heftig versjon av Turbonegros «Just Flesh». For øvrig, følg oppfordringen til de hardbarka pønkerne: «Wash hands».
Til slutt må jeg nevne at fyllehistoriene til vertene Harald Lange og Marit Brovig på Norsk Streamfest 2020 nesten er like underholdende som konsertene, neida, men underholdende er de, dessuten har jeg fått en ny favorittlåt, attpåtil en barnelåt, en pønka en, «Kamelen Kåre-Johnny» heter den, se & lytt her.
