Kunst og håndverk med Ericka Ellectrick

Å være et fyrverkeri er en klisjé som brukes om mennesker som er fyrrige, fargerike, vakre og fulle av vitalitet. På scenen er eurogoth-stjernen Ericka Ellectrick & Her Fantasy Gang definitivt et fyrverkeri, men kanskje mer av typen hylere – et noe utilregnelige og kaotisk bakkefyrverkeri som antenner voldsomt i løpet av sekunder og som sender ildkuler i retninger som er umulig å forutse. Mange motstridende assosiasjoner brukes for å beskrive Ericka Ellectricks musikk – mørkt og euforisk, stygt og pent, glamorøst og desperat, så det skulle kanskje bare mangle at hverdagslivet også står i kontrast til den utemmede personaen som utfolder seg på scenen på nattestid. Nå utdanner musikeren seg til å bli kunst- og håndverkslærer. 

Betyr dette at man snart vil ha sjansen til å ha sløyd, keramikk eller tekstil med selveste Ericka Ellectrick?

“Ja! Hvis jeg klarer å stå på alle eksamener og får jobb. Jeg håper jo det. Skal etter planen være ferdig med studiene neste vår.”

Heter forresten skolefaget fortsatt kunst og håndverk?

“Det blir brukt ja, selv om jeg tror det er ønskelig at det skal hete «Design, kunst og håndverk» fra nå av. Samme for meg egentlig, så lenge jeg kan fly rundt hoiende med flagrende gevanter, digre øredobber og halvdrukket tekopp.”

Hva var ditt favorittemne innenfor kunst og håndverk på grunnskolen? Har det endret seg, og er det noe håndverk du har blitt positivt overrasket over gjennom studieløpet? 

“Likte og liker aller best å tegne og male. Er enormt dårlig i sløyd, men har klart å lage noen rammer som fungerer uten at de faller sammen. De ble jævlig skeive da, hahaha! Har hatt to runder med tekstil også. Det synes jeg bare blir mer og mer interessant. Sydde bl.a. et skjørt sammen med min mor tidligere i år. Det var ganske koselig og resultatet ble ikke så aller verst. Litt stort skjørt da, men det funker hvis jeg f.eks. blir invitert på middag på Slottet eller noe.”

Har du noen favorittepoker eller retninger innen kunsthistorien?

“Jeg går ofte i surr i alle disse ismene. Modernismen er en klar favorittepoke som rommer mye og jeg har vært svært svak for van Gogh fra postimpresjonismen hvis ikke jeg blander epoker her nå. Begynte å gråte da jeg var på museet i Amsterdam under en interrail-reise i 2002. Rota så fælt med engangskameraet at jeg utløste blitzen og fikk en høyst fortjent reprimande fra museumsvakten. Jeg liker egentlig de fleste perioder når jeg tenker meg om, men kan bli litt lei hvis det blir for mye av den på en gang. Før alt ble lukket ned var jeg på Henie Onstad Kunstsenter og fikk med meg Monet, skissene til Picasso og fotoutstillingen New Visions på en gang. En sånn utstilling er helt perfekt for oss som kan bli litt rastløse, du kan bare gå videre eller tilbake hvis du begynner å kjede deg.”

Hvordan er det å være på skolebenken igjen, var det lenge siden sist?

“Med unntak av noen kurs og fag innimellom har jeg ikke vært fulltidsstudent siden 2007. Det var litt rart til å begynne med, men kom ganske raskt inn i det. Jeg tror at det kanskje henger sammen med at jeg har hatt en interesse fra før, pluss at lysten til å ha noe stabilt liv for en gangs skyld har vært sterkt delaktig. Men det er som alt annet; hvis du har en skikkelig drittdag er det verken gøy å være på jobb, sitte i en fire timers forelesning, jobbe i et keramikkverksted eller å ligge på sofaen. Heldigvis er det flest gode dager (bank i bordet) og jeg trives godt.”

Du hevder at du ikke spiller et eneste instrument – hvordan går du frem når du lager musikk?

“Det begynner med en idé. Det kan enten være en bit inspirert av en lyd eller allerede eksisterende musikk, som jeg prøver å skape noe nytt av. Litt vanskelig å forklare, men dette er kanskje et litt enklere eksempel på hvordan det har blitt gjort tidligere: Jeg blir for eksempel inspirert av introen på «Eastenders» og Broder Daniel sin «Only Life I Know» og sender en idé til Magne Mostue (Heyerdahl, Accidents Never Happen) som lager musikk på sin eldgamle iPhone basert på ideen. Han jobber litt videre med dette og sender over til meg som lager en slags tekst og vokalmelodi. Så går det litt fram og tilbake før vi 1) spiller inn en demo i kjelleren hans og 2) spiller inn i Taakeheimen Lydrike med Morten Øby. Gjerne på første takning. Jeg klarer ikke helt å se på meg selv som musiker. Musikere for meg er liksom mer folk som Sinikka Langeland og Geir Sundstøl, men begrepet kan jo strekkes litt har jeg skjønt.”

Hvordan vil du beskrive musikken din, og hva ønsker du å formidle?

“Det er et vanskelig spørsmål synes jeg. Jeg vil at folk skal få følelsen av å få gåsehud og følelsen av å skubbe kneet hardt i asfalten samtidig. Kaotisk sutring satt i et slags system kanskje?”

Når du opptrer står du som regel mutters alene på scenen, men soloprosjektet ditt heter Ericka Ellectrick & Her Fantasy Gang – hvem er egentlig denne fantasigjengen?

“Magne Mostue så klart. Dag Løchstøer Hauge har en noe diffus, men fremdeles viktig rolle i prosjektet. Og Morten Øby betyr mye å ha med som produsent i EE&HFG enten han vil eller ikke.”

Hvem skulle du ønske var med i gjengen?

“Skulle gjerne hatt med han psykologen/motivatoren til Metallica fra «Some Kind Of Monster»-filmen (Phil Towle – journ. anm.) eller Tracy & Roberta som koret for Guns N’ Roses på Use Your Illusion-turneen tidlig på 90-tallet.”

Har du noen forbilder fra musikken og kunstens verden, eller kanskje noen muser?

“Det er vel ganske mange jeg blir inspirert av og ekstremt mange flinke mennesker. Kanskje litt boring å ramse opp en hel haug, men jeg føler spesielt å trekke fram Dan Treacy fra Television Personalites som en av de mest undervurderte og aller beste låtskriverne gjennom tidene. I ville hælvete som jeg elsker musikken hans!”

Hva slags musikk hører du på mens du må holde deg hjemme i disse dager?

“Setter stor pris på det nye albumet til Okay Kaya som jeg nesten har spilt minst en gang om dagen siden det kom ut. Det blir også en del Johnson McCloud,som er soloprosjektet til tyske Nils Ottensmeyer fra The Blue Angel Lounge og The Frozen Borderline. Musikken hans finnes kun på bandcamp og YouTube hvis jeg ikke tar helt feil. Ekstremt Nico og Velvet Underground-vibb, men nydelige og sterke låter. Han slipper ofte album og musikken har et skisse/demopreg over seg som gjør at det føles veldig ekte.”

Har du lest noen bra bøker, eller sett noe bra på TV?

“Har akkurat sett ferdig «Unorthodox» på Netflix, som jeg likte kjempegodt. Prøver også å endelig få sett «Big Love» da jeg har vært stor fan av Jeanne Tripplehorn siden hun var med i «Waterworld». Den siste måneden har jeg lest Helene Uri sin «Stillheten etterpå», Linn Strømsborg «Aldri aldri aldri», Marit Paasche «Et annet lerret» og Torgrim Eggens «Kunstrock». Sistnevnte ga meg en solid grunn til å høre skikkelig nøye gjennom Bowie sin Berlin-triologi igjen. Og det er jo aldri feil, som dem sier. Jeg er veldig glad i å lese bøker av norske forfattere.”

Du er veldig glad i hygge og å kose deg hjemme. Har du noen tips til hvordan man kan gjøre hjemmelivet ekstra trivelig i disse dager?

“Ikke stå opp for seint. Pynt deg litt hver dag og sørg får ha litt kaffe + iskolde brus lett tilgjengelig hele dagen. Jeg prøver å gå noen skikkelige langturer i byens gater minst en gang om dagen. Blir jo drittlei av gåing, men veldig digg med litt luft da. Det er også ganske deilig å ha det noenlunde ryddig rundt seg.”

Hva kan vi forvente oss fra Ericka Ellectrick & Her Fantasy Gang i fremtiden? Er det noe nytt på gang?

“Vi har jo noen nye låter på lur og håper på å få spilt dem inn om ikke altfor lenge. Tviler på at folk holder pusten, men det skal nok ikke drøye så alt for lenge denne gangen. Savner også å spille live og håper på å få spilt en konsert eller to så fort det lar seg gjennomføre.”