Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 4. juni 2020

Sibiir – monumental kirkekonsert

Kvintetten Jimmy Nymoen (hovedvokal), Tobias Gausemel Backe (gitar), Steffen Grønneberg (gitar), Kent Nordli (bass) og Eivind Kjølstad (trommer) er klare til å la massiv, sort post-hardcore punk eller voldsom post-metall slå mot veggene i Jakobskirken fredag kveld 5. juni. - Dere kan forvente et spillesugent band, som gleder seg stort til å debutere på en av Norges desidert kuleste venuer. Det blir neppe noen store overraskelser når det kommer til låtmateriale, inviterer gitarist Steffen Grønneberg.
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Johnny Vaet Nordskog

Sammen laget gjengen sin andre fullengder, Spellemannsnominerte «Ropes» (2019). En hissig og storslagen kjeftsmell mot sosial urettferdighet, men samtidig mer fokusert og melodisk enn den selvtitulerte forløperen (2016). Når bandet nå står klare til å rive ned veggene i den ærverdige kirka i Oslo sentrum, og sprenge eteren med monumental godlyd, fant vi ut at det var på tide med noen ord med gjengen.

De forteller om enormt spillesug etter en lengre ufrivillig pause, inspirasjon fra scenekamerater i andre band og enorm glede over å spille på en etter hvert navngjeten scene der forholdene ligger til rette for både god lyd og lys.

Hva er det som skiller bandkjemien og arbeidsmetodikken i Sibiir fra tidligere band dere har vært med i som Sigh & Explode, Jack Dalton, Evergary og Call:Vega?

– Alle band har ulike måter å gjøre ting på. Det vi føler er unikt for oss, i enda større grad enn i tidligere band, er i hvor stor grad alle er involvert i låtskrivingen. Vi gir oss aldri før alle er fornøyd. Vi er ikke et band som går i studio med 25 låter, og skroter 15 av dem. Vi har heller valgt å gjennomarbeide låtene skikkelig, så når vi går i studio, så er vi trygge på at alle låtene fortjener sin plass på skiva. Når det gjelder kjemi, så er den upåklagelig. Selv når vi sitter inneklemt i en Van på 14. dagen på turné, så er det god stemning. Vi er nok i utgangspunktet ganske ulike personer, men vi til gjengjeld har vi mye til felles når det kommer til interesser og verdier. I tillegg er vi veldig gode kompiser. Sånt blir det god stemning av.

Hvordan har korona-krisen påvirket Sibiir som band?

Vi rakk akkurat å avslutte europaturneen med kun 1. avlyst show. Vi kom vel hjem 3 dager før Norge «stengte», så sånn sett anser vi oss som meget heldige. På den annen side skulle vi turnert Sverige og Finland i april/mai. Det ble jo selvsagt kansellert. I tillegg til en god del festivaljobber. Livespilling og merchsalg er jo det som i hovedsak genererer inntektene til bandet, og som vi igjen investerer i ny merch, studiotid, utgivelser etc. Men for all del – det er mange band og artister som er vesentlig hardere rammet enn oss.

Hva har dere brukt tiden til?

I starten ble det dårlig med øvinger ettersom vi alle var i karantene. Vi ønsker jo å bidra til den nasjonale dugnaden, så det krevde litt omorganisering av øvingslokalet for å klare å overholde smittevernreglene. Den siste tiden har vi brukt til å øve inn settet til den kommende livestreamingen fra Jakobskirken som skjer fredag 5. juni. Utover dette har vi sittet hjemme i ensomheten å begynt arbeidet med å skrive nye låter. Det er nok det som blir hovedfokuset utover sommeren og høsten.

De gamle låttekstene er jo allerede fylt opp med mye dystopi og armageddon-tanker. Blir det nå enda mer av dette? Har isolasjon, død og nedgangstider fått kreativt utløp så langt?

Ikke så langt. For oss er tekst noe av det siste som skjer i låtskrivingsfasen, men det er utvilsomt nok å skrive om for tida.

Hva kan vi forvente oss 5. juni når dere spiller en internett-konsert fra Jacobskirken i Oslo med tanke på låtmateriale, lyd og lys?

Dere kan forvente et spillesugent band, som gleder seg stort til å debutere på en av Norges desidert kuleste venuer. Det blir neppe noen store overraskelser når det kommer til låtmateriale. Vi er heldige ettersom vi får med oss vårt 6. bandmedlem, Espen Stordrange, på lyd. Med han bak spakene låter det alltid massivt. På lys bruker vi Jon Haugnes Karlsen, som er fast lysmann i Jakobskirken. Vi har ikke brukt han tidligere, men han er superdyktig, så vi føler oss trygge på at dette blir en helt rå opplevelse – både lyd- og lysmessig.

Dere gjør litt ekstra ut av det hele med opptrykk av t-skjorter og valget av venue er jo også temmelig spesiell?

Espen (lydmann) er fast inventar i Jakobskirken, så når forespørselen kom, så falt liksom alle brikkene på plass. SIBIIR i en kirke liksom!! Hvor rått er ikke det? Så da tenkte vi at vi ville gjøre noe litt ekstra, og bestemte oss kjapt for å trykke opp noen t-skjorter for anledningen. Trine Grimm har gjort designet, og hun leverer alltid til 10/10.

De siste årene har konsertarrangørene Høstsabbath (aktive siden 2013) og Blå gjort en tradisjon av tyngre konserter i Jacobsirken med navn som Electric Wizard, Sunn O))) og Yob, og skal etter planen ha Bongripper med flere i år. Har dere vært på noen av disse og hvordan føles det å være del i en slik tradisjon?

Vi har vel alle vært på opptil flere konserter i Jakobskirken, og vi har til stadighet pratet om hvor fett det hadde vært å spille der. Uten å bli helt Lilli Bendriss, så er det en helt egen aura og stemning der, som gjør det litt ekstra spesielt. Også er det jo litt stas å tråkke i fotspora til de bandene du nevner, + veldig mange flere.

Hvor mye betyr rommet eller venue for dere i forhold til konsertens atmosfære denne gangen, og generelt sett, og hva med publikum/fraværet av publikum, hvilken innflytelse har de på hva som kommer ut rent musikalsk der og da?

I dette tilfellet betyr venuen nesten alt. Vi hadde diskutert muligheten for å gjøre en livestream, og hadde fått et par forespørsler, men vi var litt usikre på om det var et format som passet SIBIIR. Vi anser oss selv som et liveband, og mye av årsaken til at vi leverer intense shows er på grunn av den energien vi får fra publikum. Vi var liksom litt engstelige for at et show uten et fysisk publikum ikke ville bli et verdig SIBIIR-show. Men når forespørselen først kom, så var vi nok egentlig aldri i tvil. Dette var det riktige for oss.

Hvilket forhold har dere til dette med livestrømming? Ser dere selv på andre utøveres livestrømminger og har dere gjort dere opp noen tanker om hva som fungerer og ikke fungerer med musikkformidling på denne måten?

Vi har vel sett en god del konserter gjennom PC’en de siste månedene, og man gjør seg uansett en del tanker – bevisst eller ubevisst. Personlig syns jeg det har vært mye bra, og noe mindre bra. Syns spesielt Sâver fra nettopp Jakobskirken var sjukt fett. Vaterland har også disket opp med en del kule – Barren Womb spesielt var rått.

Nå vil jeg gi dere noen stikkord å prate om så kan dere si noe om hva dette betyr for dere og hvorvidt noe av dette har hatt innflytelse på Sibiir som band eller det siste albumet «Ropes».

Villskap, det ukontrollerte / Ukontrollerbare / Dyriske

Det var absolutt mer ukontrollert villskap på førsteplata – muligens fordi vi ikke hadde helt kontroll. Vi har kanskje forsøkt å «temme» noe av villskapen på «Ropes», eller ihvertfall sette den i litt mer kontrollerte former. Men ikke noe vi har et bevisst forhold til.

Klasseopprør, sosiale skiller i samfunnet

Mye av tekstgrunnlaget vårt er basert på sosiale forskjeller. Låta «For the Few» er kanskje det sterkeste eksempelet på nettopp dette. Sosiale forskjeller er noe som opptar oss alle, og vi ser dessverre en utvikling som går i totalt feil retning – både nasjonalt og internasjonalt. Noe som absolutt må settes på agendaen.

Post-metal / Post rock / Black metal / Post hardcore / Sludge metal / Metalcore/

Hele greia med SIBIIR var at vi ville spille hardere og mer brutal musikk enn det noen av oss hadde gjort tidligere. Men ingen av oss var, eller er, spesielt sjangerbevisste. Det viktigste er at det låter kult! Vi liker band uavhengig av sjanger. Alt fra Bjella til Mayhem. Metalcore er vel kanskje det vi hører minst på, så jeg tror ikke det er voldsomt mye inspirasjon vi har hentet derfra. Alt det andre er absolutt relevant for både SIBIIR og «Ropes».

Growl-vokal

«Fett for de som de som kan det» – Hilsen Jimmy.
Jimmy synger med den stemmen han har. Mye vilje.

Maskulinitet

Metall er kanskje litt gubbete, og tradisjonelt maskulint, men for vår del er ikke det et tema. Det hadde vært kult å se flere kvinner i metallen – både på scena og i publikum.

Igler

Døvt dyr. I «Leeches» er igler en metafor for oss mennesker som snylter på jordas ressurser, uten å ofre en tanke for de som kommer etter oss. Når alt kommer til alt er vel vi mennesker den desidert kjipeste arten som har satt sine bein på denne planeten.

Hva har produsent Øyvind Røsrud Gundersen tilført bandet?

Øyvind er en fyr vi kjenner godt fra før – både privat og profesjonelt. Han hadde ved flere anledninger ytret et forsiktig ønske om å jobbe med oss, og etter litt rådslagning fant vi ut at det ville kunne bli en god match. Øyvind hadde ikke voldsomt mye erfaring med metallband i studio, men vi valgte å se på det som en fordel. Vi er jo ikke et reinspikka metallband, og har vel aldri hatt et spesifikt ønske om å låte som et heller. Det som er så rått med Øyvind er at han er vanvittig musikalsk. Selv om låtene var så å si ferdig da vi startet innspillingen, så ble det gjort noen impulsive endringer her og der – og det er mye Øyvinds fortjeneste. Han er alltid på søken etter hvordan låtene kan bli enda bedre. Selv i de tilfellene hvor en av oss spilte feil, så kunne Øyvind finne på å si at det var «en kul vri, vi beholder den». Han var også veldig konstruktiv og kreativ med tanke på instrumentalisering, hva vi kunne og burde bruke for å få den rette lyden og stemningen. Øyvind er en stor del av «Ropes», og skal ha mye av æren for at den ble det den ble.

Hva har Fysisk Format betydd for dere?

Fysisk har jo vært kred-labelet over alle labels siden oppstarten i 2008. Uavhengig av hvilke band vi spilte i, så var drømmen alltid å bli signet på Fysisk. Så da forespørselen kom i 2016 var vi aldri i tvil. De har et bredt og omfattende nettverk, fantastisk distribusjon, og de fungerer som en super markedsføringskanal. I tillegg er de superprofesjonelle, enkle å samarbeide med, vi føler at de alltid har våre interesser i fokus, samtidig som de deler våre verdier og syn. Jeg tror det er viktig både for vår og deres integritet. Som om ikke det var nok så har de hjulpet oss med oppgaver som strengt tatt strekker seg langt utover de forpliktelsene de faktisk har ovenfor oss. SIBIIR + Fysisk = Kjærleik.

Til slutt kan dere velge ti låter. To per bandmedlem, som dere mener har hatt en form for innflytelse på dere som musikere og Sibiir som band eller plata «Ropes», og fortell om hva disse har betydd for dere og hva dere har tatt med dere til egen låtskriving eller fremføring av musikk?

Kall Värld – Totalt Jävla Mörker

Fin blanding mellom kompromissløs hardcore, crust og metal. Legg til en tekst som treffer rett i hjerterota, og du har en suksessoppskrift.

Scentless Apprentice – Nirvana

Det groovebaserte samspillet mellom trommer og bass/gitarer, iblanda det kaotiske og desperate er noe få har klart å fange bedre enn nettopp Nirvana på denne låta.

Sunshine the Werewolf – The Dillinger Escape Plan

Kontrastene mellom det kaotiske, dissonansen og de store «streite», melodiske partiene. En ekstrem energi i låta, som også gjenspeiler bandet live.

Dere er herved oppløst – Beaten to Death

Norges beste liveband! Ingen over – Ingen ved siden. Vanskelig å plukke kun 1 låt, for denne skiva er 10/10. All killers, no fillers. Låtskriving, riff og humor i verdensklasse.

Blinded by Fear – At The Gates

What’s not to like? Catchy, kjapp, melodisk deathmetall. Herregud for en partypack!

The Shooting Star – Gojira

En gjennomsyra bra låt. Røddig!

Refuse/Resist – Sepultura

Et crossoverband som bare får ting til å funke. Umulig å sitte stille til denne låta …i tillegg spilte Iggor i SIBIIR t-skjorte på Rockefeller med Cavalera Conspiracy.

A Greater Call – Cult of Luna

Kanskje et av verdens beste band når det gjelder nerve, og kunsten å bygge opp låter gjennom lydlandskap.

Deads – LLNN

Et band vi har spilt med ved flere anledninger. Nydelige folk, fantastisk band. Låta er tittelsporet fra siste skiva.

Black Sabbath – Black Sabbath

Tittelsporet fra første skiva «Black Sabbath». Fordi Black Sabbath.

 

I den perioden vi skreiv låter til, og spilte inn «Ropes» var det mange av kompisene våre i andre band som slapp plater. Alle steppa virkelig opp «gamet» sitt, og slapp knallbra skiver. Det i seg selv var en stor inspirasjon for oss, og bidro til at vi ville strekke oss maksimalt for å gjøre «Ropes» så bra som overhodet mulig.

Vi nevner i fleng:
Avast, Attan, BTD, Sâver, Deathcrush, NAG, Spielbergs, Anti-Lam Front, Vingulmork + mange flere…

 

Fredag kveld 5. juni er altså Sibiir klare til å la massiv, sort post-hardcore punk eller voldsom post-metall slå mot veggene i Kulturkirken Jakob.
https://www.facebook.com/events/234972501281844/

 

Her kan du søke etter og låne bl.a. musikk, noter, DVD’er og filmer i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.