Ferske spor uke 24/2020

Av: Stian Bjørnsson Hope, Geir Qviller, Rolf Andersen, David Jønsson, Daniele Jessen Aguilar, Jan-Olav Glette og Victor Josefsen

Stian

Elvis Costello – No Flag
En sint Elvis er alltid en god Elvis. Selv om Elvis Costello beviste at han fremdels var en mann å regne med i 2018 med albumet «Look Now» (det beste på minst 10 år), er det lenge siden han har vært så sinna som nå. Dette minner om gode gamle dager hvor han freste ut edder og galle på «My Aim Is True» og «This Year’s Model», dette er en Elvis som har noe viktig å si: «No time for this kind of love/No flag wavin’ high above/No sign for the dark place that I live/No God for the damn that I don’t give». Det er sannelig godt å ha han tilbake.

Plateanmeldelse: Elvis Costello & the Imposters ‎- «Look Now», Elvis Costello & The Imposters – Suspect My Tears (Ferske spor uke 40/2018), Elvis Costello & the Attractions – This Year’s Model (5 plater som har inspirert The Sideways), Elvis Costello & The Attractions – Armed Forces (1979)(Dyr på platecoveret), Elvis Costello and the Chieftans – «St. Stephen’s Day Murders» (Musikalske julespor 2018),  Sondre Lerche om «This Year’s Model» og Bacharach, «Painted from Memory» i Min platesamling, Elvis Costello and The Attractions – Almost Blue (Coverkunst som hyller et annet verk), Elvis Costello «King of America» og «Blood and Chocolate» (Året var 1986).

D.O.A. – Fucked up Donald
En passende sang i disse dager. «Fucked up Donald» ble opprinnelig utgitt i 2016, og levner selvfølgelig ingen tvil om hva det kanadiske hardcore-bandet synes om Donald Trump. Men en god ting kan ikke sies for mange ganger, så D.O.A. har spilt den inn på nytt i forbindelse med det nye albumet «Treason», som kom tidligere i år. De dro det samme stuntet i 1981 når Ronald Reagan ble valgt som president, men da het den naturlig nok «Fucked up Ronnie». Dette er hardcore punk av den gamle skolen, låten varer bare i ett minutt og tolv sekunder, men det er i grunnen helt perfekt lengde for å banke inn budskapet: «You’re fucked up Donald / You’re not gonna last / You’ve spent your whole life / Just talking out your ass».

Geir

Cucina Povera – Pölytön nurkka
En spennende og fin blanding av myk og varm mumlecrooning, dumpe beats, skurrete feedback og en plingete jingle.  Fra den nye skiva «Tyyni», ute på Night School.

BOA – CMirror
Industrielt, stort og mørkt. Godt med knitring, støy og gitarelektrisitet i atmosfæren.  Beatsene stiger frem, de bygger seg opp til et punkt for så å trekke seg tilbake. Det er tidvis hypnotisk samtidig som det føles noe ubevegelig. Fra skiva «Outer gateways», ute på Styles Upon Styles.

Rolf

Mr. Bungle – USA
Noen sier de har gått tilbake til røttene, andre at de låter mer som Pattons (og Dave Lombardos) siste prosjekt Dead Cross. Uansett er Mr. Bungle tilbake etter mange års stillhet. Dette er en cover av The Exploited og den er sinna. Ordentlig sinna.

David

Bedouine – All My Trials
Som vanlig, sitter jeg som fjetret når jeg hører Bedouine. Hennes tolkning av folk-klassikeren «All My Trials» er slående, man blir rett og slett litt paff. Den kunne heller ikke kommet til et bedre tidspunkt med tanke på verdensbildet i 2020. «All My Trials» ble spilt inn hjemme, og er en del av den fabelaktige singelserien «Looking Glass». Serien er initiert av Mexican Summer for å hjelpe artister under den pågående pandemien.

Bedouine – The Hum (Ferske spor uke 16/2020), Bedouine – Album: Bedouine (Musikalske sidespor – uke 32/2017).

Jorge Elbrecht – Tuesday Morning
I samme singelserie finner man Jorge Elbrechts «Tuesday Morning». Multikunstneren fra New York har tidligere eksperimentert med ulike lydbilder, «Tuesday Morning» er en slørete poplåt som kunne ha kommet fra de britiske øyer på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Jeg tenker umiddelbart på Ride når jeg hører «Tuesday Morning». Denne har gått på tung rotasjon de siste ukene.

The Northern Belle – Late Bloomer
Så skal vi over til et ekte norsk hat-trick. The Northern Belle slenger ut tredje singel «Late Bloomer», i samme utsøkte stil som de to foregående singlene. Velklingende pop-country med nydelig produksjon. «Late Bloomer» har til og med en liten honky tonk-twist på refrenget som passer som hånd i hanske.

The Northern Belle – Gemini (Ferske spor uke 17/2020), The Northern Belle – Remember It (Ferske spor uke 11/2020), The Northern Belle – You’re Gonna Leave (Ferske spor uke 35/2018), The Northern Belle, Øya 2015: The Northern Belle – bilder, Øya 2015: Intervju med The Northern Belle.

Borta På Vinden – Mina Nya Discojeans
Ohoi. Når jeg leser om nye samleplater som kretser rundt smale temaer og musikalske sirkler, klør det i platefingrene. Svenska Disco Kyrkan er et DJ-konsept basert i Stockholm, som har svensk disco, funk, boogie og softrock fra 70- og 80-tallet som sin spesialitet. Nå har DJ-gjengen samlet sine favoritter til den helt hinsides gode antologien «Borta På Vinden: Swedish Rock Funk & Youth Center Disco 1976-1982». Jeg var solgt da jeg leste tittelen. Jeg har plukket ut gruppen som er opphavet til samleren, Borta På Vinden, og deres låt «Mina Nya Discojeans». Häng med!

Pharoahe Monch – Same Sh!t, Different Toilet
«Same Sh!t, Different Toilet» er en slagkraftig protestlåt fra den rutinerte MC-en Pharoahe Monch, samt gjesterapper Styles P. På «Same Sh!t, Different Toilet» har Marco Polo laget en tilsynelatende beskjeden beat, men under overflaten bobler det av kreative løsninger og innfallsvinkler, som gir Pharoahe Monch frie tøyler. Her er Pharoahe Monch virkelig i storform.

Daniele

JANOS – Tiger King (Isolation)
Oslo-baserte JANOS er en unik blanding av alternativ pop, R&B med sjelfull stemme og tekster om forhold, håp og drømmer. Om steder, frykt og daglige opp- og nedturer for en flamboyant millennial. Låta «Tiger King» er skrevet under en av mange helger med studio og låtskriving, da alle konserter og festivaler for året ble kansellert. Den handler om å ikke ha noe å gjøre, og om å ikke være fri til å kunne reise hvor som helst, men at det man savner mest er hverandre. Musikalsk er det litt Chris Brown, Still Woozy og typ Jazzinfluert. Video.

Tante Biotika – Alle Krefter & Vil Vite
Tante Biotika ønsker deg velkommen inn i et særegent univers. Tekstene er ærlige, snedige og frekt feministiske. Fingre pekes – med humor – mot skjønnhetspress, gubbevelde og samfunnsnormer. Skrudd, slagkraftig og sjarmerende. En slags hiphop. På bergensk. Tante Biotika er klar med sin første EP «Ufin». Musikken er drivende – tidvis kronglete, men likevel spretten og overskuddspreget. Tante Biotika er et etterlengtet friskt pust som står stødig på egne bein og sparker når det trengs.

Farida – WhereDoWeGo
«WhereDoWeGo» skildrer følelsen av å være i et veikryss, enten i et forhold eller generelt i livet. Av og til må man ta valg hvor utfallet er så vanskelig å forestille seg at det føles som man hopper ut av et hus i blinde. Til slutt finner man styrken i det å ta sjanser og ta valg basert på en selv og ingen andre. Med den kommende EPen «Solar Flare» er fokuset for alvor igjen rettet mot egen karriere, og Farida har skapt låter som blander pop og R&B i delikate og fengende produksjoner.

By:Larm 2016 – Farida, Farida spilte på dagen Girl Tech Fest Oslo 2016 på Hovebiblioteket.

Sentrum & Hoody.$ – Paradis og Tilbake
Sentrum og Hoody.$ representerer to ulike generasjoner med rappere som har gått sammen for en felles utgivelse. Det går en rød tråd gjennom låtene der Sentrums tekster viser til å være mentor/erfarings-baserte, mens Hoody.$ framstår som «kidden» som forteller om sine mange erfaringer med livet som ungdom anno 2020. Sentrum tilhører den eldre garden av norske rappere og står frem som en sann låtskriver/lyriker. Tross aldersforskjellen og deres ulike ståsteder i livet komplementer de hverandres musikkform som en duo med flere års erfaring bak seg. Utgivelsen deres inneholder 5 spor og har fått tittelen «Bare Pluss» og slippes 19. juni. Fire av låtene som lytterne får servert har aldri vært utgitt tidligere, mens låten «Paradis og Tilbake» ble sluppet tidligere i år som en promosingle til EPn.

Raleigh Ritchie – Party Fear
Raleigh Ritchie fortsetter å dele musikk fra hans høyt etterlengtede andrealbum, og er klar med den splitter nye singelen «Party Fear». Den ærlige, følelsesladde, rå og selvreflekterende låten snakker om sårbarheten i et svakt sinn i travle omgivelser. Singelen handlet om britisk historie fra en innvandrers ståsted, og om hvordan Raleigh elsker landet sitt, men ikke alltid føler seg velkommen der. Den flipper den skolelærte britiske historien over til en inkluderende og mangfoldig historie – en tidløs og antennelig diskusjon som er like bekymringsfullt fremtredende i dag som den alltid har vært.

Jan-Olav

Je Suis Animal – Sparkle Spit
Den anglo-norske kvartetten er aktuelle med digitaliseringen av en tre spors EP, «Painted in my face», som består av tittelkuttet fra en sjutommer på Cloudberry Records i 2008, en demo av en tidligere låt og tidligere ikke utgitte «Forglemmegei». Dette er første livstegnet siden «Balloons» fra 2015. Elin Grimstad, Merete Hald, Anthony Barrett og Matt Bagguley sammenførte shoegaze, drone-pop og twee på delikat vis. Demoversjonen av «Sparkle Spit», fra debutalbumet «Self-Taught magic From a Book», er nydelig, og verdt en plass på ukas spilleliste.

Singelanmeldelse: Oslo Oscillator – «Newland».

Ost & Kjex – What Did You Do?
Tore Gjedrem og Petter Haavik er tilbake med en ny skrudd banger. Denne gangen gjestes de av Tracee Meyn på vokal. Med funky 118 BPM og et drivende beat humper det avgårde.

Ost & Kjex remix av King Midas’«Snow», mer Ost & Kjex.

Ben Lukas Boysen – Medela
Berlineren fascinerer og utfordrer både ører og sjel. Fra tredjealbumet «Mirage» på Erased Tapes. På dette kuttet får han hjelp fra komponist og saksofonist Daniel horne. Tidvis illevarslende, andre ganger vakker glitchy og atmosfærisk.

Fontaines D.C. – I Don’t Belong
Nok en fabelaktig låt fra Dublins aller fineste på en særdeles inspirerende post-punk scene. Låten deklamerer hvordan frihet og uavhengighet også kan være både trist og ensomt. En fin kontrast til «Big» fra debutalbumet. Den kjølige, meditative låten åpner det kommende albumet. Hjelpes hvor vi gleder oss.

Fontaines D.C – A Hero’s Death (Ferske spor uke 18/2020).

Bob Vylan – We Live Here
Hva med en hissig blanding av punk og grime? Anarkistene tar pulsen på samtiden med tekstlinjer som dette: «Remember Stephen Lawrence, he too was free to roam, eighteen years-old at the bus stop, murdered on his way home».

Vintage Crop – Gridlock
Fra det kommende albumet «Serve to Serve Again» får vi en låt om å stå fast i trafikken. Melbourne-bandet gjør garasjerock der gitarriffene er litt sjøsjuke og trommene holder det hele på plass.

Drab City – Devil Doll
Christopher Dexter Greenspan og Asia albumdebuterer på Bella Union med «Good Songs For Bad People». Førstnevnte vil noen kjenne fra Witch House-prosjektet oOoOO og sistnevnte har tidligere virket som Islamiq Grrrls. Faktisk er dette heller ikke deres første album sammen. Allerede i 2018 ga de ut «Faminine Mystique» som oOoOO / Islamiq Grrrls. Funkbass, synther og en myk behagelig og døsig stemning som innbyr til mer fordypning.

Rafael Anton Irisarri – Fright and Control
Den eksperimentelle samtidskomponisten er aktuell med sitt ellevte album; «Peripeteia» under eget navn. Her blander han på sedvanlig godt vis droning, strengeklang, overstyrte harmonier og langstrakte reverbsekvenser. «Fright and Control» er en intens hørselsmeditasjon av støy.

Victor

Kohib – Alone in Mountains (Lydia watts)
Vi intervjuet nylig og Kohib og spurte han hvorfor han har valgt platetittelen «In Mountains»: – Har alltid hatt dragning mot fjellet. Jeg vokste opp på tur, alle idretter ble satt til side til fordel for rangling rundt i Vesterålsfjellene. Har et litt mer avslappet forhold til å finne frem teltet nå, men romantikken rundt tørr lyng og horisont er stadig der. Samtidig har jeg nære venner som har slitt på et eller annet nivå, og flere, for ikke å si alle, har funnet hjelp i å være perifere, og helst til fjells. Tittellåta «Alone in Mountains» er en slags hyllest til de sistnevnte, forteller Øivind A. Sjøvoll aka Kohib.
Jan-Olav beskriver uttrykket til Kohib i nevnte intervju godt: ‘Minimalistisk og mollstemt, men også atmosfærisk og rikt på stemninger. Tidvis kan man kanskje sammenligne musikken med lydskulpturer eller som en musikalsk speiling av det lunefulle, men også med den vakre naturen nord for Polarsirkelen’.

Kohib – forheksende fjellklang, Kohib – Let’s Meet the Bears (Lydia Waits) & Before Light (Ferske spor uke 23/2020).

Bob Vylan – We Live Here
Jan-Olav har også med denne, og bra er det, for dette er en av de sterkeste låtene jeg har hørt så langt i år, og jeg overdriver ikke, derfor må jeg skrive noen ord om låta. Grime-punk-bangeren «We Live Here» er tittellåten på EP’en med samme navn. EP’en er kun  tilgjengelig på bandcamp. «It will NOT be available on streaming platforms as we will no longer have them devalue our art!», skriver Bob Vylan på facebook. I åpningen av låten hører vi en stemme som sier noe sånt som: «A lovely area before you come in, lovely, a lovely area». En forbannet Bob Vylan brøl-svarer: «Neighbors called me n***** / Told me to go back to my own country / Said since we arrived this place has got so ugly / But this is my fucking country / And it’s never been fucking lovely». Hør låta, kjøp EP’en og se videoen.

Dømt – Moving Away & I Know My Enemy
«Moving Away» er en av de beste låtene på pønksamleren «2020: Pønk i Norge». Hektende, intens skapunk med rå vokal. Opprinnelig utgitt på plata «Blunt Force Trauma» i 2016. Hekter på en annen favoritt fra samme plate, den gnistrende avslutningslåta «I Know My Enemy».

Ramona’s Tea Party – Shen`t (Ferske spor uke 23/2020).

Castro – Golden Oreole
Ditto, altså en av de beste låtene på pønksamleren «2020: Pønk i Norge». Opprinnelig utgitt som bonusspor på CD-utgaven av «Infinity», som kom for to år siden. «Golden Oreole» har samme glød og punchlines, med engasjert og insisterende vokal fra Katja, som resten av låtene på «Infinity». Porsjonert konsentrert energi. Les anmeldelse av plata under.

Plateanmeldelse: Castro – «Infidelity».

The Exploited – USA & Punk’s Not Dead
Mr. Bungle covrer The Exploiteds «USA» (1982), Rolf har med Mr. Bungles versjon i denne ukas Ferske spor, så jeg tar med originalen, slik at dere kan sammenligne, her kan du se videoen. The Exploited postet nylig følgende på deres facebook: «got sick seeing all the wrong lyrics on the web». De mener punk-klassikeren «Punk’s Not Dead» (1981), og har nå skrevet ned teksten, nesten 40 år etter at låta ble utgitt, på en limited edition print i kun 50 ex. Du kan se printen med teksten på facebook-siden til The Exploited.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor