Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 17. juli 2020

Aiming for Enrike – forunderlig, leken dansemusikk

– Det var ikke så aller verst med en pause etter to måneder med turnering. Det er fort gjort å glemme hvor slitsomt reising kan være når man planlegger turer. Det er også meget positivt at mesteparten av konsertene ser ut til å bli flyttet framfor avlyst, sier Simen Følstad Nilsen og Tobias Ørnes Andersen i Aiming for Enrike til Deichman musikk. Duoen laget den kuleste og mest eksplosive treningsmusikken i form av albumet «Music for Working Out» som ble sluppet i begynnelsen av året.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Anne Valeur

Å definere hva det er duoen spiller er i grunnen ikke så enkelt. Musikken skifter stadig karakter og stemning. Utover i karrieren har de vridd på knottene og kommet frem til nye små nyanser, og fintilpasset uttrykket. Det er også stor dynamikk på det fjerde albumet fra låt til låt. Hvorvidt det er progressiv fuzzpop, matterock, IDM, eksperimentell støy eller post-rock er mindre viktig. Vi ville finne ut litt mer om duoen som også er et herlig liveskue enten man vil danse, stå og trampe takten eller studere trommebreaks eller fingerferdighetene på gitar.

Kan dere først fortelle om det spesielle med den musikalske bandkjemien i Aiming for Enrike og arbeidsmetodene sammenlignet med det som dere har opplevd med andre band dere spiller i, eller har spilt med, som Acres Wild, Laurits Mosseby Orkester, Leprous, Shining?

S: Alle disse banda jobber på forskjellige måter. En generell ting man kan si er at det er varierende grad av demokrati i låtskrivingsprosessen. I for eksempel Laurits Mosseby Orkester er det Laurits som skriver alt av låter, mens resten av oss står for vår del av arrangementet. Folk tar som regel med en mer eller mindre ferdig låt hjemmefra til øving eller studio.

I Aiming for Enrike har låtskrivinga, med ytterst få unntak, skjedd i fellesskap på øvingsrommet eller i studio.

Hvordan har de andre prosjektene påvirket Aiming for Enrike?

S: Jeg liker mye forskjellig musikk og har alltid spilt i minst et par band av gangen. Ingen av de banda har igrunn ligna noe særlig på hverandre, så det har alltid vært lett å vite hvilken idé som skal hvor. Påvirkningen de andre banda har hatt på Aiming for Enrike er nok ikke så veldig stor for min del. De kan ha spilt en rolle ved at de har gitt meg utløp for mer vanlig gitarspilling, sånn at det ikke blir så mye av det i Aiming.

T: Man lærer jo litt overalt og det kommer kanskje frem på ikke forventede områder. Spesielt mine første år i Shining var ekstremt lærerike. F.eks. viktigheten av å spille hverandre gode og trygge. Det kan være det å være tydelig i spillingen, bringe energi inn i musikken som forplanter seg til de andre, eller bare blikkontakt.

Fortell om hverandres karakter og styrke som musikere.

Simen Følstad Nilsen

Digga spillinga til Simen første gang jeg hørte han. Det minnet meg om Jonny Greenwood og hans rolle i Radiohead. Tobias på 19 år hadde på den tiden spilt mest med gitarister som hadde hørt på John Petrucci, Alan Holdsworth og Dimebag Darrell så dette var nytt og digg.

Simen har en veldig kreativ approach til gitar. Samtidig som han teknisk og musikalsk er sykt god. Kombinasjonen av evnen til å bruke effektpedaler på en ganske vågal måte med en veldig bra teft for hooks, gjør jo at Aiming har blitt som det har blitt.

Det er veldig digg at overskuddet på de forskjellige områdene ikke kludrer til ideen om det store bildet i musikken. Simen er veldig klar på hva han hater og hva han elsker. Samtidig som han har veldig lite ego når det kommer til sine egne musikalske ideer.

Tobias Ørnes Andersen

Først og fremst: Sinnsykt bra på trommer. Prioriterer som regel groove over shredding (i mangel av et bedre ord). Har et hav av overskudd på begge deler. Dynamisk og sparsom i spillinga. Veldig god til å få trommer til å låte bra. Dritbra balanse i spillinga. Veldig god til å spille på loops. Lett å spille med og lett å stole på i musikalsk sammenheng når det gjelder teknisk overskudd og smak.

Hvorfor valgte dere albumtittelen «Music for Working Out»?

Flere vi kjenner har sagt at musikken vår funker bra som treningsmusikk. Ganske moro når musikken har bruksområder langt utenfor det man selv har tenkt. Dette ble sagt om musikken vår mens vi var sånn ca. midtveis i å lage skiva og var langt mer beskrivende for den uutgitte musikken enn den tidligere utgitte. Dette endte opp med å bli dikterende for resten av musikken vi lagde på denne skiva, slik at navnet føles veldig naturlig og beskrivende. Det er også en artig liten kommentar på hvordan folk konsumerer musikk gjennom spillelister. Samtidig også et lite nikk til «Music for Airports». Det kan også gi litt Kraftwerk Music Worker-vibber. Og sikkert en hel haug med andre ting.

Albumet har en artig og fin illustrasjon laget av Ben Lewis Giles. Hvorfor valgte dere den og hva er forholdet mellom artwork og musikk?

Ben sendte oss en mail for lenge siden med ønske om å lage artwork for oss. Vi likte det han hadde laget og bestemte oss for å ha eget artwork til hver enkelt låt på den nye skiva. Vi synes at albumcoveret backer veldig godt opp den helhetlige opplevelsen av skiva.

Plata har et mer tilgjengelig, lyttervennlig lydbilde enn forgjengerne. Kan dere fortelle om dette valget og denne utviklingen?

Gitaren er cleanere og ganske dynka i mod-effekter som chorus, phaser, flanger etc. Trommene er tørrere enn de har vært tidligere. Den er også ganske tungt prosessert i etterkant med mye automasjon og eq-sweeps etc. At det er mer tilgjengelig og lyttevennlig er nok bare tilfeldig. Vi lagde bare den skiva vi hadde lyst til å lage.

Hvilke gitarer og gitarforsterkere benytter du på denne plata og hvorfor har du valgt akkurat disse?

S: Jeg har alltid brukt den samme gitaren i dette bandet. Det er en Fender Jaguar Baritone Special. Jeg bruker stort sett de ampene som står i studio fra før av. Det pleier å være Vox AC 15/30, Fender Twin/Hot Rod/Deluxe/Showman etc. og en Ampeg/Hiwatt/Bassmann bassamp. Jeg har også fått en sterk kjærlighet til Roland Jazz Chorus de siste årene. Den finner man på noe sånt som halvparten av låtene. Spesifikke amper er ikke sååå viktig for soundet egentlig, så lenge de befinner seg et sted mellom clean og litt crunchy. Det som har spilt kanskje den største rollen for gitarsoundet på den nye skiva er DI-gitar rett i bordet.

Hvor viktig er det med spesifikt utstyr for å oppnå lyden som du ønsker?

S: Spesifikke effektpedaler er veldig viktig for å få gitarlyden jeg er ute etter. Hvis jeg for eksempel mister Line 6 DL4, mister jeg også muligheten til å spille en haug med låter i katalogen vår.

Hvilket trommesett og hvilke cymbaler benytter du og hvorfor har du valgt akkurat disse?

T: I studio er det forskjellige trommesett og cymbaler på ca. hver låt. Prøver å finne en vibe som kler låta, noe som igjen påvirker spillinga ganske mye. Det å variere mye gjør at man blir tvunget til å tenke annerledes på subtile ting i spillingen. Er det en lang og dyp basstromme, eller er den kjempetight og lys f.eks.

Live spiller jeg stort sett på instrumentene som er på spillestedene, og har litt ting jeg gjør for å finne sounden jeg vil ha. Trommer kan tweakes ganske mye og noen ganger er rart skrot med skjeive kanter kult. Når det er sagt liker jeg godt mitt gamle Ludvig sett som låter bra i de aller fleste sammenhenger.

Tynne cymbaler med mange nyanser er som oftest best. Lettere å få en bra balanse i tŕommesettet, og sjeldent jeg savner den intense toppen som er i mange tykke moderne cymbaler.

Kan dere si noe om valget av besetning og instrumenteringen som dere benytter? Hvorfor ble det slik? Hva er fordelene og ulempene?

Vi så duoen Monolithic rundt da vi ble kjent med hverandre og hadde lyst til å prøve noe lignende. Det funka så da var det ikke noe vits i å ta med flere folk. En helt klar fordel er at det trengs mye mindre kommunikasjon for å få realisert en musikalsk idé. Det er billigere å reise, bo og spise.

Tror ikke det er så mange ulemper egentlig.

Hva er deres eget forhold til fitness trening, workout og Jane Fonda?

S: Jeg spiller egentlig fotball en gang i uka, men det er noen måneder siden jeg gjorde det nå. Har et godt inntrykk av Jane Fonda. Jeg hørte et intervju med henne på podcasten til Marc Maron. Hun har gjort mye greier. På grunn av stadig sviktende hukommelse husker jeg ingenting spesifikt på stående fot, men hun har gjort langt mer enn å bare lage treningsvideoer. Her er det bare å grave i vei.

T: Jeg trener regelmessig. Yoga, styrketrening og jogging. Det gir meg kick, fokus og mye bedre mental velvære. Har ikke noe særlig mål om å løfte drittungt eller løpe maraton. Det handler om effekten det gir,  og å ha regelmessige utfordringer.

Ponzu Saiko, hva er det?

Ponzu = saus. Saiko = fucking great.

Her er noen stikkord som dere kan assosiere fritt rundt og si hvordan de eventuelt er, eller ikke er, relevant for Aiming for Enrike og «Music for Working Out».

Effektpedaler – noe Simen bruker veldig mange av.

Loops – meget relevant.

Enrique Iglesias – lite relevant.

Monolithic – fett band som fikk oss til å prøve oss på duoformatet.

David Hasselhoff – jækla tøff.

Mr. Oizo – Flat Beat – verdens beste musikkvideo.

Spice Girls – Populær jentegruppe på 90-tallet, men også tittelen på en av våre låter. Går i kategorien random låtnavn. Inspirert av Wilco som ga ut en rockeskive som het «Star Wars» med bilde av en katt på coveret. S: Jeg ser på Mel C og Bryan Adams sin duett som den beste Spice Girls-sangen.

Battles/Don Caballero/Storm & Stress – vet ikke hva storm & stress er. Battles og Don Caballero er pionerer innenfor math rock og loop-orientert musikk. Særlig Battles var en viktig inspirasjon da vi starta.

Math rock – en av sjangerene noen folk velger å putte bandet vårt i.

Electronics – paraplybegrep.

Post-prosessing – sentralt for soundet på «Music for Working Out».

IDM (intelligent dance music) / Brain Dance – IDM: hovent navn på en bra sjanger. Brain Dance: ikke hørt om.

Post rock – en av sjangerene noen folk velger å putte bandet vårt i.

Eksperimentell musikk (Deerhoof, Hella) – en av sjangerene noen folk velger å putte bandet vårt i. Deerhoof og Hella er for øvrig store inspirasjoner.

Noise – Stor fan av band og artister som bruker støy i musikken. F.eks. Sonic Youth, Daughters, Stian Westerhus, Deerhoof, Noxagt, Lightning Bolt, Merzbow, Glenn Branca etc.

Synthwave (Peturbator, Carpenter Brut, Kavinsky etc.) – vi spilte med Carpenter Brut i Belgia en gang. Visuelt et ganske så artig band.

Instrumentalmusikk – det vi driver med.

Dere har produsert plata sammen med Erlend Mokkelbost. Hvordan var samarbeidet og hva har han tilført Aiming for Enrike?

Erlend var med som produsent for første gang på «Las Napalmas» der han hadde veldig mye å si på hele prosessen fra innspilling til mastering. Han dro soundet i en veldig kul og riktig retning for det vi hadde lyst til å få til på den skiva. Han har generelt også vært en viktig medspiller i bandet i flere år nå. Denne gangen var han kun med når vi spilte ting inn. Etterarbeid og miks ble gjort av Simen. Vi stoler ganske så blindt på Erlend sin smak, og synes han er veldig god å ha i innspillingssituasjon der han kan komme med innspill på alt fra sound til låtstrukur til hvorvidt distressorane er på.

Hvorfor valgte dere innspillingsstudioene Nabolaget og Ocean Sound? Hvilke erfaringer har dette gjort?

Begge disse studioene er meget fine steder å være. Roar “Crispy” Nilsen var tekniker begge stedene og skal av mye av æren for hvordan det låter og for at distressorane var på.

Dere ble tidlig trukket frem av NRK Urørt. Hvilken betydning har dette hatt for bandet?

Vi tenkte virkelig ikke at vi hadde noe å gjøre på P3, eller radio i det hele tatt, så det kom ganske uventa. Det har nok hatt mye å si for oppmerksomheten vi har fått i Norge.

Fortell om ulike epoker i bandets historikk og samarbeidspartnere som dere har hatt underveis og hva de har tilført bandet.

Tonehjulet Kräftpest – Første plateselskap. Ga ut skiva «Mao Miro» i 2012 rett før vi skulle på vår første turné som gikk (helt seriøst) fra Oslo – Trondheim – Hommelvik – Ålesund – Oslo – Berlin – Istanbul – Torino. Ga også ut «Aiming For Enrike EP» i 2013. En veldig fin samling band og generelt en veldig fin gjeng fra Simens hjemby, Halden.

Name Music – Vårt andre plateselskap. Ga ut «Segway Nation».

Pekula – Vårt tredje plateselskap. Erlend Mokkelbost sitt underlabel i Jansen Plateproduksjon. Ga ut «Las Napalmas» og «Music for Working Out». Rett og slett en veldig fin og profesjonell gjeng som vi er veldig glad for at vil gi ut musikken vår.

Hvordan ble Aiming for Enrike påvirket av nedlukkingen av samfunnet og hva har dere bedrevet denne tiden til?

Vi rakk å turnere i ca. 2 måneder i Norge og Europa. Vi fikk avlyst SXSW, Japanturné og en meget sannsynlig support-tur for Jaga Jazzist i Europa.

Det var ikke så aller verst med en pause etter to måneder med turnering. Det er fort gjort å glemme hvor slitsomt reising kan være når man planlegger turer. Det er også meget positivt at mesteparten av konsertene ser ut til å bli flyttet framfor avlyst.

S: Jeg har brukt mesteparten av tiden på å lage elektronisk musikk. Kan fort hende at flere folk enn kjæresten min og ett par venner får høre den etter hvert.

T: Jeg har malt leilighet, vært i skogen, laget mat, nerda med Sensory Percussion og øvd på å spille svakt.

Til slutt vil jeg at dere skal velge fem låter hver som dere har lyttet under arbeidet med albumet og/eller som har hatt betydning for Aiming for Enrike.

Simen

Tame Impala – Let It Happen

Dritbra låt som låter dritbra. God å ha som referanse når man mikser.

Todd Terje – Delorean Dynamite

Hele den skiva har vært ganske så inspirerende for musikken vår.

Loose Fur – Laminated Cat

Jim O’Rourke, Jeff Tweedy, Glenn Kotche. Psykedelisk kraut/country.

King Crimson – Neil and Jack and Me

Bra gitarlyd!

A Place to Bury Strangers – Never Coming Back

Så dem tre ganger i 2018. Kuleste konsertene jeg så det året vi lagde musikken til skiva.

 

Tobias

Jon Hopkins – Neon Pattern Drum

En av mine favorittartister. Helt vilt fett sonisk, og kan ta hodet ditt i mange rare retninger. Vanskelig å se noe link til musikken vår på denne plata. Men kan ha påvirket lysten til å lage noe “atmosfærisk/utenomjordisk”

Fela Kuti – Let’s Start

Vill liveinnspilling. Sjukt bra sving og samspill. Jeg digger Tony Allen.

Louis Cole

Ingen spesiell låt, bare fyren og hele greia hans.

skillkills – Dope This Way

Flere må sjekke ut dette spinnville Japanske bandet. Vi spilte med dem i Japan og ble totalt blåst i bakken. Aldri hørt noe lignende. Jævla progga Hip Hop. Eller no.

 

 

I dag klokka 20:00 opptrer Aiming for Enrike på Salt, kulturlandsbyen på kaikanten ved Muchmuseet og Operaen.
Facebook-event: https://www.facebook.com/events/177303637030428/

 

Mer Aiming for Enrike

 

Her kan du søke etter og låne bl.a. musikk, noter, DVD’er og filmer i Deichmans katalog

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.