Next Life: Eksplosiv gjennomsiktig kraft

– På dette albumet så har det vært stort fokus på FM synther, som kjent fra gamle arkade-maskiner og Sega Mega Drive. Det var litt for å gi lydbildet et kaldere og mer distinkt preg. Inspirasjonen kom fra PC/Adlib-versjonen av Dune-soundtracket, som for meg hadde en kvalitet som jeg ikke tidligere var kjent med, ettersom jeg bare hadde hørt Amiga-versjonen. Balladene på plata er lagd med samples av gamelan-instrumenter, og jeg spiller kalimba og xylophon, forklarer gitarist og lydprogrammerer Hai Nguyen-Dinh  om albumet «Guru Meditation», som slippes på Fysisk Format 21. august. Fredag 7. august slipper han den andre forsmaken på albumet sammen med trommeslager Anders Hangård i form av låta «Strength I».

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Hai Nguyen-Dinh & Next Life

Bandets fjerde fullengder er musikalsk utfordrende, hardtslående og engasjerende som alltid. Kompromissløs, kjapp, fantasirik og emosjonell om hverandre. Enkeltsporene er korte , men innholdsrike komposisjoner rike på stemninger. Intensiteten gjennomsyrer det hele, også på de mer rolige og atmosfæriske, drømlignende kuttene som bryter opp det minimalistiske, men også ekspansive lydbildet. Her får vi vite litt mer om drivkreftene og estetikken som ligger bakom den vakre, egenartede musikken de lager blant annet på gamle synther, eldgamle datamaskiner og spillvare.

Coveret til singelen «Strength I».

Tittelkuttet «Guru Meditation» har allerede vært ute siden tidlig sommer.

Hva har du tatt med deg fra dine foreldres bakgrunn som flyktninger og hvordan preger det deg som menneske og kunstner i dag?

Under store deler av Vietnamkrigen satt fattern i kommunistisk fengsel fordi han var utdannet. Da det ble tydelig at det kommunistiske partiet kom til å styre Vietnam etter krigen så ble han bekymret for sin egen tankefrihet, og han så til Kina som eksemplet på menneskeliggjøring som følger av en totalitær stat. Det var da han kom på idéen om å bygge sin første båt, som han tilbød sine beste venner å flykte i. Det var ikke et et luksuriøst tilbud, ettersom sjansen for å overleve var svært liten. Men de var heldige og ble plukket opp av en europeisk båt utenfor Singapore som tok dem med videre til USA, Frankrike og Norge. Han valgte Norge fordi han ville starte helt på nytt, og det var et land som ikke hadde en tidligere historie med Vietnam. Jeg ble født da de ankom Norge i 1980. Jeg heter Hai fordi jeg ble unnfanget på båten i kaotiske tilstander. Den esoteriske betydningen av navnet mitt er «evig kaos», mens den direkte oversettelsen er «hav».

Moralen i vår flyktning-historie er at moral varer for evig og må ivaretas for enhver pris, mens liv er midlertidig og er i lengden sekundært i forhold til moral og frihet.

Her er et bilde av båten som fattern lagde, tror det var enten 52 eller 72 personer som ble fraktet i den. Det er min nest eldste bror som står på dekket (nå redaktør i Filmmagasinet).

Om hvordan Next Life er en manifestasjon av Hais syn på menneskelig og teknologisk utvikling.

Jeg bruker trackers som kjent fra 80-90-tallet til å skrive musikken, og lydene er samplet fra Amiga, Commodore 64, Sega Genesis, Super Nintendo og FM synther fra gamle arkade-spill. Det har alltid vært et poeng for Next Life å bruke gammel teknologi fordi jeg er i den oppfatningen av at teknologisk og åndelig (idémessig) utvikling er i ubalanse, og at dette må være i balanse for at teknologi skal fungere positivt. Det ligger ikke bare en estetikk i valget om å bruke gammel teknologi, men også politikk, en mentalitet som står i kontrast med det å være teknologisk oppdatert, aka konsumeri.

Min filosofi påvirker valgene jeg tar estetisk, lydbildet skal være hardt og distinkt og gjennomsiktig, som i gamle 8-bits spill, bruk av få farger i videomaterialet, få mennesker på scenen. Minimalistisk i teknikken, maksimalistisk i sammensettingen, skape rikdom ut av lite. Jeg tror at en forandring i samfunnet må skje både på et følelsesmessig plan (innenifra, primært) og på et intellektuelt plan (utenifra, sekundært), abstrakte utrykk, som musikk, er i stor grad med på å gi innsikt i idéer og tankegang på en måte som ikke ord som i et konkret argument kan. Kunst og musikk (åndelig uttrykk) er den første arenaen der nye idéer kan finne sted, derfor er det en helt essensiell del av det å kunne forandre samfunnet på et materialistisk plan. Det er viktig at frihet og fantasi ligger til rette for at åndelige uttrykk skal flyte med inspirasjon, så lenge det ikke dyrkes på en måte som tar/kan ta rettigheter fra andre mennesker.

Det finnes en rekkefølge for at noe skal kunne eksistere i pakt med naturen (ifølge min lære), det starter med følelser man har/dyrker i sitt hjerte, som prosesseres av intellektet man har i hodet, som ender i handlinger på det fysiske plan. Det er derfor mange fokuserer på meditasjon, det kan være en tilstand der man skiller seg fra umiddelbare følelser som oppstår som følger av frykt, forventning og påvirkning fra eksterne kilder, og kommer nærmere de følelsene man har latent i hjertet, følelser man er født med og som er unike for hvert enkelt menneske, som trærne i skogen er forskjellige.

Hva er den største forskjellen mellom Next Life i dag  i forhold til år 2000 da dere slapp «Red End»-sju tommeren?

Hai: Den største forskjellen er at det har gått 20 år, at elementer utenfor og innenfor prosjektet er i konstant utvikling. Det gjør at uttrykket oppleves på en annen måte av tilskuere, og at opplevelsen av å jobbe med det hele tiden fornyer seg.

Hva er den største forskjellen på den musikalske tilnærmingen og samarbeidet som du har med Hai i Next Life i forhold til det som du ellers er vant med fra Nidingr og NoPlaceToHide?

Anders: Er mest vant med Next Life de siste 11 åra, egentlig. Jeg er glad for tida med Noplacetohide, også. Nidingr var koselig det, fikk trent meg opp der! Alltid likt utfordringen ved å lære vanskelige komposisjoner. Største forskjellen er vel at jeg har lagd mange av låtene i Noplacetohide, mens Hai lager alt i Next Life.

Fortell om hverandre og hver enkelts funksjon og roller i Next Life og hva som er den andres musikalske styrke.

Anders: Hai er en fantastisk kompositør, som jeg var fan av i ti år før det, vi er en bra match.

Hai: Anders sin største styrke, etter min mening, er at han har en høy forståelse av kompliserte rytmer, og at han har en maskinell tilnærming til komposisjon. Alle slagene er like harde, og han bringer et ønsket thrash-element til lydbildet.

Hvorfor valgte dere albumtittelen som også er navnet på den første låten på plata?

Hai: Tittelen «Guru Meditation» er tatt fra et feilmeldings-bilde på Amiga, datamaskinen som ble brukt i Next Life mellom 1999-2003, først produsert av Commodore.

Si noe generelt om opplevelser med «Guru Meditation» / «Blue Screen of Death» / «Kernel Panic»?

Det er ikke så mye å si om det, det oppstår når noe klikker seriøst på dataen, ubalanse mellom software og hardware. Er best å unngå. Tenk positivt, så skjer det sjeldnere.

Fortell om albumomslaget som Hai og Ingrid Kallevik har laget og om hvordan illustrasjonen står til musikk og lydunivers.

Det originale bildet som skulle brukes ble tatt av Sturla Sandsdalen i 2006, til plata «Electric Violence». Bildet var av et 68030 turbokort til Amiga 1200. Da jeg leverte coveret til Fysisk Format så kommenterte Ingrid at oppløsningen ikke ville være tilstrekkelig for 12″ vinyl. Siden jeg ikke lenger kan finne dét turbokortet så ble alternativet å åpne en gammel Amiga 1200 og fotografere kretskortet i den. Jeg likte idéen om bruke kretskort som coveromslag fordi det både er estetisk vakkert og hardt, og siden det egentlig var en gammel idé så føltes det personlig og historisk inspirerende. I ettertid er jeg glad for at Ingrid kom med sine innspill fordi det ble en forbedring av den originale idéen. Hun byttet også ut alle fontene og gjorde sluttproduksjonen.

Hvordan har din (Hai) bakgrunn som gamer i eliteklassen Globalt i Tetris og Diablo 3 påvirket din musikk og innfallsvinkelen til musikkprogrammering?

Den erfaringen har først og fremst gitt meg kunnskap om en psykologisk endring innen dataspill fra 80-tallet (Tetris) til i dag (Diablo). Det påvirker hvordan jeg ser på media og samfunnet, hvordan kapital-industri påvirker kunst, og dette påvirker igjen idéer rundt musikken og temaene jeg ønsker å knytte til den.

Hva har det hatt å si for musikken at du også er og har vært scenekunstner med Stiftelsen Verdensteatret og i dag også er aktiv som visuell kunstner?

Å stå på scenen for andre prosjekter, og jobbe i andre formater er med på å utvikle perspektivet på arbeidet med Next Life. Man lærer nye ting som kan tas med tilbake, eller ikke, både teknisk og som utøver. Veldig verdifullt. Jeg har jobbet i flere ulike prosjekter, mest scenerelatert, og noe i galleri, siden jeg ble ferdig utdannet på Staten kunstakademi i 2005, men de siste årene har fokuset vært nesten vært kun på Next Life. Det er et prosjekt som tar tid og opprettholde, litt fordi hvert spor også krever en video- og lyskomposisjon, og fordi det har et detaljert livesett som tar tid å forandre og øve på fra gang til gang.

Og hva med Anders rolle som matematiker og biolog? Er det noe du har nytte av som musiker og i Next Life?

Anders: Er utdannet matematiker og biolog, som du sier, og bruker alltid matematikken i tilnærmingen til musikk. I Next Life kommer det selvfølgelig godt til nytte.

Hai: Musikk er en abstrakt form for matematikk, ikke bare er det tall-kompleksitet i rytmer, men toneskalaer fungerer også i gitte tallsystem, gitte reduksjoner/økning i frekvens. Man kan få god nytte av matematikk når det gjelder å forstå og analysere musikk, men det må være en balanse mellom intellekt og følelser (konkret/abstrakt matematikk) for å kunne skape musikk.

Hvordan har oppvekstmiljøet på Borgheim på Nøtterøy preget dere som mennesker og musikere?

Hai: Borgheim er sentrert rundt en ungdomsskole, det var den skolen jeg gikk på som tenåring, og hvor Anders jobber som lærer i dag. Nøtterøy er et lite sted med få mennesker, og fin natur, et historisk sted (som de fleste steder). Musikkmiljøet på Nøtterøy var/er en del av musikkmiljøet i Tønsberg, som på 90-tallet var veldig aktivt. Det var alltid noen som arrangerte shows og det var en kreativ stemning som la opp til å drive med musikk på et høyt nivå. Jeg er takknemlig for å ha opplevd det.

Som musiker så har stedet lært meg å sette pris på andre musikere, fordi det er langt mellom dem, særlig de man passer å spille med.

Hva med personlig historie og familiehistorie og bakgrunn? Er det noe som lar seg manifestere i musikken som dere spiller og i så fall på hvilken måte kommer det til uttrykk?

Det er vanskelig å peke ut hendelser som har hatt direkte innvirkning på musikken. Det er et mål at uttrykket kommer fra følelser man har i hjertet, som påvirkes både utenfra og innenfra. Uttrykket til Next Life er i stor grad en gjenspeiling av hvordan jeg opplever virkeligheten, og prosesserer informasjon.

Fortell om instrumentene og lydkildene som dere benytter på dette albumet og hvordan de setter sitt preg på sluttresultatet. Hvorfor har dere valgt å ta i bruk akkurat disse ressursene?

På dette albumet så har det vært stort fokus på FM synther, som kjent fra gamle arkade-maskiner og Sega Megadrive. Det var litt for å gi lydbildet et kaldere- og mer distinkt preg. Inspirasjonen kom fra PC/Adlib-versjonen av Dune-soundtracket, som for meg hadde en kvalitet som jeg ikke tidligere var kjent med, ettersom jeg bare hadde hørt Amiga-versjonen. Balladene på plata er lagd med samples av gamelan-instrumenter, og jeg spiller kalimba og xylophon. Lignende lyder har blitt brukt før, så det er litt en utvikling av eldre idéer.

 

 

Dere var veldig tidlig ute med å introdusere bruk av 8-bit synther i metallmusikk. Hva var det som fikk dere inn på det sporet? Og hvordan ser dere tilbake på den musikalske revolusjonen i dag og hva  synes dere om den såkalte chiptunes scenen i dag?

Da vi startet opp i 1999 så var det mest nærliggende å bruke Amiga siden det var det jeg hadde, jeg var en av de som hadde Amiga lenge etter at den «gikk ut på dato», mye fordi jeg var aktiv i miljøet. Videoene som vi bruker live er veldig inspirert av såkalte Amiga-demoer fra 90-tallet. Chiptune – og til og med Amiga scenen – lever fortsatt i dag, men opprettholdes stort sett av veteraner fra gamle tider. Chiptune-lydbildet i sin helhet er hardt og distinkt, og det krever en litt annen måte å skrive musikk på, det hadde en periode mellom 2000-2010, men i lengden ble det for slitsomt og intenst for den gjennomsnittlige lytteren, og chiptunes har aldri i sin helhet vært stuerent i bransjen. I moderne musikk lever chiptunes stort sett som korte retro-innslag i et større lydbilde gjerne innen techno.

Personlig har jeg alltid vært fascinert over kravene som settes til dynamikk og intensitet i chiptunes, samt den lydmessige begrensningen, det er noe jeg ønsker å ta inn i Next Life. Å skape en bro mellom chiptunes og samtidens musikkbransje.

Det sies ofte at kunst og delvis også kultur ligger i forkant av samfunnet. Hvilken rolle spiller kunsten og kulturen i samfunnet vårt i dag og hva kan vi lese ut av de nye strømningene?

Kunst er et innblikk inn i noens følelses- og fantasiliv. Siden alt som er skapt av mennesker i den 3-dimensjonale verden kommer derfra, så vil en sterkere og mer inspirert fantasi føre til større evne til å skape, og sette pris på andres idéer for å bli ytterligere inspirert. Det er derfor det er viktig å ivareta individualitet og ulikhet, såkalt kulturell rikdom. Man kan alltid lære/få noe ut av et ærlig uttrykk, uavhengig av om man liker det eller ikke, gitt at man velger å være åpen for det. Strømninger vil alltid endre seg og noe får mer vekt enn noe annet, det er vanskelig å lese hva slags inntrykk samtiden vil ha på ettertiden. Generelt tror jeg at det er viktig å alltid i en grad skape, og utvikle sin egen stil, uansett hva man er inspirert av.

Hva tenker du på når du snakker om musikalsk gjennomsiktighet? Hvordan arter den seg og hvordan kan vi som lyttere kjenne den igjen?

At noe er gjennomsiktig kan bety at det er enkelt å separere elementene, og lett kunne se detaljene hver for seg og hvordan de underbygger en helhet. Dette er en kvalitet som kan oppstå ved bruk av enkle elementer, og moderat bruk av etterbehandling. Det kan være inspirerende for en tilskuer fordi en lett kan ta ting fra hverandre, og man føler at alt er mulig og innen rekkevidde. Jeg husker ikke helt i hvilken sammenheng jeg har snakket om dette tidligere, men dette er generelle tanker som oppstår når uttrykket «gjennomsiktig musikk» blir nevnt.

Hvordan har dere taklet nedstengningen av samfunnet og hvordan har Covid19-tiltakene og pandemien preget dere som mennesker og kunstnere/musikere? Hvordan har Next Life blitt rammet av dette?

Da pandemien brøt ut så var vi dypt inne i arbeidet med «Guru Meditation»-albumet, og nå som det har løsnet litt så er vi igjen konsertklare. Ganske passende. På grunn av de sosiale tiltakene så gikk jeg mye i skogen alene, dette førte til at jeg lagde to musikkvideoer som er tilknyttet plata, jeg har aldri lagd musikkvideoer før, så det var en fin mulighet til å tenke i den retningen. Jeg skulle egentlig returnere til Frankrike i mars hvor mitt kontor er lokalisert, men valgte å bli i Norge inntil videre, dette førte til at jeg spurte Fysisk Format om å gi ut albumet, heller enn et fransk selskap. Jeg er glad for at det ble sånn siden vi har jobbet med Fysisk Format tidligere, og stoler på dem, og fordi Frankrike er et helt nytt marked for Next Life der vi starter på null.

Her er diverse stikkord som jeg vil at dere responderer på i forhold til hver enkelt av dem og hvordan dette er relevant for next Life.

Låtlengde

Den gjennomsnittelig lengden for chiptunes er ca. 80 sekunder.

Lydprogrammmering og annen programmering

Hadde vært kjekt å kunne, men jeg fikk paranoia etter en dag med innføring i Assembler på The Gathering 1998, og gikk tilbake til musikk-tracking, som i hovedsak foregår med samples. Trond Jensen (Laconic Zero), som spilte synth i 2008/2009, programmerte dog noen lyder på Commodore 64 som brukes på enkelte låter. Tracking er ikke en form for koding/programmering, selv om man skriver i tall og bokstaver, det er bare en metode for å skrive og arrangere musikk som nå regnes som gammeldags.

Commodore Amiga 500

Både Anders og Hai hadde Amiga 500 tidlig på 90-tallet, Anders gikk over til PC etterpå mens Hai oppgraderte til Amiga 1200.

Nintendo DS Homebrew

DS er en bra maskin for å kjøre homebrew, krever minimalt med hacking, og det finnes noen kule programmer, blant annet RepeaterDS, og Nitro Tracker som ligner på Protracker til Amiga.

Trackers

Next Life bruker for øyeblikket Renoise, Nitro Tracker, og litt Protracker. Har brukt THX-tracker og Digibooster PRO på Amiga tidligere.

Avantgarde

Next Life identifiserer seg med det uetablerte/eksperimentelle, men prøver å være orientert i, og bidra til det etablerte.

Eksperimentering

Livet er et eksperiment.

Tempo

Skal være høyt, bortsett fra på ballader.

Intensitet

Kommer automatisk når Hai skriver med musikk med 8-bits lyder.

Metall

Er Anders sin favorittsjanger.

Punk/hardcore

Er miljøet Hai kom fra i Norge på 90-tallet.

The Locust

Har flere bra plater, spesielt de gamle.

Filosofi

Hjelper til å kunne sette pris på livet, og å forstå sitt eget og andre menneskers syn på livet.

Minimalisme

Next Life er minimalistisk i lydbildet, men maksimalistisk i komposisjon.

Mangfold

Essensielt for utvikling.

Ideologi

Bør ta hensyn til hvert enkelt menneskes individualitet og utvikling.

Teknologi

Bør være i balanse med åndelighet.

Moral

Varer for alltid og må ivaretas for enhver pris.

Ånd

Er et konsept som kan hjelpe med forståelse av psykologiske mekanismer.

Antikonsum

Er en del av det å balansere materielle og åndelige verdier.

Estetikk

Er personlig.

Natur og menneske

Bør være i symbiose.

Tankefrihet versus diktatur/totalitære tankesystem

Jo mindre elementer av hjernevasking/føring av tanker og følelser i et samfunn, desto bedre.

Til slutt vil jeg at dere velger fem låter som på et eller annet vis har vært inspirerende for dere som musikere og sier litt om hva disse låtene har gitt dere og hva dere da har kunne ta med videre til egen musikk

1. Zeni Geva – Ground Zero. Overgangen til synth-partiet midt i låta var i stor grad med på å trigge idéen om Next Life.

2. The Last Ninja 2 – Central Park. Låta som fikk meg til å skjønne at et 8-bits lydbilde står for seg selv og ikke trenger å videre legitimeres.

3. Noplacetohide – Tomorrow. Fikk meg til å se trommer og detaljer i trommespilling på en ny måte.

4. Pink Floyd – Shine On You Crazy Diamond. Fikk meg til å se låtarrangement på en ny måte.

5. Jean-Michel Jarre – Rendez-Vous Part II. Fikk meg til å se musikalsk utøvelse på en ny måte.

 

 

Next Life spiller på Kampen Bistros jubileumskonserter:
https://kampenkonsertforening.ticketco.events/no/en/e/10_aar_paa_kampen__next_life__insomniac_bears__synk

Next Life har slippefest på barocken i Tønsberg 11. september:
https://www.facebook.com/events/599495700673925/

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog