Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 13. august 2020

DANGER!MAN – fortsatt like engasjerte punkere

– Hvis folk har lyst til å kjøpe platene våre blir vi veldig glade for det. De to siste er tilgjengelig på Vinyl LP som inkluderer gratis CD… men hvis man kun vil laste ned gratis er det også helt fint! Vi er i hovedsak et liveband, og det er mye morsommere å spille konserter når folk har hatt mulighet til å høre låtene våre på forhånd, forklarer Danger! Man-gitarist Roger Andreassen om hvorfor de har valgt å også legge ut all deres musikk for gratis nedlastning på bandets hjemmeside.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: DANGER!MAN (frontfoto er tagget silly, tatt med selvutløser), Gregor Jekat

 

Gjennom det tette samarbeidet med Halden-punkerne Lucky Malice, som bidrar med koring på det siste albumet «Weapons of Mass-Distraction» som kom på tampen av fjoråret, har punkveteranene fått enda en dimensjon og vitalitet. Musikken deres er som alltid intens, energifylt, kompromissløs, selvsikker og rå. Mennene fra grunnpilarer i norsk hardcorehistorie, som Life… But How to Live It? og So Much Hate, var med og sette standarden for både norsk og europeisk hardcore fra 1980-tallet og fremover. Gnisten, kraften og lidenskapen er til stede i like stor grad den dag i dag. «Weapons of Mass-Distraction» byr på føde både til hjerte, hjerne og føtter. Her er det bare å la seg inspirere; hive seg i dansen, hytte med never og tenke gjennom samfunnskritikken og oppfordringene som de leverer. Nå har det fenomenale livebandet igjen begynt å røre på seg etter at Covid-19 tok knekken på prestisjejobber som den berømte Rebellion festivalen i Blackpool og turnering både på kontinentet, de britiske øyer og her hjemme. Her forklarer gitaristen det brennende engasjementet og gjør-det-selv mentaliteten til Deichman musikk.

Post-gig Halden.

Hvordan har dere blitt rammet av koronatiltakene og nedlukkingen av samfunnet? Vi forstår at bandet hadde planlagt både turnering og en rekke festivaljobber denne våren og sommeren.

Koronatiltakene og nedlukkingen av samfunnet har jo truffet de aller fleste veldig hardt, og det gjelder også alle som driver med alternativ kultur og musikk. Band som DANGER!MAN har ingen bookingbyråer i ryggen, og vi gjør all jobben med koordinering av konserter selv. Dette krever faktisk ganske mye jobb, og derfor var det veldig surt å være nødt til å avlyse så mange konserter dette året. Vi hadde ny LP ute, og planer om flere små turneer og festivaler i både Tyskland og England, og 2020 så ut til å bli et veldig bra år for oss. Vi skulle til og med egentlig spilt på Rebellion festivalen i Blackpool i år. Den var nesten den kjipeste å se bli avlyst…

Hva har dere brukt tiden til?

Vi hadde egentlig planer om å jobbe med låter til enda en ny skive i denne perioden… men endte vel strengt tatt opp i et vakum, litt halvdeprimerte og mer eller mindre handlingslamma. Tidligere var DANGER!MAN et rent Oslo-band, men på den tida korona-tiltakene kicka inn bodde vi i 3 forskjellige byer på Østlandet. Dette gjorde det temmelig vrient å få øvd… da alle tog og busser var off limits. Ellers kan vel vår vokalist sies å være i risikogruppe/faresonen i forhold til korona, da han har bare 1 dårlig lunge som fungerer sånn halvveis… så vi vurderte det som uforsvarlig og umulig å kjøre på i den verste perioden.

Men… nå har vi kommet i gang igjen, og vi har drista oss til å begynne å booke litt konserter igjen. Må ha noe å se fram til vettø. Grinebiteren i Horten i august og Slipp Botsen fri i Oslo i september står på plakaten her hjemme. Ellers planlegger vi Englands-tur rundt nyttårshelga. Får bare håpe at den kan gjennomføres!

Hva er den største forskjellen på Danger!Man og andre band dere har vært med i som Life… But How to Live It, So Much Hate, Drunk, Captain Not Responsible, Bannlyst, Barn av Regnbuen, 2:20, Bøyen Beng?

Jeg tenker at alle band defineres av hvem som er medlemmer til enhver tid. Vi har ikke hatt noen tradisjon for å bytte medlemmer i band etter at de har kommet orntlig i gang. Låtene er forsøkt skrevet slik at de støtter best mulig opp om både enkeltmedlemmenes musikksmak og evner. På den måten lar man alle gjøre det de kan best, og ender opp med at alle føler at de spiller musikk de liker. Hvis et medlem i bandet ikke liker, eller ikke fikser å spille en låt, vil den aldri framstå som bra uansett… selv om låten i seg selv kanskje har stort potensial.

Basis-lineupen i DANGER!MAN er veldig lik den som var i DRUNK i sin tid. Samme bassist, trommis og gitarist. DRUNK hadde en gitar til + en annen vokalist, men mye av basisen i låtskrivinga er veldig lik. Arrangeringa er temmelig annerledes. Vi har i DANGER!MAN valgt å ta et stort sprang tilbake til punkrocken. Så der DRUNK ofte endte opp i lengre låter og komplekse arrangementer, ender vi i DANGER!MAN oftere opp med kortere og mer konsise låter, med arrangementer som i større grad bare støtter opp om den opprinnelige låtideen. DANGER!MAN har helt klart sitt eget sound, men slektskapet med våre tidligere band burde absolutt være mulig å høre. Vi har i alle fall aldri bevisst forsøkt å høres ut som noen andre enn oss selv 🙂

Hva vil dere fortelle med albumtittelen «Weapons of Mass-Distraction»?

I utgangspunktet synes vi at titler, tekster og illustrasjoner bør få stå for seg selv, uten noen utfyllende forklaringer. Det er ofte rom for tolkning i tekstene, og de kan gjerne ha ulik betydning for forskjellige personer. Hvis tekstene forklares i hjel risikerer man å ødelegge den dimensjonen. Men… «Weapons of Mass-Distraction» som skivetittel handler vel strengt tatt mest om hvor mye makt vi tillater sosiale medier å ha, og hvor vanskelig det kan være å navigere i strømmen av informasjon, desinformasjon og direkte propaganda. Dette billedliggjøres jo spesiellt godt av måten USAs president bruker twitter, + måten facebooks algoritmer «umerkelig» har vist seg i stand til å styre opinionen.

Algoritmer som gjør at man stort sett ser innlegg på f.eks. facebook som ligner på andre innlegg man tidligere har likt, kan fort føre til at folk ender opp i noe som kan likne bobler i sosiale media. Alt du leser ender opp med å forsterke «sannheter» og forenkle verdensbildet folk sitter igjen med. Verden og livet er som kjent aldri svart/hvitt, og det er viktig at saker og tema belyses fra alle sider for at man skal kunne gjøre seg opp egne meninger. Polarisering og forenkling av problemstillinger fremmer utrygghet, hat og oss-mot-dem tankegang. De eneste som vinner på dette er de som har noe å skjule, og ønsker å få fokus over på noe annet… og hva er da bedre enn å gi folk noe å hate? Har man en ytre fiende kan man komme unna med nesten hva som helst.

Plata er spilt inn i Endless Tinnitus Studio i Oslo med Eystein Hopland. Hvilket forhold har dere til dette studioet, hvordan har samarbeidet med Hopland vært og hva har han tilført til innspillingen/plata?

Vi har alltid hatt et godt forhold til Endless Tinnitus (og Endless Sound som det tidligere het). På 90-tallet var Endless Sound vel strengt tatt det eneste billige og bra innspillingsalternativet for undergrunnsband i Oslo, og både LIFE… BUT HOW TO LIVE IT? og SO MUCH HATE spilte inn skiver der. På den tiden var studioet drevet av Ulf Knudsen og Eystein Hopland fra Sister Rain. Eystein Hopland spilte inn blandt annet både «Burn» EP’en til Life… og «Lies» LP’en til So Much Hate. Da Påsan drev studioet spilte vi inn de fleste DRUNK-skivene i Endless. Etter at Kenneth tok over har vi brukt studiet til alle innspillingene med DANGER!MAN. I og med at DANGER!MAN for det meste består av medlemmer av LIFE… og SO MUCH HATE, som begge trivdes med å jobbe med Eystein… fant vi det naturlig å innlede et samarbeid med ham også da vi skulle spille inn med dette bandet. På de tre første utgivelsene våre spilte vi inn med ulike teknikere i Endless Tinnitus, men da det skulle mixes tok vi tapene med til Eystein og gjorde det i hans studio. På den siste skiva fant vi ut at vi ville ta det ett skritt lenger, og fikk masse god hjelp av Eystein også til innspilling.

Etter å ha vært gjennom mange innspillings-sessions med diverse band, har vi lært å sette stor pris på folk det er hyggelig å samarbeide med. Det finnes mange flinke folk rundt omkring, men det betyr lite hvis kommunikasjonen med bandet er dårlig. Med Eystein føler vi at vi får i pose og sekk!

St. Faen.

Selvgjort er velgjort, kan man kanskje si. Dere; St. Faen har laget de mange kule tegningene som preger coveromslag og innlegg, og Finn Erik har vært med å miksa plata. Hvorfor disse valgene og hva har det hatt å si for sluttresultatet og estetikken til Danger!Man?

Vi synes det er veldig viktig at det vi lager har et personlig uttrykk. I og med at Stefan er en superdyktig tegner og at Finn Erik er flink til å se det store bildet når det kommer til lyd har det vært et helt naturlig valg at de har tatt seg av disse oppgavene i DANGER!MAN. Alle bør bidra med det de liker, og kan best. Det er da man ender opp med et resultat man kan være stolte av, og som ikke er gjennomsyret av unødvendige kompromisser. Vi har lært dette «the hard way» etter gjentatte studio-sessions der alle har vært til stede hele tida under mixinga, og dratt i hver sin spak.

Hva vil dere uttrykke denne gangen gjennom coveromslaget, innlegg og tegningene generelt?

Som tidligere nevnt liker vi ikke å forklare tekster eller illustrasjoner, da vi synes det bør være så stort rom som mulig for tolkning. Men… det er kanskje verdt å nevne at forside-illustrasjonen definitivt IKKE er en forherligelse av knivbruk/vold, slik Facebook fikk for seg da skiva skulle lanseres. Morsomt i ettertid, men det var litt masete for Aston på Boss Tuneage Records at alle annonsene han publiserte (som inneholdt vårt cover) ble blokkert av Facebook i England. Snakk om tull og tøys! Go St.Faen!!!

Lucky Malice bidrar på fortreffelig vis på flere av låtene med koring. Og dere har både sluppet en splittplate og turnert sammen før. Fortell om samarbeidet, og det nære forholdet mellom de to bandene, og hva dere synes de har bidratt med til denne plata.

Dette har etter hvert blitt en lang historie, men familie har de så absolutt blitt! LUCKY MALICE er uten tvil våre søstre. Vi så LUCKY MALICE for første gang på Kanalrock-festivalen i Horten, og vi ble satans imponert…. både av musikken og av attituden de hadde som band. De er utrolig dyktige låtskrivere som ikke er redde for å si hva de mener, og stå for det…. og de gjør det på en veldig inkluderende måte… med humor. Fantastisk!
Vi sto og så på dem, og vi tenkte at dem er vi bare nødt til å ta med oss til Tyskland slik at våre venner der får muligheten til å se dem. Vi kontakta dem, og det viste seg at de hadde et godt forhold til vårt tidligere band DRUNK. Dette endte opp med at vi gjorde en heidundranes 2 ukers turné med dem i Tyskland.
Dette førte til gode vennskap,… og til og med ekteskap mellom Linda og Stefan.
Mersmak ga det og… så året etter bestemte vi oss for å gi ut en splitt-LP sammen, og gjøre en ny turné sammen i Spania, der de hadde reist mye mer enn oss. Dette ble også en minneverdig tur, og det falt seg bare helt naturlig å spørre dem om de hadde lyst til å være med og hjelpe oss med litt koring på «Weapons of Mass-Distraction» LP’en. Opprinnelig var det tenkt som bare litt lydmessig krydder… men da vi kom i gang i studio endte dette opp med å bli en veldig viktig del av soundet på skiva. Vi er superfornøyd med dette! De har også vært med oss og spllt noen konserter som storband (med alle tre på kor) i etterkant av skiva, både i Halden, Oslo samt et par konserter i London og Southampton. Hadde det ikke vært for den jævla koronaen hadde det nok blitt mye mer av dette i vår og høst!

Halloween.

Her er noen stikkord som jeg ønsker at dere skal fortelle hva betyr for dere og hvor relevante de er for Danger!Man og «Weapons of Mass-Distractions».

D.I.Y

Alltid! Gjør ting selv, på din egen måte. Behold full kontroll, og inspirer og hjelp andre til å gjøre det samme. Det er det som holder hjulene i gang!

Livstil

Livsstil handler vel mer om personlige valg enn det er knyttet til band. Vi har jo spilt i band mer eller mindre kontinuerlig sammen siden tidlig på 80-tallet. Livsstilen har jo naturligvis endret seg en god del underveis. Det har kommet til en god del unger underveis. Dette har gjort at de fleste av oss har skaffet seg faste jobber og stabile steder å bo etter hvert. Klesstil har vi aldri hatt noe forhold til…. Man går i det man har.

Standpunkt

At man står for det man mener er det viktigste av alt. Uten det har man ingen integritet. Vi som band har ingen problemer med å fronte det vi tror på.
Dette viste seg for øvrig å gi oss endel uventa trøbbel på vår siste Tysklands-turné. Det ble en masse rabalder om at vi hadde spilt på en pro-Palestina konsert i Oslo tidligere på året. Vi har aldri lagt skjul på at vi støtter Palestinerne i deres kamp for en egen stat, og har alltid vært rede til å ta en diskusjon om dette med hvem det skulle være.
I de senere år har store deler av det venstreorienterte punkmiljøet i Tyskland endret synspunkt i denne saken, og i dag framstår en stor del av denne scenen som svært Israel-vennlig. Det er selvfølgelig ikke mulig å fortelle hele denne historien med få ord. (de som er interesserte kan se tidligere innlegg på vår hjemmeside www.dangerman.no). I alle fall endte det opp med at 4-5 av konsertene på turneen ble avlyst pga. uenigheter om dette, og vi valgte å heller om-booke disse datoene enn å jatte med sytkukene. Vi skulle mer enn gjerne spilt på de opprinnelige stedene, og hatt en vennskapelig diskusjon om dette face to face med de som måtte være uenige med oss.
Det dummeste med hele saken er vel strengt tatt at Tyskland i dag har et SERIØST problem med høyreradikale / nynazister…. og så velger disse folkene å bruke krefter på å splitte sitt eget miljø, for å nekte oss å spille. Svært lite imponerende. Bare rett og slett trist!

Engasjement

Uten engasjement kommer man ingen vei med noen ting som helst. Det er noe helt annet å sitte på pub og snakke om alt man skulle gjort og som «hadde vært kult», enn å faktisk ta grep og gjøre noe med det. Dette gjelder alle aspekter i livet.

Politikk og musikk

Musikk er en plattform for formidling. I det øyeblikket noen hører på musikken din, og du har et publikum kan selvfølgelig musikken brukes til å formidle et annet budskap i tillegg. Noen velger å formidle politiske meninger og standpunkt gjennom musikk, og andre gjør det ikke. Vi synes ikke det ene er bedre enn det andre. Det er personlige valg. Jeg velger stort sett å la være å høre på musikk som formidler meninger og ideer jeg er fundamentalt uenig i, men jeg hører ikke på musikk som fremmer standpunkt som matcher mine egne uten at jeg synes det låter bra. Musikk er musikk, og helheten er det som teller.

Hardcore

Tidlig 80-talls amerikansk hardcore har alltid vært en stor inspirasjonskilde for oss. Seinere ble det mye mere metall og macho-kultur. Ikke så stilig. Definisjonen av hva som er hardcore og ikke er også helt personlig. For oss er flat struktur svært viktig. Få vekk barrierer og hierarkier. Likeverd og likt ansvar mellom band og publikum. Alle er like mye ansvarlig for stemninga på en konsert.

Punk

Røttene til alt vi driver med av musikk. Opprør mot dinosaur-musikkindustrien. Vi er stolte av å være et punkband!

Britisk punk à la Leatherface, Snuff

Vi var med på å arrangere konserter med både Leatherface og Snuff på tidlig 90-tall. Utrolig inspirerende. Flotte folk, som satte en ny standard for britisk melodisk punk. Gode venner av oss, som vi etter hvert har spilt mye konserter sammen med.

Wonk Unit

Et FANTASTISK band vi i DANGER!MAN har hatt æren av å spille sammen med noen ganger i England de siste årene. De har virkelig tatt opp arven fra band som Snuff og Leatherface på en kongelig bra måte, og de har lagt til masse av sitt eget i formelen som live blir rett og slett uslåelig! Det er en grunn til at de begynner å ta skikkelig av nå rundt i Europa.

Kjapt tempo

Kjapt tempo kan være knalltøft,… men absolutt ingen nødvendighet. Det er energien som teller!

Originale riff

Helt nødvendig!

Religion/distraksjoner til folket/massene

Trenger vi egentlig å svare på dette…?? Se tittelen på den nye skiva 🙂

Normalitet

Alt som likner på det man til enhver tid er vant til å se er vel definert som normalt. Dvs… det kan være så mangt, og forskjellig for ulike miljøer og grupper av mennesker. Disse grensene flyttes hele tida… jamfør at nå blir det sett på som helt normalt at USAs president lyver daglig på TV og sosiale medier… også om ting som lett kan motbevises. Han har skapt sin egen normalitet.

Dere deltar på samleren «2020: Pønk i Norge«. Fortell  om det og om forholdet til og ståa i norsk punk i dag.

Det er masse veldig bra punkband i norge i dag, og vi er glade for å få være med på både denne og andre samleskiver som viser mangfoldet og kvaliteten i denne musikkscenen. Vi synes det er viktig at band er med på å støtte opp om både barer og spillesteder som sikkert sliter med omsetningen i disse usikre korona-tidene. Vi har alle en støttekonsert-dugnad å være med på i året som kommer! Det er bare å glede seg 🙂

Hvilke band er verdt å lytte til?

Av våre lokale favourittband om dagen vil jeg spesielt nevne Purple X, Knuste Ruter og Anti Social Rejects. Ingen nykommere akkurat, men stayers som blir bedre og bedre både live og på skive!

Dere har jo ellers vært et band som har vært like kjent for å knytte nettverk utad og hente inspirasjon utenfra. Hva er betydningen av internasjonale nettverk for musikk, kulturutveksling og solidaritet?

Vi har i alle år vært med på å bygge opp og holde ved like nettverk av venner, band og spillesteder i hele Europa. Det har vært svært inspirerende for oss. Det har vært perioder miljøet i Norge har vært temmelig dødt, og da har det vært godt å kunne støtte seg på at det finnes andre steder å både spille og hente inspirasjon. De siste årene har vi hatt mest fokus på å spille i England, og vi har kommet i kontakt med veldig oppegående miljøer der… og masse svært bra nye band!
Disse nettverkene fungerer jo vel så mye som sosiale nettverk. Band hjelper band, og dette her ført til at vi har fått henta masse kule band som vi har møtt ute, hjem til Oslo.. og arrangert konserter med disse.

Düsseldorf. Foto: Gregor Jekat.

Hvordan har utviklingen vært på den internasjonale D.I.Y. scenen fra dere startet med å tråkke opp den såkalte «Blitz-ruta» til slik det er i dag rundt om i Europa? Og hva skjer nå med alle disse små autonome scenene/husene rundt om post-korona?

Det finnes vel ikke noe enhetlig svar på dette. Det er ikke mange steder i rundt i Europa som fremdeles er drevet av de samme folkene som vi møtte på 80- og 90-tallet. På en måte er dette positivt…. da forgubbinga ellers ville vært formidabel. Yngre krefter tar over og det har både positive og negative sider. Nye krefter, ny giv…. men det er også endel yngre folk som ikke kjenner historikken, og tar det for gitt at det finnes en internasjonal D.I.Y. punkscene. Denne typen samarbeid som er basert utelukkende på frivillighet, krever at folk respekterer hverandre, og hjelper hverandre når det trengs. Viktigheten av å stå samla er heller ikke å kimse av. Situasjonen under korona-tiltakene er nok svært ulik på forskjellige steder. Spillesteder som betaler dyr husleie sliter selvfølgelig tungt. Jeg tror bandene stort sett klarer seg… men det kan nok røyne på for mange av spillestedene. Det er ikke så mange okkuperte hus igjen som har konserter med vår type musikk.

Kan dere si noe om disse stedenes/institusjonenes betydning for deres egen identitet både som band og på det personlige planet.

Blitz

Blitz er et ungdomshus… og vi er som kjent ikke akkurat ungdom lenger. Men, BLITZ har betydd utrolig mye for oss opp gjennom årene. Fra slutten av 80-tallet til midt på 90-tallet jobba flere av oss både med arrangering av konserter og bokkafé (alternativ platesjappe/postordre) der. Vi spilte også i diverse band, som nesten var som «husband» å regne. DRUNK øvde til og med i kjelleren på BLITZ i en periode. Etter hvert er det helt naturlig at yngre krefter tar over, men så lenge de fremdeles vil ha oss spiller vi gjerne support og støttekonserter der. Utrolig artig å få lov til det! Oslo trenger et sted som BLITZ der ungdom kan aktivisere seg sjøl. Musikkmiljøet der har alltid vært en fin motvekt til dem som KUN er interessert i politikk. På den måten har interessen for begge deler fått fotfeste på tvers, og man har unngått mye av det vi ser av interne konflikter i mange byer lenger sør i Europa.

Gamlebyen sport og fritid

Kongebra tiltak. Drevet av gamle venner av oss. Holder Gamlebyen i livet. Håper de bygger utescene igjen i skateparken. Var noen HELT legendariske konserter der for noen år siden….

Aye Aye club

Veldig kul pub/bar midt i sentrum. Både liten inne- og en litt større ute scene. Vi har spilt der endel ganger (alltid konge!) og flere av oss har spilt DJ-sett der en gang i blant. Godt at folk flest får gleden av den anselige mengden av vinyl som har samla seg opp hjemme hos oss gjennom ti-årene 😉

Enga pub

Vålerengas beste pub og konsertsted!!! Her føler vi oss også alltid hjemme. Har spilt en del feite konserter der… og vi gleder oss til å spille der igjen etter koronaen slipper grepet!

Alle disse stedene huser til dels ulike deler av punkmiljøet i Oslo. Vi føler oss hjemme på dem alle sammen. Vi synes der er utrolig fett å se at Oslo har så mange ulike punkmiljøer som alle fungerer… og at det er mulig å besøke / være en del av dem alle sammen!

Dere har valgt å legge ut de to første splitt-albumene til gratis nedlasting på hjemmesiden deres. Grei  ut om dette valget, forholdet til nedlastning av musikk og kjøp/salgssiden og delingssiden av musikk ?

Alle skivene våre skal være tilgjengelig for gratis nedlasting fra hjemmesida vår www.dangerman.no . Enten som zip-filer eller låt for låt fra streaming-skjermbildet. Hvis noe mangler skal vi se om vi kan få gjort noe med det med en gang! Vi synes ikke at mp3 filer er noe salgbart medium. Lydkvaliteten er ikke god nok… og vi er mere tilhengere av fysiske formater. Derfor ser vi på mp3’er og nedlasting av disse som promotering. Hvis folk har lyst til å kjøpe platene våre blir vi veldig glade for det. De to siste er tilgjengelig på Vinyl LP som inkluderer gratisk CD… men hvis man kun vil laste ned gratis er det også helt fint! Vi er i hovedsak et liveband, og det er mye morsommere å spille konserter når folk har hatt mulighet til å høre låtene våre på forhånd. Det er jo ikke akkurat som om vi kommer til å tjene penger på dette uansett 🙂

Kan dere til slutt plukke to låter hver som har vært til inspirasjon for skiva eller på generelt plan for bandet og si hva det er som har fenget eller gitt inspirasjon med disse låtene?

Dette er det jo helt umulig å svare på… Alt man hører er jo med på å inspirere det man lager. Men… to låter jeg (Roger) hørte en del på da vi lagde skiva var nok i alle fall Vibrators – «Destroy» og Spoilers – «Punks Don’t Die». Tror ikke vi har lånt så mye direkte derifra… men andre-skiva til Viblators («V2» fra 1978) er en udødelig klassiker med en fantastisk punkrock-energi og feeete låter. «Destroy» er en utrolig fengende låt! Undervurdert skive!

Spoilers er et band vi har spillt sammen med på et par små festivaler i England. Utrolig fengende poppa punkband. De gir ut skiver på samme label som oss i England, og vokalisten/gitaristen spiller bass i SNUFF for tiden. Låten «Punks Don’t Die» er å finne på deres første 12″ EP «Stay Afloat». Denne skiva satte bandet virkelig på kartet, og står som en bauta innafor sin sjanger.

 

ps Sjekk relaterte under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere.

 

 

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

One Response to DANGER!MAN – fortsatt like engasjerte punkere

  1. Nafets says:

    Up the punks!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.