Av: Victor Josefsen Intervjuer 3. september 2020

Haunted Mansions – visjonær elektropop

– Vi synes det er viktig at vi ikke sover i timen i en verden som utvikler seg skremmende fort, og «Rebel News» er navnet på en fiktiv avis som maner til kamp mot urettferdighet og en korrupt overklasse, forklarer Thomas Gregussen og Vegard Sandø om tittelen på sin aktuelle plate.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Arne Slomann Johannessen

Med episk, vidløftig, psykedelisk indiepop og storslagne, dystopiske musikkvideoer bergtok duoen Haunted Mansions oss fra første stund. Musikken er stemningsfull, drømmende og svært så fengende der den syr sammen elementer av trip hop, vestkystrock, spacerock, indie, prog og hiphop til et velprodusert og fascinerende hele.

Vi kontaktet trønderne for å lære litt mer om deres kamp mot sosial urettferdighet og studiofinesser.

Hvem er Haunted Mansions? Hva er bakgrunnen deres og hvor lenge har dere spilt sammen?

Vi er en elektropop-duo bestående av produsent og låtskriver Thomas Gregussen og sanger og låtskriver Vegard Sandø. Vi holder til i Trondheim og har eksistert siden 2017. Thomas begynte å lage hip-hop på tidlig 2000-tallet og har etter det jobbet med andre band som produsent, men kanskje aller mest med musikk til bilde.

Vegard begynte å skrive låter rundt 2005 og hadde før Haunted Mansions et blomsterband, inspirert av 70-talls progrock og pop, Dear Esther. Vegard spiller mange instrumenter, og var opprinnelig trommeslager før han begynte å skrive låter. Han leide øvingslokale i ett av rommene i studioet til Thomas og vi fant tonen veldig fort.

Hva legger dere i bandnavnet og hvorfor har dere valgt akkurat Haunted Mansions/Hjemsøkt herrskapshus?

Den andre låten vi lagde hadde arbeidstittel “Haunted Mansions” og vi var nødt til å finne på et navn fordi vi ble booket til Trondheim Calling og programmet skulle snart trykkes. Vi ville kalle oss Panama Papers, men det var ingen som likte det, og husker at festivalsjefen, Thomas Ryjord, som akkurat hadde hørt demoen til nevnte låt, sa at han likte Haunted Mansions mye bedre som navn, så vi valgte bare det. Haha! Den ble for øvrig til låta “Hate”, som du finner på vårt debutalbum «Rebel News».

Fortell om hverandres styrke som musikere og roller i bandet.

Keyboard og beats: Thomas Gregussen (musikkprodusent / lydtekniker)

Thomas er verdens snilleste diktator og en visjonær wunderkind. Han er kanskje den mest lidenskapelige musikeren jeg har møtt, og noen ganger er det mer lidenskap enn substans, men stort sett treffer han blink. Han har oppskriften og lager det meste av arrangement og uttrykk før vi møtes og syr sammen galskapen hans til låter. Med bakgrunn som lyddesigner og komponist for film og reklame har han stålkontroll på lyder og uttrykk, og mener selv at det ikke finnes et menneske på denne jord med bedre musikksmak. Soundet vårt kommer fra hans evne til male heftige bilder med lyd samtidig som han er lidenskapelig opptatt av at det skal være skittent og tøft. Thomas er en smågal perfeksjonist og kan gå litt i veien for seg selv med høye krav til både seg selv og alle oss andre, men han er samtidig hele bandets storebror og uten han ville det ikke vært noe som helst.

Vokal og akustisk gitar: Vegard Sandø (Dear Esther)

Vegard er egentlig den rake motsetningen til Thomas. Delikat i melodier og uttrykk, og et ekte blomsterbarn med sleng i bukser og verdens lengste hår. Han har et svært godt øre og sprer sykt mye glede og engasjement i studio. Spesielt hvis han treffer blink på melodier han «skyter fra hofta» når vi improviserer. Da spres engasjementet og humøret fort! Ettersom han tidligere var trommeslager så spiller han også alt av perkusjon i studio og danser og strutter rundt, for å få riktig feel. Når vi spiller live er han også «mammaen» i bandet som passer på at alle har det de trenger av utstyr, kabler, batteri, plaster osv. osv.

Utover dere to, som utgjør bandet og skriver låtene, har dere også noen faste musikere med dere i studio og på plate. Hvem er disse, hva de bidrar med og hvorfor har dere valgt å ta med akkurat dem?

Vi ble kastet på dypet rimelig kjapt da vi ble booket til Trondheim Calling 2017, vi hadde én låt og manglet band, men har aldri hatt vett til å si nei. Da var vi nødt til å finne folk vi kunne stole på og som var dyktige nok. Til å begynne med hadde vi ikke en gang trommis, og brukte trommemaskin live.

Elektrisk gitar & vokal: Eirik Wicklund

Eirik er et multitalent og spiller alt man hiver etter han. I tillegg synger han sabla godt og er selv låtskriver og frontfigur i sitt eget band Toy Savoy. Rett og slett en kjempegutt!

Bass: Stian Hegge Sumstad

Stian vokste opp sammen med Vegard i en knøttliten bygd med knappe 180 innbyggere. Han har spilt i en haug med andre band, er bandets store diva og ubestridte bassgud. Stian kjeder seg lett i studio, men så fort vi spiller sammen som band er han stødig som bly.

Trommer og perkusjon: Øyvind Leite (Toy Savoy, I Like To Sleep)

Øyvind spiller trommer i Toy Savoy sammen med Eirik og er ekstremt profesjonell av seg. Han går på Musikkonservatoriet i Trondheim og tar rollen som fersk trommis i Haunted Mansions på blodig alvor. Det elsker vi! Han er den klart yngste i bandet og smitter hele gjengen med ungt engasjement og pågangsmot. Han har også den unike evnen til å faktisk ikke spille hele fuckings tiden. Noe vi begge setter pris på, men spesielt Vegard med sine tvangstanker rundt rytmer og at de enkle trommebeatene er akkurat riktig.

Hvorfor har dere valgt albumtittelen «Rebel News» og hva er bakgrunnen for valget?

Politikk, samfunn, filosofi, rettferdighet og ikke minst opprør, er temaene som skapte båndet vi har i dag. Låtene vi lagde hadde også en tendens til å omhandle disse tingene, så Thomas fikk visjonen om at albumet skulle hete «Rebel News» og dermed knytte alle låtene sammen til en statement om at folket skal ta tilbake makta. Vi prøver å hytte neven i alle retninger og liker at musikken kan være et slags talerør. Vi synes det er viktig at vi ikke sover i timen i en verden som utvikler seg skremmende fort, og «Rebel News» er navnet på en fiktiv avis som maner til kamp mot urettferdighet og en korrupt overklasse.

Dere har laget forseggjorte musikkvideoer til «Kids» og «The Slow Dark», som sogar har vært vist som forfilm på kino lokalt i Trondheim. Hva er bakgrunnen for disse, hva dere vil formidle med dem og hvorfor har dere valg å satse så mye på den visuelle identiteten til bandet og samarbeidspartnerne?

Vi tilhører MTV-generasjonen og musikkvideoer var et veldig stort fenomen da vi var unge. Nå har vi jo havnet på feil side av 30-tallet, sånn rent aldersmessig. Og føler kanskje at vår styrke ikke ligger i å være ung og kul lenger, men heller å spille litt mer på mystikk og en sterk visuell profil som strekker seg lengre enn de helt standard bandbildene som vi ser alt for mye av allerede. For å sitere Abe Simpson: “I used to be with it, but then they changed what ‘it’ was. Now what I’m with isn’t it, and what ‘it’ is seems weird and scary to me”

Thomas har jobbet mye med lyd til bilde opp gjennom årene og har gode kontakter i den bransjen, så vi har rett og slett vært utrolig heldig med å få mye god hjelp fra bekjentskapene hans. Vi elsker musikkvideoer, og kommer nok til å fortsette å satse på kule videoer framover også. Når det gjelder de spesifikke videoene til «Kids» og «The Slow Dark» er det jo dystre tema i begge.
<span data-mce-type="bookmark" style="display: inline-block; width: 0px; overflow: hidden; line-height: 0;" class="mce_SELRES_start"></span>
«Kids» er laget her i Trondheim av filmselskapet Helmet AS, med stort crew og masse barn. Der kretser temaet innom problemstillingen rundt det å vokse opp i en verden hvor man hele tiden får høre at jorden er på vei til helvete, klima er blitt en dommedagsprofeti og barna som vokser opp nå opplever å ha blitt sviktet av tidligere generasjoner. Da er det passende med en video hvor barna rett og slett må flykte fra de voksne, som har blitt gale.

Videoen til «The Slow Dark» er laget av en kompis Thomas ble kjent med mens han bodde i Australia, Anders Goberg, som er en utrolig dyktig animatør og VFX-artist. Både låta og videoen handler om en sterk depresjon, og er preget i stor grad av at Thomas var utbrent og deprimert når han lagde musikken til det som ble «The Slow Dark». Vi elsker videoen og det dystre universet Anders har skapt for oss.

Hvor viktig har det vært for deres eget lydbilde og musikalske uttrykk at Thomas har utdannelse som lyddesigner og at han jobber med musikkproduksjon? Og hva med Vegards bakgrunn innen design?

Det er nok fullstendig avgjørende, ikke bare fordi det sementerer soundet vårt. Men også fordi prosessen vi har kommet frem til også er basert rundt Thomas sin normale arbeidsflyt i studio. Vi skriver og spiller inn i studio, noe de fleste andre band ikke gjør. Dette er også årsaken til at Vegard ofte må synge så helsikes lyst, fordi låta allerede er spilt inn og vi gidder ikke å transponere den og være nødt til å spille inn alt på nytt. Falsett here we go!

Vegard sin bakgrunn med design og IT gjør at vi kan ta hånd om det visuelle selv, samt slipper å betale andre for å lage content, nettside, nettbutikk etc. etc. Da har vi selv kontroll på alt og kan lage noe som virkelig ER oss.

Hvor viktig er studioarbeid i forhold til øving og livespilling for Haunted Mansions?

Vi er mye mer i studio enn vi er på øvingsrommet, for å si det sånn. Vår drivkraft har alltid vært låtskriving, og vi jobber utrolig mye med hver låt. Vi gir oss ikke før Thomas er fornøyd, og han er ikke så lett å tilfredstille ass… Perfeksjonismen hans er en velsignelse og forbannelse for det holder oss litt tilbake når det gjelder å få ting ferdig, men samtidig snakker jo resultatet for seg selv når han først blir fornøyd. Framover skal vi satse mye mer live, men vi lever i en merkelig tid hvor det er vanskelig å planlegge konserter og fremtiden generelt. Muligens har de som var litt viktigere enn alle oss andre satt oss enda lenger ut av spill på jakt etter billig bacon og sydenturer. Kulturnæringen ligger nede for telling i øyeblikket, så vi bruker tiden på å skrive låter som bare faen, sånn at vi kan smelle hardest når muligheten byr seg igjen.

Hvordan har dere skapt det vidløftige, kaleidoskopiske lydbildet som preger platen?

Det er Thomas sin eklektiske sjangermiks og kaotiske hode som styrer showet når det gjelder produksjonen. Vi ser på det som en blanding av filmmusikk og elektropop og liker at produksjonen skaper bilder i hodet på lytterne. Lydbildet har vel oppstått mer eller mindre tilfeldig, men vi har alltid likt lydeffekter og at mye av stemningen kommer fra lyder og ikke bare toner. Det henger igjen fra psykedelisk musikk på 60- og 70-tallet, hvor det var mye fokus på teknologi og at lyder og effekter ble like viktig som selve musikken. Tryllestøv, som Thomas liker å kalle det.

Her er noen stikkord dere kan respondere på og fortelle i hvilken grad de er, eller ikke er, relevante for Haunted Mansions.

Broken Bells: En av hovedinspirasjonskildene våre.
Danger Mouse er en av Thomas sine største forbilder som produsent.

MGTM: Mange har spurt om vi er inspirert av MGTM, men ikke egentlig.

Empire of the Sun: Har vel knapt hørt om dem, så vi er nok ikke direkte inspirert av disse heller.

Gorillaz: En av våre største inspirasjoner. Damon Albarn var en fellesnevner når vi ble kjent og vi hadde begge både Gorillaz og The Good, the Bad & the Queen, med Danger Mouse i produsentstolen, med oss i sekken.

The Dandy Warhols: Thomas er veldig fan.

Cage the Elephant: Enda et av de bandene som Thomas hører på, men som Vegard aldri har hørt om.

Politisk budskap: Omtrent alle låtene på «Rebel News» har undertoner av politiske budskap, men vi ønsker ikke å være et veldig preachy band.

Sosial urettferdighet: Sentral del av det vi brenner for. Vi liker å stå opp for de svake i samfunnet.

Vagabond/Omstreifere: Fritenkere og bohemer, hippiementalitet og følelsen av å være selvstendig og bærekraftig på egenhånd.

Bohemer: Kombinert med vagabond, omstreifere og fritenkere.

Storslått: Del av Thomas sin produsent-mentalitet.

Episk: Kulere å være episk enn innadvent.

Skrekkfilm: Delvis del av lydbildet, men heller nok heller mer mot det depressive.

Psykedelisk indiepop: Ja og ja! Vi er ikke spesielle tilhengere av A4-pop uten budskap, inspirasjon og mening.

Progrock: Vegard har vært oppslukt av progrock siden 17-års alderen og er i stor grad inspirert av dette. Thomas er på den andre siden ikke spesielt glad i progrock.

Vestkystrock: Vegard er veldig glad i vestkystrock og alt som har med hippier å gjøre. Han nerder ofte over Brian Wilson, Beach Boys og Crosby, Stills & Nash. Thomas er veldig vestkystrock når han spiller gitar, så vi får ofte høre at vi minner om psykedelisk vestkystrock, og det er jo fett nok, det.

Hiphop: Har vært Thomas sin største lidenskap gjennom manger år. Han startet som HipHop-produsent før han gikk over til mer orkestrale greier og filmmusikk.

Trip hop: Mye kul trip hop der ute, men er vel ikke så stor sjanger i disse dager. Litt vanskelig å definere. Thomas har alltid likt Morcheeba, Massive Attack og Portishead, så du hører nok en del av det i musikken vår.

Dystopi: Dette treffer oss nok begge i stor grad og spiller lett inn i filosofi og fantasi tankene om hva som kan skje med verden «dersom».

Trommebeats fra Mac versus ekte trommer: Ja takk, begge deler!!

Analog lydinnspilling versus samples: Analog lydinspilling 9/10 ganger. Vi bruker ofte samples, men vi spiller dem inn selv og sampler ikke så mye egentlig. Men sampling er dritkult, så mulig det blir mer av det framover.

Dere ble tidlig valgt ut som ukas Urørt med «Sunshine Crawler» i 2017. Hvilken betydning hadde dette for dere og deres utvikling som band?

En kul liten tittel å smykke seg med, og merker at noen av fansene våre kommer derfra, så det er kult. Urørt er veldig viktig for norsk musikk og et utrolig bra utstillingsvindu for nye norske artister.

Kan dere fortelle om Riot Factory og deres betydning?

Riot Factory har vært til veldig stor hjelp med det å prøve forstå bransjen, hva som forventes av oss og generell strategi. De har fått til mange kule ting opp gjennom årene og vi husker at vi var utrolig stolte når vi signerte med dem.

Til slutt vil jeg at dere skal velge fem låter hver som har bidratt til bandets tilnærming til musikk, spillestil, forståelse og estetiske smak. Eller som har vært låter dere har hørt på under låtskriving eller innspilling av albumet.

Thomas

Broken Bells – Sailing to Nowhere

Stemningsmessig er dette ganske prototyp det jeg ville at Haunted Mansions skulle være. Passe skjevt og med sterke innslag av psykedeliske deler og filmmusikk ‘a la den store maestroen Ennio Morricone. RIP!

Portugal. The Man – Plastic Soldiers

Et av de bandene jeg oppdaget ved å følge karrieren til Danger Mouse, da han produserte deres album «Evil Friends» i 2013. Elsket soundet og melodiene, så nok en stor inspirasjon der altså.

The Beatles – Hele katalogen

Hadde det ikke vært for at Vegard også elsker The Beatles lidenskapelig hadde jeg aldri giddet å starte band med han. Verdens viktigste band og vil for alltid være en suveren nr. 1 i min bok.

The Kinks – Yes Sir, No Sir

Samfunnssatire på sitt beste og enda et band vi har til felles. Tematisk er dette veldig lik vår egen forakt mot makta, og lekenheten til the Kinks er noe vi absolutt etterstreber i vår egen musikk.

Radiohead – Paranoid Android

Husker jeg var besatt av denne låten da jeg studerte musikkteknologi i Australia og spesielt stemningen i siste delen traff meg utrolig sterkt. Den seige nedstemte følelsen har jeg absolutt tatt med inn i Haunted Mansions.

Vegard

Yesterdays to Come – The Shortwave Set

Thomas introduserte meg til The Shortwave Set og det er et av de få bandene vi begge liker veldig godt.

People Do It All the Time – Stereolab

Stereolab har den kule kombinasjonen av synther, merkelige akkordprogresjoner og sær fransk 90-talls klubbvibb.