Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 29. september 2020

Acres Wild – sømmelig kraftpop

– Vi er ikke et band som stikker oss veldig frem i noen retning og tenker også at god musikk skapes i balansegangen mellom ytterpunktene. Musikken er vår er ganske ufarlig, passelig og sømmelig. Og mens de forrige platene våre var noe mer garasjete og post-rock-inspirert er vi mer tilbake “middle of the road” med denne. Så da oppsummerer «Appropriate Music» plata bra, forklarer kvintetten Acres Wild, som er aktuelle med sitt tredje album på Minitravolta.

Av: Jan-Olav Glette / Foto (Acres Wild på å gamle Deichman hovedbiblioteket): Isak Jensen

Hvorvidt det er powerpop uten kraft, som de selv sier, eller indiepop, som en del kritikere og musikkpresse har betegnet de som, er ikke så viktig. Det som står frem er uansett de behagelige, skånsomme melodiene med sin svøpende deilige natur. Dette er gitarpop av aller beste merke.

Folk med et øre for treminutters popfinesse og finslepne poporkestre som Teenage Fanclub, Cold Mailman, American Analog Set, Pinback eller The Go-Betweens vil kunne finne mye å glede seg over på dette gjennomarbeidede og velarrangerte albumet.

Jinglende pop som ikke støter bort noen verken musikalsk eller tekstmessig, men fyller ørene med behagelige harmonier. Her forteller de mer om forholdet til The Fab Four fra Liverpool, familiesamarbeid og livslang kjærlighet til popmusikk.

Magnus Askjer Lefsaker er nummer 2 fra venstre.

Når og hvordan oppsto interessen din for musikk og hva var det som gjorde deg så lidenskapelig opptatt av å synge og etter hvert også skrive egne sanger Magnus?

Som liten hørte jeg den røde samleplata til Beatles og lurte på hvorfor/hvordan musikk kunne være så fengende. Den store musikkkjærligheten kom som veldig liten og har alltid vært veldig stor.

Tidlig i tjueåra skrev jeg tre-fire låter som ble grunnlaget for å få med Simen på å produsere demoer, som igjen ble grunnlaget for at vi startet bandet. Det hele ble godt pusha av min lillebror Henning som mente jeg måtte gjøre alvor av å få vist frem låtene mine. Det på et tidspunkt hvor det å starte et band med egne låter var ganske fjernt.

Hovedmotivasjonen er først følelsen det er å få en god melodi-idé. Og det å deretter høre den bli en deilig virkelighet gjennom bearbeidelse av bandet.

Hva er den største forskjellen mellom Acres Wild som albumdebuterte i 2016 med «Ignore the Flags on the Beaches» og bandet slik det er i dag?

At vi nå er et tryggere, mer enhetlig band med flere låtskrivere som utarbeider og arrangerer låtene sammen.

Utgivelsesfrekvensen har ihvertfall tatt seg opp voldsomt i og med at det andre albumet «Patiently» kom i fjor. Innebærer dette en intensivert satsing på bandet?

Vi har vært ganske flinke på utgivelser i det siste. I forhold til «Appropriate Music» skal det sies at forgjengeren «Patiently» var et ganske kjapt og gæli album vi ikke brukte veldig mye tid på. Veien fremover vil nok styres mye av hvilke låtideer som dukker opp.

Hva er hverandres musikalske styrker og roller i Acres Wild?

Alle gutta i bandet tok en «hvem er du i Friends»-test for å best beskrive oss overfor våre fans:

• Magnus er bandets Phoebe, fordi han liker å skriver låter og er glad i massasje.
• Simen er bandets Monica, fordi han har god orden på pedalbrettet sitt.
• Even er bandets Gunther fordi han er glad i å servere kaffe, og at ingen visste at han spilte bass før han begynte i bandet.
• Mads er bandets Joey, hvis dere skjønner hva vi mener.
• Serien «Friends» avslører at Ross er veldig dårlig på keyboard. Likefullt er Espen bandets Ross, fordi noen må være Ross.

Fortell om gjestene dere har med på albumet, hvorfor de er med og hva  de har bidratt med?

Haley Shea (Sløtface) – med på Nida Beach and The Sun is Shining
Haley er jo norges beste punkevokalist og med «The Sun is Shining» ble hun Norges beste popvokalist. Kult at hun ville bli med! Hun tilførte låtene hun bidrar på akkurat den kule edgen de trengte. Forrige helg lagde hun også vafler til oss, men de gode vaffel-skillsa henne er egentlig helt irrelevante i denne sammenhengen.

Henning Askjer Lefsaker – lyddesign
Henning har laget lyddesign på tre av låtene. Dvs. lyd som ligger i bakgrunnen og skaper atmosfære. Henning har også bidratt med film, management, låtskrivning, foto og coverdesign med mer. Han er “den sjette Acre”.

Vegard Kvamme Holum – trompet
Trompeten til Vegard gjorde førstesingelen «The Sun is Shining» til noe helt nytt i vår låtkatalog. Effektiv og flink trompetist som vi vil anbefale alle gitarpopband å benytte seg av.

Hvorfor valgte dere albumtittelen «Appropriate Music» og hva vil dere artikulere/signalisere med den?

Vi er ikke et band som stikker oss veldig frem i noen retning og tenker også at god musikk skapes i balansegangen mellom ytterpunktene. Musikken er vår er ganske ufarlig, passelig og sømmelig. Og mens de forrige platene våre var noe mer garasjete og post-rock inspirert er vi mer tilbake “middle of the road” med denne. Så da oppsummerer «Appropriate Music» plata bra.

Isak Jenssen har tatt coverbildet og designet er gjort av Henning Askjer Lefsaker og Mads Frøystadvåg Skovdahl. Fortell om dette bildet fra et ikke altfor tettpakket bibliotek og ideen bak.

Vi var så heldige å få ta bilde på gamle Deichman med Isak som fotograf. Et bibliotek er det mest appropriate stedet vi kan tenke oss. Komboen – et delvis fraflyttet bibliotek og Isak sine gamle analogkameraer føltes som en perfekt match. I tillegg til at det er et veldig fint sted. Henning (Minitravolta) og Mads (Acres Wild) har laget designet på albumcover.

Magnus Askjer Lefsaker er hovedlåtskriver, men denne gangen har også Even Ziesler Andenæs og Simen Følstad Nilsen sluppet til med hver deres låt; henholdsvis «Broadcaster» og «Another Life». Fortell om disse låtene og hva det har hatt å si for balansen i bandet.

Magnus oppfordrer jevnlig sine bandkamerater til å bidra med låtskrivingen, og gir mer enn gjerne fra seg mikrofonen for å slippe frem andre vokalister i bandet. Vi synes det gjør vår egen katalog mer flerdimensjonal, og håper publikum der ute opplever det samme. Ikke bare kan det være en fin variasjon å høre forskjellige vokalister, men også forskjellige låtskrivere. Det britiske rockebandet The Beatles gjorde suksess med en lignende strategi, som vi på kynisk vis har latt oss inspirere av.

Sjur Lyseid har også kommet inn som  co-writer tekstlig på fem låter, «Mirrorball Stars», «The Periphery», «Counterclockwise», «Streets» og «Flashmobs». Hvordan har det tekstsamarbeidet artet seg og hva har det gjort med det lyriske universet å få ham med på laget?

Magnus: Vi kjenner Sjur gjennom at han har produsert tidligere AW-utgivelser. Jeg har på de aktuelle låtene hatt et utkast, og så har vi skrevet det ut sammen. Han er utrolig idérik og er jo utvilsomt en av landets aller beste tekstforfattere. Jeg har jevnlig stukket innom han med utkast og har dratt hjem med tekster som er på et nytt nivå. Låta «Counterclockwise», hvor vi starta å skrive sammen med nærmest blanke ark, er for min del en tekstlig favoritt på denne plata.

Du (Magnus) har også fått familiær assistanse på hiten «The Sun is Shining» fra Malene Askjer Lefsaker og Henning Askjer Lefsaker.

«The Sun is Shining» er egentlig en ganske gammel sang som jeg skrev med lillesøstra mi (Malene Askjer Lefsaker) for mange år siden. Jeg og lillebroren min (Henning Askjer Lefsaker) hentet den frem igjen i fjor og skrev da en engelsk tekst på den. Så et søskenprosjekt i bånn her. I arbeidet med vår nye plate viste jeg låta til de andre i bandet og sammen lagde vi en demo hvor vi fant ut av en veldig kul måte å arrangere/løse låta på.

Albumet er mixet av gitarist Simen Følstad Nilsen og produsert av ham og Magnus Askjer Lefsaker. Hvorfor dette valget å ta ting i egne hender på den måten og hvordan har det bidratt til sluttresultatet?

Når vi har en særdeles dyktig produsent i bandet som Simen, er det en naturlig og god løsning å la han lede an miks. Det gir også muligheten til å få den tiden og rommet til å lage så bra plate som mulig. Vi fikk helt selv fullføre soundideen vi hadde.

Dere trekker selv frem powerpop, post rock og indie som pekere på deres musikalske landskap i presseskrivet. Hvilke kvalitetet har dere har funnet i disse ulike genrene og hva  har skjedd når disse ingrediensene har funnet veien til Acres Wild-kværna?

Vi spiller jo på en måte powerpop uten power. Det er kanskje derfor vi blir omtalt som indiepop? Post-rock-inspirasjonen er det nok betydelig mindre av på denne plata enn den forrige vi ga ut. Det er ikke så veldig post-rockete at stort sett alle låtene er under 4 minutter. Til lesere som lever og ånder for post-rock vil vi anbefale å holde dere unna vår nye plate, men sjekke ut den forrige.

Her er noen nøkkelord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og relevansen i forhold til Acres Wild og «Appropriate Music».

• Den klassiske tre minutters låtmalen

• Idealet er å holde seg under fire minutter. Med ett unntak (04:35) klarte vi det med alle låtene på dette albumet.

• Emo (American Football, Sunny Day Real Estate)

• Den forrige plata vår var ganske emo-inspirert. Denne plata er ikke emo-inspirert.

• Solskinnspop/powerpop (Teenage Fanclub)

• Liker det! Liker å la oss inspirere av begge deler.

• Gitarpop (The Go-Betweens)

• Vi pleier å kalle musikken vår for gitarpop. Tror det er en god beskrivelse. Lenge leve gitarpop.

• Indiepop med trompet

• Vi kommer på et par Neutral Milk Hotel-låter med trompet og vår egen «The Sun is Shining», som kan sjekkes ut på din nærmeste streaming-tjeneste.

• Jangle pop

• Gitarpop hvor man spiller mer “på en og en”-streng av gangen. Et av våre interne tulleslagord er det ganske så catchy “Janglepop uten stopp”.

• Skånsom

• Vi liker skånsom musikk og skånsom håndsåpe. Metafor: “Man blir ren av håndsprit, men den skånsomme håndsåpen er mye mer behagelig i lengden”.

• Melankoli

• Vi lar Jan Eggum få beholde stempelet som Norges lands-melankoliker og har ingen plan om å stjele det stempelet. Det ville heller ikke vært troverdig. Men melankolien har også sin fortjente plass i vårt gitarpop-univers.

• The American Analog Set

• Vi kjenner ikke til bandet. Men sjekker det ut!

Cold Mailman

• Bandet bak mesterverket «Heavy Hearts» og en veldig flott plate fra tidligere i år. Even  har hangup på basslyden. To av oss var på releasekonserten, som også var råbra. Vi hilste på bassisten.

Death Cab for Cutie

• Vi foretrekker nok Cold Mailman, men Death Cab for Cutie er også veldig bra. Har hørt mye mer på The Postal Service enn på Death Cab.

• Catchy refreng

• Vi gjorde nylig en gjennomgang og det viser seg at vi egentlig har ganske få skikkelige refrenger tilbake i katalogen. «Mirrorball Stars» fra den nye plata er den mest “refrengete” låta vår noen gang. Og en av de klart beste.

• Uvanlig akkordprogresjon

• Fint med noen artige akkordvrier. Men en god melodi er ikke nødvendigvis avhengig av det!

Hva har vært høydepunktet i karrieren så langt?

Arne Scheie pleide å si at tanken på at tidenes beste fotballkamp kanskje ikke var spilt ennå, ikke var til å holde ut. Vi deler Arnes filosofi og venter fremdeles på høydepunktet, men når vi leser spørsmålet ditt en gang til, og skjønner at du lurer på høydepunktet “så langt”, må vi nesten si.. da singelen vår «Line of Sight» gikk viralt på Spotify for noen år siden og i et lite øyeblikk lå på 13.plass på den virallista i USA.

Hvilke utfordringer står Acres Wild overfor som band?

Naturlig nok er det en solid konkurranse om oppmerksomheten som et ikke-super-edgy gitarpopband i musikkbransjen. Men den konkurransen gjelder så klart alle som driver med musikk. Utrolig mye bra som lages i Norge.

Dere fikk fantastisk flott omtale i det anerkjente britiske musikkmagasinet Clash for låten «The Sun is Shining» og har også tidligere fått oppmerksomhet fra utenlandske musikkblogger. Hva betyr sånne ting som inspirasjon for bandet og for å nå ut med musikken sin?

Ganske rått å få så flott omtale av Clash! Veldig gøy å se at musikken kan nå utenfor hjemby og hjemland. Det gir videre inspirasjon til å legge mye tid i dette prosjektet.

Fortell om plateselskapet og videomakerne Minitravolta og deres rolle i det hele.

Minitravolta ble opprettet for å utgi musikken vår ..men har nå vokst seg til å bli et filmselskap som også gir ut musikk. For oss er det jo supert å kunne trekke på film og fotoressurser fra Minitravolta. Se f.eks. livefilmen til «The Sun is Shining».

Av andre nye Minitravolta-prosjekter må vi få plugge serien “5 min før”, som følger artister “5 min før” de går på scenen. Anbefaler episoden med Kjartan Lauritzen.

Hvilken betydning har Fond for utøvende kunstnere for mindre norske artister og selskaper for i det hele tatt å kunne gi ut album i dag?

Det er ingen hemmelighet at inntjeningen på ren innspilt musikk er så som så om dagen. Støtte fra FFUK er særdeles viktig for et rikt og variert musikkliv i Norge. For både store og små artister.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid 19-tiltakene?

Ettersom vi ikke er et turnerende band, er vi er ikke blant bandene som er rammet sterkest av “situasjonen”. Vi skulle spilt releasekonsert som ikke ble en realitet, men ny dato er satt i Oslo 30. april. Kom på John Dee da!

Kan dere til slutt velge to låter hver som har betydd noe for dere som musikere eller låtskrivere og fortelle hva dere har fått ut av disse låtene / tekstene.

Even:

Yes – Starship Trooper: Life Seeker/Disillusion/Würm

Selv om det kan være langt mellom progrockbandet Yes og indiepopbandet Acres Wild, hadde Yes på 70-tallet en musikalsk estetikk jeg mener kan og bør inspirere på tvers av sjangre. Låta jeg har valgt ut viser dette med vakker og suggererende jangle-gitar, delikat tromming, distinkt og lyrisk bassing, smektende synther og eventyrlige melodier.

J.J. Cale – Magnolia

Hele «Naturally»-albumet fra 1972 er en behagelig og cool reise fra ende til annen, og hver gang jeg vil høre noe fra dette albumet, blir det til at jeg hører hele. Noen favoritter har jeg så klart, og «Magnolia» står seg som en liten perle. Det er noe tilbakelent over denne fyren som gjør ham veldig mystisk for meg. Innsatsen virker så lav og tidvis slurvete, at det er beundringsverdig hvor kult resultatet er.

 

Simen:

Bare to er utrolig vanskelig, men jeg gjør et forsøk:

Tony Molina – Nothing I Can Say

Nydelig låt med kjerneverdien: “Janglepop uten stopp”. Han rekker alt som trengs i en låt på utrolige 1 minutt og 11 sekunder.

Loose Fur – Laminated Cat

Jim O’Rourke, Jeff Tweedy og Glen Kotche har et bandprosjekt som de har gitt ut et par skiver med. Denne låta pleier jeg å ha på øret når jeg går en tur siden den både er catchy og lang. Sjanger: Kraut-Country.

 

Magnus:

Glen Campbell – Wichita Lineman

Noen av tingene som er utrolig fine med denne låta: Stemmen, teksten, stemningen, strykerne. Og så får han bonuspoeng for at han spiller gitar på «Pet Sounds».

Al Stewart – Time Passages

En de låtene jeg mest fornøyd av å ha arvet fra min far. Så lett, ledig og søttitalls-varmt at en ikke kan la seg unngå å la seg inspirere.

 

Mads:

Bon Iver – Holocene

Den låta jeg har hørt mest siste tiåret. Blir jeg plassert på en øy av myndighetene, er det denne jeg tar med meg.

Erik Bye – Vår beste dag

Er ikke så fan av innspillingene av denne, men de bildene som males med de tekstlinjene treffer meg. En vakker beskrivelse av omverdenen, visstnok skrevet for/til dem som er døve.

 

Espen:

Jaga Jazzist – Big City Music

Herlig tett lydbilde, fullt av tykke synther, og mange uforutsigbare vendinger.

George Harrison – What Is Life

Jeg er vanligvis ikke enormt begeistret for Phil Spector, men på denne plata synes jeg soundet hans kler Harrisons låter godt. Denne låta er et høydepunkt. Enkel. Upbeat. Fengende.

 

 

Acres Wild – Appropriate Music

 

ps Sjekk relaterte under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.