Av: Victor Josefsen Intervjuer 15. oktober 2020

Singing Swords: En god melodi gir ei bra låt

– Navnet er fra ei låt av bandet Love as Laughter, som Built to Spill covrer på albumet «Live» fra 2000. Låta heter «Singing Sores Make Perfect Swords», og er et godt eksempel på at man ofte ikke trenger så mye mer enn en god melodi for å ha ei bra låt. Det har alltid vært et mål for meg å lage enkle, melodi baserte låter som denne. Så jeg tok det navnet for å minne meg selv på det, forklarer frontfigur Ragnar Skarseth bandnavnet Singing Swords. De er såvidt er i gang med arbeidet med oppfølgeren til den fengende selvtitulerte debutskiva på Wonderful & Strange Records fra årsskiftet.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Carsten Aniksdal

Er du glad i direkte, rake melodier og indierock med småfiffige tekster bør du sjekke ut kvartetten som leverer musikk som egner seg særdeles godt på radio og derfor velfortjent vant gjenklang hos Totto Mjelde i Stjerneposen i NRKs Bergens studio. Hele albumet byr på allsangvennlig indierock i sidegatene til stiene som bandene Built to Spill, Modest Mouse, Superchunk og Hüsker Dü tråkket opp og med en aldri så liten porsjon power pop. Muligens ikke det mest originale eller egensindige du har hørt, men like fullt en herlig energiinnsprøytning med sitt humørfylte driv og herlige melodier. Det er fort gjort å begynne å synge eller ihvertfall nynne med til låter som «Stranger Things» , «Freak Flag» og «Keep on Going». Vi ble smittet av basillen og ville vite litt mer om bandet.

Fortell først til de som ikke har fått med seg det fine bandet deres, hvem er Singing Swords?

Takk for det og takk for at du ville intervjue oss! Vi er et indierockband fra Trondheim. Det består av meg Ragnar på gitar og vokal, Øystein på tangenter, gitar og kor, Jan Tore på bass og kor og Viktor på trommer.

Hvorfor valgte dere bandnavnet Singing Swords/syngende sverd og hva vil dere kommunisere med det?

Navnet er fra ei låt av bandet Love as Laughter, som Built to Spill covrer på albumet «Live» fra 2000. Låta heter «Singing Sores Make Perfect Swords», og er et godt eksempel på at man ofte ikke trenger så mye mer enn en god melodi for å ha ei bra låt. Det har alltid vært et mål for meg å lage enkle, melodibaserte låter som denne. Så jeg tok det navnet for å minne meg selv på det.

Ragnar, hvordan oppdaget du musikk og hva var det som fenget deg så sterkt?

Det var alltid mye musikk i familien og rundt meg i oppveksten. Jeg husker at jeg som barn var veldig fascinert av stereoanlegget, og kunne ofte sitte og se på at høytalermembranen bevegde seg og at vinylplata spant. Det var helt magisk da, og det er det enda.

Når begynte du selv å synge og spille?

Jeg begynte med piano som tiåring, men gikk over til gitar da jeg ble tolv. Starta mitt første band i fjortenårsalderen. Begynte ikke å synge før et par år senere.

Hva var det som gjorde at du skjønte at du ville drive med det her?

Det var da jeg fikk se et opptak av en AC/DC-konsert på VHS. Dette var før internett, og til da hadde jeg bare sett bandet på bilder og platecover, så å få se de på scena gjorde et enormt inntrykk på meg. Fra da av var det bare en ting som gjaldt, og det var rock.

Hva er likhetene og forskjellene i forhold til andre band dere er og har vært involvert i som The Sideways, Fuckleberry Hinn, Soup, Post Love og The High Water Marks?

Fellesnevneren er at brødrene Jan Tore og Øystein Megård er eller har vært involvert i de fleste banda. I tillegg driver de plateselskapet Wonderful & Strange Records. Alle banda, bortsett fra Soup og Post Love, er utgitt på Wonderful & Strange. Post Love var et hardcore/screamo band jeg var involvert i for noen år sida. De fleste banda befinner seg i indieland, men har likevel ganske forskjellige uttrykk.

Kan dere si litt om de ulike bandmedlemmenes musikalske styrker og roller i Singing Swords?

Ragnar Skarseth

Demokratisk diktator. Låtskriver og primus motor.

Øystein Megård

God på arrangering. Teknisk trollmann. Definisjonen på produktivitet.

Jan Tore Megård

Stage banter-ansvarlig og musikalsk barometer. Vet alltid når ting funker og omvendt.

Viktor Stavrum

Holder oversikten. God sjåfør. Dedikert.

Hvilke gjester er med på skiva, valget av de og hva de har brakt til innspillingen?

Gøran Karlsvik – Backingvokal på «Y2K»

Gøran og jeg vokste opp i den vesle bygda Tingvoll på Nordmøre, der vi hadde et miljø rundt den lokale rockeklubben hvor vi begge spilte i band. Låta «Y2K» er en slags hyllest til den tida, så da passa det perfekt at han ble med på låta. Gøran synger i banda This Sect og Damokles, som begge snart slipper skive.

Per Ole Bratset – Gitarsolo på «Y2K»

Per Ole ble jeg kjent med da jeg spilte i bandet Peeker (1999 – 2006), som hadde sitt utspring på Sunndalsøra. Han var også en av de i rockeklubbmiljøet, så i likhet med Gøran, passa det veldig bra. Per Ole synger og spiller gitar i The High Water Marks, som snart slipper skive på Wonderful & Strange.

Magnus Kofoed – Mellotron på «Keep on Going»

Kofen har miksa og mastra skiva. Han er også en meget habil keyboardist, så da vi trengte mellotron på «Keep on Going» var han ikke vond å be.

Dere har valgt å la albumet ha samme navn som bandet. Hvorfor det valget og hva er forholdet deres til selvtitulerte debutplater? Har dere noen favoritter som har vært til inspirasjon i så måte?

I utgangspunktet hadde vi en albumtittel etter ei låt, men den låta fikk vi ikke plass til på skiva, så da ble det selvtitulert. Førsteskiva til Weezer er et selvtitulert album som har betydd mye for oss.

Ragnar Skarseth har skrevet alle låtene. Hvordan prossessen har vært rundt skriving av låtene og hva har bandet bidratt med før de har funnet sin endelige form?

Jeg skriver låtene på kassegitar og tar de med på øving hvor vi arrangerer i lag. Før vi gikk i studio spilte vi inn en pre-prod på øvingslokalet. Vi spilte inn tretten låter i studio, men fikk ikke plass til mer enn ti på skiva. Så de tre vi fikk til overs kommer på neste skive.
I ettertid ser jeg at vi skulle brukt mer tid på pre-prod, siden vi måtte gjøre forandringer på låter som egentlig var ferdig miksa. Det gjorde at ting ble litt dyrere enn planlagt, men det var det verdt.

Cover og Design er gjort av Ragnar i samarbeid med Åshild Aurlien, og Carsten Aniksdal har bidratt med polaroid foto. Fortell om valget av de to, arbeidsprosessen og omslaget som dere har valgt å bruke

Carsten er fotografen som tok det fantastiske coverbildet på «Shake the Curse»-skiva til This Sect. Så jeg spurte om han hadde noen bilder som kunne passe som cover på skiva vår, og det hadde han. Jeg gjorde mye av designjobben sjøl, men når Illustrator-skillsa ikke strakk til var det fint å få hjelp av Åshild, som er proff designer.

Her er noen stikkord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og hvordan de passer for å si noe om Singing Swords?

Indierock (Pavement)

Kan man være et indierockband uten å gjøre alt sjøl? Jeg vet ikke. Vi gjør i hvert fall mesteparten sjøl.

Skandinavisk pop (Kent, Sweden)

Låta vår «Stranger Things», der jeg ramser opp disse banda, handler om en gang jeg var på date med ei som hadde de banda på profilen sin. Så jeg hadde litt trua da vi skulle møtes, men det gikk ikke så bra.

Freak / Utskudd / Alternative valg

Let your freak flag fly!

Det gode liv

Å se Weezer på Malakoff sommeren 2019. I wanna go back!

Melankoli / Vemod

Den triste musikken er den beste musikken.

Pågangsmot

Kjekt å ha.

Sugar / Bob Mould / Hüsker Dü

New day rising, new day rising!

Epinastic Movements

Har ikke noe forhold til de, men husker låta «President Block» som Motorpsycho covra. Har en kompis som aldri slutter å håpe på at de skal spille den live.

Den predigitale tiden

Det er kanskje feil å si at alt var bedre da, men tempoet var i hvert fall mer utholdelig. I dag går det alt for fort.

Mental hygiene / Sammenbrudd

Jeg kjenner snart ingen som ikke sliter med psyken på en eller annen måte. Vi har skapt et samfunn hvor vi er mer fremmedgjort enn noen gang. Derfor er det også viktigere enn noen gang å jobbe for å holde seg frisk. Slå av PC’en, gå en tur i marka og besøk en venn!

Presset ved voksenlivet og ansvaret som følger med det

I’m gonna put a hole in my TV set, I don’t wanna grow up!

«Stranger Things»- TV-serien

Sesong 1 var killer. Så skuffa sesong 2 litt før det ble bedre igjen i sesong 3. Spent på sesong 4.

Dere har benyttet en rekke ulike studioer; Brygga Studio, Casa Del Rags, Dora og Nautilus Studio til innspillingen av denne plata. Hva er bakgrunnen for det valget og hvilke musikalske utslag det har fått? Hvilke spor kan man høre av de ulike lokalene lydmessig eller i form av atmosfæren i låtene?

Det studioet vi har gjort det meste i er Brygga. Det har på en måte blitt go-to studioet vårt etter at vi spilte inn en demo der i 2014. Ellers er det pålegg vi har gjort andre steder fordi det har vært mest praktisk. Om det er noe man kan høre, er det kanskje at gitarsoloen til Per Ole er gjort i kjelleren hans? Ellers klarte vi kunststykket å tracke tre låter der basstrommemikken var plassert bak fram. Da vi fant det ut, og snudde mikken riktig vei låt det mye dårligere, så vi endte opp med å ha mikken bak fram på alle låtene.

Dere har valgt å produsere plata selv. Hvilket resultat har det gitt for plata?

Det kunne sikkert ha vært fint å hatt en produsent, men det har også vært fint å ha full kontroll. Selv om vi kanskje ikke alltid har hatt helt kontroll. Om vi skulle gjort det på nytt hadde vi nok gjort mye annerledes. Det gikk litt kjapt i svingene til tider, så skiva bærer kanskje litt preg av det. Vi er langt fra studioeksperter, så det er sikkert en drøss med ting vi har gjort feil, men feil kan jo være riktig og.

Dere har samarbeidet med det norske vinyltrykkeriet Coastal Town. Hva er fordelene med å ha en norsk småskala vinylpresse tilgjengelig og hvordan har de vært å samarbeide med?

Coastal Town har vært helt supre! Vi bestilte det minste opplaget på 100, og det leverte de lynkjapt. Det er utrolig kult at de starta opp med vinyltrykking i Norge og at man kan trykke i så små opplag.

«Stranger Things» ble kåret til fjorårets tredje beste låt av NRK P13s Stjernepose. Hva betyr den type anerkjennelse som inspirasjon og for å nå ut med musikken sin?

Det har ikke akkurat rent inn med skryt etter at vi slapp skiva, så at Stjernepose digga den låta var veldig stas! Radio betyr kanskje ikke så mye lengre nå i streamingens tidsalder, men det er uansett veldig hyggelig at de løfta oss fram.

Gøran Karlsvik lagde også en fin video til den. Hvordan foregikk innspillingen?

Videoen spilte vi inn i Nordmarka en dag i fjor sommer. Etterpå klippa Gøran den sammen mens jeg fora han med Absint. Resultatet ble en «Twin Peaks»-aktig video, der jeg trasker innover i marka før jeg finner en gammel ruin hvor jeg begraver en gitar. Vi filma rett ved ei gigantisk maurtue, og maurene likte dårlig at vi var der, så vi var under konstant angrep. I tillegg var det så mye mygg at myggen på en måte ble med og koreograferte bevegelsene mine. Plagsomt, men artig! Vi snakka om å slippe en blooper reel der vi holder på å le oss i hjel. Vi har også planer om en oppfølger til videoen når neste skive kommer ut.

Hva har vært det kuleste dere har opplevd som band så langt?

Det må være da vi spilte på Sandermosen Emofestival i 2014. Vi ble booka etter å ha sendt ei låt, og fikk headliner-spoten til slutt på den siste dagen, så vi følte oss som rockestjerner på vår første festival. Det hele foregikk på en nedlagt togstasjon i Nordmarka. Du får det ikke kulere enn det!

Hvilke utfordringer står dere overfor som band?

Når man spiller i så mange band som det vi gjør, blir energien og tida fordelt på mange ting. Mens man jobber med ett band må de andre vente. Da kan det være frustrerende å være den som må vente. Det er ei utfording vi har hatt og som vi sikkert kommer til å fortsette å ha.

Hva skjer med bandet fremover?

Vi har begynt å spille inn andreskiva. Hva som skjer på konsertfronten får vi se. Ting ser jo ikke akkurat kjempelyst ut der for noen band nå for tida, men det kommer vel til å bli normalt igjen om ikke så lenge.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19-tiltakene?

I vår og sommer hadde vi tre klubbkonserter og tre festivaler booka, som vi gleda oss mye til, men alt ble avlyst. Inntektene derfra skulle gå til å betale ned det vi skylder i forbindelse med innspillinga. Så at samfunnet stengte ned var mildt sagt kjipt. Hvis noen vil kjøpe skiva på vinyl, så har vi fortsatt noen på lager. Det er bare å ta kontakt på enten Facebook eller Instagram, så sender vi!

Kan dere til slutt velge ti låter som på en eller annen måte har inspirert musikken eller tekstene på dette albumet.

UFO 3000 – Sanderfinger