Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 26. oktober 2020

Ivaylo – lengselsfull og variert deep house

– Jeg hadde dårlig samvittighet overfor låtene mine, og så på dem som forlatte og ensomme. Selv har jeg ofte følt meg ensom med lydbildet jeg har i hodet mitt. På den måten dukket navnet «Ensom Kraft» opp, forklarer Ivaylo Kolev, som er aktuell med nettopp albumet «Ensom Kraft» på Full Pupp, og som ellers også kan oppleves titt og ofte live som resident DJ på Jaeger når det ikke er unntakstilstand i klubbverden.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Jeremy Olander (front), Tsvetan Nastev

Ivaylos «Ensom kraft» er en lang ferd med ulike scenarioer og atmosfærer, som gir rom for mange ulike følelser. Hektisk og pulserende, tilbakeholdent og raffinert. Space disco, kosmisk sløye jazzabeat, deep house eller tung dub er fellestrekkene, uansett er det levende med hypnotisk tiltrekningskraft, rik instrumentering og mangfoldig uttrykk.

Bli kjent med house maestro Ivaylo Kolev, som her snakker om egen musikkinteresse, klubbscenen under Covid-19 og samarbeidet med Prins Thomas både på plata og med labelen Full Pupp.

Når og hvordan startet din interesse for musikk og klubbmusikk i særdeleshet? Hva var det som gjorde at du etter hvert fikk lyst til selv å DJ-e og produsere egen musikk?

Interesse for musikk har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Det har alltid vært en del av meg, uansett i hvilket livsperiode vi snakker om. Klubbmusikk ble jeg interessert i en gang tidlig på 1990 tallet. Etter å ha spilt trommer her og der, fikk jeg høre ett sett med  LTJ Bukem (min helt gjennom alle tider ) og det tror jeg var min bro mellom all jazz og soul, som jeg hørte på den tiden i kombinasjon med min tidligere interesse for rock (lol) – drum and bass var grunnen til at jeg vendte meg mot klubbmusikk!

Når det kommer til DJ’ing, begynte det lenge før jeg ble interessert i klubbmusikk. Jeg vokste opp i det kommunistiske Bulgaria på 1980- og 1990-tallet, den gang hadde vi ikke tilgang til så mye informasjon eller mulighet for å lytte til noe annet enn det som ble foreslått av regjeringen – det var faktisk ulovlig å lytte til  fremmed «vestlig musikk». Faren min pleide å jobbe på fraktebåter på 1980-tallet, og reiste verden rundt og klarte han alltid å  «smugle» med seg noen plater hjem; for det meste rock and roll og disco :-).

Hver sommerferie pleide jeg å reise til besteforeldrene mine sin gård i en liten landsby, og i 1989 (da jeg var 15 år ) spilte jeg inn det meste av musikken på kassetter jeg hadde fra faren min, og tok de med meg på sommerferie. Det var en liten lokal bar i landsbyen med et dansegulv og et anstendig lydsystem. Da jeg spurte dem om de ville at jeg skulle være deres discjokey for sommeren, ettersom jeg hadde musikk som ingen andre hadde (i landsbyen), lot de meg spille! Jeg brukte en uke på å skrive ned alle låttitler og låtenes lengde i en liten notatbok, slik at jeg kunne endre volum-fadere på den doble kassettspilleren de hadde. Jeg spilte der hver helg hele sommeren 1989. Det endret mitt liv! Slik begynte jeg for første gang i livet mitt å føle effekten av dansegulvet.

Ivaylo. Foto: Tsvetan Nastev.

Har du også selv spilt i band eller opptrådt som artist med tradisjonelle instrumenter? I så fall når? Og hvordan var det og hva var det som gjorde at du foretrakk å produsere og jobbe med elektronisk musikk?

Jeg spilte «Tupan» – det er en stor trommel som bæres over skulderen og som slås med en beater («Kiyak») på den ene siden og en tynn pinne («Vidjer») på den andre –  et veldig tradisjonelltinstrument – på ungdomsskolen og gjorde en god del konserter sammen med skoleorkestre i en femårsperiode. Da spilte vi kun bulgarsk folkemusikk. Noe som festet seg i mitt DNA!

Som du kanskje vet, er bulgarsk folkemusikk  kjent for sine asymmetriske rytmer der beatgrid ikke er delt i jevne slag, men i kombinasjoner av korte (2 metriske enheter) og lange (3 metriske enheter) beats, som tilsvarer dansernes korte og lange trinn.

Musikkproduksjon begynte jeg med i tidlig på 2000-taltet, og det var kombinasjonen av min interesse for  musikk og DJ’ing som satte meg i gang. Jeg følte rett og slett et behov for å skrive ned mine egne ideer og soundet som jeg så for meg.

Hvilket forhold har du selv til dansing og klubbing?

Jeg har alltid danset. Mange gode venner var DJ’er og mye eldre enn meg, så jeg hadde ofte mulighet til å snike meg inn sammen med dem på (la oss ikke kalle det klubb) utestedene hvor de spilte på 1990 tallet. Det var ikke før i 1997 at mine venner åpnet den første klubben for elektronisk musikk i min hjemby Varna, kalt «Comics». Dette må være den viktigste tiden i livet mitt, da ble jeg involvert som booker til klubben og resident-Dj (fast hus-Dj). Jeg fikk da sjansen til å møte mange fantastiske artister og skaffet meg venner for livet! Å bli introdusert for og jobbe med amerikanske house-musikkskapere på den tiden, var virkelig en portåpner – resten er historie.

Det var på den tiden jeg først opplevde klubbing!

Hva var det som brakte deg til Norge og hva er den største forskjellen på musikkmiljøet og klubbmiljøet her kontra det du har opplevd andre steder? Hva er bra og mindre bra?

Jeg kom først til Norge i 1992 for å besøke min kusine, som hadde giftet seg i Ålesund. Det var da jeg følte en slags tilknytning til Norden. Senere i 1996 fikk jeg studieplass på Sunnfjord Folkehøgskule i Førde og gikk der i et år – det var en helt fantastisk tid! Så reiste jeg  hjem etter at skoleåret var slutt,  og kom først tilbake til Norge og Oslo i 2000, og siden har jeg vært her.

I forhold til musikk og klubbmiljø, så ser jeg faktisk ikke noe forskjell fra sted til sted. Over alt er det musikken som samler folk, alle deler de samme følelsene. Det er utrolig betryggende og varmende å vite at man overalt i verden kan føle seg hjemme blant folk som føler musikken på samme måte som en selv. For meg er musikk og klubbmiljø en og samme global ting som vi alle deler og er velkommen til å ta del i.

Hvilke lydkilder, instrumenter eller musikalske verktøy har du benyttet deg av i arbeidet med denne plata?

Jeg har gjennom årene bygget opp en god del egne innspillinger med  trommer og perkusjon, som jeg ofte benytter til mine produksjoner og spesielt på det siste albumet mitt – jeg elsker å programmere perkusjon!

Det er også brukt et gammelt Rhodes piano, som er på Jaeger, den har jeg brukt en god del til å ta opp samples som jeg kan bruke.  Prins Thomas og jeg jobber veldig tett sammen og han er også en stor del av hele albumproduksjonen, du kan tydelig høre live-bassen hans på både «Landing» og «Skandinavis» låtene. En annen ting jeg benyttet meg av er plug-ins, som jeg bruker til min Ableton Live. Jeg er veldig fornøyd med Arturia pakken, den har mange fine synther.

Albumet har fått navnet «Ensom Kraft». Hvorfor det valget og hva du vil artikulere med tittelen?

Mange av låtene på albumet hadde jeg laget allerede for flere år siden, men jeg hadde ikke muligheten til å gi dem ut. Jeg hadde derfor dårlig samvittighet overfor dem, og så på dem som forlatte og ensomme, og selv har jeg ofte følt meg ensom med lydbildet jeg har i hodet mitt.

For meg bærer ethvert musikalsk verk følelser med seg, og er et resultat av en underbygd fantasi, med andre ord en type kraft… på denne måten dukket da navnet «Ensom Kraft» opp.

Hvilken påvirkning har din egen DJ’ing, virksomheten som klubb-booker og etter hvert også label manager hatt på musikken som du selv lager?

Jeg lærer mye hver dag, jeg elsker mennesker og deres ulike fargerike og kreative sider. Men jeg kan ikke si at min DJ’ing eller annen aktivitet jeg jobber med innenfor musikk har stor påvirkning på produksjonene jeg lager. Når jeg sitter å produserer prøver jeg å koble ut fra alt annet, jeg prøver å fokusere kun på det lydbildet jeg vil oppnå der og da.

Hvor mye tid bruker du på å finstille lydbildet eller soundet og hvordan kommer du frem til hvilke klanger du vil ha?

Det er veldig varierende, og jeg har aldri en plan på hvordan lyder skal brukes 🙂 Jeg starter alltid med et enkelt beat og lar tankene slippe inn i hodet mitt. Jeg så nylig på dokumentaren om Quincy Jones og likte veldig godt det han sa – «du lar beaten får puste litt, så det blir plass til Gud å komme inn».

Å finstille lydbildet gjør jeg alltid på slutten, det er en morsom å håndtere alle lydene og lydnivåene på, alt man har brukt til å spille inn en låt – det føles som å roe ned ville hester 🙂

Det er for tiden en større diskusjon om britisk klubbmusikk, om hvorvidt produsenter og DJs er opphengt i et veldig begrenset BPM-spekter. Hvor viktig er tempo eller beat i dansemusikk? Burde produsenter og DJs være mer modige med tanke på å både ta ned og skru opp tempoet eller simpelthen variere mer?

Bare tanken på i hvilken BPM produsenter og DJs skal holde seg i er meget kjedelig og et lite kreativt tema. Musikk handler om en form for  følelser og frihet, både under skapelsen, fremføringen og mottakelsen hos lytteren. Jeg har aldri latt meg begrense, og anbefaler på det sterkeste unge produsenter og DJs om å være 100% seg selv og ikke la «business-trendy-egotrip»-modellen påvirke måten de skriver eller spiller musikk. Når folk gjør det, blir kreativitet og ekte følelser byttet ut mot noe uekte.

Hvor mye preges din musikk av utgivelsesformatet? Er det stor forskjell på å lage en «12» singel og et album i den musikalske tilnærmingen?

For meg er den eneste forskjellen tiden man får til å fortelle noe gjennom musikken.

Å gi ut en singel setter automatisk et mindre spekter og medfører en mer konsentrert beskjed, med albumutgivelse derimot får man muligheten til å fortelle mer og ta med lytteren på en reise. Album krever at en maler et større musikalsk bilde og en større form av bevegelse.

Platen din viser stor musikalsk spennvidde og innbefatter en rekke ulike stemninger og uttrykk. Fortell om din interesse for ulike former for musikalske uttrykk og hvordan det kommer til uttrykk her.

Som tidligere nevnt ovenfor, har jeg vokst opp og vært omringet med et veldig bredt spekter av musikk og min interesse har aldri vært begrenset til en bestemt sjanger. Det fine med housemusikk, er at man under samme tak (house beat) kan uttrykke mye forskjellige, som ikke nødvendigvis kommer fra housemusikk! Jeg vil si at både jazz- og drum and bass interessen min går hånd i hånd med rock- og klassisk musikk innflytelsen jeg har fått gjennom årene.

Ulikt mitt første album «Gemini Streamology», hvor jeg var mer undergrunnsorientert, er «Ensom Kraft» et album som er fylt  av mer musikalske og lyse nyanser, basert på min over 20 år lange reise i klubbverden og de forskjellige «sounds» jeg har vært (er) interessert i.

«Ensom Kraft» er et oppsummert (i mitt hode hvertfall… lol) en historie om min reise hjemmefra til mitt nye hjem i Norge, og samtidig alt musikalsk som har skjedd meg i løpet av den tiden.

Du har samarbeidet med Prins Thomas på dette albumet. Fortell  om det samarbeidet og hva han har bidratt med. Er det andre som også har bidratt musikalsk eller har du gjort alene i studio?

Ja, Prins Thomas har en veldig stor del av hele prosessen. Ikke bare det at vi jobber sammen, men er vi også gode venner, det gjorde alt mye lettere og naturlig. Som tidligere nevnt, Prins Thomas spilte  bass på 2 av låtene og la på noen av synthene. Det mest befriende for meg i hele prosessen var at Thomas finstilte alt, hadde det ikke vært for ham så tror jeg hele albumet ville ha blitt helt annerledes!

Jeg har ikke brukt andre på albumet, alle låtene spilte jeg i studio mitt og senere sluttførte jeg det med Prins Thomas.

Hvilke stiler og produksjonsteknikker eller artister gir deg inspirasjon om dagen?

Prins Thomas.

******

Ivaylo. Foto: Tsvetan Nastev.

Her er noen stikkord som jeg vil at du skal si litt om ditt forhold til og i hvilken grad de er relevante for artisten Ivaylo og/eller albumet «Ensom Kraft».

Deep house

Min måte å forstå å leve livet på. Har sagt det før i noen intervjuer, jeg mener «deep house» er mer en måte å tenke på og hvilket syn man har på livet generelt.

Bruk av organiske instrumenter

Alltid – blir ikke noe sjel uten!

Jazz

Min første og mest sannsynlig siste kjærlighet! Hadde det ikke vært for jazz, hadde jeg aldri kunne føle og se musikk på den brede måten jeg gjør nå.

Disco / Space disco / Oslo disco

Når jeg liker det, så liker jeg det virkelig! Det er noe med Oslo disco som alltid får meg til å føle meg hjemme!

Retrofuturisme

Jeg liker å tenke «her og nå»!

Melodi

Livet er melodi.

Vokal og dansemusikk

Riktig vokal og innhold i tekst, ja, men ellers mindre vokal og mer musikk. Synes vokal burde brukes mer som et ekstra instrument enn som hovedingrediensen i en låt.

Comics i Varna / klubbbakgrunnen fra Bulgaria

Mitt fødested! Det går ikke en dag uten at  jeg har Comics i tankene mine. Tiden jeg jobbet på Comics var kanskje den viktigste lærdommen jeg kunne få i danse/klubb-musikk. Ikke minst den største åpningen mot verden for meg, hvor jeg fikk muligheten å få treffe så utrolig mange, som ble venner for livet og kollegaer!

Full Pupp

Kraftmaskin! Full Pupp er endret livet mitt, det var like før jeg hadde mistet motivasjonen til å lage musikk da Prins Thomas inviterte meg til å lage en 12» for labelen.

Det er sprøtt å tenke på at 2 år senere er jeg label manager for den samme labelen som tok meg ut av en lang «kunstnerisk depresjon»!

Bogota Records

Min lekeplass hvor jeg inviterer andre barn til å være med å leke 🙂

Kwench

Support dine venner!

Cassy, som driver Kwench, er god venn og vi har alltid hatt veldig lik forståelse av musikk og livet generelt. Det føltes veldig naturlig da hun spurte meg å skrive musikk for Kwench, hvor jeg kunne uttrykke meg fritt med house vibber, som både hun og jeg liker.

Jaeger

Enestående!

Jaeger har mer eller mindre blitt mitt andre hjem. Offisielt er jeg artist host, booking assistent og resident med Jaeger Mix-seriene, som vi har holdt på med en stund nå, uoffisielt er jeg potet 🙂 Det har vært en lang reise full av  mye moro, mange utfordringer og et hav av musikalsk inspirasjon!

Jeg er veldig stolt av alt som vi har klart å oppnå sammen, hele gjengen på Jaeger, og ser fram til nye tider etter Covid-19 🙂

Hvilket forhold har du til ulike musikkformater, f.eks. «7»,«12», album og digital wav, mp3 o.l. Er du selv opptatt av fysisk format i forbindelse med DJ-ingen eller egen lytting? Eller er formatet uvesentlig for musikkopplevelsen? Hva egner seg best for klubbspilling og til hjemmelytting?

Musikk er musikk, i hvilken format den kommer har virkelig ikke så stor betydning for meg i dag i år 2020! Det jeg savner mest med vinyl (7»/12») er kunstverket på coveret.

Når  jeg DJ-er liker jeg best det digitale formatet, siden det gir meg mye flere tekniske muligheter. Jeg liker å omarrangere (nesten) alt av musikk jeg spiller ute, og det å kunne gjøre det på 1-2-3 før spillejobb er fantastisk. Ikke minst det å ha 3-4 spillere åpner en helt annet og bredere spekter av musikalsk innhold i løpet av en klubbkveld!

Hjemmelytting kan være begge deler, men det går nok mest via det digitale formatet der også 🙂

Hvordan har nedstengningen av samfunnet og Covid-19 tiltakene påvirket dansescenen og klubbene? Hvordan har det vært å DJ-e på klubbkvelder med de nye restriksjonene?

Folk får ikke oppleve å være på dansegulvet sammen – det sier i grunnen alt.

Jeg har hatt 2 spillejobber siden Covid-19 tiltakene, det er alltid fantastisk og kunne dele musikk med andre og spille for folk. Personlig har jeg det like fint og blir like engasjert enten jeg spiller i en mer avslappende, tilbakelent atmosfære eller i full rave-modus. Om man kan se gjennom de grå i Covid-19 tiltakene og se på de positive nyansene, en ting er hvertfall fint – folk har fått ro til å høre og føle mer musikk som de ellers ikke har tatt seg tid til 🙂
Jeg synes at Oslo klarer seg bra gjennom denne tunge perioden, og det takket være alle de trofaste musikkelskerne, klubbpersonale og artistene.  Det er tungt for alle, men når vi er sammen blir alt lettere! Kultur er det som definere oss som samfunn, og jeg er mer enn glad for å ha fått muligheten til å bidra med det lille jeg kunne.

 

Ivaylo – Ensom Kraft

 

 

Ivaylo er ute med EP-en «After Detroit» sammen med Jeric på hans egen label Bogota 9.november.

 

Sjekk relaterte under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.