Divest: Catchy indiepop med attityde
– Vi har jo prøvd å lage mange album før dette, men vi har aldri vært fornøyd. Det var som om vi hele tiden utviklet oss så fort at vi vokste oss ut av det vi lagde, sekundet vi var ferdige. Vi pleide å være litt skuffet over oss selv hver gang vi kastet ut ting vi hadde spilt inn, men nå har vi en helt annen attitude mot det. Det er som om alle disse årene med hardt arbeid har bygget oss opp til dette øyeblikket, og at tiden mot albumet «Time Well Spent», rett og slett er time well spent! Som band og låtskrivere er vi på et veldig stabilt sted, og vi kan trygt si at det kommer til å komme masse ny musikk fra oss med jevne mellomrom fremover til tross for vår historie som et litt mer vinglete band på den fronten, forklarer vokalistene og gitaristene Andreas H. Kase og Hans Ole Sponberg Hansen i Divest, som er aktuelle med debutplaten «Time Well Spent» på Sellout Records.
Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Johnny Jaswe Huynh
De lager snerte poplåter som sprer umiddelbar glede hos lytteren enten man overhører en låt på radioen, skulle befinne seg på det dansegulv pre- eller post-Covid-19 eller hører de på hjemmestereoen. De gjennomarbeidede låtene klinger godt i øret og føles som noe man kan ha hørt før, en gang de siste 15-20 årene, men har også tilstrekkelig egenart til at man får lyst til å høre de igjen og igjen. Melodiene innehar en euforisk, smittende energi som det er nesten umulig å ikke ta til seg, men viktigst av alt er deres evne til å lage fengende melodier som man kan synge med til eller trampe takten til.
Venner av sofistikert indiepop som Phoenix og Real Estate anbefales å ha ører og hjerter åpne for den i dag Oslo-baserte kvartetten med utspring i musikk- og skatemiljøet i Moss. Med på kjøpet får man også swaggeren og det direkte riffete uttrykket til The Strokes og de søte nynnbare melodilinjene som blant andre The Shins brakte til torgs på 2000-tallet.
Hvem er Divest?
Divest er en gjeng med indierockere fra Østfold/Viken (Rygge), årskullet 95/96. Vi møttes i skatehallen i Fredrikstad i 14-års alderen og har spilt musikk sammen siden. I dag holder vi til i Oslo og produserer musikk i vårt eget studio ved Aleksander Kiellands Plass.
Hans Ole og Andreas H, når oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?
Hans-Ole: Det er vanskelig å sette fingern på det øyeblikket man oppdaget musikk i seg selv, men jeg husker godt da jeg oppdaget indieband-verdenen. Band som The Strokes, Arcade Fire og Phoenix tok meg som en stormvind og er fortsatt støttehjulene og veilederne i musikken jeg skriver i dag.
Andreas: Jeg oppdaget mye av den musikken jeg hører på i dag via ulike skatevideoer. Mike Mo Capaldi sin part i “Lakai – Fully Flared” stikker seg spesielt ut, med “No Cars Go” av Arcade Fire som soundtrack. Ellers brukte vi mye tid på å lete etter ny musikk innenfor indiesjangeren da vi filma og klippet våre egne videoer. Da oppdaget vi alt fra Vampire Weekend til Led Zeppelin. Må ha vært noe med tempoet i musikken kombinert med disse skatevideoene som gjorde at man ble revet med.
Når begynte dere selv å spille og skrive musikk og hva var det som gjorde at dere ble så fengslet av det?
Vi to har jo spilt og skrevet musikk sammen siden vi var 9 og 10 år gamle, uten at det var noe spesifikk grunn til det. Vi hadde el-gitarer og det var nok til at vi åpenbart skulle sette oss sammen å lage noe. Vi ble også rask betatt av emo-landskapet på den tiden, så gutta i My Chemical Romance og 30 Seconds to Mars var en big deal for oss. Det var da vi startet bandet vårt Victims, (kort for Victims of Death) haha!
Når det skal sies, så kom ikke alvoret rundt å skrive før vi møtte de andre gutta i skatehallen. Med en felles lidenskap for de samme bandene, ville vi jo skape vårt eget og med det måtte vi også ha egne sanger. Det som fengslet oss må ha vært energien og trøkket som vi klarte å lage i rommet. Når vi spilte så føltes det nesten ut som at det ikke var noe avstand mellom seg selv og de vi så opp til.
Hvorfor gitar og sang og i Hans Oles tilfelle også keyboards? Hva var det med disse instrumentene som gjorde at dere ville spille akkurat de?
Hans-Ole: Hvordan jeg ble kjent med gitaren er en lang historie, men det som kanskje er unikt med det forholdet er at jeg har klassisk bakgrunn! Jeg har vokst opp i en familie med veldig mange klassiske musikere, så jeg var naturlig inspirert fra en veldig tidlig alder. Jeg holder nå på med mastergraden min i utøvende klassisk gitar på Norges musikkhøgskole og koser meg med det. Samtidig så har jeg en litt røffere side og el-gitaren og bandet tar meg til det stedet, og på den måten er jeg i perfekt balanse! Når det kommer til keyboardet handler det bare om hva vi føler låtene trenger, og for å få litt variasjon i lydbildet. Litt hamring på pianoet klarer vi jo alle, det er bare litt praktisk at jeg tar meg av det på siden av scenen.
Andreas: Grunnen til at jeg endte opp med å spille gitar tror jeg er fordi det har vært tilgjengelig i oppveksten min. Faren min hadde en el-gitar liggende i stua, og besteforeldrene mine hadde en kassegitar hengende på veggen. Tror Hans-Ole spiller en liten rolle i hvorfor jeg fremdeles spiller gitar også. Han lærte meg noen triks helt i starten! Når det gjelder sang var det egentlig noe jeg kastet meg selv litt ut i. Bandet trengte en vokalist, og på den tiden kunne jeg relatere meg til de store heltene Alex Turner og Luke Pritchard. Det føltes naturlig å skulle ta den rollen. Stemmen var kanskje ikke helt på plass med en gang, og jeg ble nesten byttet ut på et tidspunkt. Siden da har jeg lært å synge ved å spille konserter, gjort opptak og hørt MASSE på musikk.
Har dere hatt noen musikalske forbilder eller mentorer opp igjennom? Hva har dere lært og plukket opp fra dem?
Jonas Rohde-Moe har vært en slags mentor for oss i mange år, og har hjulpet oss masse med å lære det tekniske aspektet ved låtskriving / innspilling. Låtskrivingen vår eskalerte da han lærte oss å håndtere Ableton Live, og på den måten har han betydd mye for oss. De musikalske forbildene har vært mange og byttes ut hele tiden ut ifra hva vi hører på, men det de alle har til felles er at de skriver bra låter som kommer fra hjertet!
Hva var det med indiepop som fenget dere spesielt og hvilke verdier har dere tatt med dere fra den scenen eller de bandene?
DIY-estetikken og råheten i innspillingen av indiemusikken har satt skikkelig spor i oss og måten vi gjør ting på. Det var stort å oppdage at mange av favorittskivene våre ble gjort av enten bandet selv eller av en lokal dude med studio i kjelleren. Bandene vi hørte på leverte også en helt annen måte å tenke gitar på. Det åpnet opp for nye måter å spille riff og soloer som er utenfor den typiske rocketradisjonen. Dette føltes veldig fresht og inspirerende.
Har dere noen favorittgitar, forsterker, pedal eller mikrofon? Hvor opptatt er dere av å ha «riktig» utstyr og hvor mye har det å si for å få til å skape det lydbildet som dere ønsker?
Vi er ikke så veldig opptatt av utstyr så lenge det høres rufsete og deilig ut.
Hva er fordelen med å vokse opp og lære å spille sammen som et band og hvordan påvirker det uttrykket?
Fordelen må være at vi ikke trenger å øve så mye! Vi vet hva vi vil ha og hvordan vi kommer oss dit, så den prosessen er veldig enkel og tilfredsstillende. Vi får ofte høre at vi er veldig synkroniserte og spiller veldig tight, så det er kanskje noe som kommer til uttrykk?
Hva er den største forskjellen med tanke på musikalsk tilnærming her i forhold til sideprosjekt både sammen og med andre som Pelicat og Kniv & Gaffel?
Hans-Ole: Kniv & Gaffel er en plattform for lek og moro, og en åpen space for meg og Julia til å uttrykke oss på samfunnskritisk måte. Jeg har jo også et ønske om å gjøre flere konserter og vokse som klassisk gitarist. I Divest så er det mer som står på spill ettersom tekstene er ganske nære og ærlige, og da gir jeg naturligvis det mye mer tyngde enn de andre prosjektene. Jeg og Kase har til felles en stor drøm om å kunne reise verden rundt med musikken vår og jeg tror at det er noe av det som gjør vårt samarbeid så spesielt, og gjør at vi setter det så høyt.
Andreas: Samarbeidet jeg og Hansa har sammen er noe jeg setter veldig høyt, i og med at vi har kjent hverandre hele livet. Så da behandler jeg kanskje musikken med et litt større alvor og ønske om at det skal låte så bra som mulig. Vi har store ambisjoner og det lekker litt inn i måten vi skriver låter på og jobber i studio. Det er jo ikke slik at Divest er verdens største rockeband, så vi har naturligvis andre prosjekter gående samtidig. Pelicat startet som et sideprosjekt med lave skuldre, men utviklet seg raskt til å bli behandlet med en seriøsitet og et ønske om å opprettholde det frie, lekne aspektet ved å spille i band – noe som skinner gjennom i musikken.
Fortell om hverandres musikalske styrke og roller i Divest.
Andreas Heinesen Kase, vokal og gitar
Kase er en magiker i studio, og den beste peacekeeperen på øving.
Hans Ole Sponberg Hansen, vokal, gitar, keys
Hansa er en produktiv låtskriver og har next level ro og positivitet innabords.
Andreas Reite, bass
Reite er en musikalsk smarting, og har en generell positiv holdning som ikke er til å kimse av.
Henrik Gaarden, trommer
Henrik er en ekstremt tight trommis, og er den i bandet med høyest sosial kompetanse.
Ole Jakob Mathisen har vært med og skrevet låta «jamz» . Fortell om det samarbeidet og ham.
Ole Jakob var med på å starte bandet da vi møttes i skatehallen. Han var en stor del av bandet i mange år, men flyttet etter hvert ut av byen. Han er en ekstremt kreativ fyr og en sinnsykt god skater. Du skulle sett han med caps og session t-skjorte i 2010, den 360-flippen var ikke dum! Jamz er en av de “gamle” låtene vi fremdeles har med oss. Opptakene ble gjort for 5 år siden med Jonas Rohde-Moe, men vi måtte ta vokalen på nytt fordi Kase hørtes så ung ut.
Hvorfor valget av albumtittelen «Time Well Spent» og hva ønsker dere å uttrykke med den?
Vi har jo prøvd å lage mange album før dette, men vi har aldri vært fornøyd. Det var som om vi hele tiden utviklet oss så fort at vi vokste oss ut av det vi lagde, sekundet vi var ferdige. Vi pleide å være litt skuffet over oss selv hver gang vi kastet ut ting vi hadde spilt inn, men nå har vi en helt annen attitude. Det er som om alle disse årene med hardt arbeid har bygget oss opp til dette øyeblikket, og at tiden mot albumet “Time Well Spent”, rett og slett er time well spent! Som band og låtskrivere er vi på et veldig stabilt sted, og vi kan trygt si at det kommer til å komme masse ny musikk fra oss med jevne mellomrom fremover til tross for vår historie som et litt mer vinglete band på den fronten.
Artwork til plata er gjort av kidswithscissors. Et nærmest kitsch nasjonalromantisk bilde med en turgjenger med hund og en naken kvinnekropp sett bakfra et sted i den norske fjellheimen. Fortell om det samarbeidet.
Vi oppdaget texas-baserte @kidswithscissors via Instagram og tok kontakt der. Vi ble enige fra starten av samarbeidet at han skulle få totalt frie tøyler, og han bommet ikke en eneste gang. Hvert bidrag ble møtt med jubel og var en perfekt visualisering av låtene!
Albumet er produsert av bandet og mikset av Jonas Rohde-Moe (Pelicat). Hvorfor valget av ham og hva han har brakt til bords=
Jonas har som tidligere nevnt vært en slags mentor for oss og kjenner oss bedre enn de fleste. Han har de siste åra mikset utrolig mye fet musikk og vi følte oss 100% trygge på at han ville spre magi over debutalbumet vårt. Han ga låtene mye mer space og atmosfære.
Plata er spilt inn i Rhodos Records studio på Alexander Kiellands Plass i Oslo. Fortell om det innspillingslokalet og hvordan det har gitt farge til albumet.
Studioet har et opptaksrom og et lite kontrollrom med vokal-booth. Vi har holdt til der de siste 5 årene og brukt det som øvingsrom i tillegg til å eksperimentere med sound. Det har farget musikken på den måten at vi ikke har dårlig tid, i motsetning til å booke et eksternt studio.
EP-en «No Hits Only Hats», genererte P3-listing allerede før den var utgitt. Hva har oppmerksomheten fra P3 hatt å si for dere som band?
Det er ekstremt motiverende å få litt medvind i blant! Urørt har alltid vært der for oss og kåret oss til “Månedens Urørt” i april 2019. Etter det har mye av musikken vår blitt spilt på P3, og det betyr enormt mye for oss.
Jeg har plukket noen stikkord som jeg vil at dere skal si noe om deres forhold til og hvordan det er relevant for Divest.
Julian Casablancas/The Strokes
Casablancas er vårt største musikalske forbilde, men vi er ikke så sikre på om vi vil møte fyren på ekte. Vi så The Strokes i 2011 på Hovefestivalen, og det står som en av de viktigste konsertene for oss. Også var vi så heldige å få varme opp for gitaristen Albert Hammond Jr da han besøkte Oslo i 2015.
Vi så også dem spille på Hovefestivalen. Hansa fikk god kontakt med bassisten etter at han ropte “I LOVE BASS!” et kvarter inn i konserten deres.
Et band vi ofte blir sammenlignet med og som vi ser veldig opp til. De så oss spille da vi gjorde en konsert på Slottsfjellfestivalen i 2013, men forlot rommet straks vi var ferdig. Godt mulig de ble skremt da Reite prøvde å snakke fransk med et av crewmedlemmene deres.
Tar meg med rett tilbake til Cs-gaming med Henrik. Surf 4 life.
Attityde
Vi er veldig opptatt av å skape en relasjon med publikummet vårt når vi spiller live. Uansett hvor mange det er i rommet kjører vi full trøkk fra start.
Sprudlende / Boblende uttrykk
Kanskje det er følelsen vi har i kroppen når vi lager ting som skinner igjennom? Det er ihvertfall veldig stoka stemning når vi holder på!
Uanstrengt / Tilbakelent
Generell misforståelse av oss.
Identitetssøken
Noe man vanligvis må gjennom.
Catchy melodilinjer
Det viktigste.
Jangle pop
Hva er det?
Indie
Vi setter selvstendigheten i musikken vår høyt.
Plata slippes av Sellout! Music. Fortell litt om plateselskapet og deres forhold til labelen.
Vi ble kjent med Sellout da de signerte og ga ut musikken til Pelicat. Det er også verdt å nevne at mannen bak labelet, André, også er fra Moss! Han er ekstremt hjelpsom og vi jobber tett på med han.
Hva har vært høydepunktet så langt i karrieren som band?
Å gi ut debutalbumet vårt. Du kan tenke deg følelsen av å skrevet 500 låter og ikke være fornøyd med de. Det øyeblikket du klarer å samle 10 låter du elsker på en skive, det er stort!
Hvilke utfordringer står dere overfor som band?
Det er ikke til å stikke under en stol at 20-årene er en tid hvor veldig mye skjer. Rockeband-sounden er heller ikke det største her til lands, så vi håper jo at vi finner oss veien ut av dette lille landet på et tidspunkt!
Hvordan er musikkmiljøet i Moss og Rygge om dagen? Hvilke andre artister bør vi holde ørene åpne for?
Gutta i Vrengt har vært oppe i studioet vårt og spilt inn noen singler og en ny EP som kommer etter hvert! Det kan jo være at det er et yrende miljø blant ungdommen der, men den verdenen har vi ikke noe innblikk i dessverre.
Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19-tiltakene?
Det er jo litt leit å ikke kunne promotere albumet vårt med konserter, men vi har jo fått jobbet veldig mye med nye ting. Når man spiller i band gjelder det å være mange steg foran seg selv, så du kan på en måte si det har hjulpet oss litt.
Kan dere til slutt velge ti låter som på et eller annet vis har hatt påvirkning på bandet og si litt om hva dere har fått ut av disse låtene.
Phoenix – 1901
Arcade Fire – Ready To Start
The Strokes – I Can’t Win
The Maccabees – Pelican
Interpol – Obstacle 1
Arctic Monkeys – Mardy Bum
Little Comets – Bridge Burn
The Kooks – Do You Wanna
Vampire Weekend – Oxford Comma
The Killers – When You Were Young
Alle disse låtene har vært avgjørende for musikken vi lager i dag. Alle låtene har slått oss i bakken, og truffet oss rett i hjerterota. De slutter aldri å imponere, inspirere og motivere.
Divest – Time Well Spent
Divest – If You Give It (Ferske spor uke 40/2020)
Divest – Passing Through (Ferske spor uke 40/2019)
Divest – Throw Me Off & Screenshot (Ferske spor uke 27/2019)
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
