Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 18. november 2020

Kryp – atonale pønk provokatører fra nord

– Punkrock-sjangeren har blitt definert og trang. Så trang at man har fått behovet for undersjangre som hardcore, post-punk, powerviolence og pønk. Fascinasjonen av nytenkning og innovasjon er borte, og vi ender opp med hundre like band som synger om det samme, hevder Tromsø-kvartetten Kryp, som er aktuelle med albumet «Dildo Dada» på Fucking North Pole Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Stillbilde fra videoen "Hat overalt" (front) og Stian Andreassen

De unge musikerne fra Nordens Paris mangler verken attitude eller ambisjoner for musikken sin. Musikken deres er rotfestet i den tidlige norske punken, men strever også etter en eller annen form for originalitet i sine korthuggede, skarpe granater av noen låter. Med Helge Gaarder og Umeås hardcore-stolthet Refused som ledestjerner forsøker de å skape noe egensindig. Det vi får servert er skittent, atonalt, heseblesende, direkte, samfunnsrefsende, ublu med en hang til bannord og å navngi edlere deler som kan provosere sarte sjeler. Er debutskiva også svanesangen? Det og mere til kan du lese i dette intervjuet.

Hvem er Kryp?

Kryp er et ungt punkband fra Tromsø. Vi består av Jørgen Skjold (vokal, gitar), Ask Lunde (trommer), Ådne Gerhardsen (bass) og Casper Nilsen (gitar).

Når ble dere interessert i musikk og hva var det som fenget så voldsomt?

Tror vi alle har vært interessert i musikk så lenge vi kan huske. Det er jo noe man alltid har rundt seg, enten på en TV, i en butikk eller på en radio et eller annet sted så det blir liksom umulig å holde seg unna. Ettersom man begynte å spille selv har det jo bare forsterket fascinasjonen så det blir nok bare verre og verre.

Når begynte dere selv å spille og hva var det som drev dere?

Kryp vokste ut fra bandet Lydnedslag, som Jørgen og Ask sammen med to andre startet i 2014. Jørgen måtte spille bass og vokalrollen skulle egentlig være delt, men siden han lagde alle låtene ente han opp som vokalist også. Ingen hadde noen erfaring med å spille i band fra før så det ble aldri noe særlig mye ut av det bandet. Tror det ble spilt kanskje tre konserter. Da lå sjangeren mer i pop-rock/indie området.

I løpet av det første året flyttet de andre to vekk fra byen og Jørgen og Ask fikk inn en ny gitarist i noen måneder før han også sluttet. Denne konstellasjonen spilte bare én konsert, men hadde begynt å bevege seg mer inn i punken. I januar 2016 skjedde navneskiftet til Kryp, Jørgen byttet fra bass til gitar og de skrev noen av de første Kryplåtene, blant annet «Gi Faen» og «Gud ga mæ en liten kuk», som ble gitt ut på EP-en vår i 2018. August det året kom Ådne til på bass og bare noen uker spilte Kryp sin første konsert på Musikkfest Tromsø. Etter dette har vi fortsatt å spille rundt om i byen, skrevet masse låter og gitt ut en EP og en LP. I 2019 kom Casper med som ekstra gitarist.

Gjennom hele bandets karriere har vi vært drevet av å ha det gøy og å se hvor langt vi kan komme. Foreløpig har vi gitt ut en EP og en LP, men av diverse årsaker har vi slitt med å komme oss ut av Tromsø.

Releasekonert for Kryp sin EP i 2018. Foto: Stian Andreassen

Hvorfor akkurat pønk?

Pønk, som i norsk punk fra rundt 1980, var en stor inspirasjon for skrivingen av de første Kryplåtene. Jørgen hørte mye på band som Kjøtt, Karlsøy Prestegaard og Siste Dagers Helvete i tillegg til Robert Dyrnes sine «Bærre på Jævel»-plater. Noe av det viktigste vi har fått fra pønken er å ha tekstene på dialekt. I tillegg er pønkebanda en god introduksjon til punkeattityden og «gjør det selv»-ideologien.

Hva betyr punk for dere?

For oss betyr «punk» en åpenhet for nyskapning og en «gi faen»-holdning til andres meninger. En trang til å bryte ut fra det etablerte, antatte og regelsatte. Det er en avsky mot regler og forventninger og en redsel for stagnering. Dette kommer til uttrykk både gjennom musikken og politikken.
Samtidig er dette noe som har falt vekk i årene siden Sex Pistols og The Clash. Punkrock-sjangeren har blitt definert og trang. Så trang at man har fått behovet for undersjangre som hardcore, post-punk, powerviolence og pønk. Fascinasjonen av nytenkning og innovasjon er borte, og vi ender opp med hundre like band som synger om det samme.

Punkrock handler for oss om adrenalin, sinne og flokkfølelse. Det er å rotere rundt i en moshpit med slag du ikke merker før du ser blåmerkene dagen etter, med folk du aldri har møtt, men akkurat nå er dine beste venner mens et band skriker om rasisme og gatevold.

Føler det også må nevnes at Kryp på ingen måte mener at vi er noe bedre eller mer nyskapende enn andre punkeband. Plata vår er fylt med elementer som du kan finne i alle andre verdens punkeplater, men vi håper i alle fall vi har noe i musikken vår som du ikke har hørt før og som kan inspirere noen andre til å lage noe helt annet enn det igjen!

Hva er bakgrunnen for bandnavnet og forholdet til kryping og krypdyr? Og hva med Radioheads «Creep»?

Navnet Kryp er egentlig veldig tilfeldig. Det var noe Ask tenkte på en gang han spiste middag med familien sin. Det er ikke noen bevisst sammenheng med «Creep», men kan jo alltids hende det lå noe i underbevisstheten hans som utløste det. Vi har ikke hatt noe spesielt forhold til verken kryping eller krypdyr til nå, men kanskje vi burde vurdere å trekke det inn i noen av konsertene våre.

Kan dere si litt om hverandres musikalske styrke og rolle i Kryp?

Ask Lunde – trommer

Ask er motoren og C4-en i Kryp. Han gir bandet den heseblesende energien vi trenger og blir veldig ofte dratt frem som en av de beste delene ved bandet. I tillegg har en forrykende vokal som han blant annet viser frem i «Tvil på Satan», som han også har skrevet.

Ådne Gerhardsen – bass

Ådne gir oss den stabile hardtslående knyttneven som musikken virkelig trenger. Han har også en ekstrem god teft til bygge videre på gitarriffene for å skape en god helhet. I tillegg til dette er han en viktig del i alt som skjer bak musikken, blant annet når vi søker penger, er i studio eller sender inn skattemelding.

Jørgen Skjold – vokal, gitar

Jørgen er bandets primære låtskriver. Han har mye kontroll over det meste av bandets uttrykk både gjennom musikken, platecover og sosiale medier. Han er også en viktig del av det som skjer bak musikken.

Casper Nilsen – gitar

Casper har en lang erfaring fra en masse andre band som vi andre mangler. Han har også en rå energi som utfyller lydbildet og scenetilværelsen vår og gjør Kryp til et mer fullført band. Mer om han under.

Dere har utvidet besetningen fra en trio til  kvartett. Hva er forskjellen mellom de to ulike utgavene av bandet og hva har Casper har tilført til bandets uttrykk?

Å få med Casper har gitt oss muligheten til å gjøre mer musikalsk enn før. Når vi var tre endte bass og gitar opp med å spille omtrent det samme. Live ble det også mindre energi siden Jørgen ble ankret fast til en plass på scenen av mikrofonen. Nå som vi er fire står vi frie til å fylle ut lydbildet i mye større grad slik at det blir mer interessant og givende å høre på. Med fire på scenen får vi også frem mer energi, adrenalin og galskap.

Albumet har fått navnet «Dildo Dada». Hvorfor valget av det navnet og hva er forholdet deres til Kjøtt og låten «Kloning»?

Bandet Kjøtt har betydd mye for Jørgens låtskriving. Kjøtt var et av de første rockebandene som lagde egne låter på norsk, noe som har vært veldig viktig for oss. Spesielt Helge Gaarder har vært en stor inspirasjon. Hans tilnærming til musikk stemmer veldig overens med våre tanker om hva punk skal være. Mens Krohn skrev sanger i vanlig punkrock-stil eksperimenterte Gaarder med tekst, form og sjangerelementer. Det er flere grunner til at vi valgte akkurat ordene «Dildo Dada». For det første har det jo en veldig god klang til seg. Dada er en fin referanse til dadaismen, mens dildo funker fint for å trekke oppmerksomhet. Strofen den kommer fra handler også om nye ting i omverdenen noe som passer bra med vårt håp om å skape noe unikt.

Dere gjør en cover av det gamle tromsøbandet Søt Hævns låt «Asfaltparasitta» Fortell om det valget og forholdet til den lokale kulturarven og gammel punk?

Punkehistorien i Tromsø er nært og kjært Kryp. Vi covrer «Asfaltparasitta» for å hedre de som kom før oss og som har bygd opp det miljøet som finnes i byen. Asfaltparasitta Records har også lagd en musikkvideo til vår cover, som består av liveopptak og musikkvideoer av de fleste punke- og hardcorebandene fra byen. Vi har enorm respekt for alle som har brutt vei for oss og som har hjulpet oss frem de årene vi har spilt. I tillegg syns vi at musikken tromsøbandene lagde er noe av den beste punken og hardcoren som finnes, og vi vil gjerne spre den til så mange som mulig slik at den kan få den annerkjennelsen den fortjener. Låta «Asfaltparasitta» handler om å være pønker i Tromsø og har for oss blitt et symbol på miljøet, musikken og folka.

Ariel Joshua Sivertsen har mikset og produsert albumet. Hvorfor valget av ham, hvilken type produsent er han og hva har han har bidratt med til sluttresultatet?

Vi jobbet med Ariel da vi spilte inn EP-en vår. Den gangen var vi skeptiske til å gjøre noe vi ikke kunne få til live og dermed er ikke hans fingeravtrykk så tydelige på de låtene. Denne gangen derimot kom vi inn i studio og tenkte at vi skulle prøve alt som kunne vært kult og heller fjerne det om det ikke funket. Ariel har derfor fått utfylt sangene mye mer enn sist. Ariel er en åpen produsent som liker å eksperimentere for å få låter perfekte, men samtidig har en veldig god sans for hva som blir kult. Han kan også være brutalt ærlig om noe ikke er godt nok eller ikke funker. Mixingen er vi også veldig fornøyd med og han jobbet godt med oss for å få det resultatet vi ønsket.

Tonje Elida Andreassen står for illustrasjonene til plata. Fortell om henne og tegningene og frontomslaget, et bilde av dere, formoder jeg, med nakne overkropper og sensurerte ansikt. Hva ønsket dere å kommunisere med det?

Tonje er en illustratør fra Tromsø som for tiden bor i Oslo. Hun har tegnet en illustrasjon til hver låt på albumet bortsett fra coveren og vinylbonussporene. Hva hun skulle tegne bestemte hun selv ut fra tekstene våre og hun gjorde det i valgfri stil. I utgangspunktet skulle illustrasjonene bare være på tekstarket, men vi ble så fornøyde at vi tok de på baksiden av vinylcoveret og på singelcoverne også. Hun har tidligere lagd en plakat for oss og illustrert coveret til samleren «BALLETAK vol. 1» som vi er med på.
Platecoveret er det Jørgen som har designet. Bildet er tatt av Stian Andreassen (Tonjes bror) på releasekonserten for EP-en vår i 2018. Bildet er ikke av oss, men av tre publikummere som bestemte seg for at det ble for varmt nede i kjelleren på Bastard og heller hoppet inn i moshpiten i bar overkropp. Vi syns det var et slående bilde og en ganske god beskrivelse av galskapen på plata så vi bestemte oss for å slenge det på coveret. Ansiktene er sensurert for å holde personene anonyme og for å lage et mer interessant design.

«Kryp are fucking dead», har dere tenkt å gi dere allerede nå som leken er god?

Foreløpig har vi ikke gitt oss, men vi har slitt litt med å holde oss gående det siste året. Nå har Jørgen flyttet til Oslo for å studere i tillegg til alt med covid-19, så vi tar ting litt som det kommer foreløpig. I all hovedsak var låttittelen en referanse til Refused og en gjenspeiling av temaet i teksten.

Hvilket forhold har dere til det nevnte svenske hardcorebandet Refused og låta «Refused Are Fucking Dead»?

Hele «Shape of Punk to Come»- plata var en stor inspirasjon da vi skrev og spilte inn «Dildo Dada». Det virker som Refused virkelig hadde forstått nyskapningsgreia som vi er opptatt av, og tankene deres om stagnering av punksjangeren kjenner vi oss også igjen i.

Dere har ikke side 1 og 2, A og B, men «Fitte» og «kuk», fortell om det valget og generelt hangen til ord og uttrykk som kan provosere nymoralistene?

Grunnen til valget var vel at vi syntes det var kjedelig med 1/2 og A/B. I tillegg har vi jo en låt på albumet som heter «FitteBirgitte» og en tidligere låt som heter «Gud ga mæ en liten kuk», så vi tenkte at det passet litt med profilen vår. Vi tenker vel generelt at det er litt artig å trå noen på tærne. Spesielt når det handler om så trivielle ting som kuk og fitte.

Er ukvems-, kjønns- og bannord en viktig del av punkens vesen?Hvorfor/hvorfor ikke og hvor viktig del av Kryp er denne delen?

Provokasjon og punk går hånd i hånd og stygge ord går i hånd i hånd med dette. Tekstene skal vekke oppsikt og diskusjon. Banneord er en enkel og effektiv måte å formidle frustrasjon og sinne, og det er vel derfor det er en stor del sjangeren. Likevel går det fint an uttrykke dette på andre måter. Kanskje ville det vært et tegn på bedre tekstskriving. Kryp kjører den enkle, direkte metoden. Det er ikke noe vi tenker spesielt mye over, men det kommer ganske naturlig. Vi skriver egentlig som vi snakker.

Hva er det festete gitarriffet og hva er deres feteste riff?

Vanskelig spørsmål, men tror vi setter riffet fra «Slutten» av The Box  of Mothers her. En låt man kan bli gal av. Får lyst til å både knuse og bli knust hver gang jeg setter den på! Vårt feteste riff er kanskje refrenget på» Unike lik». Vi er spesielt fornøyde med taktskiftet her som gir låten en unik sound og gjør at vi vil hoppe rett inn i moshpiten (ta det med ro, vi holder oss på scenen til koronaen takker for seg).

Kryp på Buktafestivalen 2019. Foto: Familiemedlem

 

I 2017 kom Kryp på fjerdeplass på Rock mot Rus og var en av vinnerne av Bukta Battle. Hva betyr sånne ting for dere som band og hvor viktige steg i bandets karriere var disse tingene?

Å gjøre det godt i slike konkurranser kommer veldig godt med. Ikke minst er det en pengepremie som blant annet har vært med å sponse innspilling, men man blir booket inn på festivalene også. Det er en stor mulighet for å eksponere seg for nye publikummere og å heve sin kredibilitet.

Nå har jeg samlet noen nøkkelord som jeg vil at dere skal si litt om forholdet til og hvor relevant det er for Kryp eller ikke.

Sinte unge menn

Vi vil gjerne leve i en verden hvor det ikke er behov for sinne. Hvor vi alle er enige om er rett og galt, likestilling og likeverd. Samtidig er vi smertefullt klar over at det ikke er virkeligheten. Verden er full av hat og sinne. Ytringsfriheten er noe av det viktigste vi har og vi mener at man må få uttrykke de tankene man har, spesielt om de er farlige eller hatefulle, slik at man kan starte en diskusjon rundt dette. Dette er den eneste måten å overvinne hat, frykt og sinne. Kryp er imot vold av alle slag.

Provokasjoner

Vi håper at vi provoserer. I alle fall de rette folka. Om du tror du har fasiten på hva som er bra og dårlig musikk eller ønsker å leve i et ekkokammer av dine egne meninger så håper vi at du vil skru oss av etter et par sekunder. Vi vil gjerne utfordre lytterne våre til å tenke nytt og kritisk.

Politikk

Til tross for å være et punkeband er medlemmene ikke særlig politisk av seg. Tekstene går ofte innom politikk, men da ganske generelt om det vi mener er problemer i verden rundt oss.

Aggresjon

Punk er jo en aggressiv sjanger så vi håper jo at vi virker illsinte både på plate og live. Personlig er vi ganske rolige av oss.

Energi

Energi er viktig og noe vi prøver å ha så mye som mulig av i musikken. Vi prøver å lage musikk som sprekker i kantene av adrenalin og får pulsen til å gå.

Atonalitet

Atonalitet og skiftene taktarter er de viktigste måtene vi har prøvd å være nyskapende på denne plata. Ved å gå vekk fra 4/4 taktstruktur og tonale akkorder åpner vi dørene for nye riff og kombinasjoner som vi tenker gir plata en unik sound og følelse. Nå skal jeg ikke påstå at vi har dratt strikken så langt som vi kunne eller at vi er i nærheten av de første til å gjøre dette, men det er noe vi føler mangler i norsk punkeverden i dag. Om vi har flaks spinner noen andre videre på samme tråden.

Skitten lyd

Skitten lyd går jo hånd i hånd med punksjangeren. Selvfølgelig tviholder vi på den. Det er følelser og budskap som er det viktig. Er vel ikke så farlig om det låter drit så lenge det kommer frem.

Sensur og moralisme

Vi er nok ganske enige i at sensur er noe av det farligste som fins i dag. Vi mener at det burde være rom for å snakke om alt åpent, selv det som kan og bør kraftig kritiseres. Vi orker ikke noe sånn «vi har rett så dere kan bare holde kjeft»-tankegang som vi føler mange politisk aktive mennesker har. Kryp står for en åpen diskusjon hvor alle skal komme til og alle skal være villig til å finne ut at de ikke sitter med et objektivt svar eller en objektiv sannhet.

Utenforskap

Vet ikke om vi egentlig føler på en veldig stor utenforskap. Vi ønsker i alle fall at alle skal være en del av vår gjeng!

Middelmådighet

Sangen «Middelmådig» på plata er en av få som er skrevet fra noen andres perspektiv. Teksten handler om en bortskjemt pappagutt som lever på foreldrenes penger uten å orke å gjøre noe med livet sitt. Dette er ikke noe vi kjenner oss igjen i, men heller kanskje ser litt ned på.

Støyrock

Støyrock og støymusikk generelt er et av stedene hvor punkideologien virkelig kan skinne. Hva er vel mer punk enn å drite i å spille musikk og bråke istedenfor? Jørgen og Ask startet også på et tidspunkt et støyprosjekt ved siden av Kryp som het Kessel Fessel. Noen elementer herfra dukker kanskje opp i låta «Google ser på mæ» og andre steder på plata.

Hardcore punk

Hardcore har hatt en stor påvirkning på oss. Her er det virkelig energien som gjeller. Tromsø har jo også en veldig stolt hardcoretradisjon gjennom Tromsø Hardcore-banda. Vi var vel akkurat litt for sent ute til å kunne kalle oss en del av de banda der, men musikken og folka har gjort dypt inntrykk og påvirket oss stort.

Tempo

Punkrock er tempo. Tempo og energi. Det er også mye morsommere å spille så fort man kan enn å ligge og chille i et rolig tempo.

Låtlengde

Vi tenker vel at det ikke er noe spesielt mye vits i å dra ut en sang lenger enn den trenger. Si det du har å si, spill de riffene du har og bli ferdig. Ikke noe poeng i å dra i gang med bru og prechorus bare for at låta skal nå tre minutter. Må jo også legges til at ting må repeteres ganske mange ganger om man skal spille fort i tillegg til å ha lange sanger. Vi vil heller fyre av 12 musikalske ideer på 22 minutter enn seks på samme tid.

Hvordan er musikkscenen i Tromø om dagen? Hva er bra og hva er dårlig? Hvilke band og artister bør vi ha ørene åpne for?

Musikkscenen i Tromsø har florert de siste årene. Tror det har noe med at byen og miljøet er akkurat stort nok. Du får liksom kjennskap til alle band, musikere, utesteder, lyd- og lysfolk og alt du trenger. I tillegg er byen full av folk som er lidenskapelig for musikk og å hjelpe frem både ny og etablerte band. Kryp hadde sikkert vært «fucking dead» for flere år siden om det ikke hadde vært for blant annet Tvibit, Bastard Bar, Blårock Cafe, Buktafestivalen og Robert Dyrnes.

Som tidligere nevnt er det overflod av god musikk i Tromsø. Spesielt når det kommer til hardcore og pønk så kan du egentlig kjøpe hva enn du kommer over og du er garantert at det er et av de beste albumene du har hørt (noen favoritter er Søt Hævn, DIE A LEGEND og Feskekrok). Av band som holder på i dag kan vi trekke frem spesielt Cult Member og Kobol. Om du vil ha det ABSOLUTT ferskeste kan du sjekke ut Trang Hanske.

Hvordan er forholdet til Fucking North Pole Records og hviken betydning har labelen for up and coming rock og punk i Nord-Norge og Norge generelt?

Fucking North Pole Records er altså plateselskapet til Robert Dyrnes. Robert har hjulpet oss siden vi vant Bukta Battle i 2017 med hva enn det skulle være og ga også ut EP-en da den kom. «Bærre på Jævel»-platene han ga ut på blant annet Fucking North Pole var også veldig viktig for vår introduksjon til nordnorsk pønk. Robert har kanskje tidenes beste innstilling for å drive punkelabel, i alle fall fra et uetablert bands perspektiv; han er åpent for alt. Om noen sitter der ute med et opptak av ei øving med punkebandet i 2008 med gode sanger og dårlig lyd så er det bare å sende til Robert. Liker han låtene, og du er hyggelig, vedder jeg på at han mer enn gjerne gir det ut på Fucking North Pole. Om du er i et ferskt band med medlemmer på 14-15 år, som har god pønkeånd og teft for å skrive låter er det også bare å ta kontakt. Han hjelper dere så godt han kan med hva enn det skulle være.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19-tiltakene?

Som nevnt øverst her så har vi hengt litt bakpå det siste året. For å si det mildt så hjalp ikke akkurat Covid-19 på situasjonen. Det kjipeste var nok at de planene vi hadde i forbindelse med plateslipp bare var å glemme. Kanskje kjører vi en forsinket release-turné når ting går mot normalt igjen, men per i dag har vi ikke lyst til å bruke penger på å reise rundt og slippe for to sittende publikummere som aldri har hørt om oss bare sånn at og konsertsteder skal tape penger.

Kan dere til slutt velge 12 sanger, tre hver, som på en eller annen måte har inspirert Kryp og si litt om hva dere har fått ut av de låtene.

Ådne:

IDLES – Never Fight a Man With a Perm

The White Stripes – Icky Thump

Royal Blood – Little Monster

Jeg valgte disse sangene fordi sangskrivingen bryter standarder og er unik. De har inspirert meg til å tenke litt utenfor boksen når jeg lager bass-deler.

Casper:

The Spectacle – Mourning

Syns d-beaten er sexy.

Angel Witch – Angel Witch

Sangen er melodisk og digg.

Turnstile – I Don’t Wanna Be Blind

Den er rolig, men steinhard.

Jørgen:

Pornography – I’m Not Used to Failure

Beste punken jeg vet om. Energien, aggresjonen og den enkle teksten har vært en stor inspirasjon i låtskrivinga.

Feskekrok – The Hoax

Stor inspirasjon for låtene på «Dildo Dada». Kule, unike riff og spennende musikalske valg.

black midi – Near DT, MI

Også en stor inspirasjon på «Dildo Dada». Elsker riffene og hvordan låten bytter mellom helt ulikt energinivå.

Ask:

Red Hot Chili Peppers – The Righteous & the Wicked

Har vokst opp med en pappa som elsker funk og skikkelig groovy greier, og ble naturlig påvirket av det. Denne sangen og plata i sin helhet satte min elsk for slagverk på «livsplanen» min.

Nirvana – Negative Creep

Hadde en lang periode tidlig i ungdomsskoletiden hvor jeg bare hørte på Nirvana. Ble helt klart trommemessig påvirket av Dave Grohl sin hardtslående innflytelse i bandet, men det er Nirvanas album «Bleach» som sitter igjen i håndleddene.

Form Ashes Rise – The Final Goodbye

Aldri før har jeg blitt så mye påvirket som From Ashes Rise sitt album «Nightmares». Spillestilen min ble totalendret til en rar blanding av simple, harde, raske og til tider groovy rytmer. Måten jeg spiller på har nok kommet veldig godt med i utformingen av Kryp. Jeg er storfornøyd med å kunne ha vært med på å utvikle et så morsomt band som Kryp hvor både nåværende og alle tidligere medlemmer har bidratt til at bandet er «pønk».

 

Kryp – Dildo Dada

 

Kryp – Kryp EP

 

Video til «Hat overalt»(filmet av Carl Christian Lein Størmer)

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.