Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Musikkavdelingen Anbefalinger 19. november 2020

5 plater som har inspirert Ole Kirkeng

I morgen slippes Ole Kirkengs nye singel "Double Shift". Du kan allerede nå forhåndslytte på sangen og lese om hvilke fem album som har inspirert ham. Lytt, les og bli kjent med Ole Kirkeng!
Skrevet av: David Jønsson / Foto: Julia Hrnčířová

På omslaget til «Double Shift» ser Ole Kirkeng hakket mer selvsikker ut enn på debut-EPen «People and Places» fra 2018. Det er ikke så rart. Kirkeng har returnert til Norge etter fem år i USA, med utdannelse fra Berklee College of Music i Boston, og med et tonn av erfaring etter å ha turnert verden rundt med store navn som Courtney Marie Andrews og Molly Tuttle.

Med seg i amerikakofferten har han også et lager med sanger. Gjengen i Die With Your Boots On Records var kjapt frempå med tilbud om platekontrakt, og singelen «Double Shift» slippes fredag 20. november. Kirkeng passer godt inn blant de andre Die With Your Boots On/Jansen Records-bandene, med samarbeid og bånd til både Louien og Darling West. Tor Egil Kreken fra Darling West spiller også bass på «Double Shift».

«Double Shift» er en bevegende historie om farskap, rammet inn i et folkpop-univers, med et refreng som umiddelbart fester seg i øregangene som klister. Jeg hører spor av klassiske singer/songwriters fra 70-tallet, Jackson Browne har blitt nevnt og det er en forståelig sammenligning. Kirkeng har litt av «Late for the Sky»-melankolien i røsten. Jeg hører også elementer av Lucinda Williams, som dukker opp blant hans fem utvalgte album lenger ned i saken.

Singelen slippes først i morgen, men du kan allerede nå forhåndslytte på sangen her! Les også om hvilke fem album som har inspirert ham under lyttelinken.

Michael Kiwanuka – Home Again

– Oppdaget dette albumet da jeg gikk på musikklinja på videregående, og det var en periode jeg startet hver dag med å sette på låta «I’ll Get Along». Velskrevne melodier og tekster, pakket inn i et organisk lydbilde som høres ut som en blanding av 70-talls soul og folk. Elsker hvordan rytmeseksjonen «backer opp» låtene. Måten de har brukt stryk, sitar, fløyte, og saksofon på i produksjonen er så kult. Et tidløst sound og plate, som høres fresh ut hver gang jeg setter den på. Blir nok aldri lei av dette albumet.

Lucinda Williams – Lucinda Williams

– Elsker hvordan dette albumet fyres i gang med «I Just Wanted to See You so Bad», en av mine favorittlåter fra Lucinda Williams. Deretter kommer historien om servitrisen Sylvia fra Beaumont, og resten av låtene kommer som perler på en snor. Jeg synes måten Williams synger og fremfører låtene sine på, er helt fantastisk. Jeg er veldig glad i Americana, og dette albumet beveger seg innom mange variasjoner av sjangeren. Bandet låter tight, og produksjonen er ikke overflødig. Her står låtene og historiefortellingen i fokus. Dette er et album fullt av mektige låter, så skipper aldri en låt her.

Stein Torleif Bjella – Gode Liv

Stein Torleif Bjella er en av mine favoritt låtskrivere, så det er vanskelig å velge ett album fra han. Jeg er veldig inspirert av tekstene til Bjella, og «Gode Liv» har noen personlige favoritter som; «Alt rundt er det samme», «Etableringsfasen», «Dreng», og «Oppfølgingsprat». Tekstene føles personlige, men fortsatt universale. Måten han beskriver presist omgivelsene, karaktertrekkene til protagonisten, personene i låtene, setter stemningen, og gir fortsatt rom for meg som lytter til å leve meg inn i låtene. Bandet spiller også helt fantastisk bra på dette albumet. Jeg digger å dra på konsert, og se bandet spille live.

Big Thief – Capacity

– Ble venn med gjengen i Big Thief da jeg flyttet til Brooklyn i 2017, og dette albumet får meg alltid til å tenke på det stedet. Jeg synes dette albumet har så mye egenart, og det låter som ingenting annet jeg har hørt. Blandingen av låtskrivingen til Adrianne (Lenker), arrangementene, og hvordan bandet spiller til låtene er veldig inspirerende. Hver låt er sin egen lille verden. Jeg digger gitarlydene og produksjonsvalgene på dette albumet. Gitarene låter rått og heavy, men er aldri støyende. Kjempeglad i dette albumet.

Aimee Mann – Mental Illness

– Dette er også et album jeg ikke klarte å legge bort første gang jeg hørte det. Aimee Mann har inspirert meg mye som låtskriver, og jeg er veldig glad i måten hun skriver på. Ved første lytting kan det virke simpelt, men jeg synes det er så mange fine detaljer gjennom hele dette albumet. Tekstene er så nøye gjennomtenkt, og flyter uanstrengt. Jeg er glad i produksjoner som gir låter rom til å puste, og her har de strippet produksjonen ned til det essensielle. Lydbildet på dette albumet er så «cleant», fint og tidløst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.