Captain Sukram vs No States
Selv om Markus Dvergastein AKA Captain Sukram aldri har hatt offisiell stilling som kaptein, så har han seilt endel, kan man si. Blant annet så har han vært los på MS No States i mange år. Når han nå har gått hen og lagd plata Pillowtalk & Sundowns så lar ikke No States/Håkon Eriksen sjansen gå fra seg til å hetse sin gamle venn på det groveste. Hør plata her!
Tekst: Håkon Eriksen / Foto: Håkon Eriksen
NS: Jaaa. Da var det bare å begynne, da.
CS: Da begynner vi.
NS: Kaptein Sukram.
Pillowtalk & Sundowns. Dette er coveret, og bildet er IKKE tatt av Håkon Eriksen. Men det er fint da. Mats er der også. Til venstre. Han bør klippe seg og få seg en jobb. Og det har han faktisk gjort, nå når jeg tenker meg litt om.
CS: Takk. Kapteinen.
NS: (fniser hestete)
CS: Kapteinen er på plass.
NS: Alltid vanskelig. Jeg vet ikke om jeg klarer det her, jeg.
CS: Nei.
NS: Øøwøøh….jeg sliter, ja.
CS: Nei men da kan jo jeg…
NS: Vi avslutter, da….
CS: Da er vi ferdige. Jeg kan jo starte med den der…vi må jo nesten det…fortelle om vårt første møte.
NS: Ja. Tror du det går bra hvis jeg legger den (diktafonen) der?
CS: Det tror jeg går helt fint.
NS: Det har jo brukt å gå helt fint før.
CS: Jeg kan jo begynne med å si at jeg hadde jo HØRT mye om No States…
NS: Hadde du?
CS: …i Bergen.
NS: Før du…?
CS: Før jeg møtte deg.
NS: Nei!
CS: Jojo.
NS: Hvem via?
Kapteinen chiller’n.
CS: Via Ketil Mosneeeees, Fredrik Saroeaaaa, Møsteeer….
NS: Og de snakket om den capsen jeg hadde.
CS: Jaaaa, de snakket jo også veldig mye snakk om No States, at det var så bra.
NS: Jøss.
CS: Og jeg trodde jo lenge at dette var noe sånn techno/trance-prosjekt da…
NS: Ja det fins jo et techno-band som heter No STATE…
CS: Ja.
NS: Ja.
CS: Ja, jeg googla sikkert det da, og så traff jeg feil band, så jeg visste jo egentlig ikke helt hva det var…og så møtte jeg deg jo i Oslo i…
NS: Totusenoooog ni, kanskje?
CS: Ja. Totusenognikanskjeja.
NS: Jeg flytta jo inn hos Tobias…nei kanskje totusenoooog ni ja totusenogni/totusenogti. Kan være det.
CS: Da hadde jo du på deg helt………HELT hvite klær…
NS: Det var ditt første møte…
CS: Jaaa…jeg husker jeg tenkte sånn…jah…DET er rart.
NS: Men du bodde i Bergen.
CS: Da bodde jeg i Bergen, ja.
NS: Og hvorfor møtte jeg ikke deg…når flytta du dit?
CS: I 2008.
NS: Ja, for jeg flytta jo FRA Bergen i 2006.
CS: Ja. Så daaaa…så sånn ble det. Nå kjenner jo vi hverandre godt. Det er jooo…det er tolv år etterpå…
NS: Ja det er sant det.
CS: Ja.
NS: Tida flyr.
CS: Tida flyyyr!
NS: (fniser hingstete) Nei…menneeee…
CS: Vi har spilt og gjort mye etter den tid.
NS: Jeg blir smigra da…når jeg…alltid når jeg får sånn andrehåndsskryt…men jeg har ofte tenkt at …jeg er jo glad når jeg får skryt av deg…men jeg har fått så mye skryt av deg…
CS: Ja det har blitt for mye.
NS: Og de gangene jeg får sånn skrytesalve fra Kjetil Møster…
CS: Det er MER verdt.
NS: HAHAHAHAHAHA!!
CS: Bare innrøm det!
NS: …men da får jeg så…jeg bliiir såååå overraska og stolt!…og føler meg så konge at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det var en gang han sa…det var når jeg hadde gitt ut I Own America…da sa han sånn…for vi satt og så var Ola Høyer der…
CS: Han spiller bass.
NS: Ola Høyer var der, og det var Kjetil Møster…og så skulle jeg møte Kjetil…og så satt han bare og spiste, og var litt sånn stille og så sa Ola sånn «ja du har jo nettopp gitt ut plate, Håkon!». Og da så Kjetil på meg og så sa han sånn: (legger om til litt mørk bergensdialekt) «Jævla brra plate, Håkon». Hahaha! Og så ingenting mer! Hahaha!!
CS: Så trikset er å skryte lite…
NS: Ja bare sånn én gang…
CS: Hvert femte år!
NS: Ja, da sier du sånn…«Det er JÆVLIG bra».
CS: Ja.
NS: Og så…ingenting mer.
CS: Det skal jeg ta med meg til de neste fem til ti årene vi kjenner hverandre.
NS: Jaaaa, menne….du vet joooo…jeg kommer til å redigere det ut hvis jeg snakker for mye om Kjetil Møster, men…
CS: (Knegger godt)
NS: …han er jo…det er umulig å ikke tenke at han er en helt. Kvinner vil ligge med han, me…menn vil være han.
CS: Ja det får stå på No States sin kappe da, men han er en ekstremt rå fyr og en veldig bra saksofonist, ihvertfall.
NS: Ja, det er han.
CS: Enig.
NS: Takk for det. Vi legger den død.
CS: Hahaha! Ned fra pidestallen. Piske han ned fra No States-pidestallen.
NS: Han er et jævla rasshøl.
CS & NS: HAHAAHHAHAHAHAHA!!!!!!
NS: Ja.
CS: Jaaa….?
NS: Neimen det…det var jo rart…vi klarte jo akkurat å unngå hverandre i Bergen, da.
CS: Ja. Helt spesielt.
NS: Hvor var det du bodde før Bergen?
CS: Da bodde jeg jo i Sandnes. Oslo, Sandnes, Bergen. Klassisk rute.
NS: Sei S-A-N-D-N-E-S!!
CS: Jaaa…sei Sandnes for faen.
NS: Sei Sandnes e stabilt!
CS: Jaaa…så det har jo jeg…jeg er jo patriotisk overfor Sandnes, selvfølgelig. Så der har jeg vokst opp, og spilt mye, og hengt masse med de der Purified in Blood-folka, spilt med dem, spilt litt live og på plate, vokst opp med dem, hatt et band med han Anders Mosnes…Solens Barn. SAGN-omsust.
NS: Ja for det er et sånt band som aldri spiller konserter. (No States starter et slags hørespill her) «Har du sett Solens Barn? Nei, du har ikke det. Jeg har sett dem TO ganger!».
CS: Ja så det er veldig gøy da. Vi holder jo fortsatt på, på et vis.
NS: Som KILLL (legendarisk Oslo-band yo!), på en måte?
CS: Ja.
NS: Ja.
CS: Bare litt mer…øøh…mindre hipt, kanskje.
NS: Ja. Men!! Hvis jeg skal prøve å ta sånn proff…nå skal jeg prøve å være sånn proff…intervjuer da.
CS: Ja.
NS: Det første jeg tenker på…for jeg har jo hørt Solens Barn, og de innspillingene dere gjorde…det her var kanskje 2014 eller noe…?
CS: Ja, noe sånt ja.
NS: Og det var så…så UTROLIG beinhardt…
CS: Jah.
NS: Bare sånn ekstreeemt…som ZU (fantastisk italiensk griseband) eller…bare sånn…hva heter de?…sånne knallharde, suggererende hypno-doom….
CS: Ja! Da var vi inne i det, ja.
NS: Ja. Jeg syns det var veldig kult. Men, du har ganske bred smak?
CS: Ekstremt bred smak.
NS: Ja. Og det er helt vilt, syns jeg.
CS: Det er jo både en blessing and a curse som musikkskaper. Jeg har jo også jobba veldig mye på platebutikker…jobba litt på Apollon i Bergen…
NS: Har du jobba på Apollon, du?
CS: Jobba litt der ja! Var liksom innom av og til, og så har jeg jobba på Free Record….Shop…nei Record World i Sandnes! Kanskje en av Norges største brukt vinylbutikker og…
NS: Fins det fremdeles?
CS: Nei det er lagt ned, men de solgte…sendte til hele verden…ja…svært opplegg da…
NS: Er det som Råkk & Rålls? Bare større?
CS: Jaa…det er den samme greia, egentlig…det er sånn samme skala…og der jobba jeg veldig mye, og der pleide jeg å ta ut…HELE lønna mi i plater hver gang.
NS: Haha!
CS: …også jobba jeg også på Ivar Schei Musikkhandel…så jeg har jo på en måte vært sånn…
NS: Ivar Skjhei?
CS: Ivar Schei Musikkhandel…det var jo en av de aller siste uavhengige platebutikkene i Norge…
NS: Kan du si hvordan du staver det? For ellers så må jeg ringe deg…
CS: Ja. Ivar….
NS: Jahahahahaaaa….
CS: S-K-E-I Musikkhandel…holdt på siden 1917 i Sandnes. Legendarisk plass. Så jeg har jo på en måte alltid…og det tenker jeg er…kanskje noe av essensen i hvordan jeg opererer med musikk…er at jeg ikke er SÅ glad i å øve, men jeg har spilt musikk veldig lenge, spilt gitar veldig lenge.
NS: Hvor lenge da?
CS: Nei, siden jeg var sånn elleve eller tolv. Så jeg har blitt sånn ufrivillig god uten å øve altfor mye, men jeg har øvd litt, da. MEN! Jeg har alltid hørt sykt mye på musikk hele livet. Så min tilnærming til all musikk…er jo egentlig…det å liksom lære seg så mye…det er bare å få det til å høres ut sånn som du vil at det skal høres ut…
NS: Er ikke det litt som å…at du kjøper ei kokebok, også lager du mat men du prøver bare å få det til å se ut som det var på bildet?
CS: Jah…njaaaa….du skal liksom…
NS: (ler seg halvt ihjel)
CS: Det er ekstremt…det er jo veldig nerdete, og handler jo mye om sånn lyd-estetikk…og at du analyserer noe som er…du bare finner det du digger, og så tenker du sånn…sånn som jeg føler det når vi snakker om i forhold til min musikk, da…
NS: Ja…Sukram-musikken…
CS: Så er det jo sånn at jeg har prøvd å lage musikk, vært i studio, hatt masse band, og så har jeg kommet hjem og så har jeg hørt på det, og så har jeg tenkt sånn «nei, dette var ikke så fett det her»…hehehe. Litt skuff. Alltid litt skuff.
NS: Okei.
CS: Men nå så er det bare sånn at det ligner for mye på noe…for eksempel før så tenkte jeg at det ikke var LOV å kopiere og stjele, og at det måtte høres veldig unikt ut. Det har jeg gitt opp. Ja.
NS: Jeg er jo der, jeg.
CS: Du er der. Og det skjønner jeg. Men jeg…for meg så var det en befrielse å tenke «jeg kan bare lage det jeg syns er fett», og i tillegg så var det…det med…ja så var det vel egentlig at jeg begynte å…det er en…det er liksom en link her, som må nevnes musikalsk…og den går gjerne kanskje sånn i tre ledd, og der er du en del av den greia…
NS: (mumler ivei)
CS: Ja, jeg begynte jo å spille med deg, sant? Spille konserter.
NS: M-mm.
CS: Det var veldig fett…og…det var en veldig god oppvisning i…god DIY-spirit da…og at det handler jo om å bare gjøre det. Å faktisk tørre å bare…det er litt sånn føkkit, på en måte. Vi bare spiller. Vi koser oss og spiller.
NS: Sånn med No States?
CS: Ja.
NS: Ja.
CS: Hvis du skjønner litt hva jeg mener. Det er litt ballsy, og det er liksom et…det er et lo-fi- prosjekt der du bare gir…DU gjør som DU vil…men det er gjennomføring da…det er gjennomføringen som er cluet.
NS: Konsertmessig eller…
CS: Alt! Skrive musikk, konserter…for meg så var det en sånn bra…veldig inspirerende da.
NS: Okei ja.
CS: Å se at folk som jeg identifiserer meg med…
NS: Ja. Gingers.
CS: Gingers som er litt sånn strenge musikknerder og klarer å bare liksom gjøre sin greie. Og at de gjør det sånn viljebasert og det handler på en måte ikke om å ha et plateselskap i ryggen eller ha noen som har gitt deg et kvalitetsstempel…
NS: Nei.
CS: Det handler faktisk bare om at du GJØR det. Nå spilte jo vi flere konserter, men når vi spilte på Garage i Oslo…
NS: Ja!
CS: …så var jo Martin Smådal Larsen der…
NS: (blablablabla uforståelig)
CS: (men Captain Sukram forstår) Ja. Det var jo dritkult.
NS: Det var når du holdt på med de der kontaktmikrofonene.
CS: Jaaa…masse…et bord fullt av pedaler…
NS: Ja da var det backingtracks og duuu og Mosnes og…var Fredrik med på tromme?
CS: Ja sikkert noe sånt på ett eller annet tidspunkt så gjorde han sikkert det.
NS: Det var gøy det!
CS: Det var veldig gøy.
NS: Så hadde jeg fuglemaska ooog…
CS: Det var en veldig kjekk konsert.
NS: Ja jeg koste meg veldig den der…var livredd…
CS: Ja! Det var en veldig kul opplevelse. Og der på den konserten så var jo også Martin, da. Smådal Larsen. Og jeg tror at det var hans første møte med meg som gitarist, da.
NS: Ja.
CS: Og to år etter det så tok han kontakt med meg og spilte noen av demoene fra Jako Vidal- prosjektet, og spurte om jeg ville være med og spille gitar der.
NS: To år senere?
CS: Ja noe sånt ja. Da fikk jeg tilgang på de demoene. Og han også…er jo også…dere to har jo likhetstrekk da, og det er at begge to sitter hjemme og lager musikk.
NS: Bare sitte og plonke i timesvis.
CS: Ja, og så får dere det til, og så blir det kule ting. Og for meg så har det der å få spille med både deg OG Martin…en slags sånn følelse av…jaaaah, dette…«kan de så kan jeg», hvis du skjønner?
NS: Jajajaja…
CS: Så det var nok det som kickstarta litt at jeg…
NS: For FØR det så var det noe annet, da var du ikke SÅ keen på låtskriving, er det sånn å forstå?
CS: Ja nei det var litt sånn. Og i tillegg så gikk jeg jo på musikkhøgskolen, og rent personlig så opplevde jeg det som ganske utfordrende å kombinere med å være kreativ og lage låter, da.
NS: Okei.
CS: For meg. Nei for meg var det helt sånn…nei det er jo helt sikkert forskjellig for folk…
NS: Fordi det handler mer om håndverket enn…
CS: Jaaaaaa det er…
NS: Spille skala og…
CS: Ja jeg opplevde det veldig sånn da, og det er mange som har en annen opplevelse, men jeg opplever at DE åra, som jeg gikk der, så var det helt umulig for meg å liksom lage noe bra musikk, og finne min egen liksom…å få lagd låter, da.
NS: Det der Solens Barn-greia det lagde du vel litt når duuu….
CS: Men det var jeg jo godt igang med fra før, på en måte, det var veldig sånn på utsida. Men det der å skulle finne…jeg vet ikke…for meg var det…det var egentlig ganske…lærte jo sikkert mye smart, men jeg syns det var ganske…sånn ødeleggende i forhold til musikalsk…
NS: Glede?
CS: Ja. Selvtillit. Glede. Ja.
NS: Men fordi at…jeg tenker jo…jeg blir jo veldig redd veldig fort…
CS: Ja…
NS: …og…med den…ja jeg blir veldig redd for nørder…eller sånnderre…sånne folk som er mestere på sitt instrument, og…jeg burde jo ikke være det…
CS: Nei.
NS: …men sånn som da jeg var med deg og spilte eksamenskonsert…da er jo jeg…jeg har fortalt den historia mange ganger, men…jeg var jo veldig, veldig redd, og da satt jeg rett ved siden av ginger nummer 3…Simen Skreve…
CS: Simen Skrebergene.
NS: Ja. Som er helt SINNSSYKT god…
CS: Ja han er veldig god…og en veldig hyggelig fyr.
NS: Ja, og mye yngre enn meg, som jeg også syns er fælt…og han satt og smilte sånn oppmuntrende til meg hele tida…det var så fælt…hahahaha…og jeg vaaaar sååå miserabel…men det var jo veldig hyggelig at du ville ha meg med, men jeg kjente på at de musikkhøyskole-folkene er for meg sånn…de er veldig annerledes enn meg, altså. De er veldig flinke, og de har et annet forhold til musikk. Der det for meg kanskje er litt sånnderre…det jeg kan ta litt høytidelig…som for eksempel sånn derre «åååh»…en ganske enkel ting…det har de lært seg…og liksom…det er et mere praktisk forhold til musikk…
CS: Ja, en litt sånn analytisk tilnærming?
NS: Analytisk og og litt sånn…jeg stoler jo ikke helt på meg selv…fordi jeg blir så nervøs, men jeg tenker de er mer sånn «okei, det var en fin vending, og en interessant låt», men for meg så er det mer sånn hvis jeg har lagd en låt så kan jeg få sånn «ååååhhh, det er den BESTE låta i heeeele verden!»…
CS: Ja for du har vel lagt hele livet ditt ned i den låten…
NS: Ja. Ikke sant. Og jeg tror kanskje de forholder seg til det der på en annen måte, da.
CS: Det er vanskelig å generalisere, men…jeg tror du har et poeng, og jeg ble jo…når jeg gikk på den skolen så opplevde ihvertfall jeg at det var ganske vanskelig å finn…å lage musikk, da. Det er så enkelt.
NS: Ja. Men du gjorde det litt, eller…?
CS: Mjaaa, prøvde, men jeg ble alltid veldig misfornøyd med alt.
NS: Du hadde med deg folk fra skolen…
CS: Neeeei, jeg måtte liksom bare komme meg vekk fra det da, for å klare å…
NS: Men det var jo for å få seg jobb og at du kunneeeee…eller hvorfor begynte du på musikkhøyskolen…?
CS: Fordi jeg hadde…det var fordi jeg tenkte at man må jo ha en bachelor…uansett om man vil…om du vil jobbe på Intersport, liksom, så må du fortsatt ha en bachelor, liksom.
NS: Ja eller Kiwi…
CS: Ja, eller Kiwi. Så tenkte jeg sånn «okei, jeg har slutta på sosionom, slutta på psykolog, og jeg har også slutta på musikkonservatoriet i Stavanger da jeg var tjueen»…
NS: Når begynte du der?
CS: Når jeg var sånn tjueen eller noe.
NS: Hvorfor slutta du der?
CS: Jeg klarte ikke å…jeg ble stressa av…ok det var en helt konkret episode som…
NS: Det her blir bra intervju.
CS: Det var en sånn gammel…han var sikkert sånn…det var en gammel, litt sånn surmulete…det var en sånn gammel, streng jazzpianist, da…som skulle undervise oss i samspill…og på den tida så var jeg glad i Jeff Parker og liksom sånn…
NS: Jeff Parker er bra.
CS: …så jeg kjørte liksom min stil med Telecaster og diskant lyd…jeg digga det da…jeg har jo alltid vært opptatt av lyd. Også begynte han å mase på meg om at jeg måtte skru sånn derre tjukk jazzgitar-lyd…ja…og det takla jeg ikke.
NS: Nei. Så da slutta du på grunn av det…
CS: Ja, slutta, ja.
NS: Jøss.
CS: Ja.
NS: Du…ja…
CS: Jeg vet ikke…jeg kunne ikke liksom…jeg kunne ikke…
NS: Det er vilt.
CS: Ja. Så da begynte jeg å jobbe på platebutikk istedenfor. Så det var greit det. Men så når jeg ble litt eldre så følte jeg at bachelor, det må man jo få seg…og hva er liksom minste motstands vei til bachelor…for meg da…
NS: Musikkhøyskolen…
CS: Det ble sånn…musikkhøyskolen…ja. Så det var egentlig bare for å FÅ en bachelor at jeg gjorde det.
NS: Ja?
CS: Ja.
NS: Ja. Hvor lang tid brukte du?
CS: Nei, det tok jo fire år…et pauseår midt inni der. Da flytta jeg til Ås og bodde i hippiekollektiv og reiste litt.
NS: Ja det var det, ja.
CS: Da var jeg ganske lei.
NS: Ja. Men…
CS: Men det må jeg jo bare få lov til å si…i forhold til dette intervjuet, da…det er jo ikke sånn…jeg ønsker jo ikke å svartmale…
NS: Musikkhøyskolen.
CS: Ja. Det er SYKT mye kule folk der…MASSE bra musikere og kule folk, men for meg personlig…i forhold til hvem jeg er…så var det liksom litt sånn døden i forhold til musikalitet og kreativitet, altså. Ja. Det må jeg bare si. Og jeg følte meg litt sånn…jeg syns det er vanskelig å oppleve å føle meg umyndiggjort av noen som utelukkende spiller musikk jeg synes er totalt uinteressant. De skal sitte og fortelle deg at din musikk ikke burde vært sånn og sånn. Musikk er jo så subjektivt, og jeg opplevde av og til at det var sånn at de skulle presentere en fasit, basert på SINE subjektive preferanser, som om det var noe mere verdt, liksom, fordi de har spilt masse…arrangert for ti norske storband i femten år…
NS: Ja. Ja, der er du vel kanskje…jeg er jo helt EKSTREMT trassig…du…du har jo fortalt meg mange historier som handler om det der. Da du var på sånn workshop med han der Fred Frith, sa du. Da var det også ettellerannet. Du hadde lyst å si til han at du bare hadde lyst å løsne på stemmeskruene og bare gjøre sånn her: (gjør sannsynligvis en håndbevegelse, men vi får nok aldri vite det sikkert. Hukommelsen er jo notorisk upålitelig.) Da tenkte jeg at det der hadde vel Fred Frith sikkert satt pris på, tror du ikke det? Haaann…er jo…
CS: Han er kul, han.
NS: Men det er så rart, også, fordi da har du en fyr som har gjort SÅ mye kødd selv, og så plutselig så har han en workshop, og da blir det veldig sånn rart. Det er akkurat som det derre…jeg vet ikke om du har hørt det der…hva skal du gjøre hvis du går på en forelesning og professoren sier «gjør opprør mot meg!»?
CS: Ja.
NS: Hvis du gjør opprør så gjør du som han sier. Hvis du ikke gjør opprør…ja hvordan blir det? Blir det som det derre…nei jeg klarer ikke å tenke.
CS: Det er en sånn catch-22 det der.
NS: Men det er litt sånn at du er jo sikkert ganske sta, og du har dine estetiske preferanser, og da blir det vanskelig å gå på skole og lære seg…
CS: Ja det er en utfordring, og jeg føler at man må bli sykt god på å svelge kameler, da. Men det er jo god livstrening, det.
NS: Er du god på det?
CS: Jeg har fått ganske mye trening etter hvert ja så hahaha…så det svelges litt kameler, altså.
NS: Jeg ER så dårlig på det.
CS: Nei jeg har blitt god på det, og så er det noe med å finne glede på mange forskjellige måter. Noe jeg kan si om musikkhøyskolen er at han der Jon Eberson var en ekstremt rå fyr.
NS: Han likte du.
CS: Ja han digger jeg. Og det var kanskje det beste med å gå der…å henge med han litt…og at det var mye artige musikere å spille med. Og DET er jo kanskje det som er det viktigste. Men jeg vet ikke…hvis man hører på den musikken som jeg driver og lager nå, så er det jo åpenbart at jeg har tatt med meg noen av…at jeg har tatt med meg en forståelse av musikk som jeg har lært litt der også da. Men jeg vil jo bare lage en bra låt, og det er jo på en måte essensen her. Det er essensen i MIN musikk, det føler jeg at jeg har fått med meg fra deeeeg, Martin…jah…og at det er DET det handler om først og fremst å ha det…det handler jo om å ha det GØY, da på en måte…for meg…musikk…ja, ha det fett, lage en god låt, og spille med kompiser.
NS: Men hva var inspirasjonskildene til Sukram-plata? Det høres veldig vestkystete ut…og litt sånn…det er jo veldig smud…stemning?
CS: Ja det er smud stemning, altså. Kanskje det tok litt av i studio der.
NS: Åja…HAHAHAHAHAHAHAHA!! (hysterisk) Du betalte jo masse for studio og alt mulig.
CS: Jeg gønna jo på. Jeg har jo flytta til Lofoten og begynt å jobbe fulltid for å få råd til å lage den plata.
NS: Når var det? For the record.
CS: Det var jo i 2018. Og hvis jeg ikke hadde gjort det så hadde…
NS: Det var trist for meg…da var det i praksis slutt på No States liveopptredener, fordi jeg ikke fikk noen andre til å spille. Jeg spurte jo han fra…Ola Høyer-bandet….
CS: Pilemil.
NS: …hva heter de?
CS: Moon Relay.
NS: Moon Relay. Hanneeeee…
CS: Daniel.
NS: …Daniel, om han ville spille…men han tror jeg spiller i så mange band at…
CS: Han har ikke tid…
NS: Nei, han…det var uaktuelt.
CS: Ja.
NS: Og jeg hadde jo lyst at…jo André Borgen spilte én konsert…det varte én konsert etter…med André Borgen på el-gitar.
CS: Ja. Ja men det er hipt, det.
NS: Ja det er mega-hipt.
CS & NS: (ler hemningsløst og rørende i kor)
NS: Jaja. Nok om det. Proff prat. Hva var vi på? Sukram?
CS: Nei, jeg flytta jo til Lofoten, da. Da hadde jeg jo begynt å skrive noen låter, og hadde lyst til å gå i studio. Så da skulle jeg liksom tjene penger i Lofoten og leve billig og reise til Oslo og lage plate…så jeg gjorde jo det…hadde jo også litt sånn store ambisjoner…maila litt med sånn…Chris Cohen for eksempel…
NS: NEI!! FØKKÅFF!! GJORDE DU? FY HELLVETTE!
CS: Hadde jo veldig lyst at han kunne være produsent og sånn, men han hadde ikke tid fordi han skulle slippe den nye plata si…
NS: FAEN så bra denøøøøø…førsteplata til Chris Cohen er…
CS: Ja. Det er jo helt vilt. Overgrown Path.
NS: Path-sss…
CS: Det er helt sykt…
NS: Det er det beeesste jeg vet…
CS: Ja det er helt latterlig bra…så jeg var jo egentlig litt gira på det da, men det ble det ikke noe av.
NS: Nei.
CS: Men han var veldig hyggelig på mail.
NS: Jøssss! Så du har maila med han? Nå kjenner jeg at jeg…
CS: Så jeg hadde jo egentlig ganske høye ambisjoner, men så ble det jo sånn DIY da, gjør det sjøl, og gå i studio…
NS: Hvem var det som hjalp deg da?
CS: Jeg har fått VELDIG god hjelp av Jørgen Smådal Larsen…
NS: Ja…
CS: Og Martin har jo også vært en delaktig…
NS: Ja for Jørgen har jo spilt i masse band, han…
CS: Ja. Han er flink produsent, og flink i studio, The Spectacle…oooog…
NS: Trommer i Spectacle.
CS: Ja. Spiller vel gitar i Spectacle, så gikk han over på trommer…
NS: Og med Cold Mailman, eller?
CS: Cold Mailman…
NS: Ivar B.
CS: Der har han ikke spilt, tror jeg. Spiller jo i Kråkesølv.
NS: Spiller han i Kollwitz? Han han tok over i Kråkesølv, han…
CS: Han tok over i Kråkesølv, og så er han jo produsent, og produserer sånn Bigbang og Madrugada…er jo en sssssykt…
NS: Produserer han Bigbang?
CS: Vet ikke om han mikser det eller er produsent, han samarbeider ihvertfall med dem da. Også er det Hilma Nikolaisen og…han er en KNAKANDES hyggelig fyr, og DRITbra til å mikse, liksom…MEN det som er greia…jeg begynte jo å lage den plata…det var litt sånn indie-aktig uttrykk, da.
NS: Men hva hva…nå ER det vanskelig med sjanger…si to band, eller…ettellerannet…
CS: Men kanskje gå for en litt sånn rufseteeee…
NS: Pavement?
CS: Nei, ikke SÅ rufsete…kanskje litt sånn tidlig søtti Todd Rundgren for eksempel daaaaa…
NS: Ja nei det er jo bare forskjellige referanser…
CS: Cotton Jones da, som du ikke har hørt om…det kan du sjekke ut…men jeg ville jo helst at det skulle låte litt…jeg var jo veldig redd for at det skulle bli for slick, da. Så det har jeg på en måte slåss litt imot. Men så er det klart at det…
NS: Det virker jo som det ble ganske slick?
CS: Det ble slick, og det er greit det. Men…jeg vil jo at det skal ha sånn…en slags garasjenerve i seg, da. At det er litt sånn…
NS: Det klinger jo veldig vakkert i ørene på No States…
CS: Det jeg ønsker og mener at det er, det er jo på en måte…rocke- og gitarmusikk-nerder som spiller litt over evne, hvis du skjønner? Hehe…det er jo det jeg vil.
NS: Er det sånn Steely Dan er? De er jazzere, de kanskje…
CS: Tidlig Steely Dan er syyykt fett syns jeg. Jaja.
NS: Hvilke plater er det?
CS: Jeg syns for eksempel at Pretzel Logic er en litt sånn…
NS: Ja, Pretzel Logic er jo kul.
CS: DRIT-bra Steely Dan, den har jeg jo vokst opp med, den fikk jeg når jeg var 13 år.
NS: Hva, Barrytown?
CS: Jaaaa…Barrytown er bra, Any Major Dude…altså, hele den plata er dritfet, da.
NS: Bodhisattva? Nei, den er jo på…Countdown to Ecstas…y?
CS: Jaaa…den er vel det. Men som sagt, jeg fikk den der Pretzel Logic når jeg var 13 år gammel i Larvik, da. Har hørt sykt mye på det.
NS: Ja. Fint cover og.
CS: Jaaaaja. Alt er bra med den plata.
NS: Men der har vi jo også et slags springbrett til…øøøøh…Yolanda…øøøøh…gjengen…
CS: Absolutt! Jaaa…for jeg har fått med dem på den plata her også. Loch Ness Mouse-vok…alle de tre…både Jørn og Ole…
NS: Det er et fint referansepunkt, for både jeg og du er jo veldig glade i Loch Ness Mouse…
CS: Kjempeband da!! Så alle de tre har jeg jo fått med på å kore på den plata, og det er jo veldig stas.
NS: Aaleskjær?
CS: Jajaaaa!
NS: Aaleskjær-brødrene?
CS: Begge to! Pluss hun Christina i Loch Ness Mouse.
NS: Å er det sant? Ja.
CS: Han er ikke med så mye lenger sånn offisielt han Jørn, da, så det var artig å få dem med. Jeg må også bare nevne at han Jørn Aaleskjær har ei soloplate som er DRITBRA fra 2012. Og Håvard Krogedal er jo mitt søskenbarn da, og han har vært en god påfyll i forhold til musikkinspirasjon for meg.
NS: For han kommer også fra Sandnes?
CS: Ja, han kommer fra Sandnes, og vi har jo kjent hverandre lenge…når jeg var sånn 17 år så var det han som introduserte meg til krautrock og…
NS: Hvor mye eldre enn deg er han?
CS: Han er 40 da. Han er fem år eldre, kanskje.
NS: Like gammel som meg. Jeg er 39 og et halvt og litt.
CS: Han har også vært en viktig…bidratt veldig fint på plata med piano og bass og litt koring og…
NS: Er han proff musiker, eller?
CS: Nei. Han er drit god da, men han lever ikke av det, han er sta han også, så han spiller på det han liker. Og det er også en inspirerende greie.
NS: Vanskelig det der å være sta.
CS: Ja.
NS: Men jeg vet ikke om det er bra eller dårlig, eller…
CS: Jeg tror det kan være begge deler, jeg, om hverandre og samtidig. Det er viktig å vite hva man vil, da. Og det skal også sies om den plata da, at den høres jo…det som jeg fant ut, bare for å komme tilbake til den røde tråden der da…det er jo at jeg har sykt mye flinke musiker-kompiser…
NS: Hva heter plata? Det må vi få med.
CS: Pillowtalk…& Sundowns.
NS: Ok. Pillowtalk & Sundowns. Kan du bare si hvorfor?
CS: Nei det er på en måte…jeg vet ikke…det representerer jo kanskje noe av det…det er jo to ting som jeg setter veldig stor pris på.
NS: Pillowtaaaalk…
CS: …& Sundowns.
NS: Hva er pillowtalk?
CS: Det er jo når du ligger i senga…liksom ligger og…ja…liksom ligger i senga og koser, da. Snakker.
NS: Småprat.
CS: Ja.
NS: Lav stemme.
CS: Ja.
NS: Hahahaha….
CS: Det er det jo…
NS: Naken begge to? Naken?
CS: Ja det må man jo ikke være…men det hjelper jo.
NS: Ja. Okei. Man kan ha på undertøy da.
CS: Ja hvis du har kult undertøy, kanskje.
NS: Ja du kan ha bokse….hahahaha…
CS: En flott, rød truse…helst truse…
NS: Du kan ha bokser…og damaaaaaaaa…øh…jah…
CS: Vi må ikke dra det der for langt. Det går fort galt.
NS: Men hun…hun kan jo ha på truse, men hun kan jo…ha brystene ute, da. Eller hun kan jo ha på bh hvis hun vil…og…og en neglisjé!
CS: Hun kan ha på seg en bobledress. Men…men det skal sies, at denne plata…det er jo en slags…det er jo en slags…det er jo et konseptuelt album.
NS: Hva betyr det?
CS: At det er…jeg har jo bevisst gått inn for å fange en sånn LA 69-70-sound. På alle vis, da.
NS: Okei.
CS: Ja. Så alt er spilt inn analogt…altså alt er…
NS: Det er sånn tape…øøh…tape..øøøh…
CS: Nei…nei det er det faktisk ikke…noe av det, tror jeg, men…
NS: Hva betyr det å spille inn analogt?
CS: Hehe…jeg vet ikke om det er spilt inn analogt da, men…
NS: Men bareeeee…
CS: Altså jeg mener ORGANISK, mener jeg. Det er ingen digitale instrumenter. Alt er liksom…det er ikke noen synther…og det er stort sett brukt gamle instrumenter…ooog…men også at jeg har jo ønska at det skal høres UT som ei bra produsert plate fra 1969. Og det føler jeg forsåvidt at jeg har liksom…lyktes relativt greit med.
NS: Så du har ikke lyst til at det skal høres…nytt ut, eller sånn…
CS: Nei. Helst ikke.
NS: Men er ikke det…jeg skjønner ikke helt hva det ER…for meg da…dette blir jo krass kritikk på en måte, men du får ta det som det det er…at jeg på en måte tenker sånn…tenk hvor mange bra plater som fins fra 69-70 fra USA…og vestkyst-rock og sånn…hvaaa…okei…brannfakkel!
CS: Nei, men det handler jo bare om hvilken musikk du hører inni hodet ditt. Du vil jo bare at det du hører inni hodet ditt er det som skal komme inn på plata. Så hvis det er det soundet du hører…så er det jo det samme om det…
NS: Du har lyst å lage en stemning…som på en måte…minner om stemninga du kan få av en av yndlingsplatene dine?
CS: Det er bare den musikken du hører. Det du hører inni hodet ditt. Hadde jeg hørt det med en synth, så kunne jeg brukt en synth, men…jeg hører det veldig sånn da…det er jo en rendyrking av noe som jeg er veldig glad i, dette her.
NS: Kunne du ønske at du levde i USA på slutten av 60-tallet…
CS: Ja, det hadde sikkert vært greit, det.
NS: Akkurat når hippie-tida begynte å dø, og det var trist? Eller akkurat når hippie-tida var på sitt beste og…?
CS: Helst begge…på slutten av…ja 69-70 der da…ja.
NS: Hva er referansene…jeg er oppriktig interessert her…vi har jo snakket om musikk sammen før, og jeg vet jo NOEN ting…og jeg er jo ikke så jævlig hard på de derre vestkyst-gre…
CS: Tidlig Todd Rundgren…
NS: Okei. Hvilke plater, da?
CS: Runt, og Something/Anything…dritbra, syns jeg. Og så har du selvfølgelig…
NS: Er det fra 60-70?
CS: Ja, det er vel fra 69 og 70…og så har du selvfølgelig de første Steely Dan-platene…og så er jeg VELDIG glad i Carole King…tidlig Carole King…Tapestry…
NS: Tapestry? Er det et band?
CS: En plate, da. Tapestry plate. Og så er det selvfølgelig…soul…mye av soulen som ble gitt ut da…og Jackson Browne da….Bonnie Raitt har noen sinnssykt bra plater fra den tida…altså det er jo sånn…
NS: (mumler) Bonnie Raitt…
CS: Også har du selvfølgelig The Band…
NS: Var det det her du begynte å høre på…når du bodde i Sandnes og jobba på den der…eller var det andre ting?
CS: Jaaaaaaaaaaaaa…men det var jo mye frijazz og støy og…
NS: Ja. Var det det det begynte med?
CS: Ja. Tror det.
NS: Jim O’Rourke. Den der plata med…den ekle mannen på…den rosa…
CS: Det er kanskje den jeg liker minst av dem, da.
NS: Hva er din favoritt Jim O’Rourke?
CS: Det har jo veldig lenge vært den…
NS: Grønne?
CS: Nei egentlig den «I’m happy and I’m singing and a 1, 2, 3, 4»…
NS: Ja den er kjempe…men det var…nå kommer vi tilbake til første gang jeg møtte deg…som var nede hos Tobias Liland…som sp…som spilte iiiiii…SCARLET MONROE!! Hahahaha!!! Det beste bandet ingen har hørt.
CS: Ja det er sant det.
NS: Det fins vel mange sånne…helt sikkert. Men ja…da kom du ut, og da ville du spille ettellerannet…skitten metal…det snakka du om. Jeg syns du var kjempeskummel, og tenkte at…ja…masse tatoveringer…virket veldig rå…jeg er jo ganske…ja…jeg er mere passiv- aggressiv og sjenert…HAHAHA!!!…så jeg visste ikke…ble livredd hver gang du begynte å snakke om…det var ett eller annet du sa…du skulle komme ut på scena og bare sette deg på den skitneste plassen…det var noe sånt da…du snakka mye om det…da husker jeg jeg tenkte sånn «nei, faen, det her er en rå type!» tenkte jeg.
CS: Ja, okei. Ja ja!
NS: Da tror jeg også vi hadde en kassegitar…og da var han…hva heter han…han…kompisen til Tobias…spilte i Scarlet Monroe…ikke Jørgen…Jørgen spilte i Scarlet Monroooooeeee…
CS: Simon!
NS: Simon var der. Og han spilte litt på den gitaren, og så spilte du den ene låta fra…
CS: Halfway to a Threeway.
NS: Halfway to a Threeway. Ja. Og den er jo veldig kul…og helt FORFERDELIG tekst!
CS: Ja.
NS: Gruuuuuusom tekst om å ha sex med…meeed…folk som er handikappede. Ja. Orgie med folk som er handikappa, kan det stemme, eller? Men veldig fin melodi. Det er ofte sånn at når jeg tar opp gitaren…da er det den…det er den A moll sjuen der…
CS: Ja. Den er…
NS: Hahahahahaa!!! Det er en bra låt, da.
CS: Det er en veldig god låt. Jeg må bare få lov å nevne…at alt det der har bare ledet videre til veldig mye John Fahey-lytting for meg.
NS: Som jo er en sånn evig…hva heter den teknikken? Det derre bass…
CS: Det er sånn fingerpicking…
NS: Alternating bass, eller no…
CS: Og det kan man jo bare gjøre resten av livet. Da trenger man egentlig bare en kassegitar. Noe jeg kan nevne om den plata som kommer nå er at det fins en sånn spesiell gitarakkord…hvor du holder en sånn maj7-grep på en bestemt måte…sånn som det her (viser med hendene)…ja…og jeg har egentlig bare «runda» den akkorden, med den plata her.
NS: Okei.
CS: Så nå er jeg ferdig med den.
NS: Åja du holder på den laveste e-strengen, også opp…?
CS: Den lyse, og så opp én hvert bånd til streng fire…
NS: Bossa…den spiller jeg på…eller…jeg spiller ikke den på noen No States-låter…men jeg skulle lære meg den Aquarela do Brasil, og den begynner jo med akkurat den akkorden…
CS: Jajajaaa…
NS: På fissssss…
CS: Stemmer, det. Og det er litt sånn…jeg kunne egentlig bare lagd ei t-skjorte som var det grepet…
NS: Det syns jeg du skal gjøre.
CS: For det er faktisk den…den plata…den er kanskje 90% det grepet. Med forskjellige basstoner. Neste plate, som kommer til høsten…«It’s your world man, I just live in it»…
NS: Ja den historia har jeg hørt…
CS: Det er en god historie…
NS: Fra New Orleans?
CS: Ja fra New Orleans, ja. Men da skal vi bare være fire stykker…bass, trommer, gitar, og piano…skal spille alt inn på tape…og bare legge på liksom én gitar og sang. Så det blir det motsatte…for den her plata er jo orkestrert, sant?
NS: Er det en motreaksjon?
CS: Jaaaaa…det er litt sånn…jeg fikk litt produsent-galskap…det ble jo veldig fint, men jeg fikk lyst å lage noe som er…nesten demo-versjonen av den plata som kommer nå. Det gleder jeg meg til.
NS: Det er jo en egen skranglete sjarm i demo-opptak!
CS: Pillowtalk & Sundowns er en klassisk førsteplate.
CS & NS: HAHAHAHAHAHAHAAHHAHAHAHAAHA!!!!!!!!
CS: En klassisk førsteplate som handler om ett gitargrep når alt kommer til alt.
NS: En maj7.
CS: Det er en maj7 med forskjellige basstoner. Det er jo egentlig det den plata er, så det er jo ikke noe big business. Jeg har ihvertfall gjort det. Det er jo det som er essensen her.
NS: Hvis du kunne velge å ha hvilken som helst sangstemme i hele verden, hvem sin sangstemme ville du valgt?
CS: Han der Conway Twitty.
NS: Conway Twitty, ja. Jeg trodde lenge at han het Conway Titty. Han har jo den fantastiske…
CS: Eller kanskje Glenn Campbell…
NS: Ja.
CS: Ja.
NS: Wichita Lineman…
CS: Ja jeg tror jeg velger Glenn Campbell…
NS: Conway Twitty hadde den derre…han har en fantastisk bra låt…jeg kommer ikke på det…nei, jeg får sjekke det ut, og så får jeg ta og redigere det inn…
CS: Det må du gjøre…
NS: Men…ja…øøøøhh…nå kjørte jeg meg litt fast…
CS: Nei men det er som sagt, hvis vi skal oppsummere dette her da, så er det jo på en måte ei klassisk debutplate som er sånn…nå har det gått to år siden jeg begynte på den…det er…man går videre…det er veldig lærerikt…og den har sine feil og mangler og alt det der, men…det var veldig deilig å være ferdig.
NS: Hvor gir du den ut?
CS: Den ble gitt ut på et lite Bergens-label som heter Tik Records.
NS: Ikke fysisk.
CS: Joda. Kommer på vinyl også.
NS: Gjør den det?
CS: Ja!
NS: Så den kommer til å havne på Big Dipper?
CS: Antagelig så havner den nok der. Det jeg syns er gøy er jo å lage musikk. Lage plater, få ut låter, lære noe nytt, høre litt, trikse og mikse litt, gi det ut, greit nok, lage noe nytt.
NS: Hva er den artigste delen for deg?
CS: Det artigste er egentlig å gå i studio og realisere demoene. Henge med folk…innspillinga.
NS: For meg så har det alltid vært å…jaaa…for meg så har det alltid vært å lage en låt som jeg tenker…det er litt fælt og…lage en låt som jeg tenker «dette er den beste låta jeg har hørt». Hahahahaha!!!
CS: Men du lager jo mye bedre låter enn meg.
NS: (snøftgrynter) Det er mere…spredning på det…på mange vis…på stil, og…men du…du har ikke…du har ikke så stor spredning stilmessig.
CS: Jeg har prøvd å få til en rød linje, da. Og det er litt sånn Scott…apropos favorittstemme…det er jo selvfølgelig Scott Walker jeg egentlig ville hatt stemmen til. Hvis jeg kunne valgt én.
NS: Jeg trodde du skulle si Bon Scott.
CS: Nei, men det er jo inspirert av Beach Boys, Scott Walker og alt det der…
NS: Og Beatles? Nei tidlig Scott Walker…ikke sein…
CS: Neida. Absolutt ikke sein!
NS: HAHAAHAHAHA!!!
CS: Det er en nørdeplate. Av en nørd…antagelig for nørder da på en måte. Og det er jeg helt happy med.
NS: Du tror ikke det kommer til å slå an blant ungdommen.
CS: Nei, tviler på det, altså.
NS: HAHAHAHAHAHAHA!!!! (hysterisk)
CS: Men jeg gjør det likevel. Jeg gjør dette her istedenfor å reise til Mallorca.
NS: Har du fremdeles de kapteinsbrillene som du fikk av meg? (kan kjøpes på Standard)
CS: Nei, vet du hva? Jeg har oppgradert dem til caps, istedenfor. De var veldig tunge å ha på seg. De skled ned på nesa…
NS: Hahaha…men de var flotte. Ideen var veldig god.
CS: Helt rå.
NS: Du kalte deg jo Captain Sukram. Dette tilnavnet «Kapteinen», hvor lenge har du hatt det?
CS: Det har jeg hatt siden Bergens-tida. Det var en periode hvor jeg gikk ut med en sånn skinn…
NS: Kapteinslue?!!
CS: Kapteinslue ja. En sånn svart. Det var litt sånn Steinar Bastesen.
NS: HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA!!!!!!!!!
CS: Og da kom liksom bare det navnet, da. Det har jo på en måte…jeg kommer jo fra sjømannsslekt også…
NS: Ja! Onkelen din! Hva heter han?
CS: Dag Dvergastein. Han er cruisekaptein, og farfaren min er hvalfanger. Jeg har vel noen ganger følt meg generelt mislykka, og man føler seg sånn…stranda sjømann da liksom. Som bare soser rundt.
NS: Sjøen. Sjøen og ensomheten.
CS: Sjøen og ensomheten. Men veien er kort derfra til California og solskinn…
NS: Ja, det er sant ja!
CS: Jeg har jo på en måte tenkt at hvis jeg skulle oppsummert følelsen i plata, så har jeg jo hatt et slags mål om at hvis du ser for deg at du kjører i en litt sånn…kanskje du er LITT sliten…sånn litt behagelig bakfull og sliten, kanskje…
NS: JaaaAA…
CS: Men happy. Med en kompis…i en cabriolet…men i en litt dårlig cabriolet…på vei liksom til en by, du kjører langs sjøen, så er du på vei inn i en by…
NS: Las Vegas? (avslører geografikunnskapene)
CS: Mer sånn…Hollywood eller whatever liksom. Men en by med fest og moro, sånn at det kribler litt. Så det er liksom noe litt sånn skranglete, men eventyraktig, da. DEN vibben er det jeg har prøvd å lande på da. Ja.
NS: Du er på vei til fest, men kommer du til festen?
CS: Jaaa jeg vil si at det er flere av låtene som anslår at man har kommet seg til festen…
NS: Ja.
CS: Ja. Og at man soser rundt i byen…det er liksom den der eventyrstemninga, da, som er en god solskinnsdag med en kamerat.
NS: Nå syns jeg du var god.
CS: Ja.
NS: Nå syns jeg du var god.
CS: Ja. Takk…
NS: Det var en god reklameplakat. Jeg hadde kjøpt den. Jeg har ikke hørt SÅÅ nøye på den, men jeg har jo fått en link av deg til å høre på den på Soundcloud. Jeg skal høre på den på nytt…er det jeg skal si…nei, det er det jeg sier. Hahaha!!
CS: Lykke til!
NS: Faen vi har jo ikke snakka en time en gang…vi kan vel strekke det til en time?
CS: Det må vel være om det er noe konkret som du lurer på da?
NS: Jaaa? Jeg må jo tenke etter da. Hater å tenke etter…………………………………………………………………………………………………………………..ja. Når kommer neste?
CS: Nesten alt materialet er ferdig. Jeg skal prøve å dra i studio i oktober, og da har jeg tenkt å prøve å spille inn ALT, og mikse plata, på én ukes tid.
NS: Hvilket studio?
CS: Da blir det sikkert i Studio Paradiso…som ligger…det ligger ned på Carl Berner. Veldig bra studio, der jobber Jørgen Smådal Larsen, Christian Engfelt og Marcus Forsgren. Og de har masse fete mikker og gamle amper og…så det…jeg kommer til å kjøre kort prosess denne gangen her, da. Ikke noen blåsere, ikke noen koringer…
NS: Hvem var det som var på blåsere på denne?
CS: Det er forskjellig, det er han Harald Fagerheim Bugge fra The Turns…Lars Horntveth er med på bassklarinett-solo…
NS: Hvordan kjenner du alle disse folka?
CS: Han Harald Bugge ble jeg kjent med når jeg bodde i Oslo og var sånn…19…20…da møttes jeg og han av og til i kjellerlokalet til The Turns, og bare improviserte sammen.
NS: Jeg tror jeg tar feil av The Turns og The Tables, jeg…for jeg har jo…jeg må jo bare innrømme at jeg har jo vært på NAV…og jeg lurer på om den ene NAV-kontakten min spilte i The Turns? Eventuelt i The Tables.
CS: The Turns er jo Anders Tjore…og…det er jo et dagsaktuelt band, da.
NS: Har du flere navn? På dem i bandet?
CS: Tenker du på folk som er med i The Turns, nå?
NS: Eller The Tables!
CS: Er ikke det bare å sjekke det, da? Opp med internett!
NS: Jeg føler at det her er den beste delen av intervjuet. Nå som vi skal finne ut om min gamle NAV-kontakt er med i The Turns.
CS: The Turns…jeg tviler på det, altså. Det er sikkert mer sannsynlig at han er med…i The Tables. Vi kan jo bare se på et bilde.
NS: Jeg tror jeg skal huske navnet på han hvis…han var VELDIG grei…han het Are!
CS: Ja. Nei det er jo en som heter Are med i The Turns. Han spiller trompet, kanskje.
NS: Are var min NAV-kontakt. Han var kjempekul.
(gutta ser på bilder av The Turns. Gutta! Gutta! Gutta!)
NS: Vanskelig å se. Han der var ihvertfall med i Cato Salsa. Hannøøøh….
CS: Ja. Det er Christian Engfelt.
NS: Okei. Det kan være at det er HAN. Det er ikke HAN.
CS: Det er en som heter Are som har vært med der, skjønner du.
NS: Hvem Areeeee…si navnet da. Men da må jeg sikkert redigere det ut igjen. Har JEG taushetsplikt nei det har jeg ikke. Jeg kan vel skrive navnet hans. Han var den beste NAV- kontakten jeg har hatt.
CS: Dette var jo veldig vanskelig å finne ut av, da.
NS: Vi får finne ut av det i post-prod…nei.
CS: Vent nå…Are Reichelt Føreland.
NS: Ja, det er han. Han er med i The Turns?
CS: Han er med i The Turns.
NS: Med han celebre…han fra Cato Salsa…og han der som er i det bandet med hun krøll- bassisten…
CS: Jaaaaaa…ja, mener det ja.
NS: Schvært.
CS: Ja, så DE er med. Så har jeg med Knerten Simonsen på trommer…Håvard, daaa…
NS: Hvem?! Simonsen.
CS: Knerten Simonsen.
NS: Kertn?
CS: Knerten.
NS: Heter han Marius?
CS: Nei han heter Johan. Han spilte på eksamenen min på musikkhøyskolen. Magnus Falkenberg. Men Håvard er jo med…han spilte i Serena Maneesh og Loch Ness Mouse…såååå…Jørgen er jo med…han har jo spilt med masse folk…Martin er med…Einar Jullum Leiknes, Oslos beste gatemusikant er med…
NS: Einar i Solveggen…
CS: Ja. Det er masse kompiser og artige folk, og noen jeg ikke kjenner så godt, som jeg har prøvd å få med fordi jeg syns de lager kule ting, da.
NS: Men det ble ikke Chris Cohen…
CS: Nei det ble det ikke.
NS: Det hadde blitt helt…
CS: Men hvem vet, kanskje en annen gang.
NS: Neste…plate…
CS: You never know…
NS: Neiei men…noen…noen siste ord?
CS: Siste ord.
NS: Om verdeeeeen…?
CS: Nei det er jo egentlig…at jeg syns det er bra å gi seg selv en lav terskel for å lage musikk. Bare LAG musikk, liksom. Tenk på The Fall og Mark E. Smith.
NS: Vi har ikke diskutert Bawl Disney. Før intervjuet så snakket vi om at vi skulle diskutere Bawl Disney. Det ble VELDIG lite Bawl Disney, syns jeg.
CS: Bawl Disney er jo EKSTREMT inspirerende. Nesten for sterkt.
NS: Dansssk…rapper?
CS: Ja. Som er UTROLIG bra.
NS: Han er god med autotunen?
CS: Helt RÅ med autotunen. Han også mekker jo ganske mye musikk.
NS: (ler og ler og ler og ler)
CS: Jeg er jo fan av folk som kjører på og mekker mye musikk.
NS: Hva er det du liker med Bawl Disney? Jeg syns vi kan strekke intervjuet til en time. Også kan jeg eventuelt redigere det ned (dette blir ALDRI gjort).
CS: Bawl Disney er litt sånn…kanskje hvis man har et alter ego da, så kunne det vært Bawl Disney. Det hadde vært ganske fett å få han med på ei plate, for eksempel.
NS: Levemann.
CS: Han er en inspirerende levemann for oss trauste nordmenn, som sitter her og han lever livet i kongens København, liksom, og…
NS: «Skal jeg tørre å gå på den festen? Nei, jeg tør ikke.» Bawl Disney hadde gått! Han hadde gått.
CS: Hvis jeg hører på en god kombo av The Fall, Bawl Disney og Wolf Eyes da…da tenker jeg at …da KAN jo mye begynne å skje. Ja…
NS: Ja det er stort spenn, altså. Har du hørt at Anders Hana fra MoHa har blitt marinbiolog?
CS: Åja. Bra det, da! Flink fyr.
NS: Anders Hana lo av at jeg var dårlig på kabelkveiling en gang. Da ble jeg såra. Han var jo den store helten min i kanskje sånn ti år! Jeg ELSKER jo MoHa! Jeg syns det er det råeste i hele verden. Og der stod han og lo av den dårlig kveilede kabelen min. Ikke bra nok! Hvis jeg bare kunne vært som Anders Hana så hadde jeg vært fornøyd. Eller! Gucci Mane.
CS: Jah…Gucci Mane, det…
NS: De er like høyt oppe i mitt univers…Hana og…og Mane! Haha!
CS: Ja du er glad i Mane.
NS: Ja. Ikke SÅ mye nå lengre. Han var artigere før, da han var tjukk, og bare snøvlet ivei. Nå er han så veltrent og…eloquent, heter det vel på godt norsk. Veltalende. Jeg tror at den ekte Gucci Mane ligger begravd ved Terre Haute Penitentiary i…Indiana?
CS: At det er en kopi?
NS: KLONE!!! HAHAHAHAHAHAHAHAAA!!!!!
CS: HAHAHA!!! Det er spenstig. Spenstig teori.
NS: HAHAHAHAHAHAAA!!!! Det er mange som tror det. Det er mange av oss!
CS: Folk hopper jo lett på konspirasjonsteorier. Det er jo stort sett sant da, de tingene som blir snakket om i konspirasjonsteorier.
NS: Jorda er flat.
CS: Ikke utenkelig.
NS: Det er mye som er flatt.
CS: Mye som er flatt ja. Humøret mitt.
NS: Bare se på en flat..ting…og så ser man en horisont, for eksempel, også tenker man «det er flatt»…også gjør hjernen en sånn «kanskje jorda er flat?» også begynner det å balle på seg derfra. Ja…nei, vi er vel…mer eller mindre ferdige? 52 minutter…
CS: Ja nei tenke seg til at bittelille meg skulle bli intervjua av den gigantiske låtskriveren No States! Det er jo hard kost for en stakkars vestlending.
NS: Yes. I AM great! (fniser som en hest) Takk for meg! Sukram! Takk for at jeg fikk intervjue deg! Det var vel det jeg EGENTLIG burde si.
CS: Det er jo jeg som skal bli glad for å bli intervjua…
(Og slik fortsatte de to vennene å krangle om hvem som burde føle seg beæret. Mange sier at de sitter der den dag idag. De blir rett og slett ikke enige om hvem som burde være mest beæret. Det er et fint område, da. Rett ved fontena ved Sagene kirke. Fint område.)
