Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 2. desember 2020

So Are We: Radiovennlig americanapop

– Plutselig føltes det veldig riktig for oss begge å kalle albumet «Piece of the Puzzle», nemlig fordi hver låt på albumet representerer en særegen periode i våre liv eller nære bekjentes liv. Det skal også sies at flere av låtene har hentet inspirasjon fra året 2017, med sine høye topper og dype daler. Dette året mistet Stian sin mor i kreft, samtidig som Guro ble gravid og vi sammen fikk vårt første barn 1. juledag, forteller duoen Guro Vikingstad og Stian Hasle, som utgjør albumaktuelle So Are We,  ute med platen på Hazelnut Records og sin egen label.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Gjøkeredet

«Piece of the Puzzle» byr på radiovennlig americana-inspirert pop med tekster om å jage etter ekte kjærlighet, men også om håp, drømmer og savn; i stor grad hentet fra eget liv og egen erfaringer. i 2017. Den fine tonen mellom musikerne og de finslepne arrangementene gjør dette til svært behagelig musikk å høre på. En aldri så liten dose vestkystrock kan en også høre opp i det hele. Alt i alt gjør dette bandet til et fint tilskudd t il den stadig voksende nordicana-scenen her hjemme samtidig som musikken flyter så lett og fint at den nok vil finne plass på radiostasjonenes spillelister.

Guro og Stian, når oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?

Vi begynte begge å interessere oss for musikk svært tidlig. Dette har vel mye å gjøre med at våre foreldre spilte mye musikk for oss hjemme. For Guro var det vel mest musikkglede som gjorde henne opptatt av musikk. Det å drømme seg vekk ved å lære å synge nye melodier og tekster. For Stian sin del var han heldig som gikk på en barneskole fylt med masse musikk. Her fikk han oppleve felleskapsfølelse av å spille musikk sammen med andre.

Når begynte dere selv å synge og spille og hva var det som gjorde at det ble vokal for Guro og gitar for deg Stian?

Guro begynte å synge samtidig som når hun lærte å prate. Hun elsket å underholde andre med sang som barn og foreldrene hennes kan fortelle at hun sang for folk som satt og spiste på restauranter de besøkte når de var på ferie. Guro prøvde seg på noen pianotimer som liten, men fant aldri helt tålmodigheten ved å lære instrumentet ordentlig. Det var ikke før hun ble eldre at hun startet å lære seg piano på egenhånd. Stian vokste opp med to onkler som spilte gitar og som han så mye opp til som liten. Han startet å spille gitar selv i en alder av 7 år gjennom kulturskolen. Faren til Stian introduserte tidlig Eric Clapton og Pink Floyd, så det var flere gitarhelter å se opp til, noe som førte til mye øving på gutterommet.

Når begynte dere selv å lage låter?

Begge begynte å skrive låter i 14-15 års alderen. Guro hadde et band i Stavanger, hvor de spilte egenskrevne låter. Det samme hadde Stian på Jessheim.

Hva var det som fenget spesielt med americana og countryinfluert musikk?

Da vi ble et par og begynte å spille litt låter sammen i stua, ble det ofte til at vi spilte låter fra singer/songwriter og country sjangeren. Låter av Alison Krauss, Bob Dylan, Tom Waits og Ryan Adams gikk mye på repeat. Vi laget til og med en americana inspirert cover av «Simply the Best» av Tina Turner. Siden vi begge er glad i å skrive låter, ble det sakte men sikkert til at vi skrev låter sammen som var i denne gata. Det er noe med nærheten i disse sjangrene som fenger veldig mtp formidling, tekst og melodi. Det føles veldig ekte og jordnært.

Hvordan møttes dere og hva kom først musikken eller kjærligheten?

Vi møttes første gang på Trøndertun folkehøgskole Vi ble raskt venner og pratet mye om musikk. På denne tiden hørte vi på forskjellig musikk, hvorav Stian hørte mye på soul og Guro mer på rock, pop og singer/songwriter. Etter at Guro returnerte til Norge etter tre år i Liverpool, møttes vi i Oslo, hvor vi også fort fant tonen igjen, men denne gang ispedd mer kjærlighet.

Hva har det hatt å si å ha en så nær person som samarbeidspartner?

Det har vært veldig godt å ha en samarbeidspartner som man kan være helt ærlig med. Å få umiddelbar respons på en låt man har skrevet, er både skummelt, men også veldig spennende. Vi merker fort på hverandre om den andre blir fenget av det som blir vist eller ikke. I tillegg er det ganske fruktbart mtp låtskriving, fordi dersom en av oss skriver en låt som vi viser frem, føler den andre litt på konkurranse (og inspirasjon) til å skrive neste låt. Dermed går prosjektet naturlig framover.

Guro ga også ut et album på egenhånd; CD-platen «Time» i 2009 og Stian har bidratt på plater med Bedrock Bluesband («Rock This Joint!» 2007 på Elevator Records) og med Stina Stenerud («Kissing Fools» på Hunters Records i 2009).

Hvordan vil dere si at So We Are skiller seg fra disse tidligere utgivelsene/prosjektene med tanke på musikalsk tilnærming og bandkjemi og hva har dere tatt med dere videre fra disse og til dette nye?

So Are We skiller seg ganske mye fra disse tidligere prosjektene rent musikalsk. Sjangermessig er det noe helt annet. I tillegg har Guro og Stian produsert hele plata selv, noe de ikke gjorde i de tidligere prosjektene. Vi har tatt med oss videre ulike erfaringer mtp låtskriving, prosessen ved å gi ut musikk osv. Bare fra vår forrige EP og til dette albumet har vi også lært en hel del. Blant annet det at vi ønsket å spille inn kompet live i studio i stedet for å traske hvert enkelt instrument slik vi gjorde sist.

Fortell om de enkelte musikerne i bandet og deres musikalske styrke og rolle.

Gunnar Sæter: trommer

Gunnar har en veldig ærlig måte å spille trommer på. Han er god til å komme på ideer som passer til låtene og har et særegent uttrykk som vi digger! Med masse erfaring fra å jobbe i studio, var det veldig trygt å ha med Gunnar på dette albumet.

Ruben Fredheim Oma: bass

Ruben er en utrolig dyktig og stødig bassist som også er god på å komme med ideer og innspill.

Silje Bråtveit Mygland: kor, perkusjon

Silje har vært med oss på flest konserter så langt. Hun har alltid ting under kontroll og er vanvittig sterk rytmisk!

Stian Grindevoll Borgen: kor

Stian og Stian har kjent hverandre veldig lenge og Stian Borgen er vokalist i Bedrock Bluesband. Han har også bidratt som gitarist på flere av konsertene til So Are We. Stian er alltid godt forberedt og setter alltid god stemning i rommet.

Kjetil Steensnæs: steel gitar

Kjetil ble spurt om å spille på «Piece of the Puzzle». Vi har hørt flere av prosjektene han har spilt med og synes han har utrolig fin musikalitet i spillinga si. Vi ble veldig glad for at han svarte ja til å være med på denne plata.

Ingrid Berg Mehus: fiolin

Ingrid og Stian kjenner hverandre fra Jessheim. Hun er en utrolig dyktig fiolinist som virkelig løfter de låtene hun er med på på albumet.

André Viervoll: piano

André Viervoll var produsent på tre av låtene på EP’en vår fra 2018. Han er en fryktelig bra pianist som bidro med å sette siste finish på albumet vårt.

Iver Olav Erstad: B3 orgel

Da vi jobbet med albumet, kjente vi at vi trengte et orgel på noen av låtene. Vi kom raskt fram til hvem vi burde spørre. Iver Olav gir alltid jernet bak tangentene og er vanvittig musikalsk.

Hvorfor albumtittelen «Piece of the Puzzle» og hva vil dere uttrykke med den?

Tittelen dukket opp da vi jobbet med albumet i studio i fjor sommer. Guro satt og grublet over alle sangtekstene på albumet og frasen «Piece of a Puzzle» fra sangen «LA Love» stakk seg ut. Plutselig føltes det veldig riktig for oss begge å kalle albumet «Piece of the Puzzle», nemlig fordi hver låt på albumet representerer en særegen periode i våre liv eller nære bekjentes liv. Det skal også sies at flere av låtene har hentet inspirasjon fra året 2017, med sine høye topper og dype daler. Dette året mistet Stian sin mor i kreft, samtidig som Guro ble gravid og de sammen fikk sitt første barn 1. juledag. Når man ser tilbake på denne perioden i ettertid, føles det litt som om hver enkelt hendelse eller periode er en og en puslebrikke i våre liv.

LP’en har et forseggjort cover med et fint bilde kreditert Gjøkeredet – og Ingrid Elise Kirknes står for grafisk design – der dere står på en høyde. Det er også et omfattende innleggshefte med tekster og flere fotografier fra samme serie.

Fortell om arbeidet med dette og beslutningen om å invistere i noe såpass skikkelig. Hvilket forhold har dere selv til platecover og innleggshefter?

Dette er vår første fullspors plate og vi bestemte oss veldig raskt for at vi ville trykke opp LP’er. Da vi skulle i gang med å tenke på det visuelle til plata, tok Guro kontakt med Ingrid Halvorsen, som jobber for Gjøkeredet, etter å sett navnet hennes på coveret til Ine Hoem sitt album «Hundre Dager». Ingrid hadde tilfeldigvis nylig startet firmaet Gjøkeredet sammen med blant andre fotograf Bjørn Wad. Etter kort tid begynte vi å slenge fram ideer til lokasjon for bildene og endte opp med å ta turen til et grustak på Dal. Vi var utrolig heldige med lyset den dagen og bildene ble helt magiske. Vi syntes det var vanskelig å plukke ut kun ett coverbilde og bestemte oss derfor for å slå til med booklet på hele 16 sider. T-Time Vinyl Plant i Stavanger har også vært en viktig del i denne prosessen og vi er utrolig fornøyde med resultatet. Selv er vi store fan av platecover som er forseggjort rent visuelt.

Produsenter av «Piece of the Puzzle» er Guro Vikingstad og Stian Haslie. Fortell om valget å ta denne oppgaven i egne hender.

Her var vi mye fram og tilbake, men magefølelsen landet på at dette var noe vi kunne få til selv. Det er ingen lett oppgave å produsere egne låter og man kan lett gå i fellen av å «prøve for hardt» eller sette seg fast i feil spor. Fordelen er nok at vi er to stykker som kan sparre og som har en del ulike preferanser.

Albumet ble innspilt i Stan Studio og Newtone AS med Stian Haslie som tekniker. Fortell om disse rommene og på hvilken måte studioene har påvirket sluttresultatet.

Stian Haslie og Stian Borgen har selv bygd Stan Studio – etter ett år med snekring var det en sann glede å oppleve at studioet låt kjempefint og fungerte helt supert rent teknisk. Sommeren 2019 brukte vi 1 uke hvor vi spilte inn trommer, bass, gitarer og vokal samtidig. Det blir en ekstra energi og stemning når man kan gjøre opptak samtidig som et band, fremfor bit for bit, hver for seg. Flygel ble gjort i Newtone AS – de har fantastisk fin akustikk i sitt studio A – som passet perfekt for det vi ønsket oss av flygel.

Hvilket forhold har dere til LA, California og vestkystrock?

Den ene storebroren til Guro bor i San Jose i California. Vi har besøkt California et par ganger sammen og første gang var i 2013. Da var vi nesten en uke i LA og fikk oppleve mye av byen på kort tid. LA er en by med utrolig mange sider og det virker som en by hvor man får lov til å drømme stort. Vestkystrock er noe vi begge har vokst opp med gjennom våre foreldre. Vi ble begge tidlig introdusert for blant annet Eagles, Creedence Clearwater Revival og Little Feat. Dette er musikk vi ofte setter på når vi kjører bil i dag og bruker som preferanser i egen låtskriving.

Kan dere fortelle om videoene dere har laget til denne plata.

«La Love»

Musikkvideoen fanger opp bylivet i Los Angeles og er filmet av diverse mennesker som bor i LA. Vi skaffet ulike klipp ved å kontakte tilfeldige mennesker på Instagram. Etter noen uker satt vi med flere hundre klipp. Musikkvideon har vi klippet selv.

«Alive Again»

Vi hadde filmet en del under studioinnspillingen av platen og da vi så gjennom alle klippene, bestemte vi oss for å lage en feel-good musikkvideo til låten. Gutta i Hazelnut Records har hjulpet oss med redigeringen.

Dere ble utnevnt til månedens artist på Norsk Americana Forum. Hva betyr den formen for anerkjennelse og musikkanmeldelser for dere som band og hvilken betydning har det for å nå ut med musikken sin i dag?

Å bli utnevnt til månedens artist av Norsk Americana Forum er ekstra stas fordi americana-sjangeren er noe vi gjerne ønsker å identifisere oss med som musikere og låtskrivere. I tillegg er vi inne i en særdeles sårbar periode mtp konserter. Vi hadde sett for oss å gjøre en liten releaseturné for dette albumet, noe som det ikke ble noe av. Derfor er anerkjennelse og omtale utrolig viktig for oss nå for å nå ut til enda flere lyttere.

Platen er gitt ut av Hazelnut Records. Fortell om det plateselskapet.

Hazelnut Records er et plateselskap som drives av Sveinung Hatløy Sætre og Torgeir Ferdinand Nygård. De har gitt ut musikken vår digitalt og hjulpet oss med hele den prosessen mtp singelslipp og plateslipp. Det vi digger med disse gutta at de er ekte og er opptatt av å jobbe steg for steg, noe som føltes veldig riktig for oss.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Vovid-19 tiltakene utover at releasefesten deres som skulle ha vært på Krøsset i Oslo 14. november ble avlyst?

Vi, som svært mange andre artister og band, har vært nødt til å avlyse samtlige konserter vi hadde planlagt denne høsten. Det føles kjipt, men samtidig er vi glad for å ha gitt ut ny musikk i denne perioden. Kunst og musikk er viktig, om ikke viktigere når vi opplever kriser. Konserten på Krøsset 14. november er blitt flyttet til 5. Juni og vi driver også med å fastsette flere datoer for våren og sommeren 2021.

Kan dere til slutt velge fem låter hver som har inspirert dere i forbindelse med komponering av bandets låter.

Guro:

My Silver Lining – First Aid Kit

Half Way – The Sisterhood Band

The Mother – Brandi Carlile

Parachute – Chris Stapleton

Bright Lights and the Fame – Michaela Anne

 

Stian:

Coco – Foy Vance

Take It With Me – Tom Waits

God’s Medicine – John Morland

English Girls Approximately – Ryan Adams

Speed Trap Town – Jason Isbell

 

So Are We – Piece of the Puzzle

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.