Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 4. desember 2020

Voice & Strings & Timpani: Formrikt bestillingsverk på tvers av genre

– Vi er trygge på hverandre, både timingmessig og estetisk. Vi kan utfordre og støtte hverandre på en måte vi selv opplever som unik, forklarer Stephan Meidell og Øyvind Hegg-Lunde, som utgjør Strings & Timpani og som i utvidet variant slapp selvtitulerte «Voice & Strings & Timpani» på Hubro i november, en bearbeidet versjon av deres bestillingsverk fra Nattjazzen i Bergen.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Oddbjørn Steffensen (Voice & Strings & Timpani, front) og Linn Heidi Stokkedal (Strings & Timpani)

«Voice & Strings & Timpani» er en både utfordrende og fascinerende, nærmest svermerisk sonisk utforskning av hva man kan få til med to vokalister, to perkusjonister og to gitarister med pålegg av noe elektronikk og fløyter. Måten  de rører sammen en form for samtidsminimalisme, eksperimentell folkemusikk, jazz og annen improvisasjonsmusikk, eklektisk pop og rock  i alle sine former og fasongerer er  gripende nyanserik og tidvis nesten åndelig rørende.

Her kan du lese om hvordan musikken ble nesten altoppslukende da de selv begynte å spille og om historien bakom «Voice & Strings & Timpani».

Øyvind og Stephan, når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?

Stephan: Vanskelig å si akkurat når – jeg har jo hørt på musikk hele tiden. Men lidenskapen kom først når jeg begynte å spille selv.

Øyvind: Litt samme her, har også hørt på musikk hele tiden, men ting endret seg en del når man begynte å spille selv og oppdaget at man kunne uttrykke seg gjennom musikken.

Når begynte dere selv å spille og hva var det som gjorde at det å uttrykke seg musikalsk fikk så stor plass i livene deres?

Stephan: Jeg begynte i 15-års alderen. Det var bare ett eller annet som sa «klikk» når jeg lærte en skala og noen akkorder og kunne begynne å improvisere.

Øyvind: Jeg begynte rundt 13-års alderen. Det fikk en så stor plass mest fordi man var heldige med de folkene man fikk rundt seg, som var veldig opptatt av musikk, og på den måten smittet vi hverandre i det miljøet vi var en del av.

Hva betyr musikk for dere i dag?

Musikk har forplantet seg inn i stort sett alt vi gjør, og er der all kreativitet får sitt endelige utløp.

Strings & Timpani. Foto: Linn Heidi Stokkedal

Fortell om hvordan Strings & Timpani kom til? 

Vi gikk på Sund folkehøgskole sammen 2001-2002, så flyttet vi sammen i kollektiv på Lysaker og hadde øvingsrom i kjelleren. Der spilte vi mye sammen, men det var først når begge ble boende i Bergen fra 2008 at vi begynte å spille og øve sammen på fast basis og lagde band. Først skikkelig støyete greier, men alltid med stram struktur. Med Strings & Timpani snudde vi om på alt – mer improvisasjon og mindre støy.

Hvordan skiller Strings & Timpani seg med tanke på musikalsk tilnærming og bandkjemi i forhold til andre band og prosjekter som dere har vært involvert i som Building Instrument, Crab is Crap, Electric Eye, Erlend Apneseth Trio, Glow, Klangkameratane, The Sweetest Thrill, Cakewalk, Mr. Eart, Vanilla Riot, Velkro, Metrics Ensemble, TRIGGER, Junip og hva har dere tatt med dere fra de andre prosjektene hit? 

Alle bandene har en helt egen tilnærming, siden det er ulike folk involvert. S&T er spesielt fordi vi har jobba veldig konsentrert i lag over mange år, og vært innom utrolig mange musikalske uttrykk. Vi kjenner hverandre utrolig godt, og kan utfordre hverandre, tørre å bli litt synlig forbanna og pushe hverandre litt i ulike retninger. I denne duoen er vi også helt åpne og sårbare overfor hverandre, noe som også gir oss muligheten til å leite i noe ukjent.

Dere er glade i hverandres musikalske selskap og fungerer så bra sammen at dere også begge er med i Strings & Timpani, Krachmacher, Erlend Apneseth Trio. Fortell om den spesielle  musikkjemien dere i mellom. 

Vi er trygge på hverandre, både timingmessig og estetisk. Vi kan utfordre og støtte hverandre på en måte vi selv opplever som unik.

Kan dere si litt om hverandres musikalske styrke og rolle i Strings & Timpani? 

Øyvind Hegg-Lunde: trommer, perkusjon:

Et himmelsk medrivende beat, med en unik, allsidig og oppfinnsom lydpallett og spillestil. Ekstremt god på å smelte sammen med – og komplimentere – andres teksturer, det være seg elektroniske eller akustiske. En fryd å improvisere med, han tar alltid musikken videre.

Stephan Meidell: gitar, elektronikk

Konstant innovativ og alltid på søken etter det ukjente. Harmonisk, rytmisk og melodisk forståelse og spilling som er få forunt, og en kunnskapspallett som gjør at alt han representerer og skaper har et betydelig stort særpreg.

Denne gangen har dere valgt å utvide til Voice & Strings & Timpani og en større besetning. Hva er bakgrunnen for den beslutningen og hva har det gjort med bandets musikalske uttrykk?

Som duo har vi alltid beveget oss mot et ensemble-uttrykk. Det måtte løses på elektronisk vis med looping etc tidligere. Nå ønsket vi å skrive ut musikk hvor vi kunne fokusere mer på «enkeltoppgaver». Vi hadde også lenge et ønske om å introdusere stemmen i musikken.

Fortell om de andre musikerne som dere har valgt å ta med, hvorfor dere har valgt dem, deres musikalske styrke og hva de har bidratt med til dette albumet.

Mari Kvien Brunvoll: vokal, elektronikk

Mari har en helt særegen stemme og inderlig tilnærming til musisering som inviterer deg inn. Mari gir musikken automatisk varme, med sin på samme tid både utrolige jordnære og atmosfæriske kvalitet.

Eva Pfitzenmaier: vokal, keyboard, blokkfløyte

Eva er utrolig allsidig og vågal utøver, og har en veldig spennende uttrykkspallet. Hun og Mari komplementerer hverandre nydelig, og lydmessig gir hun prosjektet en helt særegen farge.

Stein Urheim: gitar, elektronikk, langeleik

Stein er en fantastisk gitarist, med en tilnærming og bakgrunn som er svært ulik Stephans. Han utvider dermed paletten til duoen vår på en særdeles fin måte.

Kim Åge Furuhaug: trommer, perkusjon

Kim kommer fra pop-/rock verdenen, og har et fantastisk beat og groove, og en type musikalsk nysgjerrighet, som både gir stabilitet og veldig stort rom å utfordre og utforske musikken videre.

Hvordan skiller «Voice  & Strings & Timpani» seg fra det første albumet «Hyphen» fra 2016?

Det er to vidt forskjellige album. «Hyphen» var i stor grad klippet ut fra ulike improvisasjoner vi gjorde, mens «Voice  & Strings & Timpani» ble skrevet ut og deretter spilt. Men så har det blitt improvisert mye i postproduksjon.

Dette var opprinnelig et bestillingsverk til Nattjazz i Bergen i 2016. Hvordan kom dette arrrangementet i stand og hva var oppdraget? Fortell om arbeidet med bestillingsverket og hva som har skjedd i etterkant fra konsert til plate. 

Vi hadde et sterkt behov for å presentere noen av våre favorittmusikere og kollegaer i en kollektiv setting, og på en måte kunne representere den unike musikalske fargen som kommer fra Vestlandet om dagen. Dette var en idé Nattjazz også kicket på. Vi gikk igang med skriving av musikken, hvor vi bare åpnet opp hodene våre og lot alt vi kunne finne på få stå sin prøve for å forskes ut. I etterkant har vi brukt alle trommer og noe bass/gitar fra livefremføringen og klippet og editert for å få en god form til platen. Deretter har vi lagt på vokal på nytt, for å få bedre lyd, og improvisert mye på synther og blokkfløyter.

Kan dere fortelle om Broen Studio i Bergen og arbeidet som ble lagt ned der? Hvilket type studio er det og hvordan har rommene og atmosfæren der preget lyduttrykket?

Broen Studio er et veldig fint studio på Laksevåg i Bergen, hvor blant annet en god kollega, Anders Bjelland holder til. Vi hadde en veldig fin prosess med ham, som kommer mer fra pop-rock-verdenen og kunne være et ekstra øre fra utsiden på prosjektet. Både det sosiale og lokalene, og vår felles sjangerfrie attityde til produksjonen, gjorde det til et fantastisk fint sted å gjøre miks og postproduksjon.

Hvilket forhold hadde dere selv til bestillingsverk før dere selv gikk i gang med å lage ett? Hvordan liker dere denne måten å jobbe med musikk kontra andre måter?

Bestillingsverk er en fantastisk fin måte å jobbe med ny musikk på. Det blir en mulighet til å kunne utforske nye retninger, i og med at man får kjøpt seg tid til å holde på med det, og det ligger en forventning til at det skal bli noe helt spesielt.

Har dere noen opplevelser med andres bestillingsverk som har gjort spesielt inntrykk på dere som publikummere eller musikere?

Øyvind Torvund har stadig noen fantastiske bestillingsverk, og Ørjan Matre skrev noe for Bergens Filharmoniske Orkester i anledning 250-års jubileet for kontrabasser og harper som var helt sinnsykt flott.

Dere har satt opp flere konserter nå med dette verket. Hva er forskjellen på bestillingsverket, plata og slik vi nå vil kunne oppleve det live på scenen?

Live vil det være enda mer rom for improvisasjon og for å lage nye konstellasjoner og retninger der og da.

Fortell om forholdet til plateselskapet deres og deres betydning for norsk eksperimentell musikk, jazz og folkemusikk.

Hubro: Helt essensielt for begge to – det er her vi har kunnet nå ut til et større publikum og få en plattform som vi virkelig føler oss hjemme i. Hubro har blitt en merkevare, både med tanke på kvalitet og sjangeruavhengighet.

 

Strings & Timpan – Voice & Strings & Timpan

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 64 andre abonnenter