Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 12. desember 2020

The Skullingtons: Ramones Rock fra Hønefoss

– Teenage Bottlerockets «Skate or Die» fikk meg til å skjønne at man kunne ta den Ramonesete stilen, modernisere det og få det til å låte nytt og fett, mens man samtidig holder på arven etter Ramones. Som trommis så åpnet dette øyene mine for hva man kunne gjøre med denne trommestilen. Bare starten på denne låta får blodpumpa mi til å pumpe fortere og adrenalinet til å boble, mener batterist og låtskriver Rocky Skullington, Erik Henriksen i den sivile verden, i The Skullingtonss, som er aktuelle med debutalbumet «En» på Monster Zero Records og den selvutgitte julelåta «It’s Christmas Time».

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Erik Henriksen (front) Inger Lise Gjerdebakken, Erlend Lånke Solbu, Inger Frøyshov

The Skullingtons album «En» har blitt den kjappe melodiøse punk- eller pølsefesten som man kunne forestille seg fra Hønefoss fineste poppunkere. Det er fullt øs fra første tone til kvartetten med høy intensitet og humor har kjørt igjennom de fjorten låtene som utgjør hele platen 26 minutter senere. Tekstene tar for seg kjente temaer som hjertesmerte, ubesvart kjærlighet, nekrofili,  zombier og mentale utfordringer. Musikalsk handler det om poppunk fundert på Ramones, tyggegummipop og en aldri så liten dose Weezer. Musikken er enkel men gnistrende, sukkersøt og catchy med doowoop-harmonier, gruppechanting og enkle gjenkjennelige referanser og refreng. Du skal være ganske humørløs rocker for å ikke la deg sjarmere ihvertfall litt av det de har fore. Her er en mulighet til å bli litt mer kjent med gjengen bakom.

Når oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde at dere ble så lidenskapelig opptatt av den?

J: Jeg fikk en klassisk gitar til konfirmasjonen min. Hadde allerede sniklånt platene til storebroren min en stund. Det gikk da i Metallica, Iron Maiden, Black Sabbath, Deep Purple og lignende. Jeg satt ofte på kveldene med gitaren og plukka basslinjene ettersom jeg hørte låtene. Da jeg var rundt 19 fikk jeg høre både Blink- 182 og Ramones, og det plukka jeg forholdsvis lett, og fant fort ut at var favorittbanda mine. Etter det balla det på seg ettersom jeg gjorde mer dypdykk i sjangrene deres. Så har jeg et bein hver godt planta i både moderne og gammel pop punk. Kanskje litt mer i den moderne (’90 og oppover) i de siste åra.

G.G: Mitt første minne med musikk er fra når jeg var 5-6 år gammel og satt baki bilen til fattern hvor han setter på Sweets «Ballroom Blitz». Etter det så sang jeg med på alt som kunne synges med på.

Foto: Inger Lise Gjerdebakken

Når begynte dere selv å spille musikk og hvorfor ble det henholdsvis vokal og gitar på dere?

J: Jeg broren min (G.G) og Danny starta på ungdomskolen vårt første punkeband i kjeller’n hos meg, G.G på trommer og jeg og Danny på gitar og vokal.

G.G: Jeg begynte å spille trommer når jeg var 17 år, men det varte bare i 2 år. Etter det så drev jeg ikke med noe som helst av musikk før jeg fikk spørsmål om å være vokalist i The Skullington.

Hva var det som fenget dere så sterkt med punkrock og The Ramones?

J: Energien i punk. Det føltes for meg som mer «ekte» rock. Og fordi at det var noe jeg kunne lære å spille sjøl da jeg plukka opp gitaren. Og jeg hadde lyst til å spille i et band med en gang uten å måtte øve i hundre år for å bli god nok til å bli med.

R: Med punken så er det den ærlige, råe og primale energien. Den er ganske allsidig og tillater band å få gjort og sagt det meste de vil gjøre og si, både musikalsk og lyrisk. Få sjangre kan måle seg med det. Med Ramones så får du høytempo og energisk musikk med en solid dose «mindre-er-mer»-mentalitet, der melodier, store refreng og allsang står i sentrum. Teksttematisk får du alt fra tekster om psykisk helse, rusmisbruk, einstøinger, kjærlighet, horrorfilmer og et par politiske tekster, servert med god dose mørk humor og skjulte budskap. Og for å være ærlig, hva mer trenger man egentlig?

G.G: Det som fenga meg mest med punkrocken var de kjappe energiske låtene. Jeg ble ikke bitt av Ramones før etter jeg begynte i The Skullingtons.

D: Energien og muligheten til å være seg selv uten å føle seg annerledes eller utenfor.

Hvordan starta The Skullingtons?

J: Rocky og jeg hadde spilt i et par forløpere til The Skullingtons, som var litt opp i samma gata soundmessig, etter at Rocky flyttet opp til Hønefoss. Men, etter litt omrokkeringer i mannskap og en enighet om hva som skulle være grunnmuren i sounden vår, startet vi opp i 2014 med Danny på gitar og meg på bass og vokal. Etter en stund fikk vi inn G.G på vokal. Etter litt mer omrokkeringer i mannskapet opp igjennom åra så endte vi opp til slutt med dagens bestning, som er meg på gitar og kor, Danny på bass og kor, G.G på vokal og Rocky på trommer.

R: Den kløa for å spille i et old school pop punk band har vært i meg lenge. Jeg og Johnny hadde et lignende prosjekt for flere år siden som ikke helt fikk vind i seila. Men den kløa ville ikke gi slipp. Omsider så ga jeg og Johnny et forsøk til og fikk med Danny. Denne gangen traff vi innertiern og ballen begynte å rulle. I et år så var det meg, Johnny og Danny som var The Skullingtons. Johnny tok vokalen litt motvillig på det tidspunktet. G.G var og så oss på vår aller første konsert og sa til oss at han kunne gjøre en bedre jobb enn Johnny på vokal. Så vi tok han på ordet og han ble vår vokkis. Med unntak av litt svinginger i bandmedlemmer og hvem som spiller hvilket instrument, så har det mer eller mindre vært oss fire siden da.

G.G: Som jeg har fått med meg så starta The Skullingtons med Rocky og Johnny. De har vært kompiser lenge og ville begynne å spille sammen.

D: Tre fyrer i ett sliten lokale med ønske om å spille god punkrock.

Hva er forskjellen mellom det bandet som spilte inn EP-en «Sloppy Seconds» i 2016 og bandet som nå har albumdebutert?

J: Vi var mer fokuserte og tightere som band. Og visste vet mer hva vi villle formidle.

R: Det var et litt mindre rutinert og mer usikkert band som spilte inn den EP-en. Jeg var ikke helt der jeg ville være teknisk som trommis, vi hadde en annen bassist på det tidspunktet som ikke helt fungerte og vi hadde ikke fått krystalisert hva Skullingtons sounden og stilen var. Men det bandet som spilte inn albumet var ihjæløvd, godt sammenspilte, skråsikre på sine musikalske ferdigheter og visjon, og bombesikre på nøyaktig hva vi ville gjøre og hvordan. To vidt forskjellige band!

G.G: Forskjellen er vel en mann mindre. Danny har tatt over bass rollen. Og selvfølgelig litt mer rutine innabords.

D: Alt.

Foto: Erlend Lånke Solbu

Fortell om hverandres musikalske personligheter og roller i The Skullingtons?

Bass og vokal – Danny Skullington (Dan-Remi Olsen)

J: Stødig som et fjell på firestrenger’n. Har tar ofte på seg rollen som megler’n i bandet når det oppstår uenigheter. Og han har den mer raspete klassiske pønkevoicen i bandet.

R: Short scale bassist som klunker stødig på sin short scale bass. Noen ganger synger og korer han mens han legger på sine smakfulle basslinjer. Litt for glad i å spille «Living on a Prayer» bass-riffet på øving, til min store frustrasjon. Gjør som regel det han får beskjed om og kommer med innslag i låtskrivingsprosessen.

G.G: Energisk og dyktig bassist som disker opp med hopp og sprell på scenen. Korist er han også av høyeste klasse.

Trommer – Rocky Skullington (Erik Henriksen)

G.G: Låt skriver, illustratør og Speedy Gonzalez på trommene. Han har en høyre hand som mange misunner.

J: Rocky vår batterist, er andre halvdel av den stødige rytmeseksjonen vår. Vår inspirerte pop punk lyriker/bandmanager. Litt kjipt at den kjekkeste i bandet skal sitte bakerst, men G.G er jo litt søt og da…

D: Rocky holder beaten og leverer tekster med tidvis makabert innhold.

Guitar og vokal – Johnny Skullington (Marius Fugleberg)

R: Riffmeister ekstraordinær og shred-daddy av ypperste rang. Utstyrsnerd, multiinstrumentalist og den i bandet med det beste øret for de gode melodiene. En av to de primær-låtskrivere. Han med krøllene.

G.G: Vår gave fra høyere makter. Riff maestro og gullstrupe på kor. Blant alle krøllene er det en hel haug med ideer og rytmer som blir satt sammen med tekstene til Rocky.

D: Johnny er bandets hjerne og musikalske leder.

Vokal – GG Skullington (Glenn Thoresen)

J: G.G er pop punkens svar på Henry Rollins. Bortsett fra at G.G denger ikke publikum under konserter. Han kan virke fryktinngydende pga. høyden sin. Men det er helt til han begynner å lire fra seg sukkersøte pop punk melodier.

R: En gatemiks av en bøff dørvakt og en hyperenergisk Duracell-kanin i stemmeskifte. Han synger tekstene med en snotty leveranse og står sjeldent stille mer enn et par sekunder på våre konserter. Den minst punka fyren i bandet. Norges mest undervurderte vokalist og frontmann! Fun facts; Johnny og G.G er brødre.

D: Glenn leverer energien og moroa live. Han får i gang publikum på en helt unik måte.

Plata ble mixet, tatt opp og mastra av Christoffer Sandstrøm (Pay to Breathe, Concrete Steps, Forræderi,). Fortell om han og hans rolle opp i det hele.

R: Vi har spilt flere konserter sammen med Chris (også kjent som JC Skullington) og bestisene våre i Pay to Breathe oppigjennom årene. På en av disse konsertene så pratet han med Johnny og sa noe sånn som: «Jeg kan få dere til å låte jævlig bra i studio!». I tro Skullingtons-stil tok vi han på ordet og booket en studiohelg. Chris kjente oss allerede fra før og visste at vi ville prøve å fange livesounden av bandet på plate, så det meste gikk på automatikk. I studio fikk han oss til å føle oss avslappet og gjorde sitt ypperste for at vi skulle prestere på vårt beste, noe han fikk til med glans. Miksingen og mastring gikk som en drøm. 10/10 stjerner i boka for Chris!

G.G: Chris er vel en av de mest triveligste personene jeg har blitt kjent med. Han har alltid et smil om munn og aldri noe vondt å si om noen. Når det kommer til innspillinga så gikk det som en drøm. Vi kom, vi tok opp også var vi ferdig med alle låtene på en helg. Han var veldig effektiv, ryddig og utrolig dyktig.

D: Triveligste fyren jeg har møtt med dreads. Hans rolle har vært å få plata til å høres ut som oss. Noe han har god erfaring med etter et ukjent antall konserter sammen

Skiva ble innspilt i Blitz Lydstudio i Oslo for i overkant av et år siden 13-15. september. Hva kjennetegner det studioet og hvordan har rommet og atmosfæren på huset preget slutttresultatet?

R: Grunnen til at vi valgte Blitz Lydstudio var fordi det er et studio Chris kjenner ut og inn. Jeg husker det var klare regler om å ikke ta med inn og spise noe animalisk mat, så det ble mye pottis og sjokkis. Anna enn det så tror jeg ikke det hadde noe mer effekt på oss og innspillingen. Studioet er i kjeller’n og det var kun oss og Chris der, så vi var i vår egne lille boble.

G.G: Det var ett kult studio med masse punksjarm som gjorde det lett og å spille inn der.

D: Blitz studioet har den slitne gode atmosfæren som må til for å skape god punkrock. Ikke helt ulikt vårt eget øvingsrom. Det gjorde at vi lett følte oss hjemme der og kunne slippe oss løs på vanlig Skullingtons-vis.

Dere har mekka deres egen bandvignett eller band anthem i form av «S.K.U.L.L.I.N.G.T.O.N.S». Hva er ideen bak det og hvilket forhold har dere til andre bands vignettlåter?

R: Tanken bak den var at siden vi var et nyere band så ville vi presentere oss selv, våre bandmedlemmer, deres rolle i bandet og samtidig gjøre narr av oss selv. Det er en perfekt låt å åpne en konsert eller skive med. Alle band med selvrespekt burde skrive en låt om seg selv og vi nikker anerkjennende i retningen av alle som har gjort det samme!

D: En slik sang er vel ett must i vår sjanger. Man må jo dytte det inn i hodene på sterkt berusede mennesker slik at de husker oss dagen derpå.

Ikke nok med det, dere har også deres egen bandmaskott eller bandfugl ikke helt ulik logoen til plateselskapet deres Monster Zero Records (hanekam punkfugl). Hvordan kom denne figuren, som også preger omslaget på «En», til?

R: Vår kjære maskott Cocky kom til verden da stilen og bandets sound begynte å krystalisere seg. Jeg hadde en klar visjon av en hane (fordi vi er fra HØNEfoss) og gjorde han til et skjellett (siden bandnavnet er SKULLingtons). Han har også et par detaljer som er lånt fra flere av bandmedlemmene, f. eks. er den manglende tannen fra Johnny (som faktisk mangler en tann). Lærjakka og en rød-svart stripa t-skjorte kommer fra banduniformen vår. Den Monster Zero Records hanekam punkfuglen er en blanding av vår maskott og Monster Zero sin Goomba maskott.

D: Cocky symboliserer alt ved bandet. Ved å kaste ett blikk på han så ser du umiddelbart hva The Skullingtons driver med og hvordan de tenker

Den er laget av Rocky Skullington som står for all coverkunst og design. Si litt om valget å gjøre det selv og Erik Henriksens coverkunst.

G.G: Det er jo kult å gjøre det selv, og når man har en kunster i bandet så må jo det utnyttes. Rocky er dyktig til å tegne, sånn er det med den saken.

D: DIY er jo et sterkt element i punkrock. Så når vi hadde vår egen kunstner i bandet var det vel ingen grunn til å ikke utnytte det til det fulleste. At han skulle være så glad i å tegne pikk og pung var det ingen som kunne forutse.

Hvilket forhold har dere generelt til D.I.Y. og gjør-det-selv mentalitet?

R: Jeg er oppvokst i en familie der foreldrene mine kjøpte og pussa opp et hus mens jeg og søstrene mine ennå var unge. Alt de kunne ta til seg, lære seg og gjøre selv gjorde dem og det var noe som de lærte oss, både bevisst og underbevisst. Så siden da har jeg alltid villet gjøre så mye som mulig selv, uansett om det er på hjemmefronten eller i kreativt arbeid. Det hører nok også til historien at jeg er en kontrollfrik.

G.G: Jeg har ikke noe spes forhold til D.I.Y, men føles jo godt når man har vært med på ting fra bunn og får se sluttresultatet

D: DIY er livet.

Hvilket forhold har dere til våre naboer i nord øst? Hva er det med Russland sånn apropos låtene «Siberian Sun» på «Sloppy Seconds» og nå «Red Son of Russia»?

R: På et tidspunkt kalte vi oss The Ramonovs og ville gjøre en russisk twist på Ramones, men droppet den ideen. Det er her «Siberian Sun» kommer fra. «Red Son of Russia» er basert på en tegneserie med samme navn, skrevet av Mark Millar, der Supermans romskip lander i Sovjetunionen i stedet for USA, og han vokser opp i kommunist Russland. Anbefaler alle å lese den!

D: Vil si at jeg personlig har ett godt forhold til våre østlige venner.

«Sloppy Seconds» EP-en inneholdt også låtene «Jenna Is a Necrophiliac» og «Cali Nova», som begge har fått være med videre til «En». Hvorfor ønsket dere å spille de inn på ny og hva er forskjellen mellom de nye og de gamle versjonene av disse låtene?

J: Egentlig så er det så enkelt at de er de beste låtene fra EP’en og de spilles fast på livesettene våre. «Sloppy Seconds» var en gøy opplevelse, men vi blei igjennom den opplevelsen mer bevisst på hvordan vi ville låte videre. Vi visste at vi kunne gjøre det enda litt bedre.

R: «Jenna Is a Necrophiliac» og «Cali Nova» er den første og fjerde teksten jeg noengang skrev og blant de første låtene jeg og Johnny skrev sammen. Vi har spilt begge på hver eneste konsert vi har spilt og siden vi har ihjælspilt begge låtene, har vi fått optimalisert og rendyrket begge til sitt fulle potensial. Så da var det veldig naturlig å banke inn nyere og bedre versjoner av dem på skiva. Vi spilte også inn en nyere versjon av «I Dont Wanna Go on the Murder Train» ( den nye versjonen heter «I.D.W.G.O.T.M.T»).

G.G: Begge er jo to av de mest kjente låtene våres, så når vi først skulle gi ut noe fysisk måtte disse være med. Forskjellen på den nye og gamle versjonen er vel at vi har blitt mere samspilte og tryggere sammen som ett band og i studio.

D: Hele bandet har forandret seg siden «Sloppy Seconds». Vi følte at dette var låter som fortjente en ny runde rett og slett fordi de er skikkelig gode låter.

Dere lagde en noe spesiell video til låta «Restraining Order» hvor man blant annet kan skimte medlemmer fra bandene The Good The Bad And The Zugly, Dangerface, Pay to Breathe, Anti-Lam Front og Göttemia. Fortell om den.

R: Det var en artig idé som var mye enklere på papiret enn det den var i praksis! Tanken bak den var at alle har på en eller annen måte blitt avvist eller måtte avvise noen i sitt liv. Så jeg ville spille ballen videre til våre venner, både innenriks og utenriks, og la dem fortelle sine historier eller gjøre noe morsomt med emnet. Jeg ville gi dem mest mulig frihet til å gjøre hva de ville, så lenge den Restraining Orderen var synlig på en eller annen måte. Veldig fin idé på papiret, noe vanskelig i praksis da det var sommerferie, Covid-19 restriksjoner og fulle timeplaner. Men vi kom i mål til slutt og jeg er fornøyd med resultatet. Kommer nok aldri til å gjøre noe sånt igjen.

D: Er vel ikke så mye å si. Sjekk ut videoen og kos deg med alle menneskene som bidro til å lage den i god DIY-ånd.

Kan dere også fortelle om den andre musikkvideoen i form av skrekkfilmhyllesten «Highschool of the Dead»?

R: Låta og musikkvideoen er en hyllest til George A. Romeros klassiske «Night of the Living Dead» og da var det veldig naturlig å gjøre en DIY lavbudsjett versjon av det, bare i Hønefoss. Nok en gang var vi begrenset av Covid-19 restriksjonene, men vi fant en lur løsning på det, bruke oss selv som statister og kamerapersonell osv. Alle punkeband med selvrespekt burde ha en zombie låt!

D: Nok en utrolig fet video laget på et budsjett mindre enn hva man må ut med for en god middag nå til dags.

Foto: Inger Frøyshov

Her er noen nøkkelord som jeg vil at dere skal si noe om forholdet deres til og hvordan de har fått plass i The Skullingtons’ univers.

Forkortelser
J: Kjekt verktøy når tekstlinjene må passe inn i melodien.
R: Plassbesparende.
D: Ting blir kortere og ofte enklere av disse.

Nekrofili
J: Mindre motstand.
R: Mye pinlig stillhet.
D: Mye omstridt tema. Gir grobunn for fengende låter.

Pølsefest
J: Hønefoss-greie. Alle fester er pølsefester her (Leiv Vidar).
R: Litt mye mannfolk i rockeverdenen.
D: Noe man ikke vil delta på med mindre det faktisk er snakk om godt tilberedt wiener i lompe.

Hanegal
J: Også en Hønefoss-greie. Foregår gjerne etter en pølsefest.
R: Veldig irriterende om morran. Spesielt hvis man er bakfull.
D: Cocky maser når vi ikke kommer fort nok i gang med neste låt.

Avvisning
J: Låtskriverinspirasjon.
R: Kjipt, men ofte fortjent.
D: Noe man blir vant til når man som oss ikke er de kule i klassen.

Allsang
J: The Skullingtons syns det er gøy når publikum kan være med på pøslefesten på scenen.
R: på Grensen.
D: Den gode følelsen når alle blir med å synger.

Gruppe chants
J: Dekker over ræva vokalevner fra oss andre. Bortsett fra G.G som synger som en engel.
R: Et mektig verktøy å ha i låtskriver-arsenalet
D: Hjelper folk i gang med tidligere nevnte allsang.

Downstrokes
J: Johnny Ramone er gitargud!
R: Vrient i det tempoet vi spiller.
D: Noe Ramones gjorde og som folk forventer i vår sjanger. Fører stort sett til senebetennelse og andre slitsomme plager.

Besøksforbud
R: Ekstremt tiltak.
D: Noen mener vi burde hatt det. Vi mener andre burde hatt det overfor oss. Forsøkte oss på å si fra til folk, men det funket ikke så det ble musikkvideo isteden.

Psevdonym
J: Kjekt å ha når man er rettmessig på flukt fra loven pga. litt harmløs nekrofili.
R: Veldig kunstnerisk.
D: Nødvendig når man lever rockestjerne-livet for å slippe å bli gjenkjent overalt.

Skatepunk
J: Vi er ikke flinke eller raske nok til å spille det ennå.
R: FORGETABOUTIT!
D: Tony Hawk-spillene som ihvertfall ledet meg rett inn i punken.

Punkrock
J: Er den beste musikksjangeren. PUNKtum.
R: Rå energi!
D: Vår sjanger. En bred sjanger med stor inkluderingsevne. Litt som Hotel Cæsar. Et hjem for oss, ett hjem for deg.

Powerpop
R: Popmusikk med rockegitar.
D: En annen måte å si punk uten politisk agenda.

Tyggegummipop/bubblegum pop
J: Jeg skjønner ikke at det er mer populært og på mainstream-radio enn det det er.
R: Bra musikk til å tygge tyggis til.
D: En god beskrivelse av punk/rock som får deg til å ville hoppe, danse og tygge tyggis med tuttifrutti smak.

Hook og melodilinjer
J: Er jo det som må til for å få oppmerksomhet rundt låtene våre. Alle band er ute etter «hooks», enten de vil innrømme det eller ei. Jeg har gått i skole hos band som Turboneger, Weezer, Green Day og Blink-182 for å lære meg å lage «hooks» og gode melodilinjer. Jeg er fortsatt i lære.
R: De beste låtene har dem.
D: De tingene som får en låt til å feste seg.

Weezer
J: I mine ører et av de flinkeste banda som fins til å lage gode og gjennomførte popmelodier.
R: «Blue Album» funker, resten er søppel.

Jagger Holly
J: Herlig og perfekt pop punk. Enda et godt eksempel på et band som greier å fange gode melodier. Og en sinnsyk kul vokalist!
R: En av mine topp ti favoritt pop punk band og gode venner av oss.

Teenage Bottlerockets
J: Ramones er et selvsagt band for Skullingtons. Men, hadde ikke dette bandet eksistert hadde mest sannsynlig ikke Skullingtons eksistert heller. Bottlerockets er platformen/malen vår.
R: Ekstremt viktig band for oss. Har ikke et vondt ord å si om deres 5 første skiver. Alt etter det har vært bob-bob. RIP Brandon Carlisle.

Randy
J: Har ikke så forhold til dem dessverre.
R: Austin Powers!

The Ramones
R: De la ned fundamentet for alt som skulle komme etter. Verdens feteste band, ingen over, ingen ved siden!

The Lillingtons
J: Også en stor inspirasjon for oss. De den poppete lillebroren til Misfits. Horror og pop punk er en match made in heaven.
R: Pop punk mestre! Fikk ikke sett dem live før de ga seg.

«Rock ‘n’ Roll High School»
J: Beste musikkfilmen noensinne! Ramones får virkelig vist fram sine fantastiske skuespillerevner (hehe). Banker «Walk the Line» og «Bohemian Rhapsody» langt nedi støvla!
R: Ganske mye bedre enn Livets Harde Skole.
D: Den skolen vi alle drømte om å gå på. Og hvem crushet ikke litt på Riff Randell?

«Night of the Living Dead»
J: En av mine store favoritt-horrorfilmer. Er spesielt glad i zombiefilmer. God inspirasjonskilde!
R: Klassiker!
D: Skrekk og grøss gir oss gode låter om fortapt kjærlighet og zombier.

Låtlengde
J: Er egentlig ikke noe jeg personlig tenker mye over. Men korte og kjappe låter er jo gjerne en greie i punk.
R: Alt over 3 min er runk.
D: Ikke for lang ihvertfall. Det må den ikke være.

To Pønks En Pod
J: Veldig bra podcast som jeg har fått æren av å bli intervjuet på sjøl. Kjempeinteressant hvis man har lyst til å få med seg hva som foregår på punkescena her hjemme om dagen, og bli kjent med de som er midt i det. Løp og hør!

R: Father Son Picnic er en bedre pod.

D: Chris og Erik skravler med mennesker i og rundt punkmiljøet. Mye lettere å høre på de enn å faktisk snakke med folk på egenhånd.

Hvordan er musikkmiljøet på Hønefoss. Er det noen flere lokale band vi bør se opp for og hva med scenen ellers?

J: Hønefoss har et ganske bra musikkliv til å være en relativt liten by. Vi er det eneste aktive punkbandet som vi vet om i byen. Men det er flere aktive band i forskjellige sjangre som burde sjekkes ut. For eksempel Captain Kill (stoner rock), Ulvehyrde (black metal) og Ruun (death metal). De er alle gjennomført gode band syns jeg.

R: Mye bra her i Hønefoss, som f.eks. Captain Kill, Daragh, RUUN og Demon Hotel. I scenen så vil jeg dra fram Sorgen, The Good The Bad and The Zugly, Pay to Breathe, Laarhöne, The Hallingtons, Exploding Head Syndrome, Sorgen, The Promdates og Ramona’s Tea Party .

G.G: Det er mange musikere i Hønefoss, men ingen band som jeg kommer på per nå. But they will come.

D: Er vel no band men følger ikke så mye med. Lite punk å spore i Hønebyen.

Kan dere fortelle om plateselskapet Monster Zero Records som slapp LP-en og forholdet til det?

R: Dette er et legendarisk pop punk plateselskap drevet av Kevin Aper, mest kjent fra krembandet The Apers, trashbandet Insanity Alert og det noe nyere bandet Sweatpants Party. Han driver dette helt selv og har gitt ut skivene til mange av våre favorittband. Å få gi ut en skive gjennom plateselskapet hans er en drøm som blir virkelighet!

G.G: Jeg personlig har desverre ikke noe forhold til de ennå bortsett fra at de slapp LP’n vår og at de har gjort det for mange andre band også, men skal lese meg litt bedre opp.

D: Monster Zero har flere rågode band på plakaten så det er svært hyggelig at de også ville ha med oss.

Hvordan har dere blitt rammet av nedstengingen av samfunnet og Covid-19-tiltakene?

J: Som de fleste andre band har det jo såklart blitt færre spillejobber. Nå lever vi ikke av dette heldigvis, så bandet går ikke under av dette. Vi bruker tiden nå til å sette sammen nytt materiale, øve, utgivelser av materiale og videoer. Vi har nok å drive med som band.

R: Som mange andre band har flere konserter og festivaler gått i vasken. Vi spilte en streaming-konsert, tok en bråtur opp til Steinkjer Pønkrockfestival i august og har gjort noen DJ-sett her og der. Og det er årets live-aktivitet kort oppsummert. Litt surt mtp at vi har gitt ut skive i år og planla å promotere den heftig. Men vi er ikke et band som går på noen økonomisk smell pga. dette. Vår sympati går til de bandene og konsertstedene som virkelig har fått en økonomisk ballespark som følge av denne pandemien. Støtt opp om ditt lokale konsertsted!

G.G: Nedstengingen har jo rammet oss som alle andre band, men vi holder det gående med øvinger og gigger når det er lov.

D: Det er jo null spilling da. Krise. Men satser på at det blir helt ville konserter når alt det her er over.

Kan dere til slutt velge tolv låter som på en eller annen måte har inspirert The Skulingtons eller dere fire som musikere og si hva det er som dere liker eller plukket opp fra disse låtene.

J: For meg er dette tolv låter som jeg setter på for å inspireres til å lage materiale til Skullingtons.
Bloodbath at Burger King – Teenage Bottlerocket

My Brain Hurts – Screeching Weasel

Blitzkrieg Bop – Ramones

Girl Group – Dan Vapid and the Cheats

Still Not Over You – The Promdates

Alien Girl – The Hallingtons

I Don’t Wanna Go to the Party Tonight – The Riverdales

Hung Up – The Riptides

Don’t Let Go – Weezer

Let Freedom Ring – Ben Weasel & His Ironstring Quartet

Four Eyes – The Copyrights

Unrequited Love – Masked Intruder

 

R: Teenage Bottlerocket – Skate or Die: Dette bandet og denne sangen fikk meg til å skjønne at man kunne ta den Ramonesete stilen, modernisere det og få det til å låte nytt og fett, mens man samtidig holder på arven etter Ramones. Som trommis så åpnet dette øyene mine for hva man kunne gjøre med denne trommestilen. Bare starten på denne låta får blodpumpa mi til å pumpe fortere og adrenalinet til å boble.

Riverdales – Crash of the Moons: Her kunne jeg strengt talt valgt hvilket som helst låt skrevet av Dan Vapid fra et av de mange bandene han spilt i, for alt han tar i blir gull. Hans teft for melodi, låtskriving og bruk av vokal/backing vokal/akustisk gitar på elektriske låter osv. er noe ute av denne verden. Han slutter aldri å levere varene og er en stor kilde for lytterglede og inspirasjon.

The Good The Bad And The Zugly – How Can Less Be More: Dette bandet har alt. Låtskrivinga (låtstjelinga) er i boks, bandet er samspilt, de har en klar og gjenkjennelig sound og har Norges feteste vokkis. Etter min mening så sitter GBZ ganske så komfortabelt, uten noen reelle utfordrere på tronen av norsk punk rock og regjerer som konger. Enn så lenge..

 

G.G: Masked Intruder – Heart Shaped Guitar  og  Hello Beautiful: Her har jeg hentet min inspirasjon til stemme bruk. Masked Intruder er vel det punkbandet jeg har som favoritt per i dag

 

D: Tolv låter som får meg i gang og som har vært med på å definere min musikksmak. Tolv låter er altfor lite så det her kan på alle mulige måter kalles ett kompromiss.

Millencollin – No Cigar

Bad Religion – American Jesus

NOFX – Linoleum

Goldfinger – Superman

RamonesI Just Wanna Have Something to Do

Face to Face – Bent But Not Broken

The Offspring – Have You Ever

Anti Flag – Bring Out Your Dead

All Time Low – Dear Maria, Count Me In

Raga Rockers – Noen å hate

Bowling for Soup – Today is Gonna be a Great Day

Paramore – Ignorance

Billy Talent – Red Flag

 

The Skullingtons – En

 

 

 

 

The Skullingtons – Highschool of the Dead & Mentally Challenged (Ferske spor uke 36/2020)

The Skullingtons – Highschool of the Dead (Ferske spor uke 18/2020)

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.