Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 11. januar 2021

Tøyen Fil og Klafferi: Mangfoldig nyMusikk

– Ordet harmoni er jo egentlig bare en betegnelse på samklang. Hvor dissonerende harmoniene er, varierer. Harmonier må derfor ikke nødvendigvis være uten gnisninger, og vi ønsker å gi lytterne nye opplevelser av samklang, som det også kan være noe motstand i, forklarer Hanne Rekdal i Tøyen Fil og Klafferi, som er aktuelle med debutalbumet “Botanisk hage” på Aurora. Kvartetten innbefatter også vinneren av Arne Nordheims komponistpris2020 Kristine Tjøgersen på klarinetter, Eira Bjørnstad Foss (Åge Aleksandersen og Mats Gustafsson, med mer) på fiolin og Tove Margrethe Erikstad (a-ha, Javid Afsari Rad Ensemble) på cello.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Anna-Julia Granberg

Tøyen Fil og Klafferi sitt album “Botanisk hage” byr på et collage av lyder fra mennesker, radio og fugler. Med hjelp av leken eksperimentell tilnærming til en rekke blåse- og strykeinstrumenter og musikalsk skikkelighet skaper de uortodokse, interessante verk basert på et variert repertoar komposisjoner fra samtidskomponister i inn- og utland, ofte spesialskrevet for dem.

Mye er forsiktige brå lyder, som er hentet fra bybilde eller en fra av byens lunger i form av en park eller kanskje, som bandnavnet indikerer, nettopp en biologisk hage. Noen av lydene kan synes både skarpe og spisse, andre er mer vennligsinnede eller ihvertfall nærmere det vi også tradisjonelt (konservativt) forbinder med musikk. En sanselig musikkopplevelse som skaper bilder i hodet hos lytteren som tar seg tid og lytter med et åpent sinn.

Her kan du bli bedre kjent med lyduniverset til de fire kvinnene som utgjør den rutinerte kvartetten – både sammen og hver for seg – som også gjør seg bemerket på kryss og tvers av norsk musikkliv eller i andre sammenhenger. Du kan også høre om spising av nistepakke i Oslos hjerte, Ultimafestivalens betydning som arena for samtidsmusikken og et nært forhold til radiolytting.

Ettersom mange av våre lesere nok ikke kjenner til dere fra før av. Hvem er Tøyen Fil og Klafferi?

Tøyen Fil og Klafferi er en kvartett som brenner for den rykende ferske musikken og ønsker å invitere lyttere inn til nye og sterke musikkopplevelser. Vi samarbeider kontinuerlig med komponister om nye verk, og besetningen vår (fløyte/fagott, klarinetter, fiolin og cello) innbyr til utforskning av uante klangmuligheter. Vi har spilt sammen i ti år, men det var først i år at debutalbumet vårt ble gitt ut, så frem til nå har vi i stor grad vært et liveband med fokus på å spre samtidsmusikken ut til et bredere publikum.

Hvilket forhold har dere til bydelen Tøyen?

Flere i TFK har bodd her, og Kristine bor her fremdeles. Tøyen er på mange måter Oslos hjerte – med Botanisk hage i midten. Det skjer så mye her og området er stadig i utvikling og forandring – akkurat som samtidsmusikken.

Hva er den største forskjellen på det musikalske samarbeidet og tilnærmingen i Tøyen Fil og Klafferi i forhold til andre prosjekter dere er og har vært med på som Trondheim Jazz Orchestra, Mini Macro Ensemble, asamisimasa, Ensemble neoN, The Island Band, Javid Afsari Rad Ensemble

I Tøyen Fil og Klafferi har vi flat struktur, og alle kan komme med ideer og meninger. Siden vi er et relativt lite ensemble, “reiser vi lett” når vi er på turné, noe som gjør det enklere å planlegge og å gjennomføre. Det hyppige og tette samarbeidet med mange forskjellige komponister, er også noe som skiller TFK ut fra mange av de andre prosjektene vi deltar i. Mange av de andre prosjektene vi er med i skifter besetning og varierer veldig ut ifra repertoar. Vi er alltid samme besetning – men bare når det gjelder personer. Fordi flere av oss liker å være allsidige på scenen, varierer instrumentsammensetningen enormt. Dette henger også sammen med at en så stor andel av musikken vi spiller er skrevet til eller bearbeidet for oss, og komponistene benytter og får frem ulike sider av hver av oss. Dette gir både komponistene og oss enn rik palett.

Hva er den største forskjellen mellom Tøyen Fil og Klafferi i dag og da dere startet opp for ti år siden?

Vi startet som trio, men da vi fikk med cello for noen år siden falt brikkene på plass både klanglig og musikalsk. Vi har nå fått vår egen identitet, og har bestilt og fremført mange nye verker som har bidratt til og blitt en del av vår spesielle sound. Vi har også blitt mer og mer opptatt av formidling – og har som mål å nå potensielle samtidsmusikkelskere der ute. Vi er sikre på at det er er stort publikum der ute for denne sjangeren – folk må bare få mulighet til å høre den. Det å “nå ut” kan være utfordrende til tider siden de største mediene nærmest har sluttet å skrive om kunst, særlig kunstmusikk, men heller bruker spalteplass på det som er mere “lettbeint” og mainstream. Den nye musikkens plass i samfunnet noe som opptar oss mer og mer.

Fortell om hvert enkelt medlems musikalske styrke og funksjon i ensemblet.

Hanne Rekdal – fløyter og fagott
Multiinstrumentalist, som behersker og briljerer i alt fra barokkmusikk på originalinstrumenter til støyende hardcore fri-impro. Uansett hva hun gjør, så blir det bra. Hun er den eneste (i verden?) som har bachelor i både fløyte og fagott, samt studert musikkvitenskap, tatt en master i økonomi, og studert kunsthistorie og filosofi (på tysk!) på Humboldt universitetet i Berlin. Hanne sitter ved roret i arrangørordningen i Kulturrådet og har oversikten over det meste i kultur-Norge.

Kristine Tjøgersen – klarinetter
Kristine er kjendisstjerna i bandet og den mest prisvinnende av oss. Hun er en strålende klarinettist som etter en del år i den klassiske boblen, valgte å dedikere seg til den nyere musikken. Skapertrangen boblet til slutt over og ut kom en nyskapende komponist på høyeste nivå. Hele verden er hennes arbeidsplass i dag. Kristine er en kreativ kanon og det skal mye til før hun går på akkord med sin kunstneriske overbevisning. Ellers er Kristine over middels interessert i fugleliv, botanikk og Mummitrollet, og du ser henne ofte med en matpakke med noen skiver av hennes ektemanns (Lars Skoglund) hjemmebakte brød.

Eira Bjørnstad Foss – fiolin
Hvis du hadde krysset Agnes Ravatn med Paganini, ville du ganske sikkert endt opp med noen som minnet om Eira. Foruten å være en brilliant fiolinist som både trakterer klassisk, samtidsmusikk og improvisasjon helt eksepsjonelt, spiller hun også med storheter som Åge Aleksandersen og Mats Gustafsson. Eira er sjef i Trondheim nyMusikk der hun initierer grensesprengende musikkopplevelser, og har studert litteraturvitenskap og er en meget belest litterat.

Tove Margrethe Erikstad – cello
Tove er gruppas “calm centre of the hurricane” og er tidenes råeste og stødigste cellist. Hun har spilt med alt som kan krype og gå, og har turnert verden rundt med selveste a-ha (!). Hun også helt unik i sitt musikalske uttrykk og spiller både indisk og persisk musikk i Javid Afsari Rad Ensemble. Tove er også musikkviter med instrumentasjon og Stravinskijs “Pulcinella” som spesialfelt.

Kan dere gi noen råd eller tips til folk som ikke er så vant med å lytte til nymusikk med tanke på hvordan man kan ta til seg denne musikken og tre inn i det spennende musikalske universet?

Vi er opptatt av at det finnes mange ulike innfallsvinkler inn i musikken. Den subjektive opplevelsen og de assosiasjonene hver enkelt får, er like sanne som det komponisten eller musikerne har prøvd å uttrykke. Man kan lytte på så mange ulike nivåer; av og til kan det være de mikroskopiske nyansene i en luftlyd fra fiolinen som er interessant, mens det andre ganger kan være den helhetlige stemningen i et verk som gjør mest inntrykk. Først og fremst tror vi det er viktig å legge fra seg holdningen som vi av og til støter på om at man må “kunne noe om samtidsmusikk” før man lytter eller går på konsert. Det gjelder kun å bruke ørene, sansene og oppleve det man hører.

Hva er det som gjør nymusikk så spennende for dere personlig?

Ved å utøve nymusikk kan vi selv bestemme hva slags musikk vi vil fremføre, hvilke komponister vi vil samarbeide med og hvordan vi ønsker å spille på instrumentene våre. Hele gruppa blir et slags “kurator-team” der man kan man kan forske og diskutere, og ofte være med på å påvirke utviklingen og tilblivelsesprosessen av et verk. Musikken er alltid i forandring, og det å være med på å utforske strømningene i vår tids klassisk musikk, er utrolig spennende og givende. Gjennom musikk prøver vi å forstå vår tid og det som skjer rundt oss.

Dere er klassisk utdannede musikere. Hvor mye og hva har denne skoleringen betydd for dere som musikere i dag og hvordan påvirker det Tøyen Fil og Klafferi?

Vi møttes da vi studerte på Norges musikkhøgskole. Vi var alle nysgjerrige musikere med stor utforskertrang, både på musikalske stilarter/sjangere, utvidede spilleteknikker, improvisasjon og tidligmusikk. Dette resulterte i at vi startet Tøyen Fil og Klafferi. Her kan alt forenes. Den klassiske håndverksmessige skoleringen ligger alltid i bunn, men nettopp fordi vi har denne grundigheten kan vi også lett bryte ut av den.

Dere er også veldig aktive studio- og livemusikere for andre i alle mulige genre. Hvordan påvirker dette Tøyen Fil og Klafferi uttrykksmessig og praktisk?

Dette er vel i stor grad ensemblets styrke. Vi har alle fire ulike musikalske erfaringer, innfallsvinkler og kompetanser, som fører til at vi utfyller hverandre godt. Måten vi lytter på er forskjellig, vi vektlegger parametre ulikt og vi stiller ikke nødvendigvis spørsmål ved de samme tingene. Summen av dette hever nok rikdommen i uttrykket vårt. Rent praktisk er det i perioder utfordrende at vi alle har mange andre prosjekter utenom Tøyen Fil og Klafferi, fordi det er vanskelig å få alle frilanskalenderne til å passe sammen, men vi tror nok at det vi vinner uttrykksmessig er større enn de praktiske utfordringene.

Hvor ofte øver dere og hvor mye sammen som ensemble og hvor mye på egen hånd hver for seg?

Siden vi ikke alle bor i samme by er bandet prosjektbasert. Vi øver i Oslo eller Trondheim, men har for det meste Biermannsgården i Oslo som vårt øvingslokale. Når vi øver inn nye verk, begynner vi ofte med workshoper med komponistene for å teste ut ideer, nye lyder osv. Når selve verket og notematerialet er ferdig, øver vi først stykket for oss selv, og deretter sammen. Vi spiller også mye improvisert musikk og da øver vi sammen på dette for å finne frem til nye klanger og felles musikalsk materiale.

Fortell om komponistene og verkene som dere har valgt til denne platen.

Hafdís Bjarnadóttir er en islandsk komponist og el-gitarist som vi har samarbeidet tett med i mange år. Hun er kjent for å bryte ned grensene mellom forskjellige musikksjangre, og blant hennes prosjekter finner vi et orkesterstykke basert på strikkeoppskrifter, og et ensemblestykke basert på finansgrafer og tabeller fra den islandske bankkrisen i 2008.
Vi har spilt mye av hennes musikk, og være flere ganger på turné sammen på Island.

Carola Bauckholt er en av vår tids viktigste komponister. Sentralt i Bauckholts arbeid er å undersøke fenomenene persepsjon og forståelse, og hennes komposisjoner visker ofte ut grensene mellom visuell kunst, musikkteater og konsertmusikk.
Hun er en enormt inspirerende komponist og menneske, og har en nysgjerrighet som aldri stopper. Tøyen Fil og Klafferi har samarbeidet med Bauckholt og var i 2018 i Østerrike sammen med henne og fremførte Luftwurzeln. Kristine har kjent Bauckholt i mange år og har studert komposisjon hos henne på Bruckneruniversitetet Linz.

Kristine Tjøgersen er TFKs egen klarinettist og naturligvis har hun skrevet en del verk som TFK har fremført. Hun kjenner instrumentene i ensemblet vårt enormt godt, og det er alltid spennende å høre hva nytt hun kommer med når hun skriver for oss. Det er jo en stor fordel å ha komponisten i ensemblet, for da står man friere til å gjøre endringer underveis. “Radiolarie” er egentlig slutten av et lengre verk som vi spilte tidligere, men som står godt alene som en liten miniatyr.

Klaus Ellerhusen Holm er en fremragende jazzsaksofonist, jazzklarinettist og komponist, er for tiden aktiv med bandene Honest John, Large Unit, Ballrogg, Stackenäs/Holm og Trondheim Jazzorkester. I sine komposisjoner bruker han ofte improvisasjon som framgangsmåte, for i etterkant å finne måter å organisere materialet på. Tittelen “Chinese Telephone” (Hviskeleken) spiller på å gjenta det man tror man hører – dette var også prosessen bak stykket.

Ylva Lund Bergner er en svensk komponist bosatt i København. Hennes verker inkluderer ofte elektronikk som musikerne kontrollerer selv, samt objekter og hjemmelagde instrumenter. I stykket på plata spiller vi blant annet på C-vitamin-brustabletter, kattesand, greiner, vann, bokser med strikk, steiner og blader.

Lars Skoglund er gruppas “femte beatle” og vi har bestilt og fremført flere av hans verker. Skoglunds finurlige musikk blander ofte absurde hverdagssituasjoner med et avantgarde musikkuttrykk, ofte med bruk av diverse feltopptak fra nærmiljøet, og synther blandet med klassiske instrumenter. Dette resulterer i et lydbilde som alltid overrasker. Han er også PhD researcher på Norges musikkhøgskole og utgjør halvparten av kultbandet Løkbrød. Lars er som regel med oss på tur der han fungerer som lydmann, stage crew, sjåfør og mye mer. Hans stykke “Radio Days” er vår store hit og er det stykket vi har fremført flest ganger.

Hvordan forholder dere dere til det musikalske utgangspunktet dere får av en komponist? Hvor tro er dere mot det nedskrevne partituret som dere får? Hvor stor frihet tar dere dere som musikere og hvor viktig er det å være tro mot den opprinnelige visjonen?

Dette er forskjellig fra stykke til stykke. I den ene enden har vi Bauckholts stykke der vi forholder oss veldig strengt til notene og bruker mye tid på å forstå hvordan komponisten ønsker at stykket skal være. Mens i den andre enden har vi Bjarnadottirs/TFK sitt verk, som er et samarbeid der vi har “orkestrert”, spiller impro, og nærmest skapt vårt helt eget verk basert på, og i samspill med Bjarnadottirs feltopptak. Så her kan du si at vi nærmest har komponert verket over Bjarnadottirs feltopptak.

Debutalbumet har fått navnet “Botanisk hage”. Kan dere fortelle om valget av albumtittel og deres personlige forhold til dette flotte stedet midt i Oslo?

Mange av verkene på plata er inspirert av eller forholder seg til naturen rundt oss. I botaniske hager tøyler man og viser frem naturen, men også der lever og vokser det av egen kraft. Slik er det også med komposisjoner. Hagene blir oaser der ulike biotoper sammenstilles, og på samme måte er plata vår et dykk ned i ulike klangverdener som hver for seg gir en egen opplevelse, samtidig som helheten – “hagen” – gir en sammenheng for hvert enkelt stykke. Vi ville også ha et navn som kan føre tankene til Tøyen. Det at de aller fleste har et forhold til en botanisk hage, om enn ikke den på Tøyen, liker vi også godt.

Kan dere si noe om det flotte coveret som Martin Kvamme har laget og valget av dette til å illustrere plata?

Vi gikk mange runder for å lande coveret. Kvammes grafikk er interessant på så mange måter og midt i blinken for det uttrykket vi ønsket. Det er vilt og strukturert, naturtro og virkelighetsfjernt på en gang. Man kan se og se på coveret og stadig finne nye detaljer. På samme måte håper vi lytteren stadig vil oppdage nye nyanser og detaljer i musikken. Et så komplekst, men likevel helhetlig uttrykk gir en fin inngang til selve lyttingen. På innsiden av plata er det et kart over Botanisk hage fra 1823, der de forskjellige låtene er plassert på spesifikke steder i hagen. Lytteren blir tatt med på en vandring og nesten programmatisk opplevelse av disse verkene. Bruken av kartet var Hanna Bjørgaas’ gode idé.

Plata inneholder også Hanna Bjørgaas’ liner notes eller forklaringer “Six Stories from the Botanical garden”. Hvordan er de med og åpner og levendegjør musikken på “Botanisk hage”?

Det var et viktig poeng at også liner notes-ene ga en kunstnerisk opplevelse. Bjørgaas har bakgrunn som forfatter og biolog, og god kjennskap til musikk, men ikke nødvendigvis fra samtidsmusikkfeltet selv. Det gir en fin og åpen tilnærming, som er basert på selve lytteropplevelsen. Tekstene er vakre i seg selv og gir enda en inngang til musikken for lytteren. De er informative, samtidig som de er stemningsskapende. At de handler om biologiske fenomener, gjør at tekstene føyer seg inn som en naturlig del av platas helhetsuttrykk, og ikke bare som et tillegg med formalia om oss og verkene.

Her er noen nøkkelord jeg vil at dere skal snakke  om og si hvordan disse ordene er relevante for Tøyen fil og Klafferi.

Klangfabrikk
Bandnavnet vårt henspeiler på en tenkt klangfabrikk der instrumentene filer og klaffer, stryker og blåser nye musikkverk. Man har fabrikker for å skape noe. Vi går inn i fabrikken med vår bakgrunn som musikere og mennesker, med instrumentene og de lydlige mulighetene som ligger i hvert enkelt instrument – og det som lages i fabrikken er ulike klangspektere og lydopplevelser.

Ornitologi og fuglesang
Et par av ensemblets medlemmer er over middels interessert i ornitologi. Flere av verkene på “Botanisk hage” inneholder fuglelyder, imitasjoner av fuglelyder og også sang fra en dverghøns! Da vi skulle arrangere slippkonserten for platen, kom ideen om å arrangere et krasjkurs i ornitologi kombinert med en fuglebingo. Til å lede det hele, fikk vi med oss tvillingsøsteren til Hanne. Hun har doktorgrad i biologi med fugl som spesialfelt, noe som tilførte den faglige tyngden som trengtes. Bingobrettene bestod av ni fantastiske håndtegnede fugler som Hanne selv hadde tegnet. Det hele ble en stor suksess!

Botanikk
Botanikk er en rød tråd i hele plata, og konteksten vi har pakket det hele inn i – både med platetittel, cover, tekst og låtvalg. For eksempel “Luftwurzeln” av Bauckholt handler om luftrøtter som utvikles i luften og finnes hos mange tropiske orkidéer som lever i trær (epifytter). Vi synes at coveret vårt ser ut som et sprengt veksthus hvor frodige planter tyter ut og nærmest “tar over”.

Ny musikk
Formidling av ny musikk er noe vi brenner for og har lang erfaring med. Gjennom ulike prosjekter og konstellasjoner har vi alle mange ulike innganger til ny musikk. Ordet samtidsmusikk oppfattes ofte som en sjanger, og mange potensielle lyttere kan skremmes av denne betegnelsen fordi det er en vanlig oppfatning at man må ha enorme forkunnskaper for å “forstå”. Vi er opptatt av at den musikken vi formidler først og fremst skal oppleves og erfares, og ikke “forstås”. I begrepet “ny musikk” ligger det jo nettopp at det er noe nytt og foreløpig uhørt. Denne musikken er derfor utforskende i sitt vesen. Samtidsmusikk som sådan vil alltid være relevant, nettopp fordi den oppstår i samtiden. Gjennom hele musikkhistorien har det vært samtidsmusikk, og mens fortidens samtidsmusikk ofte er blitt gitt navn av ettertiden som ofte sier mer om musikkens uttrykk og vesen, er i utgangspunktet samtidsmusikken fri for begrensende sjangerkjennetegn. Dette er jo en sannhet med modifikasjoner – det finnes ulike skoler/tradisjoner også innenfor dette feltet med egne “regler” – men vi har en åpen tilnærming til ny musikk og ingen krav til notasjon, kompleksitet, (a)tonalitet eller annet. Felles for stykkene vi har på repertoaret, er rett og slett at dette er verk vi liker veldig godt. De kan være vakre, lekne, strengt noterte, åpne, improviserte, utfordrende – ja alt mulig.

Radio
Alle i TFK er glade radiolyttere og omfavner dette mediet. Skoglund sitt stykke “Radio Days” refererer til det å sitte å skru på en gammel FM-radio og få inn glimt av den store verden der ute, mellom all hvit støy og søking. Og som Bjørgaas skriver i coveret: det finnes mer som beveger seg i lufta enn fugler.

Telefoni
Når vi vokste opp kunne man ringe inn til nærradioen, og være deltager i for eksempel radiobingo med flotte premier fra nærmiljøet eller flaxlodd. I “Radio Days” får man et nostalgisk gjenhør med dette fenomenet. Stykket til Klaus Holm har tittelen “Chinese Telephone” og dette betyr faktisk hviskeleken på norsk. Denne leken har utrolig mange navn og etter litt googling finner vi: Russian scandal, whisper down the lane, broken telephone (i Hellas), operator, grapevine, gossip, secret message, the messenger game og pass the message. I Frankrike heter det téléphone arabe (arabisk telefon) eller téléphone sans fil (trådløs telefon). I Tyskland heter leken Stille Post. Kjært barn har mange navn.

Klassisk musikk
Alle i kvartetten har bakgrunn fra den klassiske musikken, og har i sin utdannelse vært gjennom de standardverker som finnes for sitt instrument. Det er klart at den rikdommen som ligger i all den klassiske musikken som finnes, er helt enorm. Samtidig må vi huske at for eksempel Beethoven skrev utfordrende samtidsmusikk i sin tid. Vi er heller ikke fremmed for å innlemme eldre musikk på våre konserter, og hvem vet, kanskje omarrangerer vi en madrigal som et intermezzo på vår neste konsert?

Harmoni
Ordet harmoni er jo egentlig bare en betegnelse på samklang. Hvor dissonerende harmoniene er, varierer. Harmonier må derfor ikke nødvendigvis være uten gnisninger, og vi ønsker å gi lytterne nye opplevelser av samklang, som det også kan være noe motstand i.

Sommer
Hafdis Bjarnadittir har gjort feltopptak av den islandske sommeren i verket “Sumar”. Vi i TFK har arbeidet med disse feltopptakene, og stykket er oss i møte med disse. Vi improviserer med klanglandskapet og har jobbet mye med å finne lyder på instrumentene som både kunne vært en del av den islandske sommeren, og lyder som supplerer eller bryter med dette. Vi synes det er utrolig spennende å jobbe med feltopptak fra naturen og lage vår “egen” musikk i møte med dette.

Lydene i “Achenar” er inspirert fra den svenske sommeren, og stykket ble til på et opphold i en sommerstue. I stykket tok Ylva Bergner i bruk objekter og materialer som var tilgjengelig i “hyttehusholdningen” og fikk ideer fra stemning, lyset, nattehimmelen og sommerlufta.

Sjangerbredde
Som nevnt tidligere er dette vel en av TFKs styrker. Summen av kvartettens medlemmers sjangerbredde begynner å bli ganske så bred, og vi kan bidra med ulike tips og erfaringer der det måtte behøves. Selvfølgelig har også spesialisering, dypdykk og nisjeinteresser sin kvalitet, så det at vi alle brenner så sterkt for den nyeste musikken, er vel i hovedsak premisset for at vi fortsetter med våres utforskning.

Albumet er produsert av Jan Martin Smørdal. Hvorfor har dere valgt å samarbeide med ham og hva han har tilført til sluttresultatet?

Jan Martin Smørdal er en helt glimrende produsent, og et selvsagt valg med sin enorme kunnskap og musikalitet. Han er dessuten en storveis komponist og arrangør med en bred erfaring i feltet. Det har vært fantastisk å jobbe med ham om denne plata og vi er storfornøyde med hans arbeid. Vi oppfordrer alle til å sjekke ut hans musikk.

“Sumar”og “Radiolarie” er tatt opp fra deres opptreden på Ultimafestivalen i Oslo 14. september 2017. Hva er konteksten og forholdet til denne viktige samtidsmusikkfestivalen?

I 2017 hadde vi en egen konsert under Ultimafestivalen på Sentralen i Oslo, som var en meget god opplevelse for oss som ensemble. Ultimafestivalen er en utrolig viktig arena for både den norske og internasjonale samtidsmusikkscenen, og er en tung aktør innen feltet. Vi har samarbeidet med dem flere ganger, sist da vi spilte på årets festival. I utgangspunktet spilte vi inn “Sumar” og “Radiolarie” i studio sammen med de andre verkene på plata. “Sumar” inneholder store deler improvisasjon og det var utfordrende å prøve å gjenskape en formidlingssituasjon med den samme intensiteten som man har på en konsert. Det er en spenning og en tilstedeværelse ved konserter som er vanskelig å gjenskape i studio. Vi var fornøyd med studioresultatet da vi avsluttet innspillingen, men da vi senere sammenliknet med liveopptaket fra Ultimakonserten, så var det ingen tvil om at vi ønsket å bruke det siste. Heldigvis ble det gjort profesjonelt opptak av konserten av Mikkis Recording Company som vi kunne bruke på plata.

De andre komposisjonene er tatt opp i Studio Paradiso med Christian Engfelt. Fortell om dette rommet og hvordan det har påvirket lydbildet på albumet.

Studio Paradiso er virkelig et fenomenalt studio med utrolig fin lyd. Rommets akustikk passer ypperlig til å ta opp “klassiske” instrumenter. Engfelt er en trollmann bak spakene, og vi er utrolig fornøyd med resultatet. Anbefales!

Hvordan har dere taklet nedlukkingen av samfunnet og hvordan har det og Covid-19-tiltakene påvirket dere som band og musikere?

Som for alle andre, har 2020 vært et utfordrende år. Det er klart at den konstante usikkerheten som råder, og ikke minst alt det negative som skjer i verden på så mange plan, gjør det hardt å motivere seg til egenøving, konsentrasjon og planlegging. Vi hadde en del planer for våren som naturligvis ble endret. Noen arrangementer ble digitalisert i form av at vi på kort tid fikk produsert videofilmer til en del av våre verk. Noen konserter ble avlyst, mens andre ble utsatt. Vi skulle ha releasekonsert for platen vår før sommeren, og at vi klarte å gjennomføre det, er vi stolte av. Konserten ble en veldig stor happening for oss. Fordi det da var så lenge siden vi hadde spilt konsert sist, samt det at vi hadde tid og overskudd, førte til at vi lagde en veldig stor greie ut av en enkelt konsert. Grunnet redusert publikumskapasitet kunne vi jo også smykke oss med at konserten var utsolgt, og det er jo ikke alltid dagligdags for nymusikk-konserter! Etter sommeren har vi faktisk spilt en hel del konserter, både i Oslo, Trondheim og Nordland, så alt i alt har 2020 vært et godt år for Tøyen Fil og Klafferi, tross alt!

Hvilke planer har ensemblet fremover den nærmeste tiden?

Vi gleder oss masse til et nytt stykke av Øyvind Torvund som han holder på å skrive til oss nå. Han sier selv om stykket at det skal bli “Folkelig bruksmusikk og konseptuell performance med en uttalt helbredende kraft. Stykket er inspirert av den amerikanske komikeren Andy Kaufman med sine radikale og forvirrende opptredener. Dette høres jo veldig lovende ut.

Vi skal også urfremføre et nytt verk av den chilenske komponisten og kunstneren Roberta Valenzuela Lazo som heter “Mathematics of Life” for TFK og animasjon/video.

På Ultima 2021 skal vi urfremføre rykende ferske verker av Hanna Hartman, Ewa Jacobsson og Charlotte Piene. Disse tre komponistene er alle kjent for å forene komposisjon, installasjon, lydkunst og performance, og dette ser vi veldig frem til å jobbe med.

Kan dere til slutt velge to verk eller komposisjoner som dere har et sterkt personlig forhold til og si hva det er som gjør at dere opplever denne musikken så sterkt?

Luftwurzeln av Carola Bauckholt

Dette er kanskje det verket vi har brukt flest timer på å øve inn. Det er komplekst og krevende både rytmisk og klangling. Etter utallige arbeidstimer har vi virkelig fått dette verket til å svinge, og det er alltid et skikkelig kick å spille det. Vi har også tatt timer med komponisten, så det er utrolig gøy og givende å ha førstehåndskjennskap til hvordan verket skal fremføres. Bauckholt er også fornøyd med resultatet, og det er alltid tilfredsstillende at man har klart å formidle komponistenes intensjoner!

Omaggio a Burri av Salvatore Sciarrino

Var det første stykket vi spilte, og rett og slett grunnen til at vi startet TFK. Kristine hadde lyst til å spille dette på sin mastereksamen og etter mye om og men fikk hun til slutt tak i notene fra noteforlaget Ricordi. De ville egentlig ikke selge det til studenter, men etter å ha lurt de trill rundt med å fortelle at det var Cikada som skulle spille det, fikk vi omsider tilsendt notene. Det var en fantastisk opplevelse å dykke inn i denne magiske musikken. Et fantastisk verk.
Kanskje det kommer på vår neste plate?

 

Tøyen Fil og Klafferi – Botanisk hage

 

Musikkvideo til Sumar av Hafdis Bjarnadottir

 

Musikkvideo til Chinese Telephone av Klaus Ellerhusen Holm

 

Musikkvideo til Radiolarie av Kristine Tjøgersen

Radiolarie from Kristine Tjøgersen on Vimeo.

 

Luftwurzeln av Carola Bauckholt live

 

Omaggio a Burri av Salvatore Sciarrino
Opptak TFK live (deres første konsert i 2010)

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.