Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 12. januar 2021

Stillehavet: Sfærisk og eterisk elektronika

– Vi bruker mye tid på å lytte på det vi lager, og hvis det høres for kunstig og syntetisk ut, så gjør vi noe med det. Det pleier å lønne seg å ha med elementer av noe organisk eller noe som er spilt manuelt i en elektronisk låt, for å løsne opp litt og få det til å høre mindre mekanisk ut. Og det kan være med på å tilføre varme i lydbildet, forklarer duoen Marit Elisabeth Svendsbøe Stedje og Gaute Stedje, som har sluppet albumet «Kama Muta».

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Stillehavet

Platen «Kama Muta» er gjennomsyret av en mørk, mystisk stemning eller en form for uro for fremtid og naturens ve og vel, men samtidig kan man også skimte håpet og de fine følelsene som kan oppstå mellom mennesker eller mennesker og dyr, som tittelen illustrerer. Det handler om en melankolsk, men varm, svevende elektronisk musikk som flyter av gårde.

Innslag av piano, gitar, trommer, tverrfløyte bidrar til å puste liv i de møysommelig sammenskrudde lyduniversene. Musikken er ganske introvert og stillferdig, men lunter hypnotisk av gårde med rytmisk kontinuitet.

Her forklarer ekteparet hvordan de jobber frem musikken, musikalsk intuisjon, fascinasjon for østlig mystikk, kjærlighet til vegansk mat og om vage planer om livefremtredener.

Hva er bakgrunnen for bandnavnet og hvilket forhold har dere til dette verdenshavet?

Vi synes det er en mystikk over livet i havet som appellerer til oss. Det er en helt annen verden, som vi egentlig ikke vet så mye om, som finnes i parallelt i vår verden. At det ble akkurat Stillehavet er litt tilfeldig, men det høres litt poetisk ut, det at verdens største hav, med sin kraft og råskap, kalles for “Stille”.

Vi kan også tenke på Stillehavet som et hav av stillhet, og det er noe vi av og til kan føle på. Følelsen av at tiden står stille.

Når oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av det?

Marit: Jeg ble roligere av musikk når jeg var liten. Broren min kunne spille klassiske stykker på piano på natten og det ga meg en utrolig god følelse. Jeg ble veldig glad i klassisk musikk og har hørt mest på klassisk musikk gjennom livet.

Gaute: Det første jeg husker fra da jeg begynte å interessere meg for musikk og skulle få kjøpe mine første CDer, så var det av en eller annen grunn Spice Girls og et par boyband jeg gikk for. Og jeg husker en grusom Manchester United-fan sang, som jeg spilte på repeat en periode. Så begynte jeg å spille gitar og fikk øynene opp for Jimi Hendrix, Eric Clapton og Oasis, og kom heldigvis inn på et annet musikalsk spor.

Når begynte dere selv å spille og hva var det som fascinerte med det?

Marit: Da jeg var liten spilte jeg i korps i mange år. Jeg hatet alt med det, men jeg holdt ut i håp om å få de gode bollene vi ble servert på første øving. Årene gikk og det var ikke noe gjensyn med drømmebollene. Men å synge var noe jeg brant for. Jeg var bare et par år da jeg gikk foran store forsamlinger og krevde å få mikrofonen for å ta en tralt. Musikk vekker sterke følelser i meg og det å kunne formidle følelser gjennom musikk har vært det som fascinerer meg. Å oppdage at jeg kunne lage egen musikk føltes magisk fordi det var noe jeg ikke turte å drømme om da jeg var yngre.

Gaute: Jeg begynte å spille gitar i tiårsalderen, og ble ganske raskt hektet. Jeg kom ikke inn på musikkskolen med det første og begynte hos en privatlærer, og tror det var litt hell i uhell. Her fikk jeg ikke lære noter, men gikk rett på gitargrep og Beatles-sanger. Da jeg senere kom inn på musikkskole og begynte å lære noter, så sluttet jeg ganske raskt. Jeg begynte ganske tidlig å lage egne sanger som jeg spilte inn på kassettspiller og deretter spilte solo over. Dette fikk min far med seg og skaffet meg etter hvert en 8-spors digital opptaker (med zip-disc!), som jeg straks forelsket meg i. Og har etter det bare fortsatt å lage musikk.

Hva var det som fascinerte sånn med eterisk indie og elektronisk musikk?

Musikken vi oppdaget føltes som grensesprengende, både i struktur og i lydbilde. Det er en sjanger som gir uendelig mange muligheter.

Har dere hatt noen musikalske forbilder eller mentorer langs veien . I så fall hvem og hva har dere lært av de?

Vi har begge to hatt Radiohead og Björk som forbilder siden vi oppdaget dem. Vi beundrer deres evne til å fornye seg selv og være fullstendig kompromissløse når det kommer til å lage akkurat det de selv ønsker, selv med press fra plateselskap og fans.

Vi har ikke hatt noen vi ser på som mentorer, men i prosessen med denne platen har vi fått gode musikkproduksjons-tips fra flinke folk som kan mer enn oss, som Erlend Sellevold og Alexander von Mehren. Vi har også lært noen triks av Øyvind Vie Berg, som vi tidligere har spilt i Funin sammen med.

Marit, hvordan har du funnet frem til din måte å bruke stemmen og den nødvendige selvtilliten og beherskelsen som det krever å synge på denne måten?

Stemmen min har utviklet seg over tid. Jeg har ikke lært meg noen teknikk og jeg øver egentlig aldri. Jeg prøver alltid å synge slik som jeg føler passer de ulike låtene våre best. Jeg følger alltid stemningen og følelsen i låtene.

Hvordan jobber dere med å finne de riktige klangene? hvor mye tid går med til å finpusse små detaljer i lydbildet i en komponeringsprosess?

Det varierer en del på hvor lang tid det tar å bli ferdig med finpussingen av hver sang. Som regel tar det lang tid, men noen ganger faller ting relativt enkelt og naturlig på plass. Noen ganger må vi legge bort sanger i lang tid, hvis vi går oss litt bort og ikke kommer videre. Enkelte sanger kan faktisk ta flere år for å gjøre ferdig. Finpussingen er egentlig den vanskeligste delen av jobben, ettersom det kan være vanskelig å finne ut akkurat hva som må gjøres for at låten skal sitte helt. Det er veldig befriende når vi kan si oss endelig ferdig med en låt.

Dere er også gift. Hvordan er det å samarbeide musikalsk med noen som også er så nære ellers i dagliglivet? Hva er fordeler og ulemper med det?

Vi føler oss veldig heldige som har det samarbeidet som vi har. For oss er det å bo sammen og ha studiet vårt hjemme helt perfekt. Vi kan lage musikk når som helst, sammen eller hver for oss, og kan når som helst diskutere musikk eller vise frem ting vi lager for hverandre. Vi er også dønn ærlig om hva vi tenker om det den andre lager, noe som er helt nødvendig for at vi kommer frem til et resultat vi begge kan stå for. Vi er veldig tett på hverandre, noe som sikkert kunne vært en ulempe for mange, men vi har faktisk til gode å bli lei av hverandre.

En annen fordel er at vi bruker mye tid, krefter og penger på å jobbe med musikk, og vi har et felles mål når vi driver med musikk. Vi får derfor kun forståelse og støtte fra hverandre på veien mot målet

Hvordan jobber dere sammen om å komponere og utvikle nye låter?

Vi sitter av og til sammen og utvikler melodier og lignende, men det er ofte slik at vi sitter hver for oss og jobber med låter. Etter hvert viser vi det for hverandre og får respons på det som avgjør hvordan retningen på det vi lager blir videre.

Har dere også opplevelser med å lage musikk sammen med andre og hvordan skiller det seg i så fall fra det dere får til sammen?

Vi har begge spilt i band tidligere og spilte sammen i bandet Funin. I Funin ble musikken laget litt på samme måte som nå, men vi måtte samtidig ha en tanke om hvordan det skulle spilles live med seks andre musikere. Vi føler oss kanskje enda mer fri når vi lager musikk nå, ettersom det er bare oss to som skal godkjenne resultatet.

Albumet har fått navnet «Kama Muta». Hvorfor det valget og hvilket forhold har dere til Alan Fiskes «Kama Muta: Discovering the Connecting Emotion (2019)»?.

Vi har faktisk ikke vært borti denne utgivelsen. Vi fikk med oss uttrykket “Kama Muta” en gang for en stund siden og det har ligget i bakhodet vårt. Vi kom senere på at dette kunne være en passende tittel for platen vår, ettersom det føltes så gjenkjennelig, og at det også beskriver hvordan vi kan føle det med musikk. Uttrykket skal i korte trekk beskrive den intense følelsen av å bli rørt, noe som krever at en føler noe for noen eller noe annet enn deg selv.

Når ble dere selv sist beveget og fikk en slik varm, boblende følelse og hva var det som hensatte dere i den?

Vi kan føle på det ganske ofte, når vi er i kontakt med mennesker og dyr som vi er glad i. Når vi føler at de har det bra. Vi kan også føle på det når vi opplever musikk eller andre kunstformer som gjør at vi blir grepet.

Det er litt fascinerende at en føler det når en hører på musikk, ettersom det er en så abstrakt måte å kommunisere på. Det er tross alt bare lydbølger. Likevel kan det føles det som en av og til kommer i kontakt med det innerste hos den personen som lager musikken.

På coveret ser vi et lite bekymret eller undrende barn (Marit Elisabeth Svendsbøe Stedje som liten) omgitt av et blomsterkratt. Omslagskunsten har dere laget selv sammen med Hilde Stedje. Hva ønsker dere å kommunisere med dette fine bildet.

Vi laget coveret ganske sent i prosessen med platen. Vi jobbet lenge med ulike ideer som vi ikke fikk til å passe helt til stemningen på platen. Gaute fant en dag dette gamle bildet av Marit Elisabeth som barn, og mente at det kunne passe.

Marit var usikker på om hun ville bruke et så personlig bilde. Vi syntes det passet godt fordi det er et barn som har det vondt og som er bekymret, men med tiden så får hun det godt. Det passet derfor med den tidvis dystre, men også håpefulle stemningen på platen.

Hilde, som er søsteren til Gaute, hjalp oss med å tilpasse bildet til vinylformatet.

Albumet ble spilt inn i hjemmestudioet deres i Bjørnafjorden (tidligere Os). Fortell  om studioet deres og hvordan innflytelse omgivelser og atmosfæren her har hatt på det musikalske sluttproduktet vi kan høre på «Kama Muta».

Vi har begge drømt om å kunne vie et helt rom til studio og da vi flyttet hit fikk vi endelig sjansen til det. Vi har brukt litt tid på å gjøre stemningen i rommet slik vi vil ha den. Vi har malt veggene i en litt dempet farge og en har viet en vegg til en tapet med ugler som skuler ut i rommet. Vi har også hengt opp lamper med varmt lys og bilder som inspirerer oss. Og viktigst av alt, vi har fått plass til en liten haug med instrumenter vi har samlet opp gjennom tiden.

Selv om vi trives veldig godt i studioet vårt så tenker vi ikke at det er helt avgjørende på hvordan platen høres ut. Når en forsvinner inn i prosessen med å lage musikk, så glemmer en omgivelsene ganske fort. Men det har kanskje noe å si på at det er mer innbydende og fristende å gå inn sette seg ned og jobbe med musikken, og at det dermed har blitt laget mer musikk.

Dere har også produsert og mikset platen, som ellers bare har fått miks av Martin Smoge og har blitt mastret av Jørgen Træen. Ja, og ikke minst så gir dere ut musikken selv på Maga/Marit & Gaute. Fortell om disse valgene og og viktigheten av å beholde såpass mye kontroll over det ferdige produktet. Og hva har de to bidratt med?

Vi synes det er veldig befriende å ha kontroll på hele prosessen. Vi slipper å mase på andre og slipper å få noe som helst press fra andre. Vi har absolutt ingen føringer på hvordan musikken vi lager skal høres ut, noe vi er helt avhengige av for å kunne trives med å lage musikk.

Vi er ikke fast bestemte på at vi alltid skal gi ut musikken vår selv, men foreløpig har vi synes det har vært fint å gi det ut på plateselskapet vårt (med det antikule navnet som gir assosiasjoner til danseband). Det verste med å gjøre alt selv er nok selvpromotering. Det er en del jobb og en skal helst skrive noe positivt om seg selv. Men det er samtidig veldig hyggelig å få kontakt med folk som viser interesse for musikken vår.

På denne platen har vi hatt en del fokus på å forbedre lydkvaliteten på låtene våre. Forrige plate ble ganske lo-fi, som vi likte, men som vi likevel ønsket å bevege oss litt bort fra, og heller beholde elementer av det. I den forbindelse så kontaktet vi både Jørgen Træen (som mastret forrige plate) og Martin Smoge og spurte om de ønsket og hadde mulighet til å hjelpe oss med dette. De kom frem til at Martin kunne hjelpe med siste del av miksen og Jørgen igjen skulle ta seg av mastringen av platen. Begge er veldig dyktige og de klarte å heve lyden på platen slik vi hadde håpet på.

Hvilken holdning har dere generelt til D.I.Y. og gjør-de-selv mentalitet?

Det veldig befriende å ikke være avhengig av andre for å få ting gjort. Vi har samtidig ikke noe imot å samarbeide med andre. Det kan være gull å samarbeide med noen som kan bidra med noe som vi ikke kan. Faren med å være avhengig av andre er at det blir flere ledd som en blir avhengig av. Dette kan være kostbart og det kan sakte ned hele prosessen, og sikkert i noen tilfeller stoppe det helt. Vi kan bare skylde på oss selv dersom ting ikke blir ferdig.

Vi synes det er veldig spennende å lære seg nye ting som vi ikke kan fra før. Og det er mye lettere å lære seg noe når vi har et konkret mål på hva vi ønsker å få til. Når vi lager albumcover og musikkvideoer så har vi veldig lyst til å få til noe som kan komplementere musikken og vi har ofte tanker og bilder i hodet som vi ønsker å realisere. Vi synes det er så spennende å se hva vi får til ut i fra en enkelt idé. Å skape noe nytt fra ingenting. Selv om det kan være litt knoting i denne prosessen, for eksempel at det krever at vi setter oss inn i ulike nye måter å gjøre ting på eller å sette oss inn i nye programmer, så hjelper det oss å ha et konkret mål som vi veldig gjerne har lyst til å nå.

Her er noen stikkord som jeg vil at dere skal si noe om forholdet til og hvordan det kan være relevant for Stillehavet.

Fremtidsbekymringer

Vi, som mange andre, er veldig bekymret for klodens tilstand. Vi ser at en nødvendig utvikling for å snu den destruktive utviklingen går sent. Det er vanskelig for mennesker å endre på vaner og innarbeidet kultur, og mange er ikke opplyst eller har mulighet til å gjøre endringer på levemåte. Det kan da være vanskelig å se hvordan vi skal nå klimamål og hvordan ressursbruken skal bli bærekraftig, slik at det blir levelig på jorden for kommende generasjoner. Håpet vårt er at flere stemmer på dem som kjemper for en bedre fremtid miljømessig, og at flere skjønner at det nytter å ta miljøvennlige valg i hverdagen.

Molekylærbiologi og genetikk

Gaute hadde molekylærbiologi som fag da han gikk på biologi på UIB, og stod bare med et nødskrik, så her er vi ikke eksperter. Vi har likevel en låt på platen som heter “Genome”, hvor vi har fundert rundt det at vi alle er til en viss grad er programmert av gener, og på den måten kan sammenlignes med en datamaskin, med alle sine komponenter. Hvor fri er viljen vår egentlig? Vi får også frem en viss bekymring for hvordan fremtiden vil se ut for menneskearten hvis vi får et samfunn hvor kyborger er normalt.

Fremmed organismer/xeno

På en måte så kan vi føle at vi mennesker er en fremmed art her på jorden. Vi skiller oss veldig ut fra andre arter og gjør mye rart. Noen ser på oss mennesker som en overlegen art og er veldig stolte over alt vi får til. Vi er enig i at vi er fascinerende vesener og er overlegne i den forstand at vi har mulighet til å påvirke og utforme jorden på alle slags måter. Dette innebærer imidlertid et utrolig stort ansvar og som art så føler vi av og til at vi er et slags virus som brer seg over jorden og ødelegger mer enn vi bevarer. Vi utnytter dyr, fordi vi vil og ikke må, og tar over landområder uten å tenke på hva det gjør med balansen i naturen. Vi mener ikke at mennesker grunnleggende er onde eller ønsker å være det. Det er mer systemet vi har satt i gang, som ruller og går som en heseblesende blind bulldoser, som kan føre til vår egen undergang.

Dahlia blomster

Vi har interesse for alt som lever og vi synes det er fint å så frø som spirer og blir til vakre planter. Vi tenker at det kan minne om mennesker som også kommer fra små spirer. Det er også slik vi lager musikk. Det starter med en spire, en følelse.

Låten “Dahlia” handler om å komme seg bort fra vonde relasjoner for så å blomstre.

Yoga og meditasjon (Gaia)

Marit prøvde seg på yoga for en del år siden. Yogakurset hun gikk på dreide seg i en underlig retning, som gjorde at hun valgte å slutte. Det var god trening og et pluss her var at de serverte god vegansk indisk mat.

Låttittelen “Gaia” har vi tatt fra gresk mytologi og den greske gudinnen Moder Jord. Dersom vi svikter Moder Jord så vil vi miste det vakre vi har. Det kan sammenlignes med et forhold ved at dersom en ikke lar hverandre få gro og trives så vil det mest sannsynlig en dag visne og ta slutt.

Rådyr/hjort

Vi er omgitt av hjort her vi bor. De føles som noen magiske skapninger. En dag da vi var ute og ruslet en tur gikk det en stor hjortefamilie rett bak oss. En turgåer som kom mot oss spurte om vi visste at vi hadde en hjorteflokk med oss på slep. Vi snudde oss og fikk se flokken løpe av gårde over et jorde i stor fart.

Østlig mystikk

Vi har lest en del av forfatteren Haruki Murakami, med “Kafka på stranden” som høydepunkt. Vi liker også veldig godt animasjonsfilmene til Ghibli studio. Tegnefilmen “Princess Mononoke” er en helt nydelig film som har fulgt oss lenge. Musikken vår er nok litt inspirert av stemningen av mystikk og den utrolige fantasien som både bøkene og filmene har masse av.

Filosofi

Vår filosofi i livet er at vi streber etter å behandle hverandre, andre mennesker, natur og dyr på en så god måte vi kan. Vi har en dyp respekt for alt levende og vi håper på en fremtid hvor det er mer fokus på likeverd og rettferdighet generelt.

Drømmepop/shoegaze/ambient elektronika

Det er sikkert en klisjé, men vi er veldig lite opptatt og opplyst om forskjellige sjangre i musikk. Vi vet ikke alltid hva vi skal kalle vår egen musikk engang.

Cocteau Twins

Vi ser at flere har trukket linjer mellom oss og dette bandet, iallfall med sangen “Gaia”. Vi har faktisk ikke hørt på dem, men vi bør kanskje sjekke dem ut?

Broadcast

Et band vi ble sammenlignet med ved forrige utgivelse, som gjorde at vi sjekket dem ut. Her er det mye bra og vi har begynt å bli glad i musikken deres.

Jon Hopkins

Er en artist vi har hørt på de siste årene og har inspirert oss en del i prosessen med den nye platen vår. Han er en mester på å lage nydelige lydtepper og heftige trommebeats. Og vi liker måten han bygger opp sangene på slik at en kan gi seg hen til musikken og flyte der en stund.

Boards of Canada

Disse har vi hørt på en stund og vi har blitt veldig glad i musikken de lager. De har klart å lage et umiskjennelig lydbilde, som er inspirerende i seg selv.

Savn/melankoli

Vi har mistet dyr og veldig gode venner som vi kan kjenne på et dypt savn etter. Dette preger en del av låtene vi lager.

Håp

Selv om musikken vi lager kanskje kan gi inntrykk av at vi er alvorlige og bekymrede mennesker, så er vi egentlig også ganske optimistiske og håpefulle av natur. Det skal mye til før vi mister siktet av håp.

Rytmisk flyt

Det er noe vi trakter etter når vi lager musikk.

På albumet har dere beveget dere i en mer elektronisk retning sammenlignet med det mer organiske lydlandskapet på debut-EP-en fra for 2016. Fortell om denne musikalske utviklingen.

Vi hadde et mål med denne platen at vi skulle utvikle oss lydmessig. Vi var fornøyd med låtene på den første platen, men kjente på det at lydkvaliteten hadde forbedringspotensial. I prosessen med å heve lydkvaliteten, utforsket vi på nytt software. Her oppdaget vi mange spennende muligheter. Lydbildet har av den grunn blitt mer elektronisk.

Hvordan finner man en god balanse mellom det organiske og det digitale eller syntetiske i et lydbilde/lydbildet deres?

Her må vi bare bruke ørene og intuisjonen. Vi bruker mye tid på å lytte på det vi lager, og hvis det høres for kunstig og syntetisk ut, så gjør vi noe med det. Det pleier å lønne seg å ha med elementer av noe organisk eller noe som er spilt manuelt i en elektronisk låt, for å løsne opp litt og få det til å høre mindre mekanisk ut. Og det kan være med på å tilføre varme i lydbildet.

Er Stillehavet også et liveband eller er det utelukkende et studioprosjekt?

Vi har spilt en del live med andre band tidligere. Vi spilte sammen i Funin, startet av Marit Elisabeth og Øyvind Vie Berg, sammen med flere dyktige musikere. Det syntes begge var spennende og givende, men med tiden så bestemte vi oss for at vi skulle starte et nytt prosjekt. Vi er temmelig introverte og det har derfor ikke føltes naturlig å spille live med Stillehavet. Vi har likevel en drøm om å kunne dele musikken vår i et liveformat. Men vi er avhengig av å finne en måte å gjøre det på som vi er komfortable med og som kan være spennende for et publikum å få med seg.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengningen av samfunnet og Covid-19-tiltakene?

Vi har vært veldig heldige til nå ved at vi og ingen vi kjenner har blitt direkte rammet av Corvid-19. Men vi kjenner på bekymringene rundt det å bli syke ettersom vi venter barn hvert øyeblikk. Og vi synes det er utrolig trist for dem som har blitt rammet ved å bli kronisk syke, dem som mister levebrødet sitt og ikke minst dem som mister livet.

De siste pandemiene som har oppstått hatt en klar sammenheng med måten vi behandler dyr på. Vi tenker at dersom vi gjør noe med rovdriften vår på naturen og på dyrene så vil vi trolig få færre utfordringer med pandemier i fremtiden.

Kan dere til slutt velge ti låter som på en eller annen måte har vært til inspirasjon for bandets musikalske tilnærming eller som dere har lyttet til i perioden som dere jobbet med «Kama Muta» og si noe om hva dere har verdsatt med disse melodiene?

Crash Boom Bang (Killing Eve) – Unloved

Vi oppdaget dette bandet gjennom den middels gode serien “Killing Eve”. Låtene deres gjorde serien mye kulere enn det den egentlig var. Veldig gjennomført skittent lo-fi-sound og røffe stemninger. Vi har hørt mye på denne låten og platen “Guilty of Love” i perioden vi laget platen vår.

Odessa – Caribou

Denne låten er fra platen “Swim” fra 2010, så den begynner å bli noen år gammel. Likevel føles den veldig fresh og fin og vi hører på den og alle låtene på “Swim” fra tid til annen. Caribou har fått til en låt som er dansbar samtidig som den er rik på detaljer og har et spennende lydbilde.

Open Eye Signal – Jon Hopkins

Det ikke mange år siden vi fikk øynene opp for Jon Hopkins. Dette var første sangen vi hørte av ham og vi ble bergtatt. Musikken passer perfekt til å ha på øret og drømme seg bort i når en går eller sykler på tur. Vi liker det veldig godt når han skitner til trommene, men samtidig får alt til å høres så vellydende ut.

Blackstar – David Bowie

Denne låten er en sang som bare tar tak og griper deg med første lytting. Sangen er veldig ulikt det vi har hørt av David Bowie før, og det er veldig kult at han har klart å utvikle seg helt til det siste. At den i tillegg er skrevet når han var nær døden, gir den i dag en ekstra dimensjon. Denne låten ga oss umiddelbart inspirasjon til å sette seg ned og lage ny musikk.

Walkabout (W/ Noah Lennox) – Atlas Sound

Denne låten er fra platen “Logos”, som vi har hørt mye på. Vi hører også en del på hovedprosjektet hans Deerhunter. På denne sangen har han fått med seg Noah Lennox fra Animal Collective som vi også liker veldig godt. Denne låten her er i vårt univers en perfekt pop-låt som gir veldig gode vibber, noe vi sjeldent hører. I tillegg til å låte veldig bra så har den en ganske rett-frem låt-struktur som får det hele til å gli naturlig og fint.

Rododendron – Andre Øy

Vi oppdaget Bergensbaserte Andre Øy ved en tilfeldighet og har hørt mye på det siste albumet hans “Misantropen.”“ Rododendron” er den sangen som vi synes stikker seg mest ut, med sitt utrolig fine driv, unike atmosfære og intrikate produksjon.

Reach for the Dead – Boards of Canada

Vi har hørt på dette bandet i mange år og dette er en låt fra den foreløpig siste fullengderen de har gitt ut, “Tomorrow´s Harvest”, som de kom med i 2013. I tillegg til å digge lydlandskapet de lager, så fascinerer de med måten de varsomt bygger opp og bygger ned låter, som denne sangen her. Det kan føles litt som du føres trygt inn og ut av en annen verden.

Replica – Oneothrix Point Never

Jeg mener å ha lest at platen denne sangen er på er laget med samples fra gamle reklamefilmer. I så fall er det mesterlig gjort å lage noe som er så gripende og fint ut av det utgangspunktet. Det får oss til å tenke på hvilke muligheter det er for å lage noe ut av lyder som ikke nødvendigvis høres ut som et utgangspunkt til en låt.

Fratres –Arvo Pärt

Dette er en utrolig vakker og urtrist låt som treffer oss rett i hjertet. Den består ikke av mange elementer men vi synes den er helt perfekt komponert. Vi får følelsen av å være i gravferden til et individ som var helt nydelig.

Daphnis Et Chloe Suite 2 – Maurice Ravel

Dette er et eventyrlig mesterverk av et stykke som tar oss med på en spennende reise. Musikken fanger oss umiddelbart med det svevende og drømmeaktige koret. Vi nyter stemningen og det som kommer til oss av bilder og følelser. Kaninene våre ser også ut til å like dette stykket veldig godt.

Bonus: Moon Trills – Jonny Greenwood

Vi kom på denne etter at vi hadde laget listen og følte bare for å få også denne med på listen. Jonny Greenwood, fra et av våre favorittband Radiohead, lagde denne uendelig fine sangen som en del av soundtracket til filmen Bodysong i 2003. Det er nok en av våre favoritt-låter gjennom tidene.

 

Stillehavet – Kama Muta

 

Stillehavet – Stillehavet

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.