5 plater som har inspirert Ohnesorg

Ohnesorg viderefører ytterligere den skandinaviske progressive visesangtradisjonen med sitt andre album, «Retten til byen». ‘Byens maktforhold påvirker alt fra hvordan vi bor til hva vi føler og hva vi kan forestille oss. De ti låtene beskriver store og små kamper for eierskap og tilhørighet’, sier Ohnesorg. Vi har omtalt Ohnesorg i positive ordevalg tidligere, i dag overlater vi ordet til dem. Her kan du lese om hvilke 5 plater som har inspirert gruppa.

Av: Victor Josefsen/ Foto: Rakel Emhjellen Paulsen

 

– «Retten til byen byr» på mer av det lavmælte og melodiske uttrykket Ohnesorg er kjent for, men også lystige sleivspark og ektefølt kampglød. «Retten til byen» er et sårt, ærlig og brennaktuelt manifest – og en vakker kjærlighetserklæring til prosessene som oppstår når folk samler seg for å skape ei framtid til det beste for fellesskapet, forteller Ohnesorg.

En av de 10 protestlåtene på albumet er «Kast dem ut!» skrevet av det tyske bandet Ton Steine Scherben, og den er med i en utgave av Ferske spor. En kontrastfylt låt, husokkupasjon-tekst akkompagnert av herlig pop.

 

På Ohnesorg sin forrige plate «Sanger for de rastløse» (2018) covrer/hyller/tolker riot grrrl bandet framfor noen, Bikini Kill, en kul cover, som også har vært med Ferske spor. På denne plata tolker de i tillegg også bl.a. dikt av Jens Bjørneboe og Vladimír Vysockij.

(Bare klikk på de fine albumcoverne for å se dem i større format, red.anm.)

 

 

 

På stengrunn – Lars Klevstrand, Kari Svendsen, Jon Arne Corell, Lillebjørn Nilsen, Steinar Ofsdal, Carl Morten Iversen (1973)

Denne plata er vel Norges fineste politiske viseplate, og trenger kanskje ikke så mye introduksjon. Diktene til Rudolf Nilsen, som er en stor inspirasjon for oss, flyr opp av sidene og inn i øret og hjertet i disse låtene. Plata har blitt lytta i hjel, sangene er blitt sunget i alle mulige sammenhenger og betydningen de har hatt for oss og andre har vært en viktig grunn for å starte Ohnesorg. Det føles veldig riktig at oppfølgeren, På Gjensyn fra 2019, ble gitt ut på samme plateselskap som vi er på: Plateselskapet No. 13.

 

Dan Fägerquist – Sånger av Vysotskij (2000)

Den svenske sangeren Dan Fägerquist spilte ofte konserter i Oslo for en god stund siden, og Elida så ham live for første gang i begynnelsen av tenårene. Det gjorde stort inntrykk. Han ga den russiske dissidenten og trubaduren Vladimir Vysotskij sine sanger liv på en sterk og sår måte. Så enkelt, bare med en stol, en gitar og en stemme, og en drøss gamle oversatte tekster, så enkelt kunne det være å fortelle gjennom musikk. Senere har vi spilt en Vysotskij-låt selv, Ingenmannsland.

 

Maud Lindström – Strategivisor för kärlekskritiker (2006)

Strategivisor för kärlekskritiker er dessverre Maud Lindströms eneste plate, men til gjengeld er det et knakende bra album! I tekstene sine blander hun på en særegen måte humor, skarp politisk analyse og sårbarhet. Dette forsterkes av særdeles gode produksjoner som spenner fra ensom vokal med gitar til fullt band med strykere, strengeinstrumenter, kor og orgel. Hyllningsvisa Till Lesbiskt Sex, Tro Inte Att Jag Kommer Bli Kär og Vacker Vid Vatten er noen av flere høydepunkter.

 

Albert og Elise – Helt uten humor EP (2012)

Helt uten humor EP kom ut året før Ohnesorg ble etablert, og både bandet og plata har vært en ganske så direkte inspirasjon for oss. Bandnavnet kommer fra syndikalistene Elise Ottesen-Jensen (“Ottar”) og Albert Jensen. EPen består av både egenskrevne låter og gjendiktninger av berømte protestsanger, vakkert arrangert med mandolin, kontrabass, akkordion, vaskebrett, fele og flerstemte vokaler.

 

Valkyrien Allstars – slutte og byne (2020)

Det var ikke så mye godt som kom ut av fjoråret, men denne plata var en stor trøst og gikk på repeat, særlig hjemme hos Jenny. Tekstene til Tuva Syvertsen er så bra, rå og vakre. Tittelsporet er en lang stream of consciousness som er så innmari tatt på kornet og gjenkjennelig, akkompagnert av et supercatchy gitarriff som rir av sted. På siste sporet «grus og sand» er ikke tårene til å holde tilbake. Vokaldoblingene og harmoniseringene, hele plata er bare så nydelig produsert og vanvittig bra spilt!

 

 

 

Ohnesorg – Retten til byen

 

Ohnesorg – Sanger for rastløse

 

Ohnesorg om bakgrunnen til låtene på «Retten til byen»

En av de historiske protestlåtene på albumet er A desalambrar av den uruguayanske folkemusikeren Daniel Viglietti. I Ohnesorgs versjon, Riv ned sperrene, er budskapet tilpasset vår tid. Nytolkningen er inspirert av protestene mot sperrene som ble satt opp i 2005 på flere T-banestasjoner for å hindre sniking. De kostet 600 millioner kroner og ble fjernet igjen i 2018 uten noen gang å ha vært i bruk.

En annen historisk sang som har fått plass på plata er Kommunardenes resolusjon, med tekst av Bertolt Brecht og melodi av Hanns Eisler. Den handler om Pariskommunen, ofte omtalt som verdens første sosialistiske revolusjon, gjennomført på bynivå. Hjemløse fikk flytte inn i tomme hus, det ble holdt store utendørskonserter, fabrikker ble overtatt av arbeiderne og det ble innført et religionsfritt utdanningssystem Sangen er skrevet som en uttalelse vedtatt av kommunen selv.

En noe mindre kjent klassiker som har fått ny drakt er amerikanske Malvina Reynolds’ The Faucets Are Dripping, eller Leia stiger i Ohnesorgs utgave. Den handler om hvordan noen få hushaier tjener seg rike på å leie ut knøttsmå leiligheter av dårlig standard for stadig høyere leie. Sangen er inspirert av de siste åras utvikling i det norske leiemarkedet generelt og særlig av forholdene som er blitt avdekket av kampanjen Reduser husleia. (Se også Debatt: Din drittleilighet, red.anm.)

Videre byr Retten til byen på slående tolkninger av den spanske visesangeren Chicho Sánchez Ferlosios A la huelga (Til streiken), litauiske Shmerke Kaczerginskis Yid, du partizaner (Jødisk partisansang), det tyske proto-punkbandet Ton Steine Scherbens husokkupasjonshyllest Rauch-Haus-Song (Kast dem ut!) og det Oslo-baserte post-punkbandet Modern Loves Hat.

I tillegg inviterer Ohnesorg lytterne med inn i sitt eget underfundige og poetiske tekstunivers med et knippe egenkomponerte låter. Albumets åpningsspor Altfor bra handler om hvor ubarmhjertig Oslo kan være på vinterstid, og skildrer personlige bekymringer mange nok føler på i disse dager, enten det dreier seg om husleie, helse, møtet med Nav-systemet, ensomhet eller maktesløshet. Refrenget i låta blir et sårt kamprop for et annet samfunnssystem: «Vi er altfor bra for det her».

Dørlukkingsangst tar utgangspunkt i det tyske begrepet «torschlusspanik», som beskriver en følelse av at tida renner ut og at man ikke får gjort det man hadde sett for seg. Vanligvis brukes det i individuell sammenheng, som for å snakke om midtlivskrise eller personlige mål. Her brukes det i kollektiv kontekst, for eksempel om offentlige plasser som blir privatisert, eller okkuperte hus som blir tømt for så å bli stående tomme i årevis.

Håp er det siste sporet på plata, og handler om den kurdiske frigjøringsbevegelsen, og særlig kampene for selvstyre i Rojava i det nordlige Syria, i byer som Kobane og Afrin.

 

Sjekk også relaterte saker under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog