Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 13. mars 2021

Tove Bøygard: Folksanger med brennende hjerte

– Plata er et konseptalbum, og Eld, som i lidenskap, går igjen som et tema i låtene, enten det dreier seg om i kjærlighet eller samfunnsengasjement og i kamp mot likegyldigheten, forteller Tove Bøygard, som er aktuell med albumet «Eld» på sitt eget Lucky B Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Espen Liane

Medmenneskelighet, medfølelse, hverdagslykke og uforbeholden kjærlighet er noen av temaene på albumet. Skyldfølelse, angst/uro er baksiden av medaljen, og vi får også et krast oppgjør med likegyldighet og selvgodhet.

Musikalsk er det nakent, nedstrippet, men likevel full av lekre små detaljer og fortalt med underfundige ord og vendinger som griper lytteren. Hovedsakelig befinner vi oss innenfor et landskap av folk, americana og country, men med stort musikalsk albuerom nok til å inkludere felereggae og progfolk.

Her kan du lese om ung utferdstrang, om punk som vei til musikalsk selvtillit og vågemot, om en fremtid hvor alle musikere vil gi ut egne skiver og balansen mellom det lyse og det mørke i livet.

Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som gjorde deg så lidenskapelig opptatt av den?

Jeg fikk musikk inn med morsmelka, mor spilte gitar og far spilte torader, og vi hørte på Dolly Parton og skillingsviser, og min fars egne nidviser. Jeg fikk tidlig et like sterkt forhold til tekst som musikk, og elsket fortellerstilen i skillingsvisene, noe jeg også fant igjen i countrymusikken. For meg var det nok kombinasjonen av sterke historier med vakre melodier som skapte lidenskap, og som gjorde at jeg skreiv mi første vise som 8-åring. Den handla om at vi måtte flytte fra småbruket og inn til byen, og at den vakre plassen vår bare sto og råtna ned, og da jeg kom tilbake etter 30 år så var det bare gjengrodde stier igjen. Ei veldig trist vise. Og egentlig ganske politisk, så det politiske engasjementet kom også tidlig.

Når begynte du selv å spille og hva fenget med denne måten å uttrykke seg på?

Jeg starta på gitarkurs i Kulturskolen i Ål da jeg var 8 år, og Arne Moslåtten (Hellbillies) var min gitarlærer. Han prøvde å lære meg klassisk gitar med noter, men jeg ville bare spille triste skillingsviser. Det som fenget meg var at jeg opplevde at tekst og musikk sammen skapte de sterkeste historiene, og at jeg kunne nå fram til folk på en helt egen måte ved å spille emosjonelle sanger.

Hvorfor ble det sang og gitar som ble dine instrumenter?

Det var naturlig fordi gitar var et veldig hendig instrument for å spille viser, og å synge var en selvfølgelighet.

Har du en favorittgitar, forsterker, pedal eller mikrofon. I så fall hvilken og hvorfor?

Favorittgitar er Taylor 414ce, fordi den har flott lyd og veldig god hals, og så liker jeg ES2 elektronikken som gjengir den akustiske lyden fint på konserter. Jeg er også blitt helt avhengig av mitt trådløse gitarsystem fra Line6, det er så befriende å slippe å ha kabel på scenen. Og min Neumann kondensator mic fordi den gir alltid god vokallyd.

Hvor opptatt er du av sånne ting og hvor viktig er det med «rett utstyr» for at det skal låte som Tove Bøygard?

Jeg er bare opptatt av det fordi jeg vil at alt skal fungere optimalt på scenen, og når jeg har funnet noe som gjør det så er jeg lite opptatt av å følge med på nytt utstyr som er på markedet.

Du har valgt å synge på dialekt. Hvorfor valgte du det?

Det var helt naturlig for meg da jeg valgte å gå bort fra å skrive og synge på engelsk. Jeg er veldig heldig som har en så flott dialekt, og  hadde jo gått foran og vist oss hallinger at dialekta vår fungerer veldig bra til musikk.

Hvordan fant du din sangstil?

Tidlig inspirasjon fra skillingsviser og country, med et tekstlig fortellerfokus i sangen er nok bakteppet for hvordan jeg synger.

Har du hatt noen forbilder eller mentorer langs veien? Hva har du lært av de?

Jeg har hatt mange forbilder, og det er et vidt spekter, fra Dolly Parton til Thåström. Jeg vil også nevne Hellbillies som et forbilde. Og jeg vil nok si at Arne Moslåtten var en mentor for meg i min spede gitarstart. Jeg har alltid vært inspirert av låtskriverkunsten og de som behersker den, og vil også trekke fram pønken som en viktig inspirasjon til å tørre å stole på eget materiale, der ikke ferdigheter på instrument eller det å ha en ekstraordinær stemme var avgjørende for om du hadde noe i musikken å gjøre, men det at du har noe på hjertet, at du har noe å melde, og enda bedre om du har noe viktig å melde.

Du er og har vært med i andre band og prosjekter som Engla & Banditta, Pearly Catz, The Pineapple Chunks og Bøygard, men fronter nå prosjektet ditt  selv.

Hva er den viktigste forskjellen med  å være på «egenhånd» og med bandet du har med deg her i forhold til andre du har hatt eller vært med på? Hva har du tatt med fra de tidligere banda til soloprosjektet?

Jeg skreiv som sagt mi første vise som 8-åring, men jeg sleit veldig med selvtillit og sjenanse i oppveksten, og jeg følte meg aldri god nok til å kunne satse på musikk. For meg ble det helt avgjørende å ha noen år på Blitz der pønkmentaliteten gav meg selvtillit. Første gang jeg sto på en scene med band var nettopp på Blitz, der jeg starta i bandet Perler For Svin i 89. Å være en del av et bandfellesskap er veldig inspirerende på alle vis, det å skrive låter sammen og å ha dette fellesskapet som skaper selvtillit, og så er det veldig gøy å spille i band! Som soloartist som hyrer inn veldig proffe musikere er det litt annerledes, ansvaret ligger jo på meg, men det er helt fantastisk å få spille med landets fremste instrumentalister, og nå har vi spilt sammen såpass lenge at det er blitt en bandfølelse mellom oss også.

Hva har skjedd med deg som musiker og artist siden du solodebuterte i 2010 med et selvtitulert album på MBN?

Jeg føler jeg har funnet meg min egen plattform som låtskriver og utøver og er nok tryggere på det jeg gjør nå enn for ti år siden, det å spille i gjennomsnitt 100 konserter hvert år i ti år gjør jo en forskjell.

Kan du si noe om den musikalske styrken og rollen til musikerne som du har med deg?

Freddy Holm
Akustisk Gitar, elektrisk gitar, mandolin, banjo, lap steel gitar, pedal steel gitar, dobro, autoharp, fiolin, blåsere

Freddy er en musikalsk trollmann, han kan spille på alt, og har en veldig intuitiv innfallsvinkel til så vel spilling som arrangering og produsering. Han lærte seg også å spille fiolin for noen år siden, i voksen alder, og ble også meget raskt en habil felespiller som nå legger full strykpakke i studio, han spiller like godt fele, cello og bratsj og er et helt strykeorkester i seg sjøl. Og selvsagt spiller han også hardingfele! I tillegg til å være den ultimate strengemester legger han med letthet tangenter og kommer opp med alt fra nydelig pianospill til kule rytmiske synthfigurer. Han er en harmoni-mester, både gjennom instrumenter og kor og kan sjonglere med uendelige stemmer på all verdens instrumenter, og han gjør det elegant og akkurat passe mye der hver tone er viktig og riktig.

Jørun Bøgeberg
Bass, kor

Jørun er en helt unik bassist med sitt lyriske basspill på sin seks strenger Fender VI, han er den mest groovy bassisten jeg vet om, og den med den aller fineste og varmeste tonen! Han er en stilskaper og en basslegende, og har denne herlige bakpå feelingen som får enhver låt til å svinge. Vi har også gjort veldig mange duo-konserter, og Jørun er jo et helt band i seg sjøl, der han legger både bassgang og solo og til og med trommer med sin trampekasse. I tillegg er han veldig god til å arrangere låter, og så er han jo en utmerket låtskriver og sanger sjøl.

Eivind Kløverød
Trommer, perkusjon, kor

Eivind er et trommevidunder, herlig bakpå og enormt groovy. Han leker med trommene og rytmene, han ligger bak og foran og over alt i en låt, og skaper et nytt øyeblikk i hver låt for hver kveld med sin lekenhet. Og så har han selvsagt bunnsolid timing og stødighet. Å jobbe med Eivind i studio er en åpenbaring, han er et oppkomme av perkussive ideer og lyder, og hans spill og innspill er veldig viktig for valg av retning for hver låt.

De er alle tre like viktige i arrangeringen av låtene, de skaper en idé-flom sammen som er en fryd å være del av. De er helt unike på hvert sitt instrument, ekstremt musikalske og oppfinnsomme.

Kan musikerne si noe om hva som kjennetegner deg som sanger og låtskriver og hvorfor de har lyst til å spille med deg?

Jeg velger å svare på vegne av dem, hehe, jeg vet de har en stor respekt for meg som låtskriver, og så setter de pris på at jeg gir de frie musikalske tøyler både i studio og på scenen.

Freddy:

For meg så er Tove en av landets absolutt beste låtskrivere. Hennes tekster er nære og viktige. Og ikke minst musikalske. I tillegg er hun veldig raus med sine musikere og lar oss få ha det gøy og være kreative med arrangeringene. En fantastisk artist å få jobbe med!

Jørun:

Det som kjennetegner Tove mest er at hun har et stort hjerte og bryr seg om småkårsfolk og alle de som sitter aller nederst ved bordet. Dette gir seg utslag i musikken både som sceneartist, formidler og låtskriver. Og så er hun en groovy gitarist det svinger av, alltid blid og iherdig på jobb for å forandre en skakk verden.

Eivind:

Det som Freddy sier her er akkurat det samme jeg tenker. Tekster og fremføring er ekte og sterkt. Hun åpner samtidig opp for nye ideer og en slags nyskapning av låtene hver gang vi spiller sammen. Dette er jo veldig stas for oss som elsker å musisere. I tillegg vil jeg si at Tove er et fantastisk menneske som bryr seg om mennesker rundt seg. Fantastisk å være på samme scene – studio med henne.

Du har ansvaret for både tekst og musikk. Hvor stor rolle spiller musikerne for det ferdige produktet vi kan høre og på hvilket tidspunkt kommer de inn i bildet?

Jeg kommer til studio med en låt spilt på kassegitar, og de vrir og vender på låten i alle retninger, de er helt fenomenale på å arre låter, og Freddy er jo en stjerneprodusent, og jeg bare gir de helt fritt mandat til å komme med alle ideer de har, og det er svært sjelden jeg setter ned foten. Dette er jo en av grunnene til at plata er innom alt fra felereggae og tung rock til folkprog.

Du har også med deg noen gjester i studio. Fortell litt om dem og deres rolle.

Bjørn Kvinnegard er en fantastisk folkemusiker fra Ål, så han har vært med på munnharpe på nesten alle platene mine, og er heldigvis med nå også. Og så er Espen Liane med på chanting på skiva, og han er rett og slett min bedre halvdel, ektemann, roadie og nærmeste samarbeidspartner på alle vis, og så er han litt indianer.

Hvorfor valget av albumtittelen «Eld» og hva vil du artikulere med den?

Plata er et konseptalbum, og Eld, som i lidenskap, går igjen som et tema i låtene, enten det dreier seg om i kjærlighet eller samfunnsengasjement og i kamp mot likegyldigheten.

Noen peker på denne og forgjengerne «Blåe Drag» (2017) og «Jord» (2018) som en slags triologi med liknende tematikk. Hva vil du si om en slik tankegang (luft, ild, jord og vann)? Opplever du en forbindelse mellom de skivene eller mer som separate verk?

Jeg ser på det som en triologi, det er tre konseptalbum som danner en helhet, og kanskje jeg utvider til kvadrologi og gir ut neste plate i et vannelement.

Her er noen stikkord som jeg vil at du skal si noe om forholdet til og hvordan det kommer til uttrykk på «Eld».

Folk, country, americana, Emmylou Harris, Lucinda Williams, Dolly Parton, nakent, nedstrippet, underfundige ord og vendinger, sjelevrengende, engasjement, likegyldighet, likeverd, flyktningekrise, skyldfølelse, selvgodhet, hverdagslykke, angst/uro, tilgivelse, uforbeholden kjærlighet.

Wow, det er plata oppsummert i enkeltord, rett og slett! Det er «Eld»!

Albumet ble spilt inn og mikset i Kleiva Studio i Halden. Fortell om  lokalet og hvordan studiorom og atmosfæren der og/eller i Halden har påvirket uttrykket på plata.

Dette er jo rett og slett hjemme hos Freddy! Han har studio i kjelleren, og bor i etasjene over. Det er mange grunner til at jeg velger å spille inn her, men en av dem er helt uten tvil den nydelige og avslappa stemningen som er her. Vi sitter oppe i stua og arrer låten, og går ned i studio og spiller den rett inn, live. En fantastisk kreativ og intens måte å gjøre det på, som fungerer helt perfekt for meg.

Freddy Holm har produsert plata i tillegg til å bidra musikalsk og være tekniker og mikser. Hva som kjennetegner ham som produsent?

Freddy er et oppkomme av ideer, og en helt gudebegavet musiker. Han er rett og slett et geni, en helt sjelden plante som jeg ikke tror det finnes like. Det er utrolig gøy å jobbe sammen med han, han har ingen limits, hverken i ferdigheter eller ideer, han kan gjøre ALT. Han er opptatt av å finne det rette huset til hver enkelt låt, og bryr seg ikke om sjanger, om det huset bør være folkreggae, ja så blir det folkreggae! Og så må jeg igjen får trekke fram de to andre i dette også, for det er et suverent samspill og samarbeid mellom de tre gutta i studio, det er så smooth.

Sara Andersson står for albumkunsten sammen med Espen Liane som har tatt bildene. Hva som kjennetegner de to kunstnerne og hva vil dere kommunisere med albumomslaget?

Espen Liane er jo rett og slett min ektemann, som også er en dyktig fotograf. Han er veldig god på lyssetting og locations, og alle bildene til skiva er tatt på Skrindo, der vi bor, enten ute eller inne i den gamle smia.

Sara Andersson er en svært dyktig videokunstner som jeg har jobba sammen med i snart ti år nå, det er hun som har laga nesten alle mine videoer. Og denne gangen ville jeg også ha henne til å lage cover, noe som viste seg å være et meget klokt valg, hun har laget et meget vakkert cover, og i godt samarbeid med fotografen.

Dere har også laget to musikkvideoer. Fortell  om de to låtene dere har valgt til å fronte plata, videoregissørene, selve videoinnspillingene og forholdet mellom tekst, melodi og bilder-

Sorglaus
Video: Sara Andersson – mixedpotato.com

Som sagt er Sara min faste videoregissør, og vi jobber sammen på manus, og hun filmer og gjør alt redigeringsarbeidet. Det var ingen tvil om at hun skulle lage videoen til «Sorglaus», og den filmet vi på Skrindo. Låten handler om å ta vare på de gode øyeblikkene i livet, og for meg er dette å leve gode dager nettopp på Skrindo, så det var naturlig å bruke den location. Låten ble valgt som første singel fordi jeg ville ha den lette, positive låten som første smakebit fra albumet.

Skuld
Video: Espen Liane

Låten Skuld ble valgt fordi den viser den andre sida av albumet, det mørke. Her visste vi at vi ville bruke smia på Skrindo som location, også for å ta opp igjen det som er coverdesign og bilder på plata. Da gjaldt det å gjenskape lyssettingen fra bildene, og det er det Espen som er mesteren på, så da fikk han også sin videoregissør-debut, noe jeg synes gikk veldig bra.

Fortell om plateselskapet ditt Lucky B Records.

Jeg starta dette selskapet i 2008 da jeg gav ut pønkplata med Pearly Catz på labelen, og nå har jeg gitt ut mine tre siste soloplater på denne og synes det er både gøy og befriende og være min egen platedirektør. Jeg kommer aldri til å signe noen platekontrakt igjen, det er rett og slett ikke noe poeng, det å være egen produsent er framtida for de fleste artister i dag.

Hvordan har du blitt påvirket av nedstengingen av samfunnet og Covid-19 tiltakene?

I stor grad, jeg er jo vant til å spille mellom 100 og 150 konserter i året, i fjor spilte jeg vel ca. 10, og i år har jeg ikke spilt en eneste konsert, og releaseturneen blir stadig flyttet og endret på. Jeg er møkk lei hele Covid, og håper bare at vaksinen kan gi oss normaliteten tilbake! Jeg savner så veldig å spille ute, og isolasjonen vi lever i begynner å røine på for enhver av oss. Det er en tøff tid. Og så er det viktig å huske på at vi oppe i det hele er veldig heldige i Norge som er en rik oljenasjon som kan hjelpe oss ut av den økonomiske krisen dette er. Det er forferdelig trist å se hvordan andre land sliter økonomisk, og vil gjøre det i lang tid framover.

Kan du til slutt velge 3 låter som har påvirket deg henholdsvis som sanger, musiker og låtskriver, og si  hva du har likt ved disse melodiene eller fått ut av låtene i forhold til egen musikalitet.

Som sanger:

Patti Smith – People Have the Power

Patti har en tilstedeværelse og en syngende fortellerstil som bergtok meg fra første tone, og hun vil alltid være en ledestjerne, spesielt som formidler, men selvsagt også som tekstforfatter og låtskriver.

 

Som musiker:

Kristin Hersh – Your Ghost

Jeg ble fullstendig oppslukt av Throwing Muses og Kristin Hersh på begynnelsen av 90-tallet, og hørte ihjel hennes plate «Hips & Makers». Jeg likte alt ved hennes musikk, og ble veldig påvirket av hennes gitarspillestil.

 

Som låtskriver:

Mary Gauthier – Mercy Now

Mary er en av mine desiderte favoritt-låtskrivere, hun har en nerve i sin låtskriving som er unik, og hun er i tillegg en låtskriver som evner å snakke både godt og poetisk om låtskriving.

 

 

Tove Bøygard – Eld (2021)

 

 

Tove Bøygard – Jord (2019)

 

Tove Bøygard – Blåe Drag (2017)

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.