Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Stian Bjørnsson Hope Spillelister 31. mars 2021

Ferske spor uke 13/2021

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!

Av: Stian Bjørnsson Hope, Geir Qviller, Ådne Evjen, Jan-Olav Glette, Victor Josefsen

 

Stian

Silk Sonic – Leave the Door Open

Redaktør Victor klagde på at jeg hadde vært sløv med Ferske spor (kun fordi vi savnet dine bidrag 🙂 red.anm.), og det er jo helt riktig, men det skyldes at jeg har hør mest på gammel musikk i det siste. Akkurat nå er jeg inne i en Al Green-periode og lar meg glede over sløy 70-talls soul med stødig komp og nydelig blåserekker. Da er det jo ekstra hyggelig at noen fremdeles trykker den gode gamle soulmusikken til brystet og holder liv i fakkelen. Bruno Mars og Anderson .Paak har slått seg sammen under navnet Silk Sonic og avlevert et riktig så silkemykt og nydelig soulnummer. «Leave the Door Open» er rikt tufta på klassisk Motown og spiller på alle de riktige strengene. Sjekk ut videoen i tillegg og nyt synet av guttas kledelige brune dresser med lange skjortesnipper og perfekte moves.

Hedvig Mollestad Trio – All Flights Cancelled

Kraftjazz? Jazzrock? Hardrock? Jazzfolket sier det er jazz, rockefolket sier det er rock, samma kan det være egentlig, det svinger som ville hekkan uansett. Det er smått utrolig ti år siden Hedvig Mollestad & co slapp debuten «Shoot», og syv album senere er det ingen tegn på slitasje. Tvert imot! Mollestad sto selv for en av de beste platene i fjor med «Ekhidna», men nå er hun tilbake med bandkompisene Ivar Loe Bjørnstad og Ellen Brekken og spiller nok en gang fletta av oss. Kraftjazzrock til folket!

Hedvig Mollestad Trio – Bewitched, Dwarfed and Defeathered (Ferske spor uke 49/2018), Hedvig Mollestad Trio – «Black Stabat Mater» (Musikalske sidespor – uke 25/2016), Hedvig Mollestad Trio-Enfant Terrible, En prat med Hedvig Mollestad om musikk, litteratur og bordtennis , Hedvig Mollestad Trio – Black Stabat Mater / Evil In Oslo (5 plater som har inspirert Sunshine Reverberation), Hedvig Mollestad Trio på trikken (Klubbøya 2016 for vårt vedkommende), Hedvig Mollestad Trio rir igjen

Big Red Machine – A Crime

Det er også ti år siden Sharon Van Etten slapp albumet «Epic», og senere i år feires jubileet med en reutgivelse hvor ulike artister covrer hvert spor i tillegg. Et av dem er Big Red Machine, som nærmere bestemt består av Justin Vernon (Bon Iver) og Aaron Dessner (The National). Mens Van Etten kjører en sart og rolig stil med kun kassagitar, har Big Red Machine skrudd opp tempoet et par hakk, hvor Vernon tar seg av vokalen og Dessner tar ut sin indre støydemon med fuzz og vreng. Det er ingenting å utsette på originalen, men jeg må innrømme at denne versjonen sitter bedre hos meg. Sjekk også ut Lucinda Williams og Idles sine bidrag og gled deg til å høre hva Fiona Apple og Courtney Barnett finner på etter hvert.

 

Geir

Loraine James – Simple stuff

Svingene og perkussiv ny låt fra Loraine James. Den er deilig funky og høyst dansbar. Gleder meg til den nye skiva «Reflection» som skal dukke opp i mai/juni.

Loraine James, Jonnine Standish – Don’t you see it? (Ferske spor uke 43/2020), Loraine James – So scared (Ferske spor uke 2/2020)

Nadja – Luminous rot

Ny dose med landskapsorientert og innadvendt metall fra Naja. En varmt bølgende, seig og grumsete låt med en touch av goth.  Fin smakebit fra det kommende albumet med samme navn. Det skal dukke opp i mai.

Nun Gun, Michael Salu – The Spectre

Mørk, treigt flytende og stemningsfull rockelåt fra et nytt Algiers-relatert prosjekt, Nun Gun. Hentet fra skiva «Mondo decay» ute på Algiers Recordings. Plata er ellers ikke helt lett å bli klok på, det høres ofte ut som en pastisj på 80-talls synthpop/synthrock, med b.la. Carpenter-synter, sax og horrorlydspor.

Frode Haltli – Nordlys

Atmosfærisk, åpen og pustende «nordisk» jazz-låt. Trekkspill, orgel, horn m.m. får nok rom og lys og sklir godt sammen, det blir ikke overlesset. Dette er spor to og den mest lavmælte delen av den nye skiva «Avant folk II» som ellers er mer eklektisk og hektisk. Ute på Hubro.

Kasper Marott – Pling

Myke og organiske plinger med tropisk touch i denne fine, sirkulære låta. Vokalkuttet repeterer «solitude», men det høres helt ok ut; aleine på en øde øy kan være greit når man skaper noe. Fra debutlangspilleren til danske Kasper Marott, «Full circle», ute på sitt eget Axces Recordings.

 

Ådne

Kaktus Einarsson – Hypnotized

Kaktus Einarsson var med i det fine islandske postpunk-bandet Fufanu. De ga ut to fullengdere og frontfigur Kaktus Einarsson utmerket seg som en islandsk variant av Iggy Pop. Einarsson, som er sønn til Einar Örn Benediktsson fra det legendariske bandet Sugarcubes, har nå gått i en mer pop-elektronisk retning. Låten «Hypnotized» åpner med godlyd i form av spansk gitar og myke, duvende synthtoner. Kaktus kommer ut med albumet «Kick the Ladder» i mai. Det slippes på One Little Independent.

Ingvild Homme – Uten at jeg bestemmer

Vi må ha mer Ingvild Homme. Med en trygg og stødig stemme synger hun «Er så lenge siden jeg har stått i ro, uten å snakke, uten å endre no’». Homme beveger seg i visepop-spekteret, og lager personlige og gode låter som fester seg. Låten «Uten at jeg bestemmer» dukker også opp på den kommende plata til Ingvild. Det blir det andre albumet hennes, og det har fått tittelen «Kom nærmere».

Ingvild Homme – Å elske deg (Ferske spor uke 4/2021), Ingvild Homme – Stødig som få (Ferske spor uke 43/2020)

Silicone Prairie – Dance to the Beat

På den Kansas City-baserte punk-labelen Mutants 4 Nuclear Waste finner vi det artige lo-fi-/punk-/new wave-bandet Silicone Prairie. Det går ofte i hundre, og det er friskt og vindskeivt på samme tid. Sjekk ut låten «Dance to the Beat» fra albumet «My Life on the Silicone Prairie».

Sturle Dagsland – Kusanagi

Har du lyst til å teste egne musikalske grenser og høre noe som er virkelig originalt og annerledes? Da er det nye albumet til Sturle Dagsland noe for deg. Stavanger-mannen Sturle Dagsland er en sjelden plante i den norske musikkfloraen. Det er kanskje ikke så mange som vet han har varmet opp for bandet Big Thief i New York. Han får også gode kritikker fra magasiner som Mojo og Louder Than War og blir omtalt i seriøse aviser som The Independent. I Norge får han foreløpig mer moderat pressedekning. Fra det selvtitulerte albumet har vi valgt låten «Kasangi». Les omtalen av albumet her. Sjekk ut den fine videoen til «Kasangi».

Sturle Dagsland – Dreaming (Ferske spor uke 3/2021), Singelanmeldelse: Sturle Dagsland – «Blossoming»

 

Jan-Olav

Castaway Hounds – Wherever We Are

Du føler at du har hørt dette før, men kan liksom ikke helt plassere hvor. Er det The Brian Jonestown Massacre, Dandy Warhols, Nirvana, Black Rebel Motorcycle Club, Oasis eller noe helt annet. Sånn har det også vært flere ganger før når jeg har hørt noe med Oslo-bandet (bare at det da har vært andre ting jeg har tenkt på), men det gjør liksom ingenting. Musikk handler ikke utelukkende om egenart eller å være unike. Noen ganger kan det være plenty nok å skrive en bra låt. Castaway Hounds får deg i godt humør med sin indierock . Våre forventninger til det kommende debutalbumet er definitivt til stede. For «Wherever We Are» er ihvertfall ganske så fengende og catchy, dansbart og samtidig litt sløyt utsvevende på et vis.

Låtpremiere: Castaway Hounds – «To Fly Another Day»

Lazy Queen – A Place (To Bury Strangers)

I likhet med Lazy Queen har vi også vært på flere kule konserter med A Place To Bury Strangers. Både på Øyafestivalen i 2008, Garage Oslo i 2010(?) og Magnet Club i Berlin 24. april 2012. Våre opplevelser med bandet har imidlertid utelukkende vært av det hyggelige slaget. De selvutnevnte bubblepunkerne Lazy Queen fikk føle på livets harde realiteter og se seg selv i hvitøyet. Et fint anthem ble det like fullt! Fylt av sårbarhet, angst, men altså også et oppstemt vibrerende lydbilde som bør kunne funke for Spielbergs-fansen.

Lazy Queen – Gutted (Ferske spor uke 40/2020), Lazy Queen – Apocalipstick (Klubbdagen Øya 2019 – anbefalinger), EP-anmeldelse: Lazy Queen – «A Sigh So Deep», Lazy Queen – «A Sigh So Deep» Lazy Queen – Turn From Void & Child of Glass (Ferske spor uke 36/2018)

Ashbury Heights – Spectres From the Black Moss

Ashbury Heights, som i prinsippet er Anders Hagström – og som har med Johan Andersson  på keys, gitar, Elliott Berlin på keys, gitar, computer og Yasmine «Yaz» Uhlin på vokal i liveutgaven – lover intet mindre enn 6 nye singler og et antologialbum med 15 nye låter, pluss et album med remastrede digitale rariteter og coverlåter. De var sist aktuelle med «Wild Eyes» i november, med Madil Hardis som gjestevokalist. Jeg velger imidlertid å gå litt lengre tilbake, til september og den utmerkede singelen «Spectres From the Black Moss», som først har nådd mine ører nå. Her er det nevnte Yasmine Uhlin på vokal sammen med Hagström selv. En form for darkwave, der de klager sin elendighet uten å møtes med  sympati. Jeg forestiller meg Depeche Mode-fansen vil kunne like denne.

The Jesus Lizard – Mouth Breather

For nesten nøyaktig 22 år siden så rakk vi (Umeå Open) å arrangere Chicago-bandet The Jesus Lizards aller siste konsert noensinne – i den lille svenske småbyen Umeå der de spilte sammen med andre favoritter, som The Afghan Whigs, The Magnetic Fields, The Makers, The Make-Up, Mark Eitzel, Drugstore, norske Motorpsycho, Euroboys og Dipsomaniacs og svenske navn som The Soundtrack of Our Lives, Loosegoats, Abhinanda (avskjedskonsert),The (International) Noise Conspiracy og Broder Daniel.

Nå har det dukket opp en livevideo på YouTube som dokumenterer herligheten med de basstunge støyrockerne. Flere av de andre konsertene er også lastet opp, se f.eks. The Afghan Whigs her. En av de ypperste låtene er andrelåta «Mouth Breather» fra bandets andre album «Goat»- som du også finner som spor nummer sju i livevideoen fra Umeå, en av de aller sterkeste låtene fra 1990 i det hele tatt, spør du meg, ihvertfall innenfor den alternative musikkscenen. Fra de første elastiske, skrapende gitarriffene til Duane Denison drar de i gang et heseblesende hakkete groove, som bortsett fra et par stopp underveis knapt gir deg sjansen til å puste. Mac Mcneilly hamrer løs på tommene med voldsom kraft og mer åpne slag på hi-hatten. Under det hele ligger den skitne basslyden til David Wm. Sims og over dette kakofoniske lydbildet skriker, klynker og ulmer frontmann David Yow mer enn han synger.

Måten dynamiske musikalske skiftninger kommer inn i klassiske punkriff og rock’n’roll-svung gjør dette både unikt og trendsettende. Mange band; Pissed Jeans, Metz, Young Widows, Dope Body, Daughters, The Icarus Line, Whores , Årabrot, Serial Cynic, for å nevne noen få, har forsøkt å etterligne eller blitt inspirert i ettertid med vekslende hell, men i disse tilfellene med overveiende bra hell. Låten handler ifølge Yow om Britt Walford fra Slint, som er aktuelle med 30-årsjubileet for deres fabelaktige og like trendsettende album «Spiderland». For hele historien, les her. Duane Denison er dessuten aktuell med slipp av nytt Tomahawk-album «Tonic Immobility» på Ipecac denne helga, bandets første på åtte år.

Don’t get me wrong, he’s a nice guy, I like him just fine
But he’s a mouth breather
I expect when I return, I return to some sort of order
Such is not the case, no, such is not the case
I leave my home, I leave for a couple weeks
I leave my home, I leave it in the care of a friend
Don’t get me wrong, he’s a nice guy, I like him just fine
But he is a mouth breather

Shevils – Wet Soaking Wet

Apropos band som har lyttet til The Jesus Lizard kan vi vel også nevne snart albumaktuelle Shevils,  som ihvertfall namedropper dem på  denne nye digitale singlen og også benytter seg av skrapende gitarlyd. Men ellers så låter det vel kanskje mer i leia til JR Ewing, City of Caterpillar eller The Blood Brothers.

Like the Jesus lizard
Believe
we can move mountains
Believe
we can raise the dead

Shevils – Scandinavian Death Star (Ferske spor uke 8/2021), Shevils – It Never Ends (Ferske spor uke 6/2021), Shevils – Monsters on TV (Ferske spor uke 3/2021), singelanmeldelse: Shevils – «Miracle of the Sun», Singelanmeldelse: Shevils – «One Thousand Year» / Ny Shevils-låt: Om elendighet. Alltid elendighet., Singelanmeldelse: Shevils – «Black Eyes», EP-anmeldelse: Shevils – «Necropolis», Med arven fra Silence the Foe setter Shevils en ny standard, Nye rytmer og melodier fremført på adekvat vis

Slint – Breadcrumb Trail (Alternative Dry Mixes 1990)

Med sine ekspansive og utforskende rytmer bidrar nevnte Britt Walford til en viktig del av egenarten til Louisville, Kentuckys fineste legendariske album. Pausene og stillheten i musikken til Brian McMahan, David Pajo, Todd Brashear og nevnte Walford, er nesten like viktig som det som faktisk spilles. Romligheten i musikken og de utstrakte tidssignaturene og den enkle fragmenterte naturen i uttrykket skaper en sterk tilstedeværelse og noe ulidelig vakkert. Arab Strap, Mogwai, Palace Music, Sigur Rós, Isis, Godspeed You! Black Emperor, Explosions in the Sky, Pavement, PJ Harvey, The White Birch, Beyond Dawn, Sólstafir  og The Body er bare noen av de mange artistene som har latt seg inspirere av kvartetten og deres samtidige Codeine.

I anledning jubileet har det blitt sluppet noen alternative mixer av et par av låtene. Låten vi har plukket er også navnet på en dokumentarfilm om bandet av Lance Bangs fra 2014, som vi anbefaler på det sterkeste.  Låten er bygget opp omkring komplekse gitararrangement mellom Pajo og McMahan med skarpe overganger mellom rene, klare harmonier og tung høyt pitcha distortion i refrenget.

Har du ikke «Spiderland» i hylla allerede oppfordrer vi deg til å ta en rask tur til nærmeste plateforhandler. Det viktige amerikanske musikkmagasinet Rolling Stone publiserte nylig en artikkel der alle fire bandmedlemmene reflekterer over konteksten som skapte plata. Det finnes også en bok om albumet «Spiderland» i 33 ⅓-serien, for de som vil fordype seg ytterligere, som skal være veldig bra, men som jeg ikke har lyktes med verken å få tak i eller å få låne noe sted hittil.

Slint – en reaksjon til den tradisjonelle rocken, Slint: Spiderland (1991) (en av 5 plater som har inspirert Asle H. Kiran i Fungal), Slint – Good Morning, Captain (en Division of Laura Lees inspirasjonskilder), Colin Meloy – Slint, Spiderland (Ferske spor uke 36/2020), Household Gods – Rest in Power (Ferske spor uke 20/2020

Rat Tally – Shrug

Addy Harris, som opererer under artistnavnet Rat Tally, lager en form for lofi-indie, som kan minne litt om Phoebe Bridgers. Denne resignerte og hjerteknusende låten starter med hennes vokal og gitar før bandet kommer inn med piano og strengeinstrumenter.

Jungle – Keep Moving

Med denne discoinfiserte elektroniske funk-låta og en herlig koreografert dansevideo signaliserer britene Tom McFarland og Josh Lloyd-Watson – ofte bare benevnt som J & T – at deres tredje album er på vei. «Loving in Stereo» på Caiola Records lander på platetallerkenene 13. august. Morsomt og livlig blir det nok. Synd bare at dansingen foreløpig er forbehold din egen stue der hjemme. Video.

Adult Mom – Berlin

Fra albumet «Driver» på Lauren Records og Epitaph får vi denne såre og samtidige varme rustikke låten hvor protagonisten prøver å innfinne seg med et tapt vennskap og minnes fine stunder de hadde sammen.

Today marks the 6th year
From when I first met you
A stranger gave us a beer
In the hallway of the bathroom
And we drank it real slow
I was just tryna get to know you
In the dorm room we sang «Violet» by Hole
Screaming off our youth

Fred Lee & The Restless – Who Do You Want To be?

Hva med en dose svulmende Springsteensk rock? Fredrik Lindkvist har vi tidligere sett skrike halsen av seg i Totalt Jävla Mörker, levere politisk pop med Knugen Faller og frenetisk postpunk med Royal Downfall. Nå for tiden kan du ellers se ham i hardcorebandet Riwen eller punkbandet Sista Brytet. Her handler det om en form for folkrock. Dette er den første låten fra det som blir debutalbumet på egen hånd, «Sleepwalking on Daylight»,  som slippes til sommeren på Lövely Records. Video.

Bachelor – Stay In The Car

Bachelor er ingen ringere enn favoritten Jay Som/Melina Duterte og Palehounds Ellen Kempner. Dette er den andre singelen deres fra  debutalbumet «Doomin’ Sun», som kommer i slutten av mai. Låten har en fin Pixies/Breeders-ånd – melodisk og en morsom tekst og video med utgangspunkt i hvordan Kempner drømmer seg bort når hun ser en utrolig vakker kvinne på en parkeringsplass, og det gøyale vennskapet mellom de to kvinnene i dette nye prosjektet.

Jay Som – A Thousand Words (Ferske spor uke 10/2020),

The Bronx – White Shadow

Los Angeles-kvintetten lover sitt sjette album «VI» 27. august på Cooking Vinyl. Ivrige fans kan kjøpe singler med alle de elleve låtene i forkant, som slippes i eksklusive opplag på 600 eksemplarer. Først ute er denne rakkeren av en låt. En energisk, høyspent og tøff rocker i kjent stil som det er vanskelig å mislike.

Groupie – Thick As Glue + Half Wave

Drømmmende og fin postpunk-låt fra Brooklyn-kvartetten Groupies album «Ephemeral» på Handstand Records med en tekst som utfordrer idealiseringen av det mannlige kunstneridealet. Catchy, støyende og taggete, og med åpenbare popkvaliteter. Shoegaze, postpunk og powerpop sammenføyd. «Half Wave» er kanskje enda mer umiddelbar med sin dansbare glamkledning. Låten tar for seg urealistiske forventninger til motparten i et forhold og en skikkelig kjip partner på humoristisk vis, og henter inspirasjon fra både Roxy Music og Patti Smith.

Young woman idolizing heroic men singing about heroin. Tried to keep it cool, now it’s my turn too. Who you think you’re looking up to?

Pascal – Stephen King

Gotlands fineste gothband, eller støyrockere? Ikke vet jeg, men det er en glede å ha dem tilbake. Dette er den første singelen fra det kommende albumet «Fuck Like a Beast»- fem år etter forgjengeren «Revy» – spilt inn med Johan Gustafsson (medlem i Randy, The  Hives, Stacs of Stamina og produsent for Johndoe, Sahara Hotnights, Isolation Years med flere -i Ingrid Studios i Stockholm. Bandet besitter en egensindig nerve som trenger gjennom deres skitne lydbilde av desperasjon og angstladet rock. Det er bare å glede seg til albumet kommer 14. mai på Novoton. The Jesus & Mary Chain, Pixies, Bob Hund, The Cramps, Broder Daniel og The Cure er assosiasjoner jeg får fra denne låten titulert etter skrekk- og krimromanenes mester. Jeg dras uunngåelig inn i den primitive, suggererende, atmosfæren av støy, fuzz og den hjerteskjærende vokalen.

Xiu Xiu feat. Sharon Van Etten – Sad Mezcalita + Otis Redding: I’ve Got Dreams to Remember

Da er endelig Xiu Xiu-albumet «OH NO» ute. Og man kan trygt fastslå at det er den plata som har vært avspilt mest i de digitale kanalene for undertegnede denne helga i påvente av å få skaffet meg et fysisk eksemplar. Det er mange spennende kutt, og gjesteartistene er et bredt spekter av kjente indieartister, musikalsangere og en kjent pornoskuespillerinne. Owen Pallet (også aktuell med soundtracket til «Her» sammen med Arcade Fire) og Drab Majestys bidrag har gjort godt inntrykk, og det var også artig å høre coveren deres og den Chelsea Wolfe gjør av The Cures «One Hundred Years» fra klassiske «Pornography». Like besnærende er det å følge de medfølgende videoene som illustrerer låtene.

I og med at åpningskuttet er med Sharon Van Etten velger vi også den til ukas Ferske spor. Låttittelen er hentet fra en tekstlinje i Otis Reddings «I’ve Got Dreams to Remember»- åpningssporet på «The Immortal Otis Redding» fra 1968 og en av hans mest feirede låter – og selve teksten er Jamie Stewarts forsøk på å skrive en kjærlighetssang, men ender opp med å fokusere på hvordan man blir så engstelig for at noe fælt skal skje med sin utkårede eller at forholdet skal ende slik at det nærmest blir selvoppfyllende. Ganske trist, med andre ord.

Xiu Xiu feat. Liars – Rumpus Room (Ferske spor uke 9/2021), Xiu Xiu featuring Liz Harris – A Bottle Of Rum (Ferske spor uke 4/2021)

Minuit Machine – Lovers of the Night

Hélène de Thoury, også kjent som Hante på egen hånd og tidligere med i Phosphor, og Amandine Stioui utgjør Paris-duoen som i fjor høst slapp EP-en «Don’t Run From the Fire». Nå har videoen kommet til en av de fremtredende kuttene derfra.

Regissøren av videoen Caroline Bonarde sier følgende om den:’ Den håpløse drømmen om å være til. Å synes å ikke eksistere, bare være. Samtidig kløften mellom hvordan andre ser deg og hvordan du ser deg selv. «Lovers of the Night» er en historie om to personer som ligner hverandre, men samtidig er motsetninger. De anerkjenner i seg selv kraften av identitetsflyten, det ikke-binære, og de blir til tider fortært av den enorme sensualiteten. Det er en guddommelighet i det androgyne, og de puster intensiteten til det. Natten er deres – de vil dø og bli gjenfødt fra asken for å fortsette å gjenoppleve øyeblikkene til evig tid – musikken er et hellig ritual som setter dem i transe og styrker deres evig forverrede følelser. Musikalsk er det herlig intens darkwave med stadig mer elementer av synthpop.’

Lovers of the night
You dance until the sunrise
You fuck until you cry
And wake up to the same lies

Bobby Gillespie & Jehnny Beth – Remember We Were Lovers

2. juli kommer fellesalbumet til frontfigurene i Primal Scream og Savages på Third Man Records. Først ut er en fin ballade med et uttrykk ‘a la The Rolling Stones på 1970-tallet. Vi gleder oss til å høre mer.

Korine – Sunshine

Philadelphia-duoen Morgy Ramone og Trey Frye blander følsomhet og synthpop på ganske så upåklagelig vis her.

 

Victor

Husmo HAV – Mining for Gold

Jeg driver for tiden og tester ut mine Sennheiser Momentum True Wireless 2. ‘De er først og fremst meget veloppløste og detaljorienterte, med massevis av luft i lydbildet og et ganske solid bassfundament. Smådetaljer som gjerne går tapt i andre ørepropper gjengis meget overbevisende her, og de spiller med fylde og overskudd. Det er rett og slett gøy å høre på lyden fra Sennheiser-proppene, som befester posisjonen som de best-låtende true wireless-proppene der ute, skriver tek.no. Neida, jeg jobber ikke på si for  Senneheiser, men å lytte på «Mining For Gold» oppleves akkurat slik det beskrives over. Man kan nesten «svømme» i soundet. Og neida, du er ikke inne på et eller annet  HiFi-magasin. «Mining for Gold» består uansett av fyldige stemningsrike toner med mye spennende som skjer underveis. Et delikat stykke musikk. Fra Husmo HAVs nye EP «Waves».

Jeg har tidligere hatt med «Never Ending Summer» fra samme EP. Les mer om Husmo HAV og EP’en i intervjuet vårt «Husmo HAV: Iørefallende moderne fusion jazz». Det er for øvrig ikke første gang jeg skriver om Husmo HAV og hodetelefonlytting. (Klikk på lenkene under).

Husmo HAV: Iørefallende moderne fusion jazz, Husmo HAV – Never Ending Summer (Ferske spor uke 33/2020), Husmo HAV – Places/Names (Ferske spor uke 34/2019), Husmo HAV – East in North (Ferske spor uke 19/2019).

Monica Heldal – Síocháin og Fair

Apropos lyd, Monica Heldals nye plate «Ravensdale» har også et sound man nesten kan «svømme i». I samarbeid med gitarist og produsent Cato «Salsa» Thomassen og trommeslager Kenneth Kapstad har hun utviklet og spilt inn sangene. Mellom seg tryller de fram de innimellom ornamenterte lydbildene, fulle av klanger og perkussive detaljer. Der gitarer, og stemminger formoder vi, og vokal(er) svever rundt som planeter i musikalske melodiske baner. Et lekkert og egenartet sound. 

Rent  musikalske faller Monica Heldal ikke til tradisjonelle oppskrifter, uttrykket hennes er langt mer mangefasettert enn tradisjonell singer/songwriter. Den nye plata hennes består, som på debuten «Boy From the North» (2013) og oppfølgeren «The One in the Sun», av søkende stemninger, og på den nye imponerer hun igjen med særegen vokal og gitarspill.

En av de store inpirasjonskildene hennes er irske Rory Gallagher (1948-1995), for øvrig en superb utøver, som sjelden blir nevnt som inspirasjonskilde. Heldal har tilegnet gitarteknikkene og deler av hans repertoar, og har spilt på klubbscenen i Irland som holdt liv i Gallaghers musikk etter at han døde, altså bare 47 år gammel. Man kan skimte Gallagher-inspirert gitarteknikk på den både groovy og tilbakelente irsk folkrock-influerte «Síocháin» (gælisk for fred).

Jeg tar også med avslutningslåta på plata, «Fair», som innehar særs fargerike psykedeliske stemninger m.m.

Rory Gallagher – Shin-Kicker

Jeg følger opp med åpningslåta «Shin Kicker» fra et av Rory Gallaghers superb livealbum, «Stage Struck», som fylte 20 år før årskiftet. Intenst, løssluppent og full av nerve!

One Track Minds – She’s Like Lucifer

One Track Minds fra Trondheim slapp debutplata «A Price to be Paid» i 2016, som fikk god mottakelse av oss. Nå er de tilbake med deres nye utgivelse «Dead End Boys». I likhet med The Age of Colored Lizard har One Track Minds laget en deilig, melodiøs låt som driver fram i det støy-delikate soundet. Resepten er støypop/rock, shoegaze influert av The Jesus and Mary Chain og ikke minst The Raveonettes. One Track Minds’ smånoisy sound omfavner sixties girl group era i fri utfoldelse. En lekkerbiskenen av en låt (har vært med i en tidligere utgave av Ferske spor).

Bakrus – Duejakt & Bo I Container

Norske albumskatter i ny drakt er i vinden. Du har kanskje lagt merke til reutgivelsesfeberen du også? Bakgrunnen til feberen er serien «Norske albumklassikere» med rot i Facebook-gruppene «Norske albumklassikere på CD» og «Norske albumklassikere på LP». Bak dette enorme prosjektet står ildsjelen Christer Falck, i samarbeid med John Richard Stenberg på CD-delen og platebutikken Big Dipper på LP-delen. Som gruppenavnene tilsier, er målet med prosjektet å reutgi norske album på CD og LP, som enten ikke har vært tilgjengelig på formatene før, eller har vært utilgjengelig over lengre tid. Prinsippet er enkelt og demokratisk. Albumene blir folkefinansiert (eller crowdfunded) via Bidra. no. Blir det finansielle målet nådd, blir albumet sendt i trykken. Hvis ikke, får folket pengene tilbake. Les mer i vår sak Gamle sanger om igjen – Hurra!

Et av albumene som er send i trykken Per Bergersen-plata fra 1990, trykket i 1000 eksemplarer der inntektene gikk til Røros fritidsklubb. Pønkrockerne Bakrus fra Røros har covret 7 låter av han, fra Røros Bergersen også altså. Det er i utgangspunktet ikke lett å lage gode coverlåter, og særlig ikke å lage gode coverlåter signert en så særegen type som Bergersen, men Bakrus har greid brasene bra, dessuten, meget bra at de trekker frem Per Bergesen, selv sier de om plata: ‘«PER» er en hyllest, en takk, og et ønske om å gi tilbake. I vår oppvekst på Røros har vi sett spor etter Per Bergersen overalt. For oss har det blitt mye mer enn bare historiene og musikken. Denne mannen som gikk bort før noen av oss ble født har blitt en inspirasjonskilde og en helt. Hans musikk og tekster har for oss etablert standarden vi vil strebe etter. Musikk og tekst som ikke bare er bra, men også følelsesladd, ekte, og ærlig. Helt siden starten til Bakrus, har målet vårt vært å holde denne musikken i live, og vi kan ikke tenke oss noen bedre måte å gjøre dette på. «PER» inneholder syv Per Bergersen-låter, i våre egne tolkninger’.

Bakrus har fått til å formidle det følelsesladde, ekte og ærlige i uttrykket til Per Bergersen, som på låta «Bo I Container», den er av Bakrus kledd opp i en mer poppunka drakt. Jeg tar også med «Duejakt», som jeg oppdaget gjennom en Flexi-disc via Gateavisa 1989. Hjerteskjærende bra låt med tagger. Ta en lytt på Per Bergersen sin versjon her og les hele omtalen av disse coververjonene av Bakrus her.

Bakrus – Kyssing (Musikalske julespor 2019)

The Jesus Lizard – Monkey Trick

Jan-Olav har med både The Jesus Lizard og Shevils i ukas Ferske spor, jeg hekter på en av mine store favoritter fra førtnevntes plate «Goat» som jeg beskriver slik i anmeldelsen av nettopp Shevils’ singel «Miracle of the Sun»: ‘Det som uansett gjør den så bra er den tighte og kontante oppbyggingen, som inneholder både intensitet og nærmest nullstilling, før frasparket mot utbruddet/klimakset mot slutten av låta. Man blir hekta på utbruddet og hele låta, hekta på noenlunde samme måte som til døme med The Jesus Lizards’ «Then Comes Dudley» og «Monkey Trick», og må bare spille «Miracle of the Sun» ommat og ommat. En dynamisk, kraftig og uttrykksfull sak’. De tre siste adjektivene passer for øvrig på Shevils siste singel «Wet Soaking Wet».

My Bloody Valentine – Slow + Thorn

Labelen Domino melder i dag at de har signert My Bloody Valentine. I den forbindelse er bandets katalog gjort tilgjengelig på strømmetjenestene for første gang, og fredag 21. mai slippes splitter nye fysiske utgaver. Uttrykket til My Bloody Valentine er i utgangspunktet en perfekt miks av hektende og utfordrende støy, forførende melodier og drømmesekvenser, noe de f.eks. viser med de to låtene jeg har valgt fra EP’en «You Made Me Realise» (1988). Genialt band!

My Bloody Valentine – Norwegian Wood 4-0

Kråkesølv – Kom tilbake

Ikke ny, men fra Bodøbandets 6. plate «Force Majeure» som kom i fjor, en plate jeg har lyttet en god del på i det siste, og som jeg anbefaler på varmeste i år (som i fjor).  ‘I prosessen med å lage den kommende plata har vi tatt oss god tid, utforsket låtene og forsøkt å rendyrke soundet litt etter hva som passer den enkelte låta, sier Kråkesølv i intervjuet Ådne Evjen gjorde med dem for to år siden. Kråkesølv har virkelig rendyrket sound og komposisjon, en meget givende plate både musikalsk og tekstmessig, strøkent, det samme gjelder nesten alt Kråkesølv har gitt ut.

Kråkesølv – Nådeløs klar (Ferske spor uke 8/2020), Kråkesølv – Hundre runda rundt sola samles (Ferske spor uke 22/2019), Plateanmeldelse: Kråkesølv -«Trådnøsting», Singelanmeldelse: Kråkesølv – «Lenge sia sist», Videoabefaling: Kråkesølv – Sjalusien som driv dæ, Plateanmeldelse: Kråkesølv – Bomtur til jorda.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

ps Under relaterte saker har vi bare tatt med noen av de siste utgavene av Ferske spor, så klikk på lenken over eller Spillelister øverst for å sjekke alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.