Søk Meny Lukk
Lukk
Av: haakone1 Intervjuer 21. april 2021

Fagott til å værra sant! – Jørgen Skjulstad i samtale med Håkon «No States» Eriksen

Jørgen Skjulstad AKA Center of the Universe AKA Sissyfus er altmuligmann og har drevet labelet Metronomicon Audio i akkurat 20 år. Jubileum! I tillegg gjør han absolutt alt, og veldig mye av det også. Siden undertegnede også har gitt ut plate på Metronomicon så lukter det så grassat inhabilt av hele greia atte hjelp. Men her er vi. Og der er du. Velkommen. Velkommen til intervju med selveste Sissyfus, hertug av Oslos uavhengige underskævv!

Tekst: Håkon Eriksen / Foto: (front) Synne Skjulstad

 

Hvem prater?

COU: Center of the Universe, en mann med nese for musikk.

NS: No States, en annen mann.

 

!!!!!!!!!?????????@@@???????????????????????????????????????????????!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@????????

 

NS: Deeeeeeeeeeeeeeeeer var vi igang…….jaja, Kjøpecenter of the Universe, Jørgen Skjulstad, hehehehehehehe…jeg har vel kjent deg ganske lenge? Ja? Jeg har kjent deg i…ti år! Nei. Hvor lenge har vi kjent hverandre?

COU: Jeg har ikke KJENT deg så veldig lenge, men jeg husker at du bodde i Bergen, og at du sendte meg masse spørsmål på chat om miksing, hvordan man miksa låter og sånn.

NS: HVA?! Det husker jeg ingenting av. Når var det? Totusenog….

COU: …niiii. Ti.

NS: NÆÆI! Gjorde jeg det? Hvordan man mikser?

COU: Nja du sendte sånn «Hva skal jeg gjøre med de her låtene?», og så sa jeg sånn, så kom jeg med masse tekniske detaljer med hvordan jeg tenkte at det kunne mikses, sånn «pan vokalen dit og pan vokalen dit og legg på effekter her og der» og så skjønte jeg plutselig at du ikke var SÅ…teknisk anlagt.

NS: Jaaa, det var bra at du skjønte. Det JEG husker er at det ikke var i Bergen, men at det var på gamle Metronomicon. Jeg hadde sendt noe No States til deg, også skulle du gi meg noe tips, også husker jeg at vi satt oppi studioet der, og at du var brutalt ærlig! HAHAHAHAHA!!!

COU: Ja det er jeg alltid.

NS: Og jeg ble veldig satt ut, husker jeg. Du satt og pussa en sånn…eller prøvde å rense en sånn fløyte du hadde (fagott, journ. anm.), med en piperenser, mens du fortalte hvor dårlig miksa No States var! Også husker jeg du sa at det burde være enten mere rufsete, eller bedre lyd. At jeg hadde lagt meg på et sted som var…

COU: Ja at du skal enten ha full on lo-fi eller at du skulle spille inn litt mere…

NS: Ordentlig…ellerjaaaa…med bedre lyd da eller…jeg husker du sa sånn at vokalen var «panna» tilfeldig tretti grader til venstre…

COU: Det var vel at det var FULLT i ene øret, og fullt i andre øret.

NS: HAHAHAHAHAAAA!!! Ja, nettopp.

COU: Men det er litt sånn jeg tenker hvis jeg skal prøve å hjelpe folk med en miks, så må jeg jo nesten si hva jeg mener.

NS: Før i tida så var jeg sikkert mere sår…på at folk kom med…hvis folk sa noe negativt så ble jeg veldig hårsår.

COU: Det er jo mye lettere å fikse at…at man skal panorere vokalen, enn å komme med sånne vage tilbakemeldinger om sjeeeel og bunn og dybde og…

NS: Jeg var veldig imponert over stilen. Samtidig så var jeg så uvant med det. Jeg var vant til at folk bare sa sånn…at de ikke var så direkte, kanskje.

COU: Nå må jeg passe på den…(klikker på datamaskina). Ja ikke sant, men det er sånn folk ofte sier om min musikk. De sier sånn «har du tenkt at det burde være sånn?», og «har du tenkt at det burde være flere instrumenter?». Jeg får en hel del helt elleville tilbakemeldinger hvor folk tror at jeg prøver å lage noe mer sånn Kygo-aktig, men ikke helt får det til da. De sier sånn «det burde jo egentlig være mere sånn der», og så er det jo en forskjell på når…når man har tatt et valg om hvordan det skal høres ut, og…

NS: Ja for du vil at det skal høres ut akkurat som…det du spiller inn eller…

 

COU: Ja jeg har sittet og tenkt sånn «ja nå tar jeg bort det, for jeg vil ikke at det skal være der». Og da er det litt morsomt at det kommer noen og sier at det burde være mere typ…vanlig musikk da. Også med videoer, at folk tror at jeg ikke klarer å…

NS: Ja du går jo for en estetikk som kanskje er litt humoristisk da…

COU: Ja sånn at det hagler med utropstegn og logoer og og og helt sånn ellevilt i alle retninger og når noen ser videoen etterpå så sier de sånn «jammen det ser ut som du prøver å lage en vanlig musikkvideo, men…», for eksempel sånn et band i et hvitt rom.

NS: De tenker at du prøver å lage en rocka video? Eller flashy da.

COU: Ja flashy video, at jeg prøver å lage sånn en video med ei dame som går i en blomstereng som er filma med 4K-kamera, men at jeg ikke har budsjett eller evner til å gjøre det. Så tenker de sånn der «men du burde jo egentlig heller lage noe vanlig».

NS: Du burde lage Sigrid…den der Don’t Kill My Vibe. Du prøver hele tida å lage Sigrid med Don’t Kill My Vibe, men du får det ikke til.

COU: Ja ikke sant. Jeg vet ikke om det er den besteeee… eksempelet. Produksjonen der er vel litt sånn som «de» vil ha. For de som er interessert i mastering, sånn som jeg er, så er jo det minus åtte, det er jo så høyt at det…det er helt brutalt. Det er brutalt høyt!

NS: Jeg vet ikke noe om mastring. Jeg vet at det ikke skal være bass i stereo. Ingen bass i stereo, det er det du har lært meg.

COU: Det KAN være det. Men jeg føler jo at det er litt urettferdig for det er jo en av de norske poplåtene, så den har jo på en måte et slags hit-refreng da…

NS: Ja den der Don’t Kill My Vibe?

COU: Det er jo bedre enn…øøhh…(knaster på datamaskina)…skal bare sk…skru ned bittelitt…der. Det er jo hvertfall et ordentlig refreng i den låta! Men produksjonen er jeg ikke så veldig begeistra for…og det er jo sånn de prøver å tenke at jeg kanskje BURDE prøve å lage den.

NS: Men hvem er det som sier disse tingene da?

COU: Mange som sier det.

NS: Kjente produsenter?

COU: Nei jeg sender litt låter rundt omkring…til for eksempel noen blogger og sånn…så sier de sånn «nei vi kan godt skrive om det, men vi vil egentlig helst at det skal være mere sånn…»

NS: (sjokkert gispende) NØE-IH!!! (bryter ut i sjokkert gispe-latter)

COU: …og så sier de sånn når det er talkbox, som det er i den ene låta, som min venn Kristoffer «Equalizing Wizard»…han er jo rå på talkbox, og har ikke hatt fram talkboxen på nesten ti år…så sier de «yeah but we don’t like the autotuner».

 

NS: Men det er sånne bloggere, musikkbloggere og sånn?

COU: Jaaa. «It’s a nice track, we don’t like the autotuner». Fordi de tror det er autotuner når det er talkbox da.

NS: Da er det sånn at de anmelder bare låter de liker, er det sånn?

COU: Ja de skriver om musikk som…mange sånne bloggere og aviser de skriver om musikk som er …som de liker, de. Men det jeg syns er interessant er når de begynner å gå tilbake i produksjonen oooog…da må jeg si sånn «men skal jeg spille inn og mastre det på nytt da?».

NS: Hehe det er veldig artig. Jeg husker jeg så en gang han der Sir Dupermann, hva heter han igjen?

COU: Øh Jørgen Træen!

 

NS: Jørgen Træen ja. Når jeg bodde i Bergen så kom den ut den der Sir Dupermann-plata, og jeg var utrolig begeistra for den, jeg syns den var veldig bra. Og hver gang jeg møtte han ute så ville jeg alltid bort og snakke med Jørgen Træen. Og så hadde jeg lest en VG-anmeldelse av den plata hvor det var en fin sistekommentar, der anmelderen sa sånn «jeg tror Jørgen Træen har skrudd så mye på knotter at han har blitt litt skrudd i knotten sjæl». Så fikk han terningkast 1!

COU: NÆ-IH! Er det sant?

NS: Jahahahahahaa…men det var kanskje poenget da, at før så anmeldte avisene…det var plater som både fikk terningkast tre og fire, også var det noen som fikk terningkast fem og seks og sånn…eller alle terningkastene egentlig da, men nå så er det bare…eller jeg vet ikke om terningkast er så mye i bruk lengre jeg, men musikkanmelderi har vel kanskje gått litt av moten?

COU: Mja de bruker vel mere enten sekser eller femmer eller ener! Også er det endel kjente artister som de gir ener for å liksom bevise at det er…litt sånne russeprodusenter eller sånn, jeg skal ikke nevne navn, som får ener liksom for å bevise at det er dårlig. Da tenker jeg at det kanskje er mer interessant å finne noen sånne Jørgen Træener å…ja noen unge Jørgen Træener og gi dem en firer, eller kanskje gi plass, istedenfor å gi ener til Stjernekamp og sånn, mener jeg da.

NS: Ja for hvor blir ting anmeldt for tida? Blir du anmeldt i aviser?

COU: Jeg er ikke så bekymra for meg selv, men heller de unge, rare artistene man ikke har hørt om før de plutselig får en million streams…

NS: Ja for da må man eksplodere med en viral hit.

COU: Mange milliarder streams i utlandet og på andre planeter og sånn. Det liker anmelderne. Men jeg savner litt mer den der dype gravinga fra…ja hvertfall den store pressen…dagspressen.

NS: Når jeg starta sånn enkeltpersonsforetak så hadde jeg så mye angst for å få skattesmell at jeg dro på sånn skattekurs…i regi av…Skatt Øst jeg vet ikkeeeee….noe sånt. Og da møtte jeg en fyr der som så litt forsoffen ut…hehehe…han så litt slapp ut da HAHAHAHAHAHA! Og så bestemte jeg meg for at vi skulle snakke sammen, da. Og så viste det seg at han lagde musikk, og at han hadde fått med en sang på en sånn relax…relaxing beats…

COU: Åjaaa!

NS: …på youtube, og hadde tjent helt SINNSSYKT mye penger da. Sånn millioner.

COU: På en relaxing beat!

NS: JA PÅ EN RELAXING BEAT HAHAHAHAA!

 

COU: Yeaah…

NS: Hahahahahahahahahahahahahahaaa…og jeg var så imponert! Og så spurte jeg «hva gjør du på sånn ellers da?», og han bare nei han lå mye og sov, sa han.

COU: Ja sånn går det når du har satt igang en relaxing beat…

NS: Beaten ble for relaxing for han…så han måtte gå og legge seg. Men han sto jo i fare for å få en saftig skattesmell, han hadde jo to millioner i inntekt på et år der. Men det er rart da med sånne ting. Det er jo litt sånn lotto-stemning over det!

COU: Ja det er det jo.

NS: Men du har jo holdt på lenge. Hvor mange band vil du anslå at du har spilt i?

COU: Jo det er jo noen. Koppen…som fins fortsatt…kom med en plate som kom nå for noen måneder siden…som skulle hatt slippfest imorgen. Hvis det hadde vært lov å ha slippfest da.

 

NS: Åja så det blir liksom-slippfest da.

COU: Nei men det har vært endel band. I det siste har det mest vært meg selv, Nikki Onyome…et band…

NS: Når startet du Center of the Universe da?

COU: Nittisju eller no sånt. Four track recorder og Amiga, var det vel først.

NS: Hadde du det?

COU: Jaja.

NS: Jeg husker jeg hadde en ganske tidlig plate. Det var ikke «Relaxing at Home….», men ettellerannet…

COU: Taking a Nap with The Center of the Universe.

NS: Ja! Det var det. (Nei!!!) Det var den derre Running in the Corridors.

COU: Ja det ække samme plata, men det er Staying Up All Night, er det den heter…som var sånn der…hvor egentlig temaet var sånn…BPM…tempoet starter høyt, og fortsetter høyere utover natta…

NS: (Fniser og fniser)

COU: …er egentlig temaet for den plata da.

NS: Jeg tror det var via Pengeli (Per Engeli, ansatt ved Deichman hovedbibliotek, journ. anm.) jeg hørte om den. Han kalte deg for «Slåååpen». «Slåpen».

COU: Hvorfor det?

NS: Nei jeg husker ikke, men han elsket deg fra første sekund da. Han hadde snakka med deg, og da hadde du sikkert på deg den hatten, og kanskje den kappa med stjerner…

COU: Ja trollmannskappe fra…den har jeg fortsatt, tror jeg. Det må ha vært en stund siden. 2004, eller? Eller fem, eller? Da kom den plata. Er sånn CD-R. Og vi var jo faktisk oppe…vi var jo oppe hele natta for å lage coveret!

NS: Jeg husker ikke hvordan coveret er.

Fint. Et eklatant eksempel på at noe er fint.

 

COU: Det er sånne bokstaver i papp som er klippa ut og så tatt bilde av. De bokstavene tror jeg at jeg har fortsatt hehe.

NS: Det er funny.

COU: Men det prosjektet mitt har jo hatt litt forskjellig…jeg har tenkt at jeg skal ha én estetikk for hver utgivelse da.

NS: Men du har alltid tema, lissom? Jeg føler at jeg henger med på endel, men jeg skjønner ikke alt. Det er det derre tekniske. Du nørder deg på andre ting enn meg? På litt tekniske greier? Går det an å si det?

COU: Ja det gjør det. Men jeg prøver å la være, samtidig som jeg er veldig interessert i det.

NS: Jah…(soner ut)…nå ble jeg så opphengt i…hehehe

COU: Du ble opphengt i auto-transkripsjonen vår!

 

Forklaring: Dette intervjuet ble forsøksvis auto-transkribert, noe som viste seg å fungere nokså dårlig. Eller nokså bra, alt ettersom man er eksperimentell poet eller ikke.

 

NS: Ja. Det er veldig arbeidsreduserende for min del, da. (LIES!!!, journ. anm.)

COU: Ja, men det er ikke sikkert den får med alt. (DAMN RIGHT!!!, journ. anm.)

NS: Ja det blir spennende å se hvordan det går, det der.

COU: Jeg tror hvis vi gir den litt tid noen ganger innimellom…

NS: Ja fordi at jeg…det er veldig vanskelig…å holde kjeft da.

COU: Ja, men…temaer. Jeg pleier å ha et tema rundt en utgivelse ofte, men det er ikke sikkert jeg skjønner det før jeg er godt igang.

NS: Nei.

COU: Og med den humoren og, så gjelder det å balansere det å være helt totalt useriøs, som jo er veldig morsomt, med at folk skal forstå hva det er jeg prøver å formidle eller beskrive eller gjøre. Det er en sånn evig trade off.

NS: Jeg skjøntikke helt…på den ene siden så liker du å være totalt useriøs og så prøver du å si en ting samtidig, på en måte?

COU: At det skal være mulig å forstå for…

NS: For folk!

COU: …for folk…

NS: Ja.

COU: …samtidig som det ikke…vil ta så veldig mye hensyn til…noe.

NS: Hensynnnn til…

COU: Hensyn til hva folk forstår og ikke. Det får egentlig være deres problem.

NS: Ja okei ja.

COU: Men det KAN jo bli for innfløkt…og meta…

NS: Ja at det blir en for vanskelig beskjed i forhold til…ja jeg kan jo tenke sånn ofte…kanskje det henger litt sammen med HVORDAN man hører på musikk da. Når jeg hører på musikk så er det veldig sjelden at jeg hører på tekst, da. Jeg dybdeanalyserer ikke. Men hvis det er EI linje, eller en frase som jeg liker, så kan jeg bli veldig opphengt i det. Og da…blir mine tekster på samme måte da. Du har jo sett hvordan jeg skriver tekst…sånn til den 7-tommeren vi ga ut på Metronomicon. Det er ganske fjernt, liksom.

COU: Ja No States vil jeg si er…man kunne nesten gitt det ut som dikt!

NS: (loller ivei)

COU: UTEN å kjøre det gjennom google translate til japansk! (Dette er en så intern referanse at jeg orker ikke forklare, journ. anm.). Det er jo tekster som eeeer…gode tekster selv om du tar bort musikken. De som jeg har hørt av dem. Og det tenker jeg jo er vanskelig med å skrive tekster…at det må funke i melodi oooog…

NS: Ja sant.

COU: …rytme og sånt! Samtidig som det også kanskje kan fungere for seg selv da.

NS: Ja, men du lager jo sånn…den der «Hey, Steve!»…hehehehe, nå er det full circle, for den er omtalt i Samvær Under Tilsün-intervjuet.

COU: Det er jo et fantastisk intervju…google bildesøk-avslutningen er noe man bare kan linke opp og lese på nytt og på nytt!

NS: (sedvanlig knegging)

COU: Den låta har det vært veldig mye teoretisering om…om hvilken Steve er det viiii…

NS: Ja for det er Steve Reich.

 

COU: Ja, det er egentlig det. Men så har det også vært Steve ROACH…

NS: Hvem er det igjen?

COU: Det er en sånn new age/ambient-mann som jeg har fått øynene opp for etter hvert. Også er det også Steve i Minecraft…default-figuren, som går rundt med den hammeren i Minecraft.

Her skulle det vært bilde av Steve fra Minecraft. Isteden så er det et bilde av noe annet. Blant annet hodet til Håkon på en utstillingsdukke.

 

NS: Ja for det ville jeg trodd på, hvis noen sa det.

COU: For det er jo litt sånn 8-bit-aktig…men det er egentlig Steve Reich fordi han i et essay har sagt at elektronisk musikk kommer til å gå av moten.

NS: AaaaaaAAAhhh…

COU: Bli erstatta med musikk hvor folk synger og…spiller instrumenter!!

NS: (det vanlige)

COU: Gjerne litt sånn repetetive…ting, men at det kommer til å bli spilt og sunget, ikke være elektronisk musikk som vi kjenner det nå. Og det er et utsagn litt på linje med sånn «vi skal ha tre datamaskiner: Én i London, én i Paris…»

NS: JAAA jaaa, ja stakkars han fyren som sa det der. Jeg husker jeg var borte på Galleri Oslo der, på det der schtøgge bygget, så var det sånne quotes på veggene gjennom hele bygget, og da var det sånn «no one needs a computer at home»…var det en fyr som hadde sagt sånn…cirka nittennnn…femti, da.

 

Sannheten: «There is no reason anyone would want a computer in their home». Ytret av Ken Olsen, president, styreformann og grunnlegger av Digital Equipment Corporation (DEC) i 1977.

 

Internett sier også: Ken Olsen made this statement in 1977. It now seems folly, although many people would probably have agreed with him at the time, especially those working with large mainframe computers as Olsen and DEC were. Apparently, Olsen said this to focus the minds of his workforce on the large computers DEC specialised in, rather than looking towards the small computers which were starting to become a possibility in the late 1970s. Taken out of context, it is easy now to laugh at such an incorrect prediction of what went on to happen.

 

NS: Nei, jeg hadde blitt sur hvis jeg hadde sagt noe sånt en gang, også hadde noen skrevet det ned, også hadde noen trykka det. På en plakat som de hengte opp.

COU: «Internett er en flopp».

NS: (Knegger intenst og loller) Døgnflue det…men det er sikkert noen som sa det også, «nei internett er en døgnflue, det».

COU: Jeg har et avisutklipp av en norsk fyr som har sagt det. Nittitre, eller? Internett er en flopp! Men jeg syns egentlig det bare eeeeer…fint, jeg! Spå noen ting også blir det ikke sant. Det er jo sånn det ER. Og det er mange folk som krangler på det Steve Reich-sitatet mitt, og sier at «det er ikke det han mener», men jeg har jo lest en god del om hele den akademiske, minimalistiske musikken…og det ville vel ikke han kalle det heller, fordi han er en vriompeis, men jeg vil si at han mente nok det. Han tenkte sånn «nei, det der med elektronisk musikk»…sånn der programmert-sekvenserte ting, det er ikke det…det kommer ikke til å…jeg tror han så for seg en verden med mere sånn Steve Reich-musikk, som spiller pling-pling vibrafon og sånn.

Internett er for losere.

 

NS: (samme tralten) Jeg husker det var en utrolig artig ting i The Wire en gang med han Aphex Twin og…og han som…han komponisten som gikk helt av skaftet, han Kontakte, Stimmung og sånn, hva heter han?

COU: Stockhausen.

NS: Ja. Karlheinz Stockhausen. Trooooooor jeg…nei er det ikke?

COU: Jo det er jo Stockhausen.

 

NS: Jo, Stockhausen hadde fått høre på en Aphex Twin-låt, også skulle han komme med en kommentar, også sa han ettellerannet sånn som hørtes utrolig arrogant ut, som var sånn derre «nei han burde slutte med these mindless repetitions», og heller gjøre ettellerannet annet…også hadde Aphex Twin fått lese det, også skulle han også si noe tilbake om musikken til Karlheinz Stockhausen. Jeg tror jo EGENTLIG at Aphex Twin elsker Karlheinz Stockhausen, men da var han sånn «he should shut up and play something you could dance to…you can dance to».

COU: Haha! Ja Stockhausen var jo også på Sonar en gang…han mente at musikken var «loud and simple»!

NS: ÅåeeeeHAHAHAHAHAHAHAHA!!! Men hva mener du…Sonar i Bøøøhhh…

COU: I Barcelona. Den festivalen.

NS: Åja. Nesten glemt at den fantes.

COU: Ja. Men…men det er jo også en historie jeg liker godt med tidlig rave…på nittitallet når det ble forbudt med repetitiv musikk i England…

NS: Ja.

COU: …fordi de prøvde å slå ned på rave…

NS: Houseparties.

COU: Ja, houseparties. Og da er det en Autechre-tolvtommer, tror jeeg…hvor de sier at «den her kan dere spille», for her er det ikkeno repetisjon! (Anti EP av Autechre, journ. anm.)

NS: (knegger seg hes)

COU: «Vi har sitti med trommemaskinen vår og programmert inn… rytmer som forandrer seg absolutt hele tida».

 

NS: (lol og knegg) Det er VELDIG gøy det der…men DET tenkte jeg at jeg kunne spørre deg om, fordi du har hatt mye sånneeee…ja for du liker jo det der veldig godt, at Autechre gjør det? Si at du får en ordre fra myndighetene, også prøver du å vri og vrenge deg unna det. Jeg tror du gjør endel sånn, du også. Jeg husker når du hadde Trafikkøy-festivalen…

COU: Ja, ikke sant.

NS: Det var en slags protest mot Øya-festivalen da, var det ikke det?

COU: Det var ihvertfall en slags asterisk…

NS: (kneggis) Men da var det også noe utrolig funny greier med at hvis du kom inn og IKKE hadde Øya-armbånd, så kostet det…ettellerannet…150 kroner…også hvis du hadde Øya- armbånd så kostet det 200.000, eller noe såntno? For å komme inn?

COU: (nå knegger’n sjæl) Jeg tror vi hvertfall SA det. Men den originale Trafikkøya var jo egentlig ikke en organisert festival. Det var jo den trafikkøya ved siden av Øya-festivalen, da den var i Middelalderparken. Det var en sånn trafikkøy hvor man kunne sitte og se inn på den ene scenen.

NS: Og der hadde du en festival?

COU: Nei, vi hadde ikke det, men det var det som var den originale trafikkøya.

NS: Men Trafikkøy-festivalen var rett ved Elgparken?

COU: Ja, vi hadde sånn etterfest en gang…

NS: Ja! Det var der jeg var.

COU: Det var ikke en etterfest, men det var samtidig som Øya-festivalen. Sånn diverse ting. Trafikk-øy ooog…Byalarm oooog…det har vært endel sånne…

NS: Åjaaa…jeg husker jeg så deg på TV den gangen, hvor du var med blant annet han ene fra Briskeby…

COU: JAAaa…

NS: Også ble du intervjua av han der Maybe, Baybe…øh, Christian Strand!

 

COU: Er det sant?!

NS: Jeg tror det var Christian Strand. Men du husker at du var påååå….

COU: Ja, jeg husker det! Husker bare ikke helt hvem og hva.

NS: Og du sa noe om at man burde booke mindre kommerse artister til festivaler, eller noe, også ble det alle mot deg? Han i Briskeby og alt.

COU: Briskeby har spilt hvert år siden festivalen ble starta.

NS: Hahahahahahaha…men du er jo litt sånn undergrunns/motstrøms FYR da, hvis det går an å si. Går det an å si det?

COU: Det går vel kanskje det, men nå får vel alle som driver med kultur så mye tyn…

NS: Alle?

COU: Nå ligger vel til og med de store festivalene ganske tynt an nå.

NS: Åja. På grunn av…

COU: Nei, på grunn av at ingen har lov til å gjøre noen ting.

NS: Øh, på grunn av corona?

COU: Ja, for eksempel. Nå er jeg ikke så «på krigsstien» lengre, kanskje.

NS: (knegg knegg knegg) Coronaen har på en måte vært braaaaa for deg…hahahahahahahaha

COU: Nei det vil jeg ikke si, men tenker at det er alltid bra at det kommer noen og ber de store aktørene om å skjerpe seg! Nå er det ganske mange andre enn meg som har tatt den rollen. Og endel unge folk, for eksempel Motvind-festivalen…

NS: Hva kalte du den?

COU: Motvind-festivalen, masse sånne jazz-mennesker, masse folk som kommer og mener veldig mye av det samme som jeg…kanskje mente i utgangspunktet. Så jeg kommer jo av og til og krangler, og mener at man burde gjøre ting annerledes oooog…kommer med masse idéer og sånn. Men jeg er ikke fullt så på krigsstien kanskje…jeg er ikke SÅ opptatt av å krangle med folk, men jeg setter litt pris på at noen ER det.

NS: Ja for du er ikke så redd for å krangle. DET er jeg, altså. Jeg husker jeg syns det var veldig gøy den gangen du tok den gamle logoen til Posten. Jeg tror ikke du brukte den til noe, men du fant ut at når de slutta å bruke det der posthornet så var den «åpen».

COU: Jeg tror vi brukte den til…en festival-logo eller…det var Byalarm-logoen eller ett eller annet. Men…

NS: Jeg syns sånne ting er UTROLIG gøy!

COU: Ja det er jo litt å sparke oppover, på en måte. Sikkert noen som har tatt NSB…sikkert et band som heter NSB. Noen gjør noe litt kommersielt, også kommer det noen andre og vrir og vender på det. Jeg er veldig fascinert av logoer, å ta logoer…jeg har en fin, liten video med masse Spotify-logoer, for eksempel, som kommer flyvende. Det er artig å ta tilbake ting.

NS: Sånn Linux åpen kildekode-ta-tilbake, på en måte?

COU: Ja bare rappe litt logoer, og…

NS: HAHAHAHAHAHAA!!! Men…hva er det du…vil med det, på en måte?

COU: Nei det jeg vil med det…man får jo prakka på seg bra mye logoer og kommersielle ting…i medievirkeligheten og…på nett og sånn. Så for meg så er det veldig fristende å bare stjæle alt det, og ta det tilbake og bruke det estetisk, da.

NS: Hvor lenge har du holdt på med spørsmålstegn og utropstegn og alfakrøll, egentlig? Og hvorfor?

COU: Det er to grunner til det der, Det første er fordi min kjære søster, Anja Garbørek, kom bærende med et utropstegn.

Kaker fra 40-årsdagen til Jørgen. Eklatant eksempel på godsaker, vøtt!

 

NS: En sånn…skilt?

COU: Et skilt. For å henge det opp utenfor der jeg bor. På grunn av at jeg har bråkete barn.

NS: Okei. Hehehehe. Hva er det det skiltet betyr?

COU: Det er generell fare, er det det betyr. Det er den ENE grunnen.

NS: HAAHHAHAHAHAA!!!

 

COU: Men den andre grunnen er jo at…det er masse ting man ikke legger merke til. Masse notifikasjoner og…symboler og…tegn og.

NS: At du har lyst til å gå rundt og sette utropstegn ved…ting?

COU: Det fins masse ting rundt i virkeligheten som ingen legger merke til, men som er der veldig tydelig. Masse utropstegn og spørsmålstegn og alfakrøll rundt omkring, og så liker jeg å sette finger’n på!

NS: Hahahahahaha….

COU: Det er en mer estetisk…øh…filosofisk ting for meg…sette finger’n på de små tingene som ingen legger merke til. Og liksom pushe den…hva heter det for noe…awareness…eller hva heter det på norsk?

NS: Oppmerks…

COU: Oppmerksomhet…eller hva heter det?

NS: Awareness?

COU: Ja, hvilket ord er det jeg er ute etter? Oppmerksomhet er det kanskje. Å være oppmerksom på ting som skjer rundt deg, da. At det er lett å ikke tenke på alle de rare tingene man ser rundtom. Og det er grunnen til utropstegnene og spørsmålstegnene som flyr rundt i musikken min da…sånn «hold oppmerksomheten oppe».

NS: Ja nå begynte jeg å skjønne det. Men alfakrøllen da?

COU: Nei det troe jeg du må spørre dattera mi om. Hvor den kommer inn! Den er også et sånt tegn som folk ikke legger merke til.

NS: Ja.

COU: Den har vært der i mange år, men ingen tenker på at det er en sånn rar liksom A med runding rundt. Den har vært ganske viktig for…

NS: For internettet…

COU: For internettet. Og for samfunnet generelt også, i mange år.

NS: Hva var den viktig for FØR internett?

COU: Nei, jeg tror ikke den var der.

NS: Fantes ikke?

COU: Eller jeg vet ikke. Må nesten sjekke opp.

 

Internett sier blant annet dette om alfakrøllen:

Although not included on the keyboard of the earliest commercially successful typewriters, it was on at least one 1889 model and the very successful Underwood models from the «Underwood No. 5» in 1900 onward. It started to be used in email addresses in the 1970s, and is now universally included on computer keyboards.

Og dette:

The earliest yet discovered symbol in this shape is found in a Bulgarian translation of a Greek chronicle written by Constantinos Manasses in 1345. Held today in the Vatican Apostolic Library, it features the @ symbol in place of the capital letter alpha «Α» in the word Amen. Why it was used in this context is still a mystery. The evolution of the symbol as used today is not recorded.

Og dette:

In Swedish, it is called snabel-a (‘elephant’s trunk A’) or simply at, as in the English language. Less formally it is also known as kanelbulle.

 

NS: (host!) Åh! Corona. Meennnn…du skal jo gi ut plate, da.

COU: Ja, ikke sant.

NS: Hva…hva heter den, da?

COU og NS: HAHAHAHAHAHAA!!!

NS: Hehehe, jeg har gjort research, jeg!

COU: Joda, så den heter jo Interabangerz…

Coveret!?

 

NS: Kan du forklare for oss som ikke skjønner noe som helst?

COU: …og det er jo, betyr jo…et interrobang er jo da et utropstegn OG et spørsmålstegn.

NS: InterRObang?

COU: Ja. Eller interabang…interrobang. Det er jo et utropstegn og et spørsmålstegn…sammen, da. På en måte.

NS: Er det det?!

COU: Ja!

NS: Herregud. Det er så godt påkommet.

COU: Det er en typograf jeg kjenner som kom og sa…etter at jeg hadde drevet og tøysa med utropstegn og spørsmålstegn…

NS: Var det Stefan?

 

Reklame for Stefan Ellmer:

http://www.ellmerstefan.net/

 

COU: Jah! Så kommer han og sier «Jørgen! Har du hørt om interrobang?!».

NS: (den evinnelige latteren)

COU: Og da måtte jeg jo på en måte…da viste han meg jo interrobang…og det MÅTTE jeg jo nesten gjøre ett eller annet med. Da måtte jeg liksom lage en sånn interrobang-ep.

NS: Det er jo veldig fet tittel, da. Men det er jo et eksempel på at DU vet noe, og så faller det på stengrunn hos meg da. Fordi at jeg ikke vet hva en interrobang er. Og så tenker jeg ikke over at jeg må google det.

COU: Nei, ikke sant, det er ingen som vet hva det er.

NS: (ler igjen)

COU: Nei så da tenkte jeg at jeg skulle lage en interrobang-ep, som er en halvveis trekanta lp, med et utropstegn på den ene siden og et spørsmålstegn på den andre. Men musikken der er jo også veldig…interrobangsk. For den er både liksom utropstegn og spørsmålstegn samtidig…både veldig insisterende og veldig…

NS: Øh…drømmende!

COU: Undrende! Og den åpner på en måte med et spørsmål.

NS: Ja.

COU: Track ID.

NS: Ja. Det er jo når en dj får spørsmål om hvilken låt han har spilt på ett eller annet tidspunkt i en miks.

COU: Ja. Det er jo på en måte et evig spørsmål for dem som er veldig interessert i musikk, da. Hvilken låt er det her?

NS: Jeg syns jo det er en veldig kul låt da. Hva er det de bruker å si på radioen…at jeg er…hvis man skal skryte av en Arbeiderparti-politiker, også er man selv medlem av Arbeiderpartiet? Da er du…

COU: Inhabil.

NS: Inhabil. Jeg er litt inhabil, kjenner jeg. Jeg var jo med og filma til musikkvideoen.

COU: Fordi du var med i musikkvideoen.

NS: Jahahahahahahahahahaha…ja forsåvidt også. Men kul låt! Men jeg lurte på, er tittelen et stikk til dem som kommer og spør? Syns du det er dumt, at man alltid spør etter track ID?

COU: Nei, jeg syns ikke det er dumt i det hele tatt. Jeg syns det er…jeg syns at det betyr at man hører etter…at man er interessert i musikk. Og så er det jo veldig fett for dj’s å få…hvis man får masse track ID’s! Folk syns at miksen er SÅ bra…at de vil gjerne kunne høre låter på nytt og…at det er egentlig et ordentlig kompliment å få det.

NS: Noen ganger når jeg er dj så kan jeg bli litt sånn egen…hvis jeg har funnet en låt som er litt sånn…spesiell for meg…så kan jeg bli litt sånn «neeeei, denne er BARE min», HAHAHAHA!!! Men det går jo ikke an lengre, det er jo Shazam, og folk kan finne det ut på to sekunder. Men det er sant, noen ganger har jeg ikke lyst til…jeg har ikke lyst til å gi dem track ID!!! HAHAHA!!! Men jeg GJØR det. Men jeg GJØR det. Ja, jeg gjør det.

COU: Men det er jo endel dj-er som ikke gir tracklist…også spiller de ting og så er det liksom deres hemmelige…

NS: Jeg har hørt om sånn hip hop i USA at folk har drevet og gjemt platene sine, og ikke lar noen se på etiketten og sånn.

COU: Det er folk som har med seg feil cover og sånn…og så kommer det noen med track ID- spørsmål, også viser de fram Vazelina-cover eller noe sånn. Også er det kanskje noe annet, da. Kanskje det er Abo Sahar.

 

NS: Jeg hørte at det var en ganske kjent hip hop-dj som hadde gjort klar en beat, også skulle han vise den til han der Q-Tip fra Tribe Called Quest…han var på besøk…også hadde Q-Tip bare funnet ut…sampelen…også hadde han gått ut og funnet plata, lagd beaten på nytt og gitt ut før han dj-en fikk gitt den ut, da.

COU: Wow…

NS: Før du vet ordet av det så kommer det en eller annen luring…Q-Tip…og stjæler beatsa dine!

COU: Jeg er ikke sånn i det hele tatt som dj. Jeg legger ut lister med tider og alt. Jeg tenker at det er kult for de som er meeed…for folk som ikke blir spilt så mye, så er det kult å være med i en miks.

NS: Sjenerøst opplegg du kjører.

COU: Ja det handler jo litt om å pushe andres musikk…litterann. Musikk som er ukjent, ofte. Det hender jeg får en track ID, selv om jeg har tracklist.

NS: Hva mener du?

COU: At noen track ID-er selv om jeg har en tracklist.

NS: Hvorfor det?

COU: Nei jeg vet ikke, jeg.

NS: HAHAHAHAHAHAHAHA!!!!

COU: Det som jeg håper på med den låta er jo at det skal bli…jeg har allerede hørt om noen dj-er som sender den…den har blitt en sånn Rickroll på en måte. Folk som sender track ID- spørsmål til en dj, og så får de den der låta mi tilbake. Så det er jo det som er liksom idéen med den. At den er en slags in-joke, da. At det er en in-joke for dj-er. Og det er jo absurd at den heter det også…for det er jo egentlig umulig fordi «Track ID» er jo tittelen på låta, så det er en sånn uendelig regress gjemt inni der et sted også.

NS: I den videoen så prøver du jo å track ID-e…en vulkan?

COU: Ja.

NS: Også…den der partikkelakseleratoren i Cern!

COU: Ja, ikke sant.

NS: Og det kan jo være litt vanskelig å se om man ikke vet hvordan partikkelakseleratoren i Cern ser ut. Det er jo veldig funny, men litt nørdete? Jeg mener det ikke som noe negativt. Jeg ser på nørding som noe positivt. Men jeg tenker at det kan gå litt over hodet på folk, at du prøver å track ID-e den partikkelakseleratoren, da.

COU: Ja, det går nok over hodet på mange. Men jeg tenker at mye av musikken min er som en løk, da. Du kan skrelle av…du kan spise litt av løken. Det er en børek med løk, da kanskje. Det er flere lag innover, da. Det var egentlig han der Boblebad som sa det. «Du må shazamme en vulkan!».

NS: Ja! Hvem er Boblebad igjen?

COU: En sånn house-produsent.

NS: Åja!

COU: Han sa sånn, hvis du har den videoen så må du shazamme en vulkan! Jeg vet ikke hvor han fikk det fra, men…da ble det sånn. Og jeg er jo såpass nysgjerrig at hvis det er en god låt med vulkan, lissom…selv om det er farlig og alt, så er det lissom…man må finne ut av det!

NS: Det fins sikkert en vulkan-app, tror du ikke det da?

COU: Jaja.

NS: For det fins jo sånn…fjell-app. Men akkurat lyden. Det hadde vært spennende hvis man kunne identifisere en vulkan utifra lyden. MEN! Bare for å trekke inn meg selv igjen da…når jeg lagde den der Brick Squad Boys, så hadde jeg nettopp lest selvbiografien til Slash fra Guns N’Roses. Så da hadde jeg noe greier derfra, og blant annet et veldig sånn obskurt James Hetfield…at du må ha lest den sida i selvbiografien til Slash…

COU: HAHAHAHAHAA!!!

NS: …for å skjønne…hva den der James Hetfield-quoten handler om, da.

COU: Ja.

NS: Og det flyr jo over hodet på absolutt alle. Det er veldig sjelden at man har den komboen «nettopp lest Slash-biografien» OG «hører på teksten på Brick Squad Boys av No States». Jeg syns jo det er interessant likevel. Men det har en verdi for deg, selv om det går over hodet på folk…det innerste laget på løken der, da.

COU: På den låta der så hagler det jo med referanser…den der Brick Squad Boys. Og jeg tar kanskje noen av dem. Jeg tar nok av dem til at jeg syns det er morsomt! Det er en indie-låt om en sånn trap-gjeng.

NS: Ja, om Gucci.

COU: Det er på en måte morsomt nok. Det syns jeg er morsomt. Da har du på en måte solgt det inn. Men når det er sagt…vi var jo innom Autechre her…

NS: Ja.

COU: …som er et band som jeg liker godt. Som gjerne har sånne låttitler som er sånn derre…navnet på en sånn MAX/MSP-patch…sånn derre heeeeelt 100% kryptisk. Det fins kanskje eeeen sånn fyr, med vulkan, i Wales, som kanskje skjønner «ååånei ja, det er filnavnet til en sånn trommemaskin».

NS: Ja, sant ja.

COU: Det er patchnavnet til en sånn trommemaskin, også har de satt på en x, ååååååh. Og det bidrar på en måte til en sånn generell mystikk, da. Selv om jeg ikke nødvendigvis skjønner noe av det. Det er jo noe som bidrar til å gjøre det interessant, da. Man må ikke på død og liv forstå alt sånn ned iiiii…for å kunne nyte det.

NS: Jeg kan ha et problem med at når jeg får en følelse av at noe går langt over hodet mitt, så kan jeg bli litt lei meg av det. Dette er vanskelig å forklare. Men hvis jeg bare føler attt…jeg forstår det, da setter jeg pris på det. Mja. Litt vanskelig å forklare, det der.

COU: Det er det, men jeg foretrekker ihvertfall…at noen ting er litt mystisk.

NS: Ja! Det liker jeg også.

COU: Framfor at alt er sånn kjempe-overtydelig.

NS: Ja, «nå prøver han å gjøre det»…

COU: At noen sier sånn «nå skal du føle det»…

NS: At du åpner for at folk kan ha forskjellige reaksjoner, på en måte.

COU: Og spesielt med musikk at…jeg er ikke så glad i musikk som er sånn…som forteller meg sånn «nei, nå skal du være trist»…

NS: Er ikke det sånn program-musikk? Har til hensikt å sette lytteren i en spesiell stemning? Det fins jo mye sånt på Spotify og sånt. Jeg hørte på ei liste i dag med…gunstige lyder for serotonin-produksjon.

COU: Oj. Jeg kan jo like sånn type sånn new age og ambient-musikk og sånn. Vi var jo innom Steve Roach. Structures From Silence. Det er rolig og fint «nå skal du slappe av» og sånn, men det er jo sånn musikk som du kan finne ditt eget rom i…å være i. Mer enn en sangtekst som er sånn «hør på meg»… «hør her!»…

 

NS: Jeg føler jo at jeg kan sette pris på…hvis det er en gammel cowboy-sang hvor en fyr sier «come here…I’ll tell you a tale». Ogsååå…det kan jeg sette pris på på ett nivå. Det som har skjedd…og som kanskje er en konsekvens av å bli en gammel mann da…er at når jeg var hjemme i jula, hos min mor, så så vi på Grevinnen og hovmesteren (TV-program som sendes hver bidige lille julaften, journ. anm.)…og jeg holdt på å le meg ihjel. Også tenkte jeg «hvorfor ler jeg så mye»? For jeg har alltid syntes det var døllt. I 20-åra og sånn så var det jo bare voksne som så på det. «Hahøøø, skal dere se på det?». Men nå satt jeg og lo ordentlig, da. Av han Mr. Winterbottom og…Sir Toby og…Admiral Von Schneider! Men da kjente jeg at det var sånn…trippelironi, på en måte. Men så var det også veldig mye inderlighet for meg, da. Jeg satte pris på repetisjonen…jeg satte pris på at det var et jule-ritual. Kanskje på grunn av at det er covid-tider og sånn så er det begrensa med…sånne gode ritualer. Sånn kultur som alle setter pris på. Så jeg lo på ekte, men det var litt trippel eller kvadrippel-ironi…

 

COU: Du ler både fordi du syns det er gøy på ordentlig…og fordi du ler av den 20 år gamle Håkon som ikke syntes det var gøy.

NS: Og av hele situasjonen. Jeg sitter der i stua og ser på Grevinnen og hovmesteren, og jeg har jo sett det en drøssillion ganger, da…det er mange grunner, da. På samme måte så er det mange grunner til at man kan like musikk. Som for eksempel hvis man hører på blues, så kan jeg syns at det er harry, men jeg kan høre på det og så kan jeg like…like det, da. Så det blir jo veldig komplisert, etter hvert.

COU: Jeg prøver å ta av meg hatten når jeg går ut av studio.

NS: Hahaha!! Tar av deg analyse-hatten?

COU: Ja. Jeg går ikke ut på byen, eller…og lurer på hvilken synth-preset det er og sånn…det eneste jeg blander meg inn i er hvis det er noen som har kobla noen høyttalere som det ikke er lyd i og sånn. Men jeg tar av meg hatten når jeg går hjem.

NS: Er det professor-hatten….

COU: Jeg vet ikke hvilken hatt det er jeg. Men du skjønner hva jeg mener? Produsent-hatten da. Tar av meg hestehalen, på en måte.

NS: HAHAHAHAHAHAAHAA!!! Det hadde vært jævlig gøy hvis man kunne skaffet seg en sånn clip-on hestehale.

COU: Ja, modulær-hestehale.

NS: HAHAHAHAHAHAHAA!!!

COU: Jo men jeg tror det er en fin ting med musikk da, at man kan høre…det er jo noe musikk som jeg syns er fryktelig irriterende noen ganger. Men hvis jeg er på en fest da, og de spiller sånn heeeelt grusom musikk, så prøver jeg…å liksom nyte det.

NS: Sette pris på enkeltdeler, eller…

COU: Kose meg med noe annet da. Selv om det er jævlig musikk så er det…

NS: Du klarer det, liksom? Men du liker ikke Motorpsycho. Det har du sagt.

COU: Nei men hvis jeg hadde vært på en fest hvor de spilte det, så ville jeg kanskje bare tatt meg en øl og tenkt sånn «ja det var tider, det»…men jeg ville kanskje heller hørt på dEUS.

NS: dEUS, ja! Den plata med den fiolin…en…på begynnelsen?

COU: Jah.

NS: Ja. Ja, de er fra Belgia, de.

COU: Ja.

NS: Akkurat som han…Debruit, ja!

COU: Ja. Debruit.

 

NS: Nå havnet jeg på viddene. Hva snakka vi om?

COU: Om å høre på musikk, at det er komplisert å høre på musikk når man overanalyserer seg selv og omverdenen.

NS: Ja, jeg fulgte jo veldig godt med på Tre nøtter til Askepott også. Sammen med muttern. Satt og pekte på klærne de hadde på seg. «Hva hvis vi hadde gått rundt sånn jeg og du, muttern?». Hahaha! Hva ville folk sagt. Hvis jeg hadde hatt den derre habitten til han kongen der!

NS og COU: HAHAHAHAHA!!!

NS: Jaja, er det langt, eller? (sjekker diktafonen) Vi er jo…på timen, nå da. Skal vi bare avslutte da? Hva er det spørsmålet du helst ville blitt stilt? Er det et spørsmål du savner?

COU: Nei, ikke i det her intervjuet.

NS: Når kommer Interabangerz da?

COU: 5. mars, da.

NS: Takk for intervjuet da, Kjøpecenter!

COU: Takk! Sandaker!


            
                
			

5 Responses to Fagott til å værra sant! – Jørgen Skjulstad i samtale med Håkon «No States» Eriksen

  1. STIV HEKS says:

    HAR DU KLIKK OG HENT KJØPECENTER???

    PS: FOR KORT INTERVJU

  2. Per says:

    Slåpen, ja. Det var på Chatou Neuf, vinteren 2003-2004 tror jeg. Konserter med Now we got members, Center of the universe, etc. Kompisen min og jeg ble bergtatt av opplegget!
    For å identifisere hvem som var hvem i alt mylderet på scenen, ble han litt høye med god og hengslete stil, kalt Slåpen. I dag sier jeg Jørgen da, eller Sissyfus.

  3. haakone1 says:

    Dette må være det beste intervjuet jeg har lest. Bare helt ekstremt bra språklig sett, og innholdsmessig sett så er det jo ENDA bedre. Og totalt sett er det jo så imponerende at hodet mitt nesten eksploderer!! Nesten EKSPLODERER!!!

  4. Slåpen says:

    Ja det var tider! Er en stor ære å føyes inn i samme serie som favoritten PING PONG SAMTALE!!!

Legg igjen en kommentar til haakone1 Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.