Kobol: Steinhard Hardcore fra Tromsø
Vi tok en rask prat med Ole-Marius Seppola Isaksen og Steffen Rodriguez Ottesen fra Kobol om fremtidsplaner og plateslippet de hadde i 2020. Om hvordan det var å spille inn platen sin i det legendariske studioet Caliban Studios, og hvorfor alle band i Tromsø har samme trommis, og hvor mange sci-fi filmer har egentlig Steffen sett.
Tekst: Christer Enciso Fredriksen / Foto: Foto Nicolay Tufte Østvold
Først og fremst: Hvem er dere, og hvor stammer navnet Kobol fra?
SRO: Bandet består av meg (Steffen Rodriguez Ottesen) på vokal , Ole-Marius Seppola Isaksen på Gitar, Nikolay Tufte Østvold spiller bass og Truls Norbye spiller trommer. Ole og Truls har spilt sammen i snart 16 år og Truls, Nikolay og Ole har spilt sammen i 10 år. Det som er så sykt er å spille med tre personer som har et etablert forhold som musikere, enkelte sanger har bare tatt et par minutter å snekre i hop.
OMS: Kobol er planeten hvor menneskerasen har sitt opphav ifra. («Battlestar Galactica«-universet), det er en slags mytologisk planet i universet deres. Som serieskaperne igjen har hentet det fra mormonere. Og ja, det er definitivt en kul serie, så derav sci-fi temaet.
SRO: Kobol er jo bare et jævla fett navn, man kan kanskje si at tekstuniverset vårt består av en del sci-fi referanser, men samtidig har vi en del sanger som definitivt ikke er sci-fi relaterte. Bl.a. «Knife skills», som handler om å bare ha en jævlig fet knivsamling. Hvor kult er det ikke å reise til syden, kjøpe noen tøffe kniver og ta de med hjem til samlingen sin.
Dere slapp «Void» på bandcamp i starten av 2020, samtidig informerte dere omverdenen med at den skulle også slippes på en eksklusiv 7” i nær fremtid…
SRO: Det har vært litt knot med bestillingen av vinylen, (newsflash!) på grunn av covid-19, men vi er i dialog med et dansk selskap som presser skiver og skal bestille fra de i nær fremtid.
OMS: Det ble veldig mye lok, og det føltes egentlig ganske meningsløst å slippe vinyl når alt stengte ned. Vi la inn bestillingen like etter at vi slapp det ut på bandcamp: https://kobolpv.bandcamp.com/. Og planla en release av vinylen med konsert og hele pakka, også kom Covid, og da tenkte vi at det ikke var et stort savn av vinylen uansett. Forhåpentligvis får vi den snart og får den distribuert ut så fort som mulig.
Void ble spilt inn i det smått legendariske studioet Caliban Studios (Gluecifer, Mayhem, Kollwitz, Haust, Kvikksølvguttene, Next Life osv. osv. osv,) Hvordan linket dere opp med Caliban Studios? Med Ruben Willem som tekniker.
OMS: Det var Truls som ordnet den avtalen, Ruben Willem er i lag med søsteren til Rolf (Ole Rydeng Jenssen, aka halvparten av Jabba). Så Truls kjente godt til Ruben Willem, som var tekniker under innspillingen. Lurer på om han også har produsert noe for Higgs Boson. (Powerviolence- band fra Oslo, https://higgsxboson.bandcamp.com/music). Det var jo en ekstra bonus for oss at Ruben har spilt inn powerviolence fra før av.
SRO: Det var jo også viktig for oss når vi skulle ha en profesjonell innspilling at vi fikk en lydtekniker som kjenner godt til hardcoresjangeren. Og han var giret og vi var giret, så det var lett match. Shout out til Higgs Boson, de har også gitt ut nytt album som er jævla fet. En av de kuleste konsertene vi spilte var med de, sinnsykt kule og hyggelige folk!
Og det er det eneste powerviolence-bandet i Norge? Det er vel en ganske undereksponert sjanger i Norge, selv om det finnes endel grindcore-band her. Man kan vel kanskje si at powerviolence er en ganske liten sjanger på verdensbasis.
SRO: Ja, det er vel det eneste bandet i Norge, eller det finnes et til band i Tromsø som kaller seg Snails, men usikker på hvor aktiv de er i disse dager.
OMS: Powerviolence er jo en liten sjanger i Norge, og det er jo en snever sjanger på verdensbasis, men på vestkysten i USA er det en litt større trend og en del flere band, venues, platebutikker og ikke minst plateselskap som er dedikert til sjangeren.
SRO: Powerviolence er ganske populært i Japan også, veldig typisk japansk subkultur at de gjør det på sin egen måte, de blander sjangre og gjør sin egen greie ut av det. Hvor det ikke nødvendigvis er en blåkopi på amerikansk vestkyst hardcore. Altså alle som hører på powerviolence i Tromsø spiller jo for så vidt i bandet mitt.
OMS: Ja, allerede på 90-tallet turnerte japanske band med de ‘store’ amerikanske powerviolence bandene. Så tradisjonen for powerviolence har en lang og stødig fartstid i Japan.
Dere har jo også gitt ut «Void» på en eksklusiv kassett via Lower Class Kids Records som er et ‘øst-tysk‘ DIY-kassettselskap med fokus på rask og hard undergrunnsmusikk. Hvordan hadde det seg at dere startet et samarbeid med tyskerne? Og hva er DIY-ethos for dere?
SRO: Vi ble kontaktet av Ninõ fra Lower Class Kids, som er et tysk kassettselskap, (https://lckr.bandcamp.com/), som hadde hørt på oss via bandcamp. Han ville gi ut platen vårs på kassett, noe som vi egentlig hadde diskutert internt at det var noe vi kanskje skulle gjøre, og vi var vel egentlig ganske enige om at noe av det siste vi skulle gjøre var å gi ut platen på kassett. Ganske ironisk at den ble gitt ut på kassett, av en fyr vi aldri har møtt fra Tyskland. Vi har en eske med kassetter liggende, planen vår er å spare de for å selge det som merch på konsertene våre. Da det i utgangspunktet er kanskje ikke det mest brukte mediet.
OMS: Han distribuerer kassetten via hans side, som er en god eksponeringsplattform for oss, med tanke på å treffe rett publikum. Når det kommer til DIY-ethos for oss så har vi et godt fundament for å gjøre ting selv, men vi er jo egentlig ikke så veldig produktiv. Vi slipper skiven selv, og vi gjør det akkurat slik vi har lyst til. Og når vi skal lage merch selv, så blir det jo på våre premisser, selv om jeg tviler på at vi blir å stå og silketrykke t-skjorter selv.
Tromsø har jo en yrende rockescene, med flere institusjoner for formidling av alle aspektene av rock. For meg virker det tidvis som en stor familie som det har gått innavl i, med Truls (Nordby, trommis i 69% av alle band fra Tromsø) som en slags rockens Abraham (stamfar i G.T.). Er det manko på gode trommiser i byen?
OMS: Det er ikke så mange trommiser i Tromsø, men Lars Erik Kroken Mikkelsen (Trommis i Jabba) er jo en steike rå trommis. Det er jo mange gode trommiser i byen, det er jo ganske lettvint å spille med folk man henger ut med, altså det er ikke kun derfor vi spiller med Truls. Jeg, Truls og Nikolay spilte jo i samme band før vi startet Kobol, så det var en veldig naturlig prosess at Truls skulle være trommis i Kobol.
SRO: Truls liker jo også samme type musikk som oss, om man har en kompis som liker samme musikk, og som er ‘vannvettig’ god på trommer, så er det jo selvfølgelig han man vil ha i bandet sitt.
Powerviolence er jo en ganske undereksponert genre i Norsk sammenheng. Hvor henter dere inspirasjonen fra? Noen spesifikke band? Og hvor mange sci-fi filmer så Steffen (Vokalist) før han hadde nok materiale til å skrive tekstene til «Void»?
OMS: Altså, det er vel ingen spesifikke band, det er gøy å følge med på nye utgivelser. Inngangsportalen til powerviolence er Siege, Spazz, Man Is the Bastard, Dropdead, og Despise You er jo også en klassiker. Det er få band som høres lik ut når det kommer til powerviolence. Enkelte momenter i musikken går jo selvfølgelig igjen, og folk prøver alltids å emulere utgivelser fra 90-tallet.
SRO: Jeg synes det som er kult med powerviolence, er at det er mye forskjellige å høre, store deler av våre bandøvinger er egentlig basert på å vise frem kule band vi har hørt og å diskutere bandene, det er utrolig mye gode utgivelser den senere tiden, for eksempel Regional Justice Center sin siste utgivelse er helt vill!
Det er jo også lokale band som vi er gode venner med, som inspirerer oss til å lage musikk. Cult Member, det andre bandet til Truls (trommis) lager mye kule ting. Man blir jo veldig giret på å lage ting selv, for vi har jo samme dyktige trommis tilgjengelig for vårs musikk. Det eneste som er problemet med å like powerviolence er at man alltids møter noen som har en sterk mening om enkelte band ikke er powerviolence eller ei, det er ganske lame når powerviolence politiet kommer for å arrestere deg for at du liker band som ikke er ‘powerviolence’.
SRO: For å svare på spørsmålet om sci-fi filmer (Steffen så over 200 filmer i fjor!), så er det faktisk Nikolay som har sett mest på sci-fi filmer. Han er den i bandet som har mest peiling på film og tv.
Hva er neste post på agendaen deres? Og hva ser dere frem til med 2021, Håper å se dere spille live i Oslo i løpet av 2021, forhåpentligvis uten anviste sitteplasser.
OMS: Vi lager en del nye låter, også håper vi på å spille de inn, det blir nok mer diy-basert innspilling en den forrige. Mest for våre egen økonomi sin del. Vi har jo et håp om å komme oss på punkeruta, altså å komme oss på turné, og spille konserter framover. Foreløpig ser jo det ganske mørkt ut.
SRO: Vi hadde som målsetning fra den forrige skiven var ferdig å begynne direkte på nye låter. Og vi er ganske godt på vei, vi har vel lagd en sånn ca. 13 nye låter. Dessverre så har vi ikke fått øvd i hele 2021, så akkurat nå sitter vi bare og venter på at øvingsstudioet skal åpne.
Er dere giret på å spille konsert for et publikum som må sitte på anviste seter?
SRO: Absolutt ikke. Det skal dog sies at jeg har sett folk få det til, men jeg vet ikke om det funker for vårt live-sett, om folk skal bruke penger og tiden sin på å se oss live, så vil vi at det skal være på andre premisser enn pr. dags dato.
OMS: Det går sikkert, det blir en annen dynamikk på konserter nå om dagen, tror vi må spille konsert med litt flere band, det føles ganske kjipt å måtte be folk å betale 200 kr for å se oss spille i 15 min. Det virker som konserter i dag er bare et band pr. show, så det funker nok ikke så bra for oss.
Disclaimer: Å påstå at jeg er habil i dette intervjuet er en direkte løgn, jeg har vokst opp og sittet på gutterommet og sett på skatevideoer med Steffen siden jeg var tenåring, og Ole-Marius har jeg kjent nesten like lenge. Jeg vil uansett påpeke at jeg er fortsatt enormt fan av musikken deres uavhengig av vennskapsstatusen vår.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
