Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 10. mai 2021

Wudewuse: Eventyrlig og trolsk skogsfolk

– «Northern Gothic» er en beskrivelse av lydbildet til albumet. Motpolen til southern gothic. Spisse katedraler, spøkelser og vampyrer, romantikken, hjertesorg og naturmystikk, alt samlet i en lafta tømmerhytte, mener Sondre Bergersen Mæland, leder, gitarist, vokalist og komponist i Wudewuse, som er aktuelle med albumet «Northern Gothic» på Apollon Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Frode Granum Stang (inkl. frontbilde), Rickard Aall, , Ben Sand

Bergersen Mæland og hjelperne hans tar oss med på en analog eller akustisk reise dypt inn i de norske skoger, blant tjern, mosegrodde steiner, bjørk, furu, gran, tusser og troll. Hinsides, men med kjærlighet og aktelse for britisk fingerplukkende folk, som Pentangle-kameratene Bert Jansch og John Renbourn, ledes vi inn i mystiske skogbryn. Spenningen mellom det eventyrlig vakre og det mystiske ukontrollerbare; erotikk og okkultisme kan vi ta og føle i hans ornamenterte gitarviser. Det innbefatter like mye mørke og dystre klanger som håp og fordervelse. Skogsfolk som inkorporerer Johann Sebastian Bach, James Blackshaw, Burzum, Frederick Chopin, Sigmund Groven, Jan Johansson, Kebnekajse, Mississippi John Hurt, Pentangle, Ravi Shankar, Virus og Wovenhand i et særegent urtebrygg, som er rørt så godt sammen at nye klanger og smaker oppstår.

Wudewuse. Foto: Rickard Aall

Hva er bakgrunnen for bandnavnet og hvilket forhold har dere til martial art og de fire dydene der?

Wudewuse betyr» Villmann i skogen», eller «Skogsvesen». Det er en mytologisk skapning.

Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som gjorde deg så lidenskapelig opptatt av den?

Jeg oppdaget musikk med Pink Floyd – «Pulse», som hadde et pulserende lys på CD-coveret.

Ting tok av for alvor da jeg oppdaget Black Sabbath og Metallica siste året på barneskolen. Spesielt Black Sabbath med sin tunge groovy ondhet og nådeløse stemning tok meg til et annet sted, og det gjør de fortsatt. Jeg var også fanatisk opptatt av «Star Wars» og hørte mye på soundtracket fra alle filmene.

Når begynte du selv å synge og spille og hva var det som fascinerte med denne måten å uttrykke seg på?

Jeg starta i band da jeg var 13. Musikk ga meg en mektig følelse, spesielt høy lyd. Å kunne uttrykke seg gjennom musikken. Siden da har jeg alltid drevet med musikk.

Jeg bare ville gjøre det heltene mine gjorde. Jeg har alltid hatt et behov for å uttrykke meg akkurat som alle andre.

Hvorfor gotisk folk/neofolk/skogsfolk ?

Hvorfor ikke?

Sondre Bergersen Mæland i Wudewuse. Foto: Frode Granum Stang

Hvordan har det å leve og bo i skogen hatt på ditt musikalske virke?

Har alltid hatt lyst til å bo i skogen. Nå bor jeg i skogen. Jeg og skogen har et personlig forhold hvor jeg føler at jeg må formidle skogen. Skogen synger.

Hva med jobben på en kirkegrav?

Det var fredelig og ga mye rom for filosofering og kreativ tenking.

Hvordan vil du si at Wudewuse skiller seg med tanke på bandkjemi og musikalsk tilnærming i forhold til andre band og prosjekter du er eller har vært med i som Tusmørke og Spectral Haze og hva har du hentet med deg fra de og til Wudewuse?

Wudewuse er et rullerende kollektiv hvor jeg er fellesnevneren. De andre medlemmene med deres respektive instrumenter bringer en fresk vri og et annet perspektiv til mixen. Med deres hjelp så løftes låtene til noe som virkelig låter. Men i utgangspunktet så er Wudewuse kun komponisten og hans gitar.

Spectral Haze var fire hjerner som ble til én stor mediterende hjerne når vi var i vårt ess. Vi drev hverandre med iver, og jeg lærte at det låter best når hvert medlem får gjøre greia si.

De- Tusmørke- er militante produktive karer. Jeg lærte meg å bare være produktiv og tenke kvantitet fremfor flisespikking. De gode låtene kommer jo oftere du lager låter.

Hvordan har den musikalske utviklingen vært fra den selvtitulerte kassetten som Wudewuse ga ut i 2018 til albumet «Northern Gothic»?

Kassetten er en haug med viselåter jeg ville få spilt inn fort, fordi jeg hadde sittet på dem lenge. «Northern Gothic» er et konseptalbum. Der er vi et band fordi jeg ønsket mer variasjon i lydbildet.

Wudewuse. Foto: Rickard Aall

Fortell litt om musikerne som du har med deg,  hvem de er, hva som er deres musikalske force og hva de bidrar med.

Håkon Oftung, hammond, mellotron, langeleik
Håkon er en mester og multi-instrumentalist med særegen teft for arrangering og melodi.

Ola Mile Bruland, kontrabass
Norges Danny Thompson. Kreativ, oppfinnsom og veldig dyktig musiker.

Martin Nordrum Kneppen, trommer
Engasjert og generøs trommis. Kommer med mange gode innspill og er god til å binde folk og lyd.

Daniel Bakken, gitar
Har utviklet sin egen gitarlyd, og spiller veldig smakfullt med mye følelse.

Markus Lie Andersen, gitar
Markus er et naturtalent på gitar. Han har en egen «natur-sound» i det han spiller. Nedpå og avslappet.

Ole Rokseth, minimoog og synth
Fokuserer på grom lyd og å tyne mest mulig godlyd ut av amper og synther. Med det skaper han mørk stemning og atmosfære.

Sondre Bergersen Mæland i Wudewuse. Foto: Ben Sand

Kan de andre musikerne skal si hva som kjennetegner Sondre Bergersen Mæland som sanger, musiker og komponist og hva som gjorde at dere hadde lyst til å være med på «Northern Gothic»?

Håkon Oftung:
Jeg føler musikken til Wudewuse har hentet ut noe av essensen i tradisjonen til Jansch/Renbourn og kombinert det med et slags nordisk preg og et ganske så særegent tonespråk. Tilsett så en klype trolsk psykedelia, så er ihvertfall undertegnede solgt. Det har vært spennende å jobbe med musikken der jeg har fått relativt frie tøyler, samtidig som vi har flere av de samme referansene og vet nok hva vi er ute etter. Jeg tror det blir gøy og grisevanskelig å spille dette live også!

Ole Rokseth:
Sondre er en utrolig god og kreativ låtskriver og har alltid inspirert meg på måten han får ting til å låte fresht, nytt og annerledes ut. Tilbake i 2010 spilte jeg bass med Sondre i bandet Buckaduzz og jeg husker jeg ofte på øvingslokalet ikke forstod ideene Sondre presenterte. Riffene kunne fremstå «rare», utradisjonelle og uforståelig, «out of the box» som dem sier. Men det slo aldri feil ass, når låten eller ideen hadde festet seg bedre hos alle i bandet tenkte jeg alltid: «Dette er jo gull!!». Selv om man på den tiden var veldig opptatt av Sabbath, Kyuss og stonerrock låt det alltid fresht og annerledes, spørru meg. Uten at det var noe Sondre gikk inn for å få til. Det er dritgøy å se Sondre utvikle seg som artist og låtskriver, hvor gitarskillsa på kassegitaren virkelig har fått fart. Og musikken han lager oppi skævven disse dager er virkelig bra, syns jeg. Stemningsfullt, vakkert, tungt og alt imellom. Så når jeg ble bedt om å legge litt moog og elbass på, var det en no brainer!

Daniel Bakken:
Det jeg synes kjennetegner SBM er hans ekthet og dedikasjon til musikken og tekstene. Det og stemningen i låtene hans gjorde det lett å bli med på skiva.

Martin Kneppen:
Sondre er en av svært få som klarer å bygge en bro mellom musikk, natur og åndelighet. Musikken han lager føles fri, grenseløs og autentisk. Jeg er en person som er mye ute og går i skogen. Når jeg hører på Wudewuse gir det meg mange av de samme følelsene og da var det ikke vanskelig å si ja til å bidra inn i prosjektet.

Markus Lie Andersen:
Sondre er først og fremst en god venn som jeg har samarbeidet med i flere år. Han er en unik og utilgjort låtskriver, som får musikken til å lukte både mose og bark. Han legger ikke føringer for sine medmusikere. Hvis han ønsker at du er med, så er det fordi han ønsker ditt bidrag. Det er også vanskelig å takke nei til å spille inn midt i naturrike Nordmarka.

Ola Bruland:
For meg handler Wudewuse om de underlige melodiene. De er på samme tid uhyggelige og uskyldige, nesten litt trygge og koselige noen ganger. En gotisk Nick Drake? Denne vibben får jeg bare av Wudewuse, og det var et opplagt ja da jeg ble spurt om å legge noe «sjøsjuk» buebass på «Northern Gothic».

Albumet har fått navnet «Northern Gothic». Hva er bakgrunnen for det valget og hvilket forhold har dere til den gotiske kunsten?

Det er en beskrivelse av lydbildet til albumet. Motpolen til southern gothic.
Spisse katedraler, spøkelser og vampyrer, romantikken, hjertesorg og naturmystikk, alt samlet i en lafta tømmerhytte.

Albumomslaget er et gammelt maleri av den russiske symbolske maleren Nicholas Kalmakoff: «Two Women and a Stag» fra 1923, som blander okkultisme, spiritualitet og erotikk.

Hvordan er forholdet ditt til ham og dette maleriet og hvorfor er det valgt som albumcover?

Jeg har en skisse hvor det er en dame som står foran en grav, og så er det skog på venstre hold og i bakgrunnen fjell med et tårn. Så falt jeg over Kalmakoff. Det var ikke langt fra det jeg hadde sett for meg fra før av. Det var som at det var noe utenfor meg som førte meg dit. Det måtte bare bli sånn.

En av låtene på albumet heter «Kharon, som også er betegnelsen på en figur i gresk og romersk mytologi. Hvilket forhold har du til ferjemannen og de gamle antikke mytene?

Det er en reise gjennom dødsriket og om å føle seg ubetydelig i det store bildet.

Platen inneholder også et instrumentalspor titulert «Bernard Herre» etter forfatteren som angivelig døde av et vådeskudd i Nordmarka i 1849 da han var på vandring der.

Hvilket forhold har du til denne forfatteren, folkemyten, skogens mørke krefter og vandringer i skogen?

Jeg vandrer mye i området han ble skutt, og har komponert mye musikk der på tur. Det er en hyllest. Skogen kan være mystisk og mørk. Der det er mosekledd og eventyrlig på dagen kan det være trolsk og hjemsøkt om natta. Herre skildrer Nordmarkas mystikk stemningsfullt i «I Nordmarken».

Du har også valgt å gjøre en tolkning av den tradisjonelle folkesangen/barnevisen «Hvem kan seile foruten vind», tidligere gjort av blant andre Jan Johansson, Zarah Leander, Torun Eriksen, Frøydis Armand og Anna Maria Espinosa. Hvilket forhold har du denne?

Dette er en voggesang som ble sunget til meg som barn. Det er en egen stemning der som er mystisk og drømmende, men også fin og sår. Man vugges ikke bare inn i den lille søvnen men også den store.

Sondre Bergersen Mæland i Wudewuse. Foto: Frode Granum Stang

Her er noen stikkord som jeg vil at du skal si litt om forholdet til og hva de kan si om Wudewuse og «Northern Gothic».

Bardisme
En bard er en som forteller historier i verseform. Som skalden i det norrøne samfunnet.

Animisme
Troen på at dyr og natur inneholder guddommelig sjel. For eksempel: Man hyller og gjør offer til hjorteguden for å få en god hjortejakt. En sjaman går inn i transe og ser med falkens øyne.

Sjamanisme
En sjaman fungerer som ambassadør mellom ånder og mennesker. Sjamanen er doktor, psykolog og trollmann, mer eller mindre. Han eller hun er ofte også en skøyer – en som er tvetydig og uforutsigbar.

Søren Kierkegaard
Folk har koblet «Kirkegaardsvise» opp til han, men det er ren tilfeldighet…

Kosmisk psykose
Det motsatte av komisk psykose.

Rusmidler/hallusinasjoner
Psykedelika er frivillig psykose i svært drøy grad (avhengig av dose). Kan være lurt å trå forsiktig. Jeg er for legalisering, og jeg er spent på hva forskning kommer til å melde om psykedelika som medisin.

Transe
Kan oppnås ved meditasjon, hypnose, musikk, rus eller kjønnsskifte.

Kirkegård/gravplass
Visste du at alle kirkegårder vies/konsekreres av en prest?

Skogsfolk
Lyden av skogen formidlet av folk.

Folk
Folkeviser.

Neofolk
Dyster og monoton visesang som kom i kjølvannet av punk og industriell musikk.

Barokken, klassisk musikk
Bach.

Gangaren og folkemusikk
Gangaren går springaren sparkar.

Gitarplukking
Må vedlikeholdes.

Indisk sitar musikk
Ragamusikk kan være veldig hypnotiserende og det er et spennende system.

Black metal akkorder
Dissonans og dim. Halvtoneprogresjoner. Kaldt og hardt. Nekro-lyd.

Progrock
Neoklassiske jazza komposisjoner med rockeinstrumenter. Hasj, honning og te.

Progg
Slengbukser, vintage elektrisk orgel, Orange-amper, svenske folkelåter, hyttestemning, sommer og sosialisme.

Improvisasjon
Den ultimate musikalske uttrykksformen når det klaffer.

James Blackshaw
SPIRALLING SKELETON MEMORIAL.

Pentangle
13th century rock’n’roll.

John Renbourn
Gitarvirtuos som blandet keltisk, blues og tidligmusikk.

Bert Jansch
Viselåter med interessant fingerspill.

Planteriket
Er jo et solid bandnavn. Kanskje noe ambient opplegg basert på plantebøker?

Djevelen / Det onde
Djevelen er vel en måte å rasjonalisere eller forklare våre mer dyriske tendenser. Det jeg ser på som ondt er ignoranse, fravær av samvittighet og empati.

Bønn
Når alt annet feiler?

Granem
Norges uerklærte visekonge. Vi gleder oss til å spille med Granem i Kulturkirken Jakob 18.6.21.

Platen karakteriseres av et lydbilde noen vil betegne som retro, antikt, organisk eller gammelt. Redegjør om de estetiske valgene i forhold til bruken av vintage instrumenter, tradisjonsinstrument som langeleik og tilnærmelsen til selve innspillingen/innspillingsteknikker.

Analog lyd er nærmere de naturlige elementene enn digital lyd.

Innspillingen er stort sett gjort hjemme i skogen. Så var det bare å prøve å mikse det greit, og få det mastret av Helge Taksdal som har vært til stor hjelp under hele prosessen.

Nå i våre dager så kan man fint lage et OK-låtende album hjemme med utstyr som ikke trenger å koste allverdens.

Fortell om plateselskapet ditt og deres rolle for norsk undergrunnsmusikk i dag.

Apollon er veldig ivrige på å signe og gi ut mange undergrunnsartister. Robin har vært veldig grei med meg, og de har pusha Wudewuse mer enn jeg hadde klart å få til selv. Så det er jeg takknemlig for.

Sondre Bergersen Mæland i Wudewuse. Foto: Ben Sand

Kan du til slutt velge fem låter som har påvirket deg som sanger, fem som musiker og fem som komponist og si litt om hva disse låtene har gitt deg eller hvilke kvaliteter ved disse du har verdsatt.

Og  kan de andre velge tre låter hver som de forbinder ved Wudewuse og fortelle om disse og sammenhengen til bandet eller de felles opplevelsene dere har hatt med disse.

(Jeg har laget en spotify-spilleliste jeg har kalt WUDEICHMANSE med alle låtene)

 

Håkon Oftung:

Jeg har bidratt med hammondorgel, langeleik og ulike mellotron-lyder. Her er et lite utvalg av (u)bevisste inspirasjoner og låter som minner litt om den vibben jeg har vært ute etter da jeg spilte på plata.

Olav Snortheim – «Halling fra Telemark»

Forest – «Graveyard»

Merit Hemmingson – «Fäbopsalm2

 

Martin Nordrum Kneppen

Da jeg var ung ble jeg bergtatt, he he, av denne låta. Det ble liksom tøft med skog og mose. Før dette var skogen et sted man lekte krig og var på kjedelige søndagsturer. Nå ble plutselig skogen noe mer spirituelt. Tidlig Ulver og black metal var en viktig brikke i å trekke identiteten min mot skogen, fjellet og folkekulturen. De folksy aspektene ved Wudewuse drar definitivt tankene tilbake til en fin ungdomstid med naturmystikk og ekstrem musikk.

Hørte jeg noen si akustisk gitar? Sånn skal det låte!

Wudewuse har både lys og mørke i seg. Men når det er mørkt er det fransktalende rio (rock in opposition)-mørkt. Band som belgiske Univers Zero, Present og franske Shub Niggurath står for noe av den kjipeste stemningen i musikkhistorien.

 

Ole Rokseth:

Blaze Foley – Rainbows and Ridges

Knut Reiersrud – Gorrlausen

CSNY – Guinnevere

 

Daniel Bakken:

Vi har hørt tonnevis med musikk sammen på jobb, gigs, fest og ikke fest. Noe har vi diskutert eller kommentert, og masse har vi bare hørt på.

Nick Drake – Riverman

Madrugada – Higher

Pink Floyd – Nile Song

 

Ola Mile Bruland:

Når jeg hører på Wudewuse ser jeg for meg Carl-Michael Eide spille kassegitar gjennom en Tandberg radio i et britisk redbrick home, kanskje i Tanworth-in-Arden? Ta det lune og høstlige i «Three Hours» avNick Drake, det sommerlige og daffe i «Floating on the Lehigh» av Department of Eagles og det faretruende og vinterlige i Autumn Leaves av «Ved Buens Ende».

 

Markus:

John Renbourn – «The Mist Covered Mountains of Home / The Orphan / The Tarboulton» 

Sondre besøkte meg i Dublin, januar 2020. Vi bestemte oss for å besøke et neolitisk vintersolverv tempel (New Grange) 1 times kjøring nord for Dublin. På veien tilbake fortalte Sondre meg om en låt som han konstant nynnet på. Vi følte begge at det fuktige irske landskapet gikk i ett med Renbourn.

Black Sabbath – «Solitude»

Sondre digger Sabbath. Jeg digger Sabbath. Det er god grobunn for hvilket som helst samarbeid og vennskap.

Grails – Smokey Room

En av de første konsertopplevelsene jeg hadde med Sondre var i 2009. Da dro han meg med en kveld til Garage i Grensen for å sjekke ut et band som jeg kom til å høre haugevis på de kommende årene. Som 1/20 betalende tilskuere den kvelden, er dette en konsertopplevelse som ender opp på pallen av de mest minneverdige.

 

Helge:

Wovenhand – «Masonic Youth»

Man kommer ikke utenom å snakke om Wudewuse uten å nevne gotisk americana. Selv om Wudewuse ikke har et nevneverdig americana-sound, så er tematikken overlappende. Det maler et bilde av menneskets avvæpning og maktesløshet i møte med noe større enn seg selv.

Geir Sundstøl – «Furulund»

Akustisk gitar er i fremsetet, og her er det en rettesnor for lydlegging og samspill mellom instrumenters toneklang. Denne låta er å komme hjem til varmen fra surt høstregn, få av seg de våte klærne og se lysene tennes i skumringen. Siste runde av temaet får meg til å senke skuldrene som intet annet.

Jan Johansson – «Gånglek från Älvdalen»

Det nordiske folkeuttrykket står sterkt, og man skal ikke lete lenge før man finner andre interessante nytolkninger av det nordiske folkeviset å føre melodi og takt på. Dagen «Jazz på svenska» kom ut var det ingen biler i gatene, og fuglene visste å holde stille.

 

Sondre:

15 låter strekker selvfølgelig ikke til, og jeg kommer sikkert på flere låter i morra som jeg heller skulle tatt med. Men det kan umulig gå feil med disse!

Holy Sons – «I’m Healed»

Holy Sons er soveromsprosjektet til Emil Amos, og alt er spilt inn på en 4-spors. Han har også en veldig musikalsk inngående og personlig podcast som heter DRIFTERS SYMPATHY.

Kebnekajse – Horgalåten

Horgafolket danser med djevelen.

Debussy – «Clair De Lune»

Dette stykket brukte jeg som referanse til «Selene».

Chopin – «Marche Funebre»

Hørte mye på Chopin på kirkegården.

Virus – «The Black Flux»

Jeg lærte om rare akkorder og klang av Carl-Michael.

John Renbourn – «Faro’s Rag»

Han blander sømløst tidligmusikk, ragtime og folk her.

Mississippi John Hurt Make Me Down a Pallet on Your Floor

Oppdaget delta blues i ungdommen, og ble fascinert av denne milde karen som spilte så rått på gitar. Det satte i gang en prosess som jeg fortsatt er i.

Feathers – «Past the Moon»

Det låter som skogen! Det er inspirerende å høre noe som låter friskt, nytt og samtidig fint. Vanskelig å sette fingeren på hva som låter som dette fra før?

Black Sabbath – «Embryo»

Husker jeg lærte meg å spille denne da jeg var pjokk. TONY IOMMI goes med EVIL!

Bert Jansch – Moonshine

Mye brukt som referanse i Wudewuse. Stemning!

Pentangle – Hunting Song

Dette er låta Bert Jansch omtaler som «13th century rock’n’roll» i en BBC-spesial fra 1970. Den videoen ligger på YouTube (klikk her, red.anm.) og er den beste versjonen syns jeg.

Alf Prøysen – Burobeng-Visa

Tatervise sunget av Alf Prøysen.

Bruce Springsteen – State Trooper

«In the wee wee hours, the mind gets hazy…»

Espen Jørgensen – The Woods

Jørgensen er en trollmann med gitaren. Meditativt og transcendentalt.

 

Wudewuse – Northern Gothic (2020)

 

Wudewuse – Wudewuse (2018)

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 20 andre abonnenter