Ferske spor uke 23/2021

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!

Av: Geir Qviller, David Jønsson, Ådne Evjen, Victor Josefsen

 

Geir

Opinion – Kansas

37 minutter i dronehimmelen. Du senker deg ned i en grå, svakt gjennomsiktig og varm strøm som er behagelig, men nesten ubevegelig . Etter en stund begynner du å lure på hvor lenge det har pågått og hvor du er. Er du i en transe, er dette et glimt av evigheten? Teksturer av lag på lag med droner og enkelte naturlyder m.m. skaper en uklar, ubestemmelig og tåkete virkelighet som man nesten kan ta på. Her er ingen åpenbare holdepunkter, du har verken melodi og beats å forholde seg til, men gjennom tåka aner du konturene av noe som på samme tid er stort, skummelt og fredelig. Fra «YT» av kanadiske Opinion, ute på Quiet Time; denne kom egentlig ut i desember, men tar den med likevel. Bandcamp.

Anat Ben-David – Surface immortal

En hymnelignende låt som på samme tid er analog og elektronisk. Med svevende vokal, piano og analogsynt. Den flyter et sted mellom folk, klassisk og elektronika. En fin avslutning på utgivelsen «The Promise of meat». Bandcamp.

 

David

brenn. – Vandrer På Solskinn

Duoen brenn. vender tilbake etter en liten pust i bakken, og den lille strekken har nok gjort underverker. «Vandrer På Solskinn» er uimotståelig sommerlig fuzzpop, der et storslått refreng slår imot deg. «Vandrer På Solskinn» blir et naturlig valg å høre på, sittende i en brennhet solvegg i sommer.

brenn. & Kaja Gunnufsen – Mystisk (Ferske spor uke 40/2019), 2019 – brenn., Øya 2019 – anbefalinger (brenn. – Keen, D.J.)

Veps – Do I Hear a Maybe?

Veps-EPen «Open the Door» stikker dypt. Jeg har tidligere plukket frem «Ecstasy» og «Girl on TV» her i Ferske spor, to eksepsjonelt gode låter som begge figurerer på EPen. «Do I Hear a Maybe?» er ikke mindre imponerende, der den sakte bygges opp med enkle, men effektive pianolinjer og seige gitarer med klang fra 90-tallet. Du kan regne deg selv som heldig dersom du har billett til slippkonserten på Blå. Bandcamp.

Louien – No Tomorrow

Mens vi er inne på temaet ferske EPer som stikker dypt, er det umulig å ikke pense innom Louiens mektige EP «No Tomorrow». Utover EPens fem spor får vi tydeligere enn noen gang se Louiens fargepalett i fullformat. Tittelsporet har klare linjer til Joni Mitchells fremste gåsehudøyeblikk og viser hvor enormt god formidler Louien er, og ikke minst hvor god låtskriver hun er. Bandcamp.

Louien – Deep Within (Ferske spor uke 16/2021), Louien – Better Woman (Ferske spor uke 11/2021), The Northern Belle ft. Siv Jakobsen & Louien – No Rush (Ferske spor uke 8/2021), Louien – The Fool (Ferske spor uke 38/2019), 5 plater som har inspirert Louien, Louien – Heart and Mind Alike (Ferske spor uke 34/2019), Louien – Be Forgiven (Ferske spor uke 13/2019), Øya 2017 – Louien

David Chalmers – Don’t Want to Go Home

Ukens innspill fra mimregubbens hall. «Don’t Want to Go Home» er avslutningssporet fra den spektakulære antologien «Still Sad», som er oppfølgeren til den minst like gode samlingen «Sad About the Times». Også denne gangen blir vi bortskjemt med obskure vestkyst-countryrock-skatter som tiden glemte. Mikey Young og Anthology Records har nok en gang kuratert en plettfri samleplate, som inntil videre kun er tilgjengelig digitalt. Her er det bare å sette seg inn i tidsmaskinen og la deg forbløffe. Makan. Bandcamp.

Japanese Breakfast – Slide Tackle

Japanese Breakfast ledes av Michelle Zauner, som har et produktivt år. Ikke nok med at det nye albumet «Jubilee» har fått velfortjent unison jubel verden over, men det ble nylig kjent at hennes debutroman «Crying in H Mart: A Memoir», skal filmatiseres. «Jubilee» er et av de beste pure popalbumene jeg har hørt i år, med flust av gode hooks og finurlig produksjon. «Slide Tackle» er en av favorittene, med en kjølig 80-talls vibb. Litt som Destroyer på albumet «Kaputt». Bandcamp.

Japanese Breakfast – Album: Soft Sounds From Another Planet (Musikalske sidespor – uke 4/2018), Japanese Breakfast -Debutalbumet Psychopomp (Musikalske sidespor – uke 48/2016)

Sven Wunder – Umber

Det faller naturlig å være tiltrukket av Sven Wunders innbydende library-musikkverden som bibliotekansatt. Wunder har gjort mye rett på tidligere album, der han har utforsket tyrkisk psych («Doğu Çiçekleri») og toner fra østen («Wabi Sabi»). Ved å vende blikket mot italiensk filmmusikk og library, er «Natura Morta» hans mest fullendte album til nå. Bandcamp.

Sven Wunder – Impasto (Ferske spor uke 18/2021), Sven Wunder – Black Iris (Ferske spor uke 37/2019)

MIDISOFI – Purplebook

Sofie Tollefsbøl, som er selve stemmen i soul-søkerne Fieh, gjør voldsomt inntrykk med det nye soloprosjektet MIDISOFI. Der hvor Fieh lener seg mer mot 70-tallets sjelfulle grooves, vender Tollefsbøl med «Purplebook» blikket mot den senere tids soul, R’n’B og hiphop som Frank Ocean, Erykah Badu eller Outkast. Psykedelisk og drømmende med en dominerende, nærmest snublende beat, flyter «Purplebook» avgårde i strømmen. Enorm førstesingel fra Tollefsbøl og MIDISOFI.

Marthe Lea Band – Jysla Jysla

«Asura»-albumet til Marthe Lea Band, har fått mye spilletid hos meg den siste uken. Livlig, lekent og vindskeivt fra Motvind-gjengen, med både hjemlige og verdensomspennende inspirasjonskilder, som bunner ut i sjelfull jazz med folketoner. Godt for sjel og gangsyn. En finfin måte å varme opp til den nærstående Motvind-festivalen som avholdes på Victoria, som alltid er en av sommerens kulturelle høydepunkt. Marthe Lea Band har også slippkonsert på samme venue 23. juli, hold av datoen! Bandcamp.

Marthe Lea Band – Sakina (Ferske spor uke 23/2021)

 

Ådne

Freyr – Nicotine Bunker

Fra det fine albumet «Nicotine Bunker» av svensk-islandske Freyr har vi valgt tittellåten. Liker du artister som Nick Drake, Sufjan Stevens og Ásgeir er dette midt i blinken for deg. Grunnsteinene i låtene er fint fingerspill og Freyr sin myke, behagelige stemme. Tittellåten «Nicotine Bunker», handler om et rom med hippier og kunstnere som røyker rullings, drømmer stort og som innehar en kreativ galskap. Les anmeldelsen av albumet her. Video.

Karin Park & Lustmord – Song of Sol

Karin Park, kjent som både soloartist og medlem av Årabrot, er snart klar med nytt album. Denne gangen har hun med seg britiske Brian Williams aka Lustmord. Han er kjent for å være pioner innenfor industriell, elektronisk musikk og har bl.a. samarbeidet med Throbbing Gristle. Nå er de to ute med den storslåtte singelen «Song of Sol». Det er store og atmosfæriske landskap Park og Williams maler. Også videoen er av det storslåtte slaget. Albumet som slippes 25. juni har fått tittelen «Alter». Sjekk ut singel og video mens dere venter på albumet. Bandcamp.

Lustmord & Karin Park – Twin Flames & Hiraeth (Ferske spor uke 18/2021)

Kaktus Einarsson – Story of Charms

Dette er den tredje låten fra Kaktus Einarsson som vi har med i Ferske spor. Sønnen til Einar Ørn fra salige Sugarcubes, er ute med sitt første soloalbum. Videoen til «Story of Charms» har han fått Snorri Bros til å lage. De har også laget de to foregående videoene fra albumet «Kick the Ladder» med særdeles godt resultat. Les anmeldelsen av plata her. Les intervju med Kaktus Einarsson her. Bandcamp.

Dope Lemon – Rose Pink Cadillac

Australske Angus Stone har gitt oss masse bra musikk, både med prosjektene sammen med søster Julia, men også med bandet Dope Lemon. Nå er han og Dope Lemon ute med singelen «Rose Pink Cadillac», og det er som alltid usedvanlig groovy, laidback og sløyt. Det gjort med en så stor grad av tilsynelatende letthet at man blir glad av å høre på. Sjekk gjerne ut videoen til låten og.

Plateanmeldelse: Dope Lemon – «Smooth Big Cat», Dope Lemon (feat. Winston Surfshirt) – Every Day Is A Holiday (Ferske spor uke 32/2020)

Sorry – Cigarette Packet

Bandet Sorry gir ut sine ting på Domino og ga ut det kritikerroste albumet «925» i fjor. Nå er de ute med EP-en «Twixtustwain». Musikken er en miks mellom merkelige elektroniske snurrepiperier og skeive gitarer. På toppen av det synger vokalist Asha Lorenz aldeles glimrende og lett slepende. Videoen til «Cigarette Packet» kan du ser her. Bandcamp.

 

Victor

Tuvaband – Growing Pains & I Think

Tuvabands «Growing Pains» var den første singelen fra  de nye plata «Growing Pains & Pleasures» (tidligere med i Ferske spor her), en innbydende, fascinerende til dels eksperimenterende låt med gjennomført sound og gripende vokal. Man blir med en gang dratt inn i Tuvabands forlokkende univers med «Growing Pains» og  «I Think» (den andre låten jeg har valgt – med en nydelig Cocteau Twins-aktig åpning – til spillelista) og alle låtene på plata «Growing Pains & Pleasures».

‘«Growing Pains & Pleasures» karakteriseres av en  melankolsk stemning, men lar også en passende  dose håp sive gjennom for å balansere lys og mørke. Musikalsk  er det lett å fortape seg i det disige lydbildet og den eterisk vakre stemmen. Kjølig, overjordisk og samtidig  bergtagende i sin egenart’, skriver Jan-Olav om den nye plata i innledningen til et kommende intervju med Tuvaband.

«Growing Pains & Pleasures» er kanskje et av årets beste norske album. Bandcamp.

Tuvaband – Growing Pains (Ferske spor uke 4/2021), Tuvaband – I Entered The Void (Ferske spor uke 2/2020), Tuvaband – Wolfpack (Klubbdagen Øya 2019 – anbefalinger)

Redd Jasper – I’ll Be Your Tragedy & Ohio Bound

Redd Jasper er bandet som har oppstått ut av pandemiens overflod av tid og en spesiell fusjon av gammel og ny teknologi, frontet av en av norsk rocks fremste og mest aktive veteraner: Jonas Fjeld. Han har samlet et stjernelag med blant annet Kjartan Kristiansen, Lars Christian Narum og Martin Hagfors. Vinyl-EPen «Redd Jasper» er ute nå i begrenset opplag.

Jonas Fjeld har alltid hentet ny energi og inspirasjon ved samarbeid, enten det er med Ole Paus, The Bands Rick Danko og sanger/låtskriver Erik Andersen i Danko/Fjeld/Andersen, bluegrassbandet Chatham County Line og nå nylig, folklegenden Judy Collins. Fjeld sier selv at musikken har sitt opphav fra «Neck ‘n’ Neck»-albumet til Jonas Fjeld Band fra 1985. På det albumet stiller faktisk Little Steven fra The E Street Band på backingvokal og gitarbidrag. Det er nettopp Springsteen som dukker opp i tankene når jeg hører «I’ll Be Your Tragedy». Fjeld har noe av den samme grusen i stemmen og drivet i låten kan minne om The E Street Band. Musikk skapt for åpne landeveier. Det du leste er et utdrag fra vår (av David) videopremiere  på «I’ll Be Your Tragedy».

Min favoritt på Redd Jasper sin selvtitulerte tre-spors EP er «Ohio Bound», en cool lå med et stilfullt laidback-groove, som handler om Hank Williams ferd på vei mot sin siste konsert.

Sanger Hans Cato Kristiansen, gitarist Benn Bakgård og trommeslager Eivind Kløverød bidrar også på innspillingene.

Susanna – For No One

Susanna er aktuell med en ny singel sammen med fetter David Wallumrød fra albumet Susanna & David Wallumrød -«LIVE», som slippes 13. august, innspilt på Blå høsten 2019 og på Asker Kulturhus januar 2020 rett før alt stengte ned. På singelen gjør de sin tolkning av The Beatles’ «For No One» fra den klassiske «Revolver»-skiva.

I intervjuet vi nylig gjorde med Susanna sier hun: ‘Det er første gang jeg utgir en Beatles-cover – det bandet og de låtskriverne er en bauta i musikkhistorien, og det er selvsagt med en viss ærefrykt jeg tar i de låtene der. Men denne duoen med David er basert på pur musikkglede og mange av låtene vi spiller, spilte vi sammen allerede på slutten av nittitallet. Vi har forsøkt å gi beng i hva som har vært og kose oss med musikken. Akkurat denne låta er et nytt tilskudd til bunken med låter, og det er fint med noe friskt også. Originalen er nesten litt skjødesløs med den ultra-skjøre tematikken i teksten – vi har tatt med oss det barokke og understreker den bittersøte historien.

Jeg koser med også med musikken til Susanna, coverversjon av Beatles’ «For No One»males varsomt og betagende ut med med et gjennomført sound og uttrykk. Bandcamp.

AMMO – Total Recall

Over til en annen coverlåt. AMMO fra LA har laget en tribute til Adrian Borland (The Sound) med å covre låta «Total Recall», som er b-siden på singelen «Rose + Crown». The Sound er en stor favoritt til flere av oss her på Deichman. Les mer om dem i denne saken: The Sound – skammelig bra. En fin cover er det blitt, et slør av lush dreampop/shoegaze svever over, mellom og under de perkussive rytmene. Låta er også på 2020-samlingen fra Dune Altar Records kalt «Do You Feel That Way Too? A Tribute to The Sound». En samling for å øke bevisstheten om mental helse, samt donere all inntekt til LAs Painted Brain organization. Les mer om dette på Bandcamp. Video.

EL/NeUe – Jeg Er Overveldet Av Min Egen Godhet

EL/NeUe, som består av Håkon Johnson (gitar, bass, synth, vokal) og Askild Hagen (vokal, synth, bass), er ute med albumet «Krank», og gir deg igjen en opplevelse av estetikk og atmosfære. EL/NeUe berører både den mørke og lystbetonte delen av sjelen. Det første pga. uttrykket og det siste pga. den minimalistiske, humoristiske og narsissistiske  tekststrofen. Askild Hagen aka Adrian Cox har for øvrig flere tekster av den typen på sitt sterke album «33/99» fra i fjor. Av en eller annen grunn får jeg lyst til å plukke frem Blaine L. Reiningers «Ash and Bone» etter å ha lyttet på «Jeg Er Overveldet Av Min Egen Godhet», det er sikker bare jeg som får den assosiasjonen, men at musikk skaper positive assosiasjoner er jo bare bra, her kan du iallfall sjekke den også.

EL/NeUe – KAFKA PÅ STRANDEN (Ferske spor uke 30/2020), EL/NeUe – LYKKeØNSKNINGeR 2020 (Ferske spor uke 26/2020).

Nikkeby Lufthavn – Supersonic

Nikkeby Lufthavn fra Tromsø holder fortsatt koken, her med en forlengelse av sin heftige miks av garasjerock, punk og melodiøs (power)pop. I år feirer de 25-års jubileum og er endelig klar for å slippe sitt etterlengtede andrealbum «Dino Bones». «Supersonic» er første singel fra den og  tromsøværingene framstår ikke like ubehøvla rå som på den superb førsteplata «Babes in Space» fra 2005, men de sparker like godt i fra seg på den nye låta, som er drivende med et fengene refreng og kraftpassasjer. Nikkeby Lufthavn beviser altså med «Supersonic» at de holder standarden også i 2021, dette er folk som kan faget sitt til fingerspissene, og det virker som den kommende plata «Dino Bones» blir en verdig arvtaker/oppfølger til «Babes in Space». 

Bankrot – Snakes In the Sun

Dette bandet består også folk som definitivt kan faget sitt til fingerspissene, vokalist Lars-Martin Skjørshammer (Upstrokes), Simen Stensland (The Supervisors) på trommer, Adrian Du Monceau De Bergendal (Norsk Råkk) og Åsmund Lande (Oslo Ess) på gitarer. «Snakes In the Sun» er deres andre singel, den første er titulert «Bored to Death». Bankrot spiller forrykende hardcore punk, det er tight, med rå vokal- og -gitarsoloer. Noen av referansene som er nevnt er Bad Religion, Slayer og Suicidal Tendencies, jeg hører alle her, aller mest de sistnevnte, pluss f.eks. Poison Idea, men det er flust av referanser her. Det viktigste er at dette er en intens, hektende og hardtstlående låt. Den første singelen «Bored to Death» bør/må du også sjekke ut, hardcore på speed.

Blood Command – A Villain’s Monologue

Blood Commands låter har signaturen forrykende driv & stemningsfull og melodiøs. Kombinasjonen er fortreffelig. Nå er Nikki Brumen fra Melbourne, kjent fra det australske bandet Pagan, ny vokalist i Blood Command, den tredje i rekken. Hun er en kruttønne av en vokalist. Kerrang beskriver henne slik: ‘Nikki’s vocals are a riotous display of untameable talent that undoubtedly marks her down as a future star in the makin’. Og hun kommer virkelig til sin rett på Blood Commands nye singel «A Villain’s Monologue», der det er fokusert mer på det eksplosive og mindre på det melodiøse. Det er intenst og hardt og Nikki Brumen vokal passer låten som hånd i hanske. Knallsterkt! Video. Bandcamp.

Blood Command – «Return of the Arsonist» (Deichman: Årets album 2019), Blood Command – Afraid of Water (Ferske spor uke 7/2019), Øya 2017 – Blood Command, Øya 2017 – «Et hus tømt for kjærlighet: jeg baker kokosboller» og andre Øya-bøker. Del 4: Lørdag (inkl. Blood Command), Blood Command – Cult Drugs (Deichman: Årets album 2017, Rolf og Asle), Blood Command: Plateanmeldelse: «Ghostclocks», Blood Commands album «Funeral Beach», Blood Command – Video: «Alarm All Assasins»

Stein and the Fury, Mind over MIDI remiks – Under the Leaves

Mind over MIDI aka Helge Tømmervåg har remikset låter fra Stein and the Fury sitt sitt selvtitulerte debutalbum fra i fjor på EP’en med den beskrivende tittelen «Reshaping». Mind over MIDIs utgivelser de siste årene kan karakteriseres som særdeles dedikerte dypdykk i ambient-sjangeren, og en minimalistisk og drømmende atmosfære er også hva som kjennetegner «Reshaping». Resultatet er utsøkt. «Under the Leaves»-remiksen er suggererende, stemningsfull ambient der essensen av originallåta er bevart.

Videopremiere: Stein And The Fury – «I’m Not Here», Konsertanmeldelse: Hilma Nikolaisen på Ingensteds (oppvarming Stein and the Fury), Mind over MIDI: Vemodig ambient bestillingsverk fra jubilerende artist, Mind over MIDI – Fredelig landskap (Ferske spor uke 35/2020)

Haakon Ellingsen – Sorry & Happy to Do It with You

Etter mange  år med norske tekster er Haakon Ellingsen nå tilbake med tekster på engelsk. Haakon Ellingsen har vært i FMV studio i Fredrikstad med Kyrre Fritzner (The Rambelins, CC Cowboys, delillos…) som produsent – og sammen har de laget den melodiøse plata «My Purple Dress» inspirert av all den musikken de er mest glad i, harmonifylt 60s folk/pop.  Inspirasjonskildene utelukker heller ikke at det her er en egen signatur. Musikere som deltar i tilegg til Kyrre og Haakon: Lars Lundevall (delillos, The Thank Yous), Jørn Christensen (de Press, CC Cowboys, Mercury Motors, Can Can…), Maria Moe (Etter Stengetid…) og Jan Bertelsen (Marcus Paus…).

Jeg har flere ganger nevnt den melodiøse og brillefine singelen «John Waynes datter» av Haakon Ellingsen, en av 2017s «skjulte» låtperler. I dag tar jeg med to andre foreløpig «skjulte» låtperler. Med «Sorry» (som jeg omtalte i fjor da den kom på singel) viser Haakon Ellingsen på ny at han tar pop på alvor. «Sorry» er dyktig komponert pop med meloditeft og et lett grandios refreng. Iørefallende. «Happy to Do It with You» er solskinnspop/sommerpop av godt merke.

Haakon Ellingsen – «Hva ville skjedd i Dakar»?, Haakon Ellingsen – Låt: «John Waynes datter» (Musikalske sidespor – uke 48/2017), Plateanmeldelse: Haakon Ellingsen – «Bounty»

Freedumb – Weekender

Jeg er helt enig hva Torstein Eriksen sier i presseskrivet om låten «Weekender», en meget bra versjon, så jeg overlater like så godt ordet til han:

‘Det er september i 2003 og jeg har akkurat startet på Høyskolen i Halden. Freedumb begynte å øve vinteren samme året og akkurat vært i studio og spilt inn den første demo-EP’en. Fokuset på studiene svinner sakte og sitter for det meste i klasserommet og skriver tekster til bandet. Teksten til «Weekender» dukker opp en morgen på vei til skolen og det er tydelig at dette året kommer til å ha fokus på alt annet enn skole.’

‘«Weekender» var den første låta til Freedumb som virkelig traff meg som en solid punk/hardcore-låt. Skrevet og innspilt i løpet av det første året i bandet eksistens og har siden stått støtt i bandets setliste. Med klare linjer til US hardcore og med en pubertal tekst om destruktiv helgefyll. Personlig syns jeg denne versjonen er hakket bedre innspilt og sunget enn versjonen på «The Freedumb Curse»-albumet.’

‘Under pandemien har det naturligvis blitt vanskelig å bedrive rask og kontant punkrock. I nedetiden dukket det plutselig opp en mappe der det stod «The Freedumb Curse EP» (2008). Dette er altså en tidligere versjon av plata «The Freedumb Curse» (2010), som ble produsert og mikset av Ruben Willem (Haust). Mens albumet låter mer thrash metal/punk i lydbilde, har EP-versjonen et mer punkrock-lydbilde, som på tidligere innspillinger. Siden det allerede har gått 11 år siden vi gav ut albumet så vi har gitt ut en eksklusiv 12» LP på Fucking North Pole Records med EP-versjonen av «The Freedumb Curse.» Innspilt i 2008 i det legendariske Endless Tinnitus da det holdt til i bakgården til Schweigaardsgate 44. Låtene er innspilt på en god periode for bandet og vil påstå at jeg foretrekker noen av disse versjonene mot de som ble spilt inn til albumet.’

Freedumb – «Let It Rip», Freedumb – Inside the Box (Ferske spor uke 41/2019), 5 plater som har inspirert Lucky Malice (Boblere: Göttemia/Freedumb – 2 wrongs makes 1 right 7″ splitt)

Cousin Caterpillar – Every Creature

Helge Waaler, tidligere med i et av mine store favorittband Astroburger (Astroburger – «I Used to Be Mod» & «Fight Everybody» & «Send Her to Me», Norges beste popband, Astroburgers julenummer fra 1994, besøk av selveste Geir Stadheim, red.anm.), er hovedmannen og spiller bass, mellotron og gitar i Cousin Caterpillar, som i fjor kom med albumet «Every Creature» på Pure Lust Productions. Helge Waaler forteller: ‘«Every Creature» handler om at hvert dyr har en rolle i skaperverket. Jeg fikk litt kritikk fordi jeg skriver at dyr har en «purpose». Noen mente at jeg hevder en slags nytte-filosofi. Det er ikke det jeg mener. Jeg mener at dyrene har en «mening» – og at de er like mye verd som oss mennesker. Det er det jeg prøver å si. Den tyske legen og antroposofen Karl König har skrevet noen kloke bøker som «Bruder Tier» – jeg tok ideen til refrenget derfra. Hvis vi behandler dyrene bedre, behandler vi oss selv bedre også.’ (Fra intervjuet Cousin Caterpillar: Forunderlig folk).

Jeg har sans teksten og når den dessuten «pakket inn» i et levende, sarte og følsomme harmonier og klassisk melodiføring  gir det positive vibber, som Helge sier i intervjuet. Cousin Caterpillar har valgt å holde musikken fullt og helt unna de digitale strømmingstjenestene, og kun en låt er å finne på verdensveven, nemlig tittellåten, som du kan høre her. Jeg har ikke fått tak i vinylen ennå, så jeg har ikke hørt resten av plata, men basert på denne låta er jeg sikker på at jeg har mer snasent i vente.

Må også få med at Steinar Buholm aka Robert Birdeye spiller på plata, Birdeye har spilt i bla. i The Tables (Tore Sørensen – 5 om bøker og musikk, The Tables – noe av det fineste og mest geniale norsk musikk har fostret, The Tables’ «The Greatest Adventures 1988-2003», red.anm.), et annet av mine store favorittband.

Terra – Ingenting om dig & Kackerlacka

I intervjuet vi har gjort med Göteborg-bandet kan du i introen lese en mer omfattende omtale av musikken på deres andre album «Underbara saker» (2020) enn det du får servert her. Ikke minst er det mange referanser der. For å gjøre det enkelt for deg her og nå, tenk svensk popfinesse mikset med 90-talls indie, en smakfull hybrid av Kent og Pixies/TheBreeders (til tider) + nogo attåt. Terra kombinerer varme, brodd, melankoli og ettertenksomhet på fortreffelig vis. Bandcamp.

 

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

ps Under relaterte saker har vi bare tatt med noen av de siste utgavene av Ferske spor, så klikk på lenken over eller Spillelister øverst for å sjekke alle.