Søk Meny Lukk
Lukk
Av: David Jønsson Anmeldelser 21. juni 2021

Plateanmeldelse: Zenon – «Passasje»

Artist: Zenon

 

Album: «Passasje»

 

Plateselskap: Sekvens

 

5

 

Skrevet av: David Jønsson/Foto: Michelle Uller

 

Enkeltmannsforetak: «Passasje» er debutalbumet til musiker og tekstforfatter Filip Zenon Ramberg. Det er mulig noen der ute med elefanthukommelse som drar kjensel på navnet fra psychrock-bandet WIND, som hadde et par utgivelser på Jansen Plateproduksjon (pre-Jansen Records). Ramberg har også spilt med blant annet Tusmørke, og har en allsidig bakgrunn fra den norske jazz- og improvisasjonsscenen.

«Passasje» er å regne som et enkeltmannsforetak, der Ramberg gjør det meste selv. Albumet utgis på eget selskap, Sekvens, og omslaget er tegnet for egen hånd. Han får god hjelp av WIND-kumpanene Martin van Houtum, som spiller bass på platen, og Per Christian Berg (fra Den Kosmiske Overorden) som står for opptak, miks og master. Espen Songstad bidrar dessuten med rystende saksofontoner utover albumet.

Lukk opp kjellerstuens dører: Ramberg er på privaten en ivrig platesamler, som liker å vandre ned nedgrodde stier og sjangre. Nå spør du sikkert deg selv hvorfor Rambergs hobbyvirksomhet vikles inn i denne anmeldelsen, men de halvveis glemte platene og tonene som seg ut fra kjellerstuene og 70-tallets motkultur, har en sentral del i utformingen av «Passasje». Lydbildet er satt sammen av mangfoldige musikalske inn- og uttrykk.

Jazzen er grunnmuren på albumet, og spesielt klangen fra jazz- og poesiplatene til Jan Erik Vold og Jan Garbarek, samt Trond Botnen og Svein Finnerud Trios «Multimal», høres godt. Du kan også høre bruddstykker fra norsk kristenmusikk fra 60- og 70-tallet, som representert på antologien «Lukk Opp Kirkens Dører», andektig kuratert av Lars Mørch Finborud. Inspirasjon er også hentet fra jazzens møter med folketoner fra samme periode, som for eksempel albumet «Østerdalsmusikk».  Musikken er dessuten godt krydret med årgangspsykedelia fra verden rundt, men også av nyere band som nevnte Tusmørke, Dungen og Wolf People, som er inspirert av samme tankegods.

Fri passasje: Det er vanskelig å unnslippe det doom-aktige fuzzriffet på åpningssporet «Barriere», før frie saksofontoner fra Songstad slippes løs. Eufonien maner frem stemmer i bakgrunnen, før barrieren brytes og Rambergs vokal åpenbarer seg nesten fire minutter ut i sangen. Man hører tydelig at skandinaviske folketoner og skogsgrønn fargepalett har vært i tankene under skapelsesprosessen. Tydeligst kommer dette frem på sanger som «I Dypet Over Oss» og Dungen-beslektede «Farvel Mitt Barndoms Rike», og ikke minst på en lekende lett versjon av den tradisjonelle folkevisen «Eg heitar Håvard Hedde».

«Farvel Mitt Barndoms Rike» er for øvrig en klar favoritt på albumet, sammen med instrumentallåten «Daglig Praksis». På sistnevnte låt, legger man spesielt merke til det fremoverlente trommespillet, og de finurlige gitarovergangene. Det er i det hele noen virkelige gode overganger og passasjer på albumet.

Inderlig: Som låttitlene indikerer, kan «Passasje» oppfattes som et alvorstungt og ambisiøst album med store temaer. Visstnok et løst konseptalbum som omhandler menneskers mulige evolusjon. Passe heavy. Albumets lyriske temaer oppleves derimot som forfriskende inderlig og direkte. På «Passasje» veves jazz, poesi, folketoner og psykedelia sammen til et helhetlig bilde og et bemerkelsesverdig verk.

«Passasje» slippes på vinyl i meget begrenset opplag på selskapet Sekvens fredag 25. juni. Men allerede nå byr Deichman musikk på eksklusiv premiere på låten «Barriere».

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.