Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Spillelister 27. juni 2021

Ferske spor uke 25/2021

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!

Av: Geir Qviller, David Jønsson, Daniele Jessen Aguilar, Jan-Olav Glette, Victor Josefsen

 

Geir

Canilla – footbridge

Hypnotiske rytmer av spenstige og syrete syntvariasjoner over en mørk, skummel og ugjennomtrengelig bakgrunn. Canilla er norske Camilla Vatne Barratt-Due og har tidligere laget musikk til installasjoner, teater og dans. Fra debutplata «You always wanted more in life, but now you don’t have the appetite», ute på Street Pulse.

Loscil – Lux

Scott Morgan er tilbake med en ny ladning filmatiske og storslagne ambientlandskap. Lux har bølgende og luftige dronedønninger og skimrende strenger. Det er første spor ut på den nye skiva «Clara», ute på Kranky.

Loscil – Equivalent 3 (Ferske spor uke 45/2019)

Forest Management – At the Pekin

Myke tordenbyger og varme strømmer av slørete droner sveiper over et øde landskap. Hentet fra «EP» som kom ut i februar. Tilgjengelig på Bandcamp.

Forest Management – Ageless imagination (Ferske spor uke 37/2019)

 

David

Zenon – Farvel Mitt Barndoms Rike

«Passasje» er debutalbumet til musiker og tekstforfatter Filip Zenon Ramberg. «Passasje» er et bemerkelsesverdig verk som vever sammen jazz, poesi, folketoner og psykedelia, og «Farvel Mitt Barndoms Rike» er min favoritt fra albumet. Sangen føles sterkt beslektet med Dungen, med folketoner i gitarspillet og med skogsgrønn fargepalett. Tilgjengelig kun på Bandcamp. Les min anmeldelse av albumet her: Plateanmeldelse: Zenon – «Passasje».

Beachheads – Jupiter

Kvelertak-medlemmene Vidar Landa og Marvin Nygaard får utløp for kjærligheten til powerpop i Beachheads. Sammen med Børild Haughom og Espen Kvaløy, lager de noen stramme og fengende låter med solskinns-akkorder. «Jupiter» er deres mest komplette verk til nå, med stødig produsent- og lydlandskaparkitekt-hjelp fra Frode Strømstad (I Was A King). Kassegitar og fuzzgitar stråler om kapp i livsbejaende «Jupiter».

Beachheads – debutalbumet (Musikalske sidespor – uke 5/2017), Øya 2017 – «Få måkene til å tie» og andre Øya-bøker. Del 1: Onsdag (inkludert Beachheads), Singelanmeldelse: Beachheads – «Moment of Truth», Beachheads – «Una»

Flight Mode – Sixteen

Jeg benytter anledningen til å trekke frem Flight Mode igjen. Debutsingelen «Fossil Fuel» traff godt da den ble sluppet for en liten måned siden, men «Sixteen» treffer om mulig enda bedre. Trioen Sjur Lyseid, Anders Blom og Eirik Kirkemyr triumferer med sin indieemo-ekspertise. «Straight to the core, count to four». Smått utrolig at disse låtene har ligget på hylla i fire år, men deilig at de nå får se dagens lys og luft. Fra den kommende «TX, 98»-EPen.

Flight Mode – Fossil Fuel (Ferske spor uke 21/2021)

Pom Pom Squad – Head Cheerleader

Pom Pom Squad startet som soloprosjektet til Mia Berrin, men har nå vokst seg til noe større. Den heiagjeng-opphengte gjengen sjarmerer med lettbeint og uforkludret indierock, produsert av Sara Tudzin fra Illuminati Hotties (der har du bandnavn). Go team!

Joe Bourdet – El Capitan

Joe Bourdet er et relativt ubeskrevet blad, men viser enorme låtskriveregenskaper med debutalbumet «Meadow Rock». Her kanaliserer han mer lyden av 1971 enn av 2021, tungt inspirert av klassisk vestkyst/countryrock som for eksempel Chris Darrow eller Rick Roberts. Myke toner brer om seg i et varmt lydlandskap, og skaper en behagelig og velklingende vestkystperle av et album.

Joni Mitchell – California (Blue Sessions Demo)

Hold linjen, vi må snakke litt om ukens store musikalske og populærkulturelle jubileum. Joni Mitchells «Blue» feiret 50 år tidligere denne uken. For å sitere mine tidligere kolleger ved musikkavdelingen på Trondheim folkebibliotek, som feiret jubileet på behørig vis: «Millioner av søkende sjeler i alle aldre har søkt tilflukt, trøst og inspirasjon i «Blue» siden 1971, og mange flere kommer til å gjøre det i uoverskuelig fremtid». Amen. Rhino markerer jubilanten ved å gi ut en EP bestående av demoer og outtakes, med noen rørende versjoner av de klassiske sporene. Det er så vakkert. Blå er som kjent den varmeste fargen.

David Crosby – Rodriguez for a Night

For en perfekt overgang til Mitchells tidligere kjæreste og produsent, samt venn for livet, David Crosby. Croz er inne i en god driv og gjør seg klar til å gi ut albumet «For Free», som er hans femte album siden det ypperlige tilbakekomstalbumet «Croz» fra 2014. På singlene som er sluppet til nå fra «For Free», har han lent seg på gamle kumpaner. På låten «River Rise» gjester sølvreven med sølvklangen, Michael McDonald, og på den ferske singelen «Rodriguez for a Night», holdes det i Steely Dan-leieren, med tekst av Donald Fagen. Musikken er skrevet av Crosby og sønn/bandmedlem James Raymond, men dette er gjort helhetlig i en klassisk Fagen/Steely Dan-tradisjon. I både groove, sjel og toner.

Crosby, Stills, Nash & Young – The Lee Shore (1969 Outtake) (Ferske spor uke 21/2021)

Ole Johannes Åleskjær – Waterways

Apropos Steely Dan, så føles det naturlig å komme innom «Waterways», den nye singelen til Ole Johannes Åleskjær fra The Loch Ness Mouse. The Loch Ness Mouse har tidligere leflet mye med Steely Dan-lyden, spesielt på albumet «11-22», men på «Waterways» er det først og fremst bandet Prefab Sprout man hører. For de som har fulgt The Loch Ness Mouse, kommer jo ikke dette som en overraskelse. Sprout-kilden er noe Åleskjær har forsynt seg grovt av tidligere. «Waterways» er nydelig utført sophisti-pop, som tatt ut av Prefab Sprouts «Steve McQueen»-æra. Ellevilt bra førstesingel fra kommende soloalbum.

Jørn & Ole Johannes Åleskjær & The Marine Light – «Winter Song», Ole Johannes Åleskjærs (The Loch Ness Mouse) spontane sympatilåt

 

Daniele

Ash Olsen – TUTTIFRUTTI (video)

Jonas Benyoub – Señorita 

Siri Black – Finna Eat (video)

BABYLUCIFA  – YA BABY (video)

Journalister, bloggere, inkludert to fra Deichmans musikkblogg, platearbeidere og festival- og konsertbookere har stemt frem årets mest lovende nye norske artister. Undertegnede og David Jønsson var Deichmans bidragytere. Saken ble publisert i Musikknyheter 29. januar. les her.

Jeg spurte også Deichman-kollega Daniele Jessen Aguilar i januar hvem han hadde mest tro på i 2021 og han foreslo: Jonas Benyoub, Ash Olsen, Siri Black, og sa: ‘Hvis Jonas ikke kvalifiserer pga. «gjennombrudd» så ta med BABYLUCIFA (Issa)’.

Så da tar vi en låt hver med alle de norske debutantene i ukas Ferske spor, noe som passer bra da både Ash Olsen og Jonas Benyoub har sluppet nye låter i juni. BABYLUCIFA slapp låta i mars og Siri Black sin låt kom i fjor. Få med deg alle.

 

Victor

Onsloow – A Good Day to Forget

Onsloow, som var med i forrige Ferske spor, er et relativt nytt band fra Trondheim (ex. Youth Pictures of Florence Henderson, Angora Static, Snöras, Morfar etc.). Dette er andre singel og så blir det fullt debutalbum til høsten. Onsloow har allerede spilt med Spielbergs, Beezewax og The Needs. Så dere skjønner greia. Gitarindie med en fot i 90-tallet og tidlig 2000, men med et litt annet type uttrykk enn disse, det er mer drømmende powerpop med grusete kant på poppunk-gitarene bak de popvennlige refrengene. Igjen strøkent fra Onsloow.

Flop Machine – Jukebox

Jeg burde nesten ha lagt inn presseskrivet til bergenske Flop Machine her, i gjennomført camp-garasjerock- fanzine/7′ tommer-stil og med en lay out ‘a la The Cramps. Jeg får nesten like mye kick av presseskrivet, som selve «Jukebox»låta, i  presseskrivet presenterer de låta slik: «Combining the uncompromising intensity of drum-machineinfused punk’n’roll with shameless 90s-eurotrash, we bring you the extravagant sound of Flop Machine». Flop Machine treffer spikeren på hodet, de får de enkle trommemaskinene til å syde av liv, synthesizer-hookline(n) er uimotståelig og de minimalistiske space effektene er fiffige, det hele er lekent, rått og humoristisk. Coolt konsept, coolt uttrykk.

Flop Machine – Shamans, Charlatans and Shrinks (Ferske spor uke 33/2020)

Chemtrails Oslo – Oceans Means Shit To Me

Når vi først er inne på  presseskriv, her er et annet av årets beste så langt:

Vi kommer aldri til å trenge dere, og dere driter i oss, men her er skiva vår

4Chan-MethRock

Vi skal også spille ÉN konsert i år. På Rockeklubben i Porsgrunn 11. september. Både release for plata og 20 års-jubileet for flyene. Så om du har vært så tett å kjøpe billetter til noen av disse konsertene her, SELG DEM og se på oss i stedet.

Åge Aleksandersen på Rockefeller. Dritt.

The Dogs på Sentrum Scene. Dritt.

Paluch på Krøsset. Dritt.

The Holy Mountain på Salt. Dritt.

Ida Jenshus på Salt. Dritt.

Jan Eggum på Hadeland Glassverk. Dritt.

Jørn Hoel på Sommarøy. Dritt.

Backstreet Girls på Hamar. Dritt.

Vassendgutane i Sandnes. Dritt.

Rotlaus på Fron. Dritt.

Ser du, 11. september er det bare dritt overalt så du blir nødt til å dra til Porsgrunn og se oss. Ha med papirfly og kast på PA’en.

Så mine ord om Chemtrails Oslo & Ferske spor-låta & den nye skiva: «Oceans Means Shit To Me» er rå, nedstrippa garasjepunk. Comboen Dead Boys’ «Sonic Reducer» og klassisk garasjerock funker som ei kule, det samme gjør resten av plata, en aldri så liten overraskelse, ikke fordi jeg i utgangspunktet har undevurdert Chemtrails Oslo, det har jeg ikke, bare les her, men fordi det er sjelden denne typen «lo-fi»-rivende plater kommer fra Norge for tiden.

Gatuplan – Min revolution & Punkhjärta

Inge Johansson er en svensk punkbassist, som tidligere har spilt i bl.a. The International Noise Conspiracy, Totalt Jävla Mörker og Against Me!. Nå driver Inge soloprosjektet Gatuplan, som er ute med  albumet «Kampen går vidare!». Fra den velger jeg «Min revolution», en spenstig poppunk-låt, der Inge Johansson formidler sin egen punkrevolusjon, åpningstekstsrofen går slik: «1977 var året då punkarna kom och 1991 så blev jag en av dom». Resten av teksten finner du her. Anbefaler i denne omgang «Punkhjärta» også. Teksten finner du her. Les  intervjuet vårt med Inge: Gatuplan: Følelsesladet punk med smittende energi.

Gatuplan  – Dee Dee Ramone (Ferske spor uke 3/2021)

Bokassa – Careless (In the Age of Altruism)

Ny låt fra Bokassa, og det låter riktig så bra denne gang også. «It has some epic moment», er en av kommentarene under videoen på YouTube, som jeg skulle ha sagt det selv. Fra det kommende albumet «Molotov Rocktail», som slippes 3. september.

Bokassa – Captain Cold One (Ferske spor uke 22/2019), Bokassa – Mouthbreathers Inc. (Ferske spor uke 17/2019), Bokassa – Only Gob Can Judge Me (Ferske spor uke 38/2018) Øya 2018 – Bokassa

Amulet – Naked Eye

Amulet slipper en re-utgivelse av debutplata deres «Freedom Fighters» fra 2001 på Indie Recordings 24. september. Den plata er: Fette bra. Det er nesten umulig å velge bare en låt fra plata, for alle er, ja, fette bra, som åpningslåta «Naked Eye». Samme dato gjør Amulet live-comeback på Parkteatret, som allerede er utsolgt.

Spidergawd – Man on the Silver Mountain

En venn av meg var/er en stor fan av Rainbow, han tuslet bort til meg for flere år siden med flere Raibow-plater i sekken, som han sa jeg bare måtte lytte på, de første platene til og med «Long Live Rock ‘N’ Roll» (1979). Spidergawd har gjort en kul cover av «Man on the Silver Mountain», fra den første plata «Ritchie Blackmore’s Rainbow», som er B-siden på den første Spidergawd-singelen «At Rainbows End», fra det kommende albumet «Spidergawd VI». Spidergawd viser igjen at de kan sakene til fingerspissene.

Spidergawd – Ritual Supernatural (Ferske spor uke 52/2018), Plateanmeldelse: Spidergawd – «Spidergawd», Moving Oos: Overskuddspreget soulbasert rock, Spidergawd-mention 

Bats of Congress – Send Me a postcard

Legger til enda en kul covervesjon, nå av det nederlandske bandet Shocking Blues’ «Send Me a Postcard». Tromsøbandet Bats of Congress brukte først låta til å supplere setlisten under deres første live-konsert. Den traff publikum, og mange trodde faktisk at låta var en Bats of Congress-original. Låta har vært på Bat of Congress’ repertoar siden den gang.

Bats of Congress – Taboo & Like Gold (Ferske spor uke 18/2020)

Dieseldyra – Fabrikk

Dette er ikke en en coverlåt, men kan ses på som en tribute til The Stooges (ikke minst til «I Wanna Be Your Dog») og industribyen Detroit. Låta handler om en som jobber på fabrikk, og vedkommende er vel ikke helt fornøyd med tilværelsen høres det ut som. «Fabrikk» lyder mektig bra, ikke så rart kanskje, når «I Wanna Be Your Dog» er grunnrisset, uansett, «Fabrikk» er en drivende låt med utmerket produksjon og humoristisk snert. Låta er fra minialbumet «Perler fra Svin», bestående av fem låter (pluss en bonus livelåt på vinylutgaven). Og har du lyst å fordype deg i flere fabrikk-låter, kan du jo starte med Morten Jørgensen og Spekkhoggernes «Det er bedre å suge pikk, enn å jobbe på fabrikk».

‘Dieseldyra (med base i Halden) ble startet som et sideprosjekt for det smått legendariske Ramones-rock-bandet Basement Brats på tidlig 90-tall da var på en turné i Spania’, står det i mailen fra Siste Reis Records. Det visste jeg ikke, jeg har flere av vinylene til det bandet, bl.a. plata utgitt av sagnomsuste That’s Entertainment Records fra 1996, så en shout out til The Basement Brats også.

Tuvaband – Fully Mature Things

Jeg må bare ta med en låt til fra Tuvabands ny plata «Growing Pains & Pleasures». «Fully Mature Things» = Nüdelig.  Vokalen til Tuva Hellum Marschhäuser er nærmest overjordisk bra.

Tuvaband – Growing Pains & I Think (Ferske spor uke 23/2021), Tuvaband: Eterisk pop, Tuvaband – Growing Pains (Ferske spor uke 4/2021), Tuvaband – I Entered The Void (Ferske spor uke 2/2020), Tuvaband – Wolfpack (Klubbdagen Øya 2019 – anbefalinger)

Jan-Olav

James Welburn – Falling From Time

– Jo mer jeg lyttet til utforskende musikalske former, jo kjedeligere og mer formell låt konvensjonell musikk. Jeg ble også dypt påvirket av en opplevelse jeg fikk da jeg assisterte New York Minimal Drone-komponisten Phill Niblock i et par av hans prosjekter. På et av dem, i arbeid med et forberedt piano (et forberedt piano har sitt lydbilde midlertidig endret etter at bolter, skruer, muttere, hviskelær eller andre objekt har blitt plassert på eller mellom strengene) fremført av Magda Mayas, kolliderte han fryktløst pianostrenger på helt uharmonisk måter… stablet dem inn i vegger av overtoner. Når han nådde målet, hørtes det ut som en portal til en annen dimensjon. Dermed tok jeg ånden i denne tilnærmingen med meg, men bruker moderne programvare for den vedvarende delen og mine forvrengte basstrenger som kilde, forteller James Welburn i et kommende intervju her på Deichman musikk. Hans eget album fra 2021, «Sleeper in the Void» på Miasmah, er et glimrende eksempel på hvor besnærende og vakker eksperimentell musikk kan være, og er en klar favoritt blant årets plateutgivelser så langt. Tilgjengelig på Bandcamp. Se video her.

Colleen Green – I Wanna Be a Dog

Endelig er det duket for nytt album, «Cool», på Sub Pop-underlabelen Hardly Art i september fra Los Angeles’ indiepopstjerne, som sjarmerte oss i senk med «I Want to Grow Up» i 2015 etter den finfine «Sock It to Me» to år før. Skal man dømme etter første forsmak, er det plenty ny tyggegummi slacker pop i vente med skarpe tekster. Er tittelen en leken henvisning til Iggy Pop og The Stooges? Tilgjengelig på Bandcamp.

Never met any man that I could call my best friend. All day I laid around alone and waited for someone I knew to get home. There’s gotta be a better way I can relate. I’m just trying to be understood. And all I really want is somebody to tell me that I’m good.

Gringo Bandido – Cookie Jar

Gringo Bandido har plukket i honningkrukken med bra musikk. Det handler om sjelfull, hardtslående rock, som har skjorta utenpå buksa og vrenger sjelen i rufsete gitarriff. Reigning Sound, Compulsive Gamblers, The Oblivians, Thee Headcoates, Blues Explosion, Green on Red eller Radio Birdman: Gringo Bandido har noe av det samme grovkornede drivet, men samtidig nok egenart og sjarm til at du, som f.eks. plukket opp siste Reigning Sound-skiva, vil ha glede av den (når vinylen dukker opp).

Gringo Bandido – Watchman (Ferske spor uke 9/2021), Garasjerockere fra Halden med egenkomponert julelåt

This Sect – There is Something Wrong With Our Hearts

– Det hadde føltes som ljug å påstå at denne skiva IKKE er preget av depresjon, den ble unnfanget under en komplett kollaps, som nesten tok livet av meg, uten at jeg ønsker å gå særlig dypere inn på det. Det jeg kan si, er at det vi driver med er blodig alvor, forteller Gøran Karlsvik til disharmoni.no. Dysterheten, mørket og depresjonen er på sitt vis forlokkende, og drar lytteren inn. Vi velger igjen den ene singelen med det episke, seige The Cure-aktige lydbildet og en vakker, ettertenksom video (klikk på video-lenken under) om forgjengelighet. Tilgjengelig på Bandcamp.

Videopremiere: This Sect – «There is Something Wrong With Our Hearts», This Sect – If Death Don’t Claim Us (Ferske spor uke 9/2021), Videopremiere: This Sect – «Stain Remover», This Sect – Party Like It’s 1939 (Ferske spor uke 7/2020), Plateanmeldelse: This Sect – «Shake the Curse» / anbefaler norske band

Hide Unas – Darkness

– Dette var ei plate som av personlige grunner var vanskelig å ferdigstille i 2004. En god del av materialet var ferdigskrevet og spilt inn da, låtrekkefølgen var den samme som nå – bortsett fra at et par låter er byttet ut. Dette er et album som kommer ut mange år etter at det ble påbegynt, fordi det måtte gjennom en lang modningsprosess, forklarer Hallstein Sandvin i intervjuet med Disharmoni. Og ja, det er musikk som karakteriseres av modning, og som kan trenge noen gjennomspillinger for å modne på lytteren. Eksperimentell, dyster og lavmælt i natur. Men når du tar deg tid finner du skjønnhet, som i «Hüttopohl Shoes», av trommeslageren Frank Hüttopohlell (Schtimm, Dubel Darr og Nagel), eller den mer utagerende og rocka, men også jazza «Darkness».

Hide Unas – Hüttopohl Shoes (Ferske spor uke 18/2021)

Giant Sky – The Further We Go the Deeper it Gets

— Om jeg skulle gitt en anmeldelse til egen musikk, ville jeg beskrevet «The Further We Go the Deeper it Gets» som et retningsskille, et motif, eller motiv, eller hva enn det kalles, en måte å sette kurs for det man har i vente. Åpningssekvensen fungerer som et sammendrag og et oppmerksomhetssignal: «Dette er summen av hva vi har i vente»-type tankegang. Et in medias res, før alvoret begynner. Videre spenner jeg lerretet opp i del 2, introduserer vokalisten og det soniske landskapet, før historiefortellingen tas videre inn i en mer tilstandsorientert del. Å ta seg tid til å sette lytteren inn i en tilstand, uten å bli bekymret for at ting skal bli kjedelig, er noe jeg har gjort flere ganger tidligere. Musikken tar seg tid, og sammen med lytteren vil man forhåpentligvis glemme seg selv, og oppleve at man finner bilder og følelser i seg selv. Senere, i del 3 og utover ønsker jeg å akselerere og aktivisere. Temposkifter og dynamiske skifter er viktig når man tenker albumformat og flerdelte og lengre verk, og i TFWGTDIG 1-6 er det også sånn; kaoset og intensiteten i slutten av låten vil holde vann og tåles av lytteren basert på kontrakten man har etablert gjennom de tidligere delene, forteller Erlend Viken, mannen bak Giant Sky, i et intervju med Disharmoni.

Låten(e) finner du på det visjonære debutalbumet til det nye prosjektet til mannen fra Soup. Storslagen, sårbar skjønnhet i et dynamisk musikalsk univers tuftet på ambient, elektronika, folk og indie. Albumet foreligger foreløpig på strømmetjenester, Bandcamp og i CD-format. Vi anbefaler også den visuelle filmen som følger med det hele, og gleder oss til vi etter hvert også kan høre dette på LP.

Faye Webster – I Know I’m Funny haha

Atalanta-sangerinnens forrige/tredje album «Atlanta Millionaires Club» sto lenge på listen min over plater som jeg hadde lyst til å kjøpe, men jeg kom aldri så langt at jeg valgte å investere. I likhet med den amerikanske tidligere presidenten – med utmerket smak innen både musikk, litteratur og film – Barack Obama, som utnevnte låten hennes «Better Distractions» fra det nye albumet blant sine favoritter fra 2020, så klarer jeg ikke lenger å holde igjen. «I Know I’m Funny haha» virker som et album man må ha. Måten hun fletter sammen folk,country og americana med moderne r’n’b og leftfield hip hop, med ærlige besnærende tekster, fanger. Her er også soft rock og lounge pop for de som vil ha myk musikalitet flytende sommerlett i bakgrunnen. Likevel er det vel ikke feil å si at det er de vittige, overraskende og smarte tekstene som er hennes fremste styrke?

Faye Webster – In a Good Way (Ferske spor uke 17/2020)

 

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

ps Under relaterte saker har vi bare tatt med noen av de siste utgavene av Ferske spor, så klikk på lenken over eller Spillelister øverst for å sjekke alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.