Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 2. august 2021

Pom Poko: Intuisjon og magiske tilfeldigheter

– Det handler egentlig mest om «cheater» i betydningen juksemaker: En som ikke aksepterer sitt eget ansvar i at ting ikke går som hen vil, men legger skylden på alle andre og gjør det som skal til for å alltid gå seirende ut, forklarer gitarist, synthist, perkusjonist og vokalist Martin Miguel Almagro Tonne i Pom Poko, som slapp albumet «Cheater» i begynnelsen av 2021 og nå er aktuelle med en rekke konserter både i inn- og utland.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Pressebilder

Pom Poko står for sprelsk, gøyal musikk med usedvanlig mye egenart. Pom Poko forteller her om forkjærligheten til forvrengning av lydbildet, hvordan musikalsk skolering også kan benyttes til  å skape mer eventyrlystne og spenstige arrangementer, jakten på det intuitive og magiske tilfeldigheter, gleden og nervøsiteten ved endelig å spille konserter igjen etter lang tids pause og den spesielle kjemien i Pom Poko, som gjør at de fungerer så bra sammen som en helhet både i komposisjonfasen og ellers og som har gjort at de har blitt nominert til både Spellemann, Bendiksenprisen, Edvard-prisen og Nordic Music Prize og fikk GramArt Artiststipendet.

Hva er bakgrunnen for bandnavnet og hvilket forhold har dere til den japanske fantasifilmen av Isao Takahata?

Vi hadde veldig dårlig tid til å velge bandnavn, siden vi skulle melde oss på en festival og fristen nærmet seg med stormskritt. Så vi gikk inn på wikipediasiden til Studio Ghibli, og fant listen over filmer, og syntes Pom Poko lød fint (ingen av oss hadde sett filmen) så vi gikk for det. Etterpå måtte vi jo nesten se filmen, som heldigvis var helt rå og egentlig passa helt ypperlig til musikken vår, eller omvendt.

Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?

Vi har gått på kulturskole alle sammen, i forskjellige former. Selv om alt vi møtte der helt sikkert ikke fylte oss med guddommelig inspirasjon, var det nok der til å sende oss videre i retning der vi er i dag. Så jeg tror nok kulturskolen har vært viktig. Selv har jeg en veldig musikkinteressert far, som har spilt og sunget med til masse musikk i heimen.

Hvilken musikk var dere omgitt og opptatt av under oppveksten?

Jeg vet at Ragnhild hørte mye på Knutsen og Ludvigsen, og det samme gjorde jeg. Det er jo helt fantastisk musikk, på veldig mange måter. Produksjonene er jo helt spinnville. Jeg var mye omringet av «Løvenes Konge»-soundtracket og DJ Friendly på radio fram til jeg klarte å finne ting på egen hånd å høre på.

Når begynte dere selv å spille og hva var det som fenget sånn med denne måten å uttrykke seg på?

Jeg begynte å spille gitar da jeg var 7-8 år, egentlig mest av plikt, siden jeg hadde stått på venteliste til kulturskolen i noen år. Musikken jeg spilte der, som var klassisk gitarmusikk, fikk jeg ikke noe umiddelbart kick av. Men av selve gitarspillinga fikk jeg veldig kick, spesielt seinere da jeg oppdaga at man kunne lage sine egne riff og lære seg låtene man likte.

Hva var det som fikk dere til å selv begynne og skrive låter og hva fikk dere utløp for med det?

For min egen del var det bare noe jeg gjorde uten å tenke så mye over det. Det ene øyeblikket satt jeg og gjorde tilfeldige ting på gitaren og plutselig syns jeg det var kult nok til å kunne tenke på det som et riff eller en melodi. Som band hadde vi et slags spilleoppdrag på en litteraturfestival som vi skrev noen låter til, men det var så gøy å både spille og skrive låtene at vi fortsatte med det.

Har dere noe favorittgitar, synthesizer, slagverk, forsterker, pedal eller mikrofon? I så fall hvilken og hvorfor?

En favoritt-effekt jeg vil trekke fram er distortion eller forvrengning, en effekt som kommer i mange former. Det fins haugevis av fuzzpedaler til elgitar og elbass, noe vi i Pom Poko bruker flittig, og alle fuzz- og vrengpedaler er forskjellige. En forvrengt gitar kan enten låte som en gjørmete gammel bluesgubbe eller et hylende monster, og det finnes ingen grenser for hvor mye moro man kan ha med sånt. I tillegg kan distortion brukes masse i f.eks. studiosituasjoner, for å få trommer, vokal eller en hel miks til å høres sintere, tjukkere eller skumlere ut.

Hvor opptatt er dere av det tekniske utstyret?

Vi er jo ganske opptatte av hvordan ting låter og hvordan det føles å bruke det, men akkurat hva det er, er ikke alltid så viktig. Ola hamrer seg gjennom en del cymbaler på et godt år, så på den fronten handler det like mye om å ha solide og ikke for dyre ting som likevel gjør jobben bra. Min filosofi er at det handler mye mer om hva man gjør med utstyret enn akkurat hva slags utstyr du har, men jeg elsker jo for eksempel gitarpedaler, så dem har jeg veldig mange av. Generelt har vi flere rare og litt dårlige ting enn vanlige og veldig bra ting.

Hvor viktig er det med «rett» utstyr for å få det til å låte som Pom Poko live og i studio?

Jeg har innbilt meg at f.eks. gitaren min har mye å si for hvordan lyden blir, men en gang tok jeg med feil gitar på en konsert, en Fender Telecaster i stedet for min vanlige Danelectro, og lyden ble kjempebra og ingen merka forskjell. Jeg har noen pedaler som er ganske viktige for at gitaren min skal låte «Pom Poko», men ellers så føler jeg at det er mest Ragnhild sin stemme og hvordan vi andre bruker instrumentene våre som til sist gjør mest utslag.

Dere er skolerte musikere med bakgrunn fra akademia og musikkskoler. Hvordan har det påvirket dere og den musikalske tilnærmingen?

Det har jo litt å si for hva slags ting vi syns er moro å spille og lage, men samtidig jobber vi ganske intuitivt, ikke så veldig analytisk. Noen ganger hjelper akkurat den typen kunnskap oss til å finne løsninger hvis vi står fast eller kommer på overraskende vendinger, men som regel jobber ørene hardere enn hjernen når vi lager musikk.

Hvordan vil dere si at den musikalske tilnærmingen og bandkjemien i Pom Poko skiller seg fra tidligere band og prosjekter, som Kalle, Lillebror, og hva har dere tatt med dere av lærdom fra andre band til Pom Poko?

Én veldig viktig ting i Pom Poko er at vi lager all musikken sammen. Og det betyr at vi på ekte komponerer musikken sammen. Det gjør at alle har et eierskap til musikken, og ingen er på en måte «hired hands» for å f.eks. bare spille trommer på en haug med låter gitaristen og bassisten har skrevet. Det er sjelden det fungerer å skrive masse musikk med fire personer, men akkurat med oss fire har vi nok veldig flaks, for det fungerer veldig bra, synes vi selv.

Hva er den viktigste forskjellen mellom Pom Poko i 2021 og bandet som albumdebuterte med «Birthday»  i 2019?

Jeg tror egentlig ikke det er så mye mer forskjell enn at vi har spilt en haug med konserter og lagd en del musikk siden da. Vi har kanskje blitt litt visere som band, men jeg tror egentlig vi er ganske like.

Fortell om hverandres musikalske styrke og rolle i Pom Poko.

Bass, synthesizer – Jonas Krøvel

Kanskje vårt sterkerste wildcard. Bruker ofte en stund på å finne fram til basslinjer, men da er det som kommer ut noe ingen andre i hele verden kunne klart å finne på.

Trommer, synthesizer, perkusjon – Ola Djupvik

Bra trommespill balanserer ofte på en knivsegg: Hvis det er for kontrollert blir det kjipt, og hvis det er for slafsete blir det vanskelig å spille sammen. Ola klarer å hente det beste fra den muskuløse trommetradisjonen, samtidig som han alltid spiller akkurat det låta trenger, selv om det bare er sporadiske kubjelleslag. I tillegg lager han jo gromgode trommegroover.

Gitar, vokal, synthesizer, perkusjon – Martin Miguel Almagro Tonne

Her må jeg jo vurdere meg selv, men jeg tror en styrke jeg har er at jeg ikke egentlig har vokst opp med å spille så mye rock, så tilnærminga mi til musikken vi spiller er hakket mer naiv og sprikende enn en tilnærminga til en vaskeekte rocker. 

Vokal – Ragnhild Fangel Jamtveit

Ragnhild har jo et helt ekstremt øre for melodier. Selv om vi spiller de mest krøkkete mønstre og rytmer klarer alltid Ragnhild å skvise ut noe vanvittig sangbart som vanligvis gjør at noe går fra å være en samling rare lyder til å bli en låt.

Hvorfor valget av albumtittelen «Cheater» og hva vil dere formidle med den?

Det handler egentlig mest om «cheater» i betydningen juksemaker: En som ikke aksepterer sitt eget ansvar i at ting ikke går som hen vil, men legger skylden på alle andre og gjør det som skal til for å alltid gå seirende ut.

Det er noe med energien og den lekende tilnærmingen til musikken deres som også appellerer sterkt til barn. Blant annet vant dere to nye fans i form av mine barn på da henholdsvis tre og frie år da dere opptrådte på Lyse Netter festivalen i Moss i 2019. Har dere selv noen tanke om hvem dere lager musikk for?

Når vi lager musikk tenker vi egentlig mest på hva vi liker selv. Vi har oppdaget at vi egentlig liker ting best hvis det er gøy, og barn liker jo også gøye og gærne ting, ofte. Så det er kanskje ikke så rart at musikken vår kan appellere til noen barn.

Musikken deres er også tidvis ganske komplisert eller teknisk avansert. Øver dere mye?

Vi har øvd mye hver for oss tidligere, men sammen øver vi egentlig mest når vi lager musikken. Det er veldig sjelden vi har rene bandøvinger, nesten bare rett før vi skal i studio.

«Cheater» er produsert, innspilt og mikset av Marcus Forsgren. Hva har han tilført Pom Poko?

Marcus kommer jo fra et litt annet sted musikalsk enn oss, har har f.eks.  mye baggasje fra 90-talls rock og indie, hvor han har introdusert oss for mye kult. Han har også en god evne til å skjære gjennom bullshit og komme med gode forslag for å få skjære bort overflødige ting i en låt.

Artworket er det Erlend Peder Kvam som står for. Fortell om ham, kunsten hans og illustrasjonen som dere har valgt til «Cheater».

Erlend er en fantastisk fantasifull og flink fyr som vi egentlig bare lar holde på. Han lager forskjellige ting, og så kommer vi med litt kommentarer og ønsker, kanskje, men vi liker veldig godt å bare vise ham musikken og se hva han får lyst til å lage.

Her er noen stikkord som jeg vil at dere skal si noe om forholdet til og hva de kan si om Pom Poko og «Cheater.

Art punk

Vi er ikke så gode på sjangre, men koser oss med å se alle ordene folk bruker om musikken vår. Art punk handler vel for oss om at punk-elementer strekkes ut og puttes inn i andre sammenhenger enn en rett fram låt med tre-fire akkorder og fire flate-trommer, men samtidig er jo også «vanlig» punk kunst. Så det føles nesten elitistisk å kalle noe for «art punk», men det er en annen debatt.

Brat pop/«Rampete» pop

Rampete pop er vel kanskje bare at man ikke tenker så mye over hva noe burde være, men lar musikkgleden styre!! Er vel absolutt innslag av det på «Cheater».

Grunge

Gjørmete power chord-gitarer og neandertaler-aktige trommer. Lite staffasje og kødd. «Like a Lady»-låta vår er kanskje vår hyllest til grunge.

Prog

Kanskje det motsatte av grunge. Alle rare påfunn er velkomne og møtet mellom masse rart skaper en overraskende og magisk helhet. Vi digger mye prog! Gentle Giant er en favoritt og har inspirert oss mye.

Talking Heads

Et rått band med en rå frontfigur!

Gang of Four

Ikke hørt så mye på, men den firkantede og strenge måten å spille groovy musikk på er absolutt noe vi syns er kult.

Nirvana

Vi gleder oss til den dagen et nytt rockeband blir verdensstjerner igjen.

Deerhoof

En grenseløs gjeng som aldri stopper opp. Vanvittig inspirerende musikere som lager helt fantastisk musikk.

Dirty Projectors

Jeg har hørt litt på det og syns mye av det jeg har hørt er veldig kult, men ingen av oss har et særlig nært forhold til dette bandet.

Simone de Beauvoir

Jeg kunne prøvd å fake noe intellektuelt her, men jeg har dessverre ingenting å komme med…

Stille/Høy dynamikk

Vi er veldig fan av kontraster, og bruker det mye, selv om vi jobber litt med at ting aldri skal bli for karikert eller forutsigbart.

Søthet/Sukkerladet

Folk bruker ofte sånn ord om melodier som egentlig bare er fine. Vi liker jo godt melodier som er vakre, men vi tenker ikke så ofte på dem som søte.

Eksplosiv

En god egenskap!

Taggete/Skarpt

Også en god egenskap! At noe er taggete og samtidig fint kan plutselig løfte det til et helt nytt nivå.

Vilkårlig

Det er fantastisk følelse når masse tilfeldig skjer og det plutselig blir noe magisk. Vi jakter på magiske tilfeldigheter!

Nyanser

Det er ganske varierende hvor mye vi tenker på nyanser. Noen ganger kan et bittelite slag eller en liten ekstra tone endre betydningen av noe fullstendig, mens andre ganger handler det om den helhetlige energien, og ikke så mye om hva som skjer på detaljnivå.

Fritenkende/Utfordrende

For vår del prøver vi alltid å lage noe som ikke er helt forutsigbart, i hvert fall for oss. Men vi må alltid finne balansen mellom noe stabilt og noe som utfordrer.

Endrede tidsignaturer

Vi har jo holdt på mye med å øve og spille i masse taktarter, men for at sånt skal funke i musikken vår må det være mer intuitivt enn beregnende.

Dissonans

Noe herlig som må brukes med visdom!

Melodisk

Et deilig vagt ord som kan bety mye rart. Én manns melodi er en annens verste mareritt!

Funky

Jeg tenker at all mulig musikk kan være funky. Det handler ikke om sjanger, men en slags rytmisk sprettenhet som er deilig å ta del i og høre på.

Utroskap

Ikke bra!! Men det er egentlig ikke den betydningen av «cheater» vi har tenkt på.

Identitet, å akseptere seg selv

Man lager den beste musikken når man ikke stresser så mye med hva den burde være og hva man burde lage. Men det er ikke alltid så lett!

Personlige barrierer

Noen ganger er de morsomste ideene noe man hater fullstendig i begynnelsen, og så plutselig har det blitt en helt essensiell del av låta. Det har i hvert fall skjedd mye med oss.

Dere har også fått laget en fin video til en av låtene på plata, «Like a Lady», regissert av Marin Håskjold. Fortell om valget av regissør, videoen og den utvalgte låten.

Valget av låt handla egentlig mest om hva som skulle være hovedsingel fra plata. Ragnhild kjente Marin litt og visste at hun var flink, og Marin henta inn Gutta, dragking-troppen som er med i videoen. Kjønnstematikk er både morsomt og skummelt, derfor føltes det kjempekult å lage en video som leker med alt det der på en avslappa måte, samtidig som det er rom for alvor og ettertanke der også.

Etter en lengre pause er dere endelig i gang igjen med en rekke konserter både i Norge og i utlandet. Hvordan føles det å møte publikum in person igjen?

Det har vært fantastisk digg å spille igjen. Først var det nesten skummelt, det er første gang jeg har vært nervøs før en konsert på flere år, men det gikk overraskende fort fra skummelt til kjempemoro, som om korona aldri hadde skjedd og vi aldri hadde hatt noen konsertpause.

Dere har nå spilt på Buktafestivalen m.m. Hva kan publikum på Blå, Østsia etc. vente seg?

Et band som er utrolig gira på å få spille igjen! Og vi får endelig spilt alle de nye låtene fra «Cheater», det liker vi veldig godt. Det føles friskt og riktig!

Fortell om plateselskapet deres Bella Union.

De er genuint musikkelskende folk som gir gode råd hvis man trenger det, og lar oss gjøre som vi vil hvis vi vil det. Vi føler oss veldig heldige som har et så fint plateselskap med så fine folk.

Hvordan har dere blitt påvirket av nedstengingen av samfunnet og Covid-19-tiltakene?

Det har vært kjipt for oss som for alle andre, men vi var nok litt heldige akkurat med når det skjedde, fordi vi var i gang med å lage en ny plate. Den fikk vi holdt på med gjennom hele korona, som hjalp veldig for å bevare en liten flik av normalitet i alt det veldig kjedelige.

Kan dere til slutt velge fem låter som har inspirert dere som musikere eller som dere forbinder med Pom Poko og si hva låtene har gitt dere eller hva dere har likt ved dem.

Deerhoof – My Purple Past

Et perfekt eksempel på hvor fantastiske Deerhoof er til å sy sammen masse merkelige ideer til noe helt eget og til og med catchy.

Big Thief – Mary

Dette er rett og slett bare en av de fineste låtene noensinne, av en av de beste låtskriverne som fins i verden i dag.

Captain Beefheart – A Carrot Is as Close as a Rabbit Gets to a Diamond

Søtt, rart og veldig fint! Helt perfekt musikk.

Oumou Sangaré – N’Diya Ni

Helt ufattelig groovy. Alle instrumentene groover mer enn de fleste musikere kan drømme om.

Punkt.Vrt.Plastik – Nuremberg Amok

Ekstremt vanskelig musikk spilt på en fri og leken måte. Veldig inspirerende!

 

Pom Poko – Cheater (2021)

 

Pom Poko – Birthday (2019)

 

 

Til opplysning: Vokalist Ragnhild Fangel Jamtveit har hatt en stilling hos Deichman. 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.