Søk Meny Lukk
Lukk
Av: David Jønsson Headline 14. september 2021

Jensen og jazzen

Onsdag 15. september er det klart for første utgave av Jazznytt18 på Deichman Bjørvika. Audun Vinger, Torgrim Eggen og Hilde Brunsvik skal snakke om forfatterskapet til Axel Jensen og jazzmiljøet i Oslo på 50-tallet.
Av: David Jønsson  / Foto: Torgrim Eggen/Grethe Nygaard

Det er duket for en ny sesong av samtalesalongen Jazznytt 18, som fremover vil foregå på Deichman Bjørvika. Eller «Bop Island» om du vil, for i denne utgaven vil samtaleleder Audun Vinger snakke om Axel Jensens forfatterskap og nære forhold til jazzen. For å kunne dykke dypere ned i materien og tidsånden, kommer Torgrim Eggen, som mottok Brageprisen for sin biografi om Jensen, «Axel : fra smokken til ovnen : storyen om Axel Jensen», og forfatter og musiker Hilde Brunsvik. Hun har blant annet skrevet biografien «Einar «Pastor’n» Iversen. Et jazzliv». Sammen vil trioen skissere opp et bilde av jazzmiljøet i Oslo på 50-tallet, med utgangspunkt i Jensens forfatterskap.

Jensen var tidlig klar på at han ville bli forfatter i stedet for å følge farens fotspor inn i kjøttbransjen. Ung, rastløs i blodet og gatesmart, reiste han rundt i verden og sugde til seg inntrykk. Han ble en slags protohippie og en mystiker, som ville leve fritt og betingelsesløst. En ellevill tur gjennom Sahara, inspirerte Jensen til å skrive «Ikaros» (1957), som er stående som en viktig brikke innen beatlitteraturen, og kom ut samme år som Jack Kerouacs «On The Road». Kerouacs jazzlidenskap og jazzens generelle påvirkning av språket til beatlitteraturen er godt dokumentert. Jensens store gjennombruddet kom med «Line» i 1959. Det er også i denne boken Jensens forhold til jazzen kommer sterkest frem.

Her møter vi Jacob og Line, som suger oss inn i hovedstaden på 50-tallets andre halvdel, røykfylt og jazztungt, med Line som veiviser med sjargongen i orden. «Jeg elsker jazz, sa hun. Det e’kke noe så fint som en cool fin låt, eller en fin seig blues, eller messingen til Stan the Man» («Line», s.25). Stan Getz, Gerry Mulligan og Dizzy Gillespie blir alle nevnt utover i boken. I «Line» figurerer også pianisten Einar «Pastor’n» Iversen, en sentral skikkelse innen norsk jazz. Einar Iversen fikk tilnavnet «Pastor’n», ettersom han var sønn av en pastor. Naturlig nok. «Pastor’n» spilte blant annet med Gillespie på Birdland i 1952 og hadde nærmest legendestatus i Oslo jazzmiljø på 50-tallet. Han var også huspianist på Metropol Jazz Club, der fremtidige jazzstjerner som Karin Krog og Jan Garbarek viste seg frem. «Jeg vet ingen som har så mye feeling når en sitter ved et brett som Pastor’n», som Line sier («Line», s.52).

«Pastor’ns hode hyllet i røyk. De lange knoklete fingrene maner jazz, mens Atom-Jørgen med det hvite månefjeset og gressplenhåret visper og stanker og en hulbrystet type med tjukt av overmodne filipenser i pannen ånder frem noen brustne toner på en barytonsaksofon som gir inntrykk av å ta strupetak på ham. Bassisten, Krølle, har triste fiskeøyne med mye rødt øyekjøtt. Han krummer seg over bassen og synger med hes subberøst: For når a’ går, så blir’a sår, imellom juuuuuul og nyttår…» («Line», s. 57).  Dette er et språk de fleste musikkskribenter bare kan drømme om. Akk.

Atom-Jørgen er egentlig trommeslageren Svein-Erik Gaardvik, og både Gaardvik og «Pastor’n» er med i filmatiseringen av «Line», som kom ut i 1961 med Margrethe Robsahm og Toralv Maurstad. Filmmusikken «Line: The Passionate Demons», ble gitt ut som EP og var komponert av Egil Monn-Iversen, der kjente jazznavn som «Pastor’n», Gaardvik, Frode Thingnæs og Egil Johansen var med. «Pastor’n» og Gaardvik klarer da faktisk å være med i boken, filmen og på lydsporet.

Det er umulig å ikke pense innom Christopher Nielsens tegneserieklassiker «Jazzbasillen», når man snakker om jazzmiljøet i Oslo på denne tiden. Her finner vi Christian Block, en utrolig middelmådig saksofonist som blir bitt av jazzbasillen, og tyr til tunge narkotiske stoffer for å få mer feeling i hornet sitt. Det går selvsagt ikke godt for Block, og vi følger hans stadige forvitring. I «Jazzbasillen» dukker også «Pastor’n» opp, samt andre jazzmusikere som Bjarne Nerem og Rowland Greenberg. Jensens jazzsjargong blir også toppet av Nielsen. Tiss i baret!

Andre halvdel av 50-tallet er på mange måter en brytningstid for ungdommen. Med et gryende ungdomsopprør oppildnet av populærkulturelle inntrykk i løpet av veldig kort tid. Elvis, rockens inntog, jazz, bøker som Agnar Mykles «Sangen om den røde rubin» (1956), Kerouacs «On The Road» (1957) og generell beatlitteratur. Filmer med ungdom med opprørstrang begynte også å komme, med «Rotløs Ungdom» (1955) med opprørsidolet James Dean, fransk nybølge-filmer, «Rock Around The Clock», og de mye omtalte rockeopptøyene i Oslo i 1956. «Ung Flukt» (1959) med en ung Liv Ullman bør også nevnes her. Jensen tar tidsånden og ungdommens opprørstrang på hælen med «Line».

Det greske trekantdramaet som skulle utspille seg på Hydra mellom Jensen, Marianne Ihlen og Leonard Cohen, får vi ta ved en annen anledning.

Dette burde bli en sløy samtale, møll anbefales kjøkkenveien. Velkommen til Jazznytt18 på Deichman Bjørvika! Samtalen arrangeres av Jazznytt og Deichman.

Facebook event: Jazznytt18: Torgrim Eggen om Axel Jensen

For bøker, tegneserier, filmer og plater relatert til denne utgaven av Jazznytt18, se her!

 

Bilder: Torgrim Eggen/Grethe Nygaard/Cappelen Damm

Kilder:

Axel Jensen, «Line»

Torgrim Eggen, «Axel : fra smokken til ovnen : storyen om Axel Jensen»

Axel Jensen & Petter Mejlænder, «Livet sett fra Nimbus»

Christopher Nielsen, «Jazzbasillen»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.