Ol’ Burger Beats – Lyder fra loftet

Av: David Jønsson/Foto: Lisana Preteni

I januar kommer det nye albumet til Ol’ Burger Beats, eller Ole-Birger Neergård om du vil, med tittelen «Loft». «Loft» er en sjelfull og flytende reise innen jazzifisert hip-hop, med mange hodenikkende referanser til blant annet Madlib, Sun Ra og annen jazz med en spirituell vibe. For å veve albumet inn i spirituell jazz-tråden, samarbeider Neergård med tre legendariske jazzmusikere på albumet: Ralph Thomas på fløyte, altsax og vibrafon (kjent for kultklassikeren «Eastern Standard Time»), Wendell Harrison på tenorsax, klarinett og bassklarinett (kjent fra Detroit-kollektivet Tribe Records) og Idris Ackamoor på tenorsax (kjent fra gruppen The Pyramids). Det er litt av et stjernelag. I dag slippes den første singelen «The Garden», med Wendell Harrisons delikate bidrag. Tidspunktet kunne dermed ikke vært bedre for en prat med Neergård om hvordan et slikt prosjekt blir til.

Hei, Ole-Birger, og gratulerer med flott singel! Kan du fortelle litt mer om «The Garden», og ikke minst hvordan samarbeidet med Wendell Harrison kom til?

– Tusen takk! Tittelen «The Garden» kom på grunn av fuglekvitteret og den litt varme, avslappa stemninga i beaten, men det er også tittelen på platebutikken jeg jobba på i mange år mens jeg studerte. Å gå på jobb der var ukas høydepunkt i noen år, og jeg fant så mange av favorittplatene mine, i tillegg til samples jeg kunne bruke i musikken min der. Jeg har byttet jobb siden den gang, og platebutikken flyttet tilbake til Tønsberg nå under pandemien, men jeg er veldig takknemlig for den tida jeg fikk bak skranken i platesjappa.

Samarbeidet med Wendell Harrison måtte gjøres over internett, jeg kontakta mange av mine favoritt-jazzmusikere som var aktive på 60- 70- og tidlig på 80-tallet på e-post. Særlig de med et litt alternativt, uavhengig uttrykk, som gjerne kan plasseres i en «spiritual jazz» eller «creative music»-sjanger. Jeg fikk svar fra mange fantastiske musikere, og fikk flere positive tilbakemeldinger, men det å skulle gå i studio midt i pandemien i USA var vanskelig for mange. Wendell var likevel veldig ivrig på å jobbe sammen, han kunne spille inn i eget studio, og lovte å bidra med «the Tribe sound». Han spiller flere ulike blåseinstrumenter (tenorsax, klarinett og bassklarinett på denne plata) og dubber seg selv til det høres ut som en blåserekke. Bidraget hans på «The Garden» er et av høydepunktene på albumet, synes jeg.

Helt enig! Det er flere legender foruten Harrison som bidrar utover på albumet her, som Ralph Thomas og Idris Ackamoor. Det må være stort å samarbeide med slike inspirerende musikere?

– Ja, veldig! Og som ung hip-hop-produsent, uten noe jazzbakgrunn å vise til annet enn kulturskole, korps og platesamling (hehe), føler jeg at jeg har mye å bevise i møte med musikere av et sånt kaliber. Samtidig er dette kanskje ukjente navn for mange, det er først og fremst i platesamler- og DJ-miljø at de er så kjente som de er. Men de har vært veldig støttende og hyggelige å jobbe med. Det betyr ekstra mye når noen som Idris Ackamoor sier at dette er et «really soulful and hip project», og Ralph Thomas har til og med sagt at han gjerne blir med på turné om det skulle bli aktuelt!

«The Garden» er første singel fra det kommende albumet «Loft». Hva kan du fortelle om det nye albumet? Har tilnærmingen vært annerledes enn tidligere?

– Ja, tilnærmingen har vært helt annerledes. «Loft» er i hovedsak laget uten sampling, noe som skiller det fra mine tidligere prosjekter. I stedet for å lete etter inspirasjon i jazzplater, er låtene basert på kassettopptak jeg har gjort hjemme på loftet hos foreldrene mine på Vatne i Møre og Romsdal. Der har jeg hatt både et Fender Rhodes og et Wurlitzer 200A-piano stående, og hver gang jeg har vært hjemme, har jeg spilt inn et par kassettsider med små improvisasjoner og akkordrekker. Kassettene har jeg tatt med meg til hjemmestudioet i Oslo, og laget et album rundt dette lydbildet. Også er det første gangen jeg har håndtegna albumcoveret sjøl, så det føles også litt ekstra stas, og som en videreføring av DIY-kulturen i Loft-scenen som inspirerer meg.

Jeg synes at albumet flyter så fint, og jeg føler at mye av grunnen til det er at hastigheten til låtene er så dynamiske. Bestemte du deg tidlig i prosessen for å ikke ha en fastsatt BPM?

– Ja, jeg liker å ha noen strenge rammer og regler for hvert prosjekt. Og en av rammene her skulle være å droppe det satte tempoet, for å gjøre det mer levende, mindre preget av dagens teknologi. Det å velge BPM er liksom det første man må gjøre etter man åpner musikkprogrammet, noe som kan være ganske begrensende. Her avsluttes derimot en låt med et helt annet tempo enn det du finner i resten av beaten, og etter et refreng er kanskje tempoet litt lavere, før beaten etableres igjen. En annen ting jeg liker med sample-baserte beats er at introen ofte avslører litt av hva produsenten har sampla (typisk for f.eks. Pete Rock), før alt blir choppa opp og tempoet endres idet trommene kicker inn. Så det prinsippet har jeg brukt mye av her også, selv om det er basert på egne innspillinger og ikke tradisjonell sampling.

Kan du nevne fem plater som har inspirert deg mens du laget «Loft»?

– I tillegg til plater fra de tre gjesteartistene, kan jeg nevne disse:

Alan Braufman – Valley of Search. En fri og spirituell jazzplate på India Navigation-labelen, som har mye bra undergrunnsjazz! Alan Braufman, og spesielt denne plata, var en av de første jeg hørte om fra Loft-bevegelsen, noe som inspirerte meg til å høre og lese mer om den tiden. Han var også en av de første jeg tok kontakt med for å fortelle om konseptet.

Wildflowers – The New York Loft Jazz Sessions. En 5-platers serie med opptak fra loftet til Sam Rivers, som viser bredden av stiler som oppstod i Loft-bevegelsen veldig fint.

Ahmed Abdullah – Life’s Force. Også en New York Loft-assosiert musiker, og tidligere medlem av Sun Ras Arkestra (som også har inspirert albumet mitt mye). Jeg tok også kontakt med Ahmed tidlig i prosessen, men covid satte en stopper for samarbeidet der også. Håper jeg får anledning til å jobbe sammen med han en annen gang! Jeg hørte mye på denne plata mens jeg jobbet med min egen. Anbefales varmt!

Ras G  – Back On The Planet. Ras G har alltid inspirert meg mye, og dette er en av hans mest spesielle utgivelser. Her lagde han en Sun Ra-inspirert plate som var langt til venstre for hele beat-scenen, noe som inspirerte meg til å ta et steg ut av komfortsonen med denne plata også, selv om det jeg lager er mye «tryggere» enn dette. Jeg endte opp med å dedikere en låt til Ras G på plata også, siden han gikk bort altfor tidlig i 2019.

Jahari Massamba Unit – Pardon My French. Dette er den nyeste jazzplata til Madlib, som er et av mine største forbilder. Her spiller han sammen med Karriem Riggins på trommer (også en av mine favoritt-produsenter). Jeg syns det Madlib har gjort med å spille alle instrumentene sjøl, og i bandet Yesterday’s New Quintet lagde han også egne alter ego for hvert instrument, er veldig kult. Jeg lekte med tanken på å lage en fiktiv gruppe for denne plata også, men slo det fra meg i denne omgang.

«Loft» slippes på HHV Records 22. januar 2022, ta turen over til Bandcamp-siden til Ol’ Burger Beats for informasjon. Første smakebit er «The Garden», som slippes i dag. Lytt til den her: