Søk Meny Lukk
Lukk
Av: David Jønsson Spillelister 9. november 2021

Ferske spor uke 45/2021

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne!

Av: David Jønsson, Stian Bjørnsson Hope, Geir Qviller,  Victor Josefsen, Ådne Evjen, Jan-Olav Glette

 

David

Veps – His Brother

Veps ble utnevnt til et av by:Larms mest spennende band i flere publikasjoner, deriblant Klassekampen, og det er lett å forstå. Med rått talent for melodi og en direkte tilnærming til indierockens kjerne, har de fått fortjent mye oppmerksomhet i løpet av kort tid. «His Brother» er første single fra det kommende debutalbumet, og de har slått sine pjalter sammen med produsentfyrtårn Matias Tellez. Det har gitt Veps litt mer fylde i lydbildet, noe som absolutt kler bandet. Sjekk ut på Bandcamp her.

Veps – Do I Hear a Maybe? (Ferske spor uke 23/2021), Veps – Girl On Tv (Ferske spor uke 21/2021), Veps – Ecstasy (Ferske spor uke 18/2021)

Dina Ögon – Undantag

Bandet Dina Ögon har vært en av mine store favoritter den siste tiden. Bandet består av Anna Ahnlund (vokal) og Daniel Ögren (gitar), som er to rutinerte medlemmer av den svenske indiescenen. Ögren har vært tungt innblandet i det mystiske Sven Wunder-prosjektet (og det har også andre musikere som spiller på Dina Ögon-albumet), noe som høres godt. Spesielt på «Undantag», som på mesterlig vis blander svensk indie, Khruangbin og Wunders forkjærlighet for anatoliske toner. Albumets varme lydbilde burde være appellerende for fans av nevnte Khruangbin. Sjekk ut på Bandcamp her.

Mall Girl – Bubbly Cool Drink

Medlemmene i Mall Girl figurerer i et nesten uendelig antall band på den pulserende alternative pop- og jazzscenen. Fieh, Tigerstate, Kanaan, Selmer, Juno, Vegard og Ivar Band, er noen av bandene som umiddelbart spretter inn i hodet, men det er sikkert dusinvis av prosjekter utenom disse også. Mall Girl viser frem allsidigheten godt med «Bubbly Cool Drink», som er hentet fra det kommende debutalbumet. Låten er fengende pop, med noen meget interessante vendinger, taktgrep og utfall. Skal vi virkelig kalle det for matte-pop? La oss heller holde båsen vid og porten åpen, og sette pris på en dønn solid poplåt. Eller enda bedre, se dette eksepsjonelt gode liveopptaket fra Studio Paradiso. Du kommer til å bli overbevist. Sjekk ut på Bandcamp her. Video.

Mall Girl – My Sweet Mall Girl (Ferske spor uke 23/2020), Mall Girl – Don’t Get It (Ferske spor uke 51/2019)

The Delines – Little Earl

Er du klar for nok et stykke brokete samfunnsrealisme fra Willy Vlautin? Selvsagt er du det. Countrysoulbandet The Delines er nå hovedprosjektet til musiker og forfatter Willy Vlautin, etter at Richmond Fontaine la inn årene. «Little Earl» er nok en fireminutters-novelle, som Vlautin gjør så godt. Hans siste bok «The Night Always Comes», bør også leses sporenstreks. En samtidens mester i å portrettere det brutale og det skjønne i verden. Sjekk ut på Bandcamp her.

The Delines – Cheer Up Charley (Ferske spor uke 18/2019), The Delines – Holly the Hustle (Ferske spor uke 2/2019)

Ol’ Burger Beats – The Garden

I januar kommer det nye albumet til Ol’ Burger Beats, eller Ole-Birger Neergård om du vil, med tittelen «Loft». «Loft» er en sjelfull og flytende reise innen jazzifisert hip-hop, med mange hodenikkende referanser til blant annet Madlib, Sun Ra og annen jazz med en spirituell vibe. «The Garden» er et samarbeid med jazzlegenden Wendell Harrison, kjent fra Tribe Records. Neergårds avslappede beat løftes frem av Harrisons lydavtrykk, «the Tribe sound» er absolutt til stede. Teksten er et utdrag fra et lengre intervju med Ol’  Burger Beats, der han snakker om «Loft»-prosjektet og inspirasjonskilder. Det kan du lese her.

Kenneth Ishak – Sacred Days

De overbevisende singeldryppene som ble sluppet fra albumet «Native Tongue», viste tydelig frem Ishaks kaliber og meloditeft. Samarbeidet med Lars Horntveth har vist seg å være frodig. Horntveths nøye orkestrerte lag av lyd, fremført av et toppet lag av musikere (deriblant Ådne Meisfjord og Erland Dahlen), får frem det beste i Ishaks låtskriving. Og Ishaks toppnivå er som kjent beundringsverdig høyt. «Norges beste låtskriver?» stod det i en melding jeg mottok etter min tidligere lovprising av singelen «Something». Etter å ha levert nok et imponerende album med «Native Tongue», er svaret ja. Innen det norske popuniverset som stadig utvides og utbedres, er det ikke mange som er i nærheten av Kenneth Ishaks nivå.

Kenneth Ishak – Something (Ferske spor uke 41/2021), Kenneth Ishak – Native Tongue (Ferske spor uke 35/2021), Mer Kenneth Ishak

 

Stian

Falkevik – Amputation

Andreplata til Falkevik, «New Constellations», ligger for det mest og vaker i et slags småpoppa jazzlandskap, med Julie Falkevik Tungevågs smektende vokal lekkert plassert i øregangen. På låta «Amputation» derimot snur de den småskumle flatsida til og leverer en pumpende pianodreven låt som både skremmer og fryder meg på en gang. Får meg til å tenke på Suzanne Vegas låt «99.9 F°», en av mine favoritter fra albumet med samme navn. Falkevik består ellers av Marius Trøan Hansen (Shan) på trommer og Ellen Brekken (Hedvig Mollestad Trio) på bass, god hjulpet av David Aleksander Sjølie på produsentsiden, sammen med Falkevik selv. Burde ligge høyt på jazztoppen i år denne her.

Thåström – Isbergen

Min absolutte svenske favorittartist gjennom alle tider er endelig tilbake! Det er allerede fire år siden «Centralmassivet» begeistret meg stort, han holdt oss riktignok varme med livealbumet «Klockan 2 på natten, öppet fönster…» som kom i fjor, men det er alltid gledelig å høre hva gode gamle «Pimme» finner på. I utgangspunktet er jeg veldig glad i de tunge småindustrielle albumene han har gitt ut de siste årene, spørsmålet er likevel hvor lenge han kan kjøre på i det samme sporet. På de to nye låtene som er sluppet til nå aner man en ny retning, ikke radikalt annerledes, men refrenget er tilbake og noe av mørket er dermed punktert. Jeg er mer enn lynklar for albumslipp 12. november!

Øya 2015: Thåström: En forrykende avslutning på Øyafestivalen 2015, Konsertanmeldelse: Thåström på Sentrum Scene / På Operataket

 

Geir

Animal Collective – Prester John

En lavmælt og behagelig poplåt med fine harmonier (som alltid), varm bass, sildrende synter og kanskje med et mer tradisjonelt lydbilde enn tidligere. De høres mer fokusert ut enn på lenge og mer Panda Bear enn Avey Tare. Eksperimenteringen og utglidningene er heldigvis ikke helt borte, noe som viser seg helt til slutt. Dette lover godt, og jeg gleder meg til den nye skiva «Time skiffs» som skal dukke opp på Domino i februar. Bandcamp

I dag flagger vi for «Merriweather Post Pavillion»

Swan Meat – Sludge

Ny singel som går all-in. Psykedelisk, hard og skarp partytekno med ymse, rare mellomspill. Morsomt, med en smak av eurotrash, og svært dansbart fra amerikanske, men Køln-baserte Swan Meat. Bandcamp

Moor Mother, Pink Siifu – Obsidian

Kort, men funky og deilig låt. Dyp bass, slækk rapping, mørk og kornete atmosfære og allmenn velvære. Fra den nye skiva til Moor Mother «Black encyclopedia of the air», ute på ANTI-. Bandcamp

Zonal, Moor Mother – In a cage (Ferske spor uke 3/2020), Moor Mother – After images (Ferske spor uke 43/2019),

Britt Pernille Frøholm, Sigurd Hole – Nyårssol

Et vart, naturlyrisk stykke med fele og kontrabass. Fela er lys og sår; den skinner svakt klagende, men også vagt optimistisk. Bassen skaper en fin kontrast, mørkere og med dypere klangbunn. Det er melankolsk og følsomt, men glir ikke over i sentimentalitet. Fra den fine og varierte skiva «Årringar» som beveger seg mellom folk og klassisk/samtid, ute på Kviven Records. Anbefales!

Videoepremiere: Sigurd Hole – «Duggdråper‎», Sigurd Hole – Album: Elvesang (Musikalske sidespor – uke 5/2018)

Circuit des Yeux – Stranger

Inderlig og melankolsk pop/musical-ballade med variert og bærende vokal. Akkompagnert av piano og cello/kontrabass, glir Haley Fohr nesten ubesværet mellom Nico, Anohni og Diamanda Galas. Fra den nye skiva «-io», ute på Matador. bandcamp (denne låta er ikke tilgjengelig der)

Jhelisa – Throat ether g. 384 Hz V.1

Luftig og svevende ambient. Med flytende/messende ordløs vokal, dyp celloaktig romling, godt med romklang og høy om-faktor.  Fra den beatløse «7 Keys V.1»; Jhelisa har gitt ut to skiver med «samme» sanger, ambientlåtene fra «V.1» har sine motstykker med beats på «V.22. Utgitt på Dorado Records. Bandcamp

 

Victor

She Said Destroy – Sharpening the Blade

She Said Destroy ble dannet i 2000 av Anders Ugmod Bakke, som det siste drøye tiåret har holdt seg aktiv som vokalist i dobbelt Spellemann-nominerte Beaten to Death. Deres første fullengder, «Time Like Vines», ble sluppet i 2006, og oppfølgeren «This City Speaks in Tongues». Nå er de ute med albumet «Succession», som er deres første på 13 år (!).

Det er mange musikalske elementer på «Succession», black metal, shoegaze, hardcore, punk, post-rock m.m., finurlig tonesatt av ambisiøse og meget vellykkede låtstrukturer. She Said Destroy tøyer sjanger-grensene i nær sagt alle retninger. Låtene spenner fra det episke til det hardtslående. Stemningen er mørk, til dels mystisk og sødmefylt, og også intensiv og  kraftfull. som f.eks. på «Sharpening the Blade». She Said Destroys «Succession» er virkelig en gjennomført plate, og en av de store positive norske overraskelses-platene så langt for meg i år. Bandcamp.

Part Chimp – Worms

London-veteranene har sluppet en ny video til låta «Worms», hentet fra fullengderen «Drool», utgitt tidligere i år. Part Chimp har fortsatt sterk iboende urkraft i seg og sin helt egen vri på noise rock/sludge. Videoen må ses. Bandcamp.

Whorses – Soy Cuck

Mer i noise rock-leia, kaotisk bra med tøft beat fra belgiske Whorses. Video.

Gringo Bandido – Youngblood

‘Har stor respekt for hva gamlekara i Halden fikk til på 80-tallet, Henning Kvitnes med Young Lords og Saturday Cowboys, skivene er selve bærebjelken i Halden-rocken den dag i dag. Må heller ikke glemme Kalle Storm Andersens sitt mesterverk «Passing Windows» med Last Detail, hjelpes! Det er noe av det beste jeg har hørt fra Halden, Norge og verden. Basta! «Youngblood»-låta på den siste Gringo-skiva er en ren hyllest til de som satte satt Halden-rocken på kartet, og vi når de ikke til anklene engang.
Det vi har lært av dem er at rock skal høres farlig ut, forteller låtskriver og vokalist Christian Sandaker i Gringo Bandido i intervjuet vårt Gringo Bandido: Gunk Punk fra Halden.»Youngblood» er enda en  full-av-sjel-låt fra Halden. Hårreisende bra! Gringo Bandidos album «Chief Police» er et av årets norske album fastslår jeg allerede nå.

Gringo Bandido – Hellhound Nite (En av Kari Westergaards favoritter innen norsk garasjerock, fra intervjuet Kari Westergaard: Fra kazoo og rytmeegg til Freeze!!! Fuzz!!!!!!!), Gringo Bandido – Cookie Jar (Ferske spor uke 25/2021), Gringo Bandido – Watchman (Ferske spor uke 9/2021), Garasjerockere fra Halden med egenkomponert julelåt

Young Lords – Big Burden & Train, Train

Jeg tar med to låter av en av utøverne Christian Sandaker i Gringo Bandido nevner over, Young Lords fra Halden. Denne plata er så bra at det er vanskelig å velge kun to låter, men jeg velger den første låten jeg hørte fra plata «Same Shit New Wrapping» (1980), åpningslåta «Big Burden» og deres cover av  The Count Bishops‘ kultklassiker «Train, Train» (skrevet av Zenon de Fleur), som for øvrig både Billy Bragg, Blackfoot (de har gitt ut mye snacks, forresten) har covret. Young Lords «Same Shit New Wrapping» er reutgitt på CD-serien Norske albumklassikere.

Matchstick Sun – You & Me

Ivar Eidem var tidlig med i Gringo, og med i mange år. En mer enn god nok grunn til å «hive inn» Matchstick Suns  debutsingel & låt «You & Me» (1988) i Ferske spor. Den er også med på Matchstick Suns debutplate «Flowerground» (1989). Den mer nakne singelversjon er den første låten jeg hørte med Matchstick Sun, og er en norsk (kult)klassiker av en låt.

Colonel Roger – Flying High 

Colonel Roger har endelig fått skikkelig velfortjent oppmerksomhet 🙂 ‘Jøss! Nok et knallband, rett rundt dørene våre’, skriver Aftenbladet og kliner til med terningkast 5. Jeg har omtalt/anmeldt Colonel Rogers andre utgivelse «Rugged Trails» og de to låtene «Rugged Trails» (tittelsporet)og «Visison Blurred» fra plata. Alle gode ting er tre, som kjent, nå har Colonel Roger  sluppet ny live-musikkvideo til låta «Flying High», og selvsagt må den også med i Ferske spor, attpåtil har de releasekonsert på Martinique bar i Stavanger lørdag 27. november. Det ruller og går for Colonel Roger for tiden, oppløftende. Se videoen på bandet facebook.

Colonel Roger – Rugged Trails (Ferske spor uke 41/2021), Colonel Roger- Visison Blurred (Ferske spor uke 39/2021), Colonel Roger – Got a Shirt from Saint Thomas (Ferske spor uke 46/2018), 5 plater som har inspirert Colonel Roger

The High Water Marks – Proclaimer Of Things & Jenny

The High Water Marks, der en av de to hovedlåtskriverne i bandet er  Hilarie Sidney fra Elephant 6-kollektivet og The Apples in Stereo, slipper splitter ny skive i februar neste år og 4 singler i forkant. To av dem er ute, «Jenny» og tittellåta på  skiva «Proclaimer Of Things».

«Jenny» er mer av The High Water Marks’ ekstatiske og melodiøse indiepop/rock med mer eller mindre skurrende fuzz mikset med Elephant 6-finesse og rørende twee-elementer. Tittellåta «Proclaimer Of Things» er tilsynelatende strukturert som en standard drømmepop-låt, altså luftig sound, duvende rytmer og melodiøs vokal. Standard drømmepop-låter kan være fine de når alt sitter som det skal eller sterilt når de mangler substans. The High Water Marks har på sin side komponert en liten genistrek av en låt med «Proclaimer Of Things». Video. Bandcamp.

Les mer i Singelanmeldelse: The High Water Marks – «Proclaimer Of Things» & «Jenny»

The High Water Marks –  Award Show (Ferske spor uke 46/2020), The High Water Marks: Leken kraft-indie, The High Water Marks – Can You (Ferske spor uke 40/2020),

Oral Bee, Mr. Pimp-Lotion, Linda Vincent – Den Breial Stilen (5)

«Breiale stilen part 5 Hvem er Norges største bosser? Vi er dem!», slik går en del av «lyrikken» i «Den Breial Stilen (5)», resten kan du fordype deg i (5″) her. Det er nesten utrolig hvor mye bra Oral Bee og gjengen kommer opp med år etter år, som den femte i rekken av «Den Breial Stilen». De har helt rett, de er virkelig en av Norges største bosser.

Oral Bee – Lettbrus Geek & Brus Queen» feat. Linda Vincent (Ferske spor uke 40/2020), Oral Bee – Beezybaby (feat. Zarah J) & Faktor i Spillet (feat. Mister (Herreløse), Aslak (Klovner i Kamp) og Nils m/Skils (Ferske spor uke 22/2020), Oral Bee – Boms (Ferske spor uke 17/2019),  Oral Bee – Låter: «Cruiser», «Møt Meg I Min Hood» & «Føles Som En Drøm» (Musikalske sidespor – uke 13/2018), Oral Bee – 5 om bøker og musikk, Oral Bee – 5musikk Øya 2015 – Oral Bee & Da Playboy Foundation Kokane x Oral Bee Oral Bee og venner – «NamNam» musikkvideo Likte du Historien om Pi? Da kommer du til å elske historien om Bee!

Haakon Ellingsen – Why Is Christmas Coming to Town

‘Vi ønsker en roligere juletid for alle! Ellingsongs liker julen temmelig godt. Derfor blir vi hvert år litt nedfor av at julen pakkes inn av julemas og på mange måter blir litt kald, materialistisk (og miljøfiendtlig). Vi ønsker en hyggeligere juletid! Så – istedenfor å tømme lommeboken og på flere måter bidra til å ødelegge kloden, lanserer vi en liten julesang som er kritisk til mye av det vi foretar oss på denne tiden av året’, melder Haakon Ellingson og fortsetter: ‘Sangen har en spesiell omsorg for denne eldgamle julehøytiden Vi bruker for eksempel en tradisjonsrik århundregammel spinett (harpsikord) for å skape en riktig god og høytidelig atmosfære. Ta julesangen med deg inn i galskapen og julestria, kjøp mindre og gi heller bort en (for anledningen) koronafri klem til de du er glad i og kan bli glad i!’

Haakon Ellingsens «Why Is Christmas Coming to Town» er en fin-fin melodiøs låt, uavhengig om det er en julelåt eller ei.

Haakon Ellingsen – Sorry & Happy to Do It with You (Ferske spor uke 23/2021), Haakon Ellingsen – «Hva ville skjedd i Dakar»?, Haakon Ellingsen – Låt: «John Waynes datter» (Musikalske sidespor – uke 48/2017), Plateanmeldelse: Haakon Ellingsen – «Bounty»

Suicidal Ninja Monkeys – Broken Plate

På tide med en ny dose fengende poppunk/skatepunk, her med en enkel tekst som både er oppløftende og kritisk, det enkleste er ofte det beste. Hvem er så Suicidal Ninja Monkeys? Midt mellom Sandefjord og Larvik ligger et lite sted som heter Verningen. Der, bak en innkjørsel full av gamle Fiater og 13mm fastnøkler, ligger et hus med en kjeller som utgjør ninja-apene sin base, les resten her. I videoen skifter de for øvrig klær raskere enn Clark Kent.

Sivert Ericson – Blått Hus & Faen ta dæ Oslo

Sivert Ericson melder på Facebook at han skal spille konsert igjen på Antikvariatet i Trondeim 24. november. Varm opp til konserten med hans første singel siden EP’en «Klar» i 2015 og hans betraktninger om Oslo i «Faen ta dæ Oslo» fra EP’en. «Blått hus» er varm indipop med melodisk sterkt refreng. Kul «sjøsyk» avslutning. Les mer om singelen i Ferske spor uke 3/2018. «Faen ta dæ Oslo» er mer rufsete, men samtidig melodiøs. To fine låter.

The Tables – My Old Hair & Kjære Alle Sammen

feedback – itromso.no har kåret de 100 beste norske rocklåtene 1990-2020. Slike lister er jo subjektive, det skal de da også være, nettopp derfor de er interessante. Mye bra på den lista. Her er to låter jeg ville hatt med på en slik liste: Noe av det fineste og mest geniale norsk musikk har fostret, vi snakker igjen om The Tables. Egentlig ville mange andre låter med denne strålende gruppa kommet med på den lista, men her og nå velger jeg «My Old Hair» fra den legendariske plata «Shady Whims & Obstacles» (1990) og  «hiten» deres «Kjære Alle Sammen» fra EP’en med samme navn (1997) og på plata «Holiday at Wobbledef Grunch» fra samme år. Tekst & musikk på «My Old Hair og «Kjære Alle Sammen» = Gull.

Steinar Buholm aka Robert Birdeye spiller for tiden i et annet anbefalelsesverdig band, Cousin Caterpillar, les intervjuet vårt Cousin Caterpillar: Forunderlig folk og om Cousin Caterpillar – Every Creature.

Vi har også intervjuet Tore Sørensen: Tore Sørensen – 5 om bøker og musikk

 The Tables –  «The Greatest Adventures 1988-2003», The Tables – «Holiday at Wobbledef Grunch», Family Values – «If I Can’t Love Her» – en slags hyllest til den psykedeliske Oslo-popen fra 90-tallet (The Tables, Astroburger, Time Lodgers, Loch Ness Mouse), Deichman anbefaler: Årets album 2016: Årets beste norske samlealbum – The Tables – The Greatest Adventures 1988-2003, Visste du at Tore Sørensen i The Tables publiserte en Tables-slakt under psevdonym i Rock Furore?, Denne skiva appellerer til stamgjestene på Oslo-puben Last Train, og andre som har/hadde sansen for The Tables og/eller Television Personalities, Mer The Tables

Magazine – A Song from Under the Floorboards

Fjodor Dostojevskij fyller 200 år. Torsdag 11. november er det Dostojevskijfestivalen på Deichman Bjørvika. Varm opp med Magazine sin «A Song from Under the Floorboards», en av de beste låtene som noensinne er laget, basert på boka «Notes From Under the Floorboards» eller «Opptegnelser fra et kjellerdyp» på norsk. Jeg leste boka for mange år siden, den gjorde sterkt inntrykk.

 

Ådne

Kajsa Balto – Stuorámus skeanka – The Greatest Gift

Noen vil kanskje hevde at det er for tidlig å begynne å høre på julesanger, men denne singelen fortjener likevel oppmerksomhet. Det er samiske Kajsa Balto som er ute med julelåten «Stuorámus skeanka – The Greatest Gift» fra et kommende julealbum. Låten er på samisk og er laget av Balto selv. Det kommende albumet skal bestå av egenkomponerte julelåter samt klassiske julelåter i samisk språkdrakt. Mer om det her.

Kajsa Balto – Vulgot dál goađi lusa (Ferske spor uke 20/2020)

Emma Ruth Rundle – Blooms of Oblivion

Emma Ruth Rundle slapp albumet «Engine of Hell» fredag 5. november. Det er en nedstrippet utgave av artisten vi møter på det nye albumet: Hun har stort sett bare brukt akustisk gitar, piano og vokal. Rundle har vært gjennom en tøff periode med rusmisbruk og har slitt med depresjon. Det er denne perioden hun så nakent og sårbart skildrer. Vi har valgt låten «Blooms of Oblivion», hvor hun bl.a. synger: «Down at the methadone clinicwewaited/Hopingto take homeyour cure/The curdlingcowards, the crackle of china/You say that it’s making you pure.»Se videoen til «Blooms of Oblivion» her. Bandcamp.

Emma Ruth Rundle & Chelsea Wolfe – Anhedonia (Ferske spor uke 4/2021), Emma Ruth Rundle – Light Song (Ferske spor – uke 43/2018), Emma Ruth Rundle – Fever Dreams (ferske spor – uke 27/2018), Emma Ruth Rundle – Album: Marked for Death (musikalske sidespor – uke 42/2016)

The Kundalini Genie – Half in, Half out

Fra Glasgow kommer psych-/shoegaze-bandet The Kundalini Genie. Låten «Half in, Half out» starter med shoegaze-sound og den slepende stemmen til frontmann Robbie Wilson. Bandet beveger seg ofte i psykedeliske drone-landskap, noe som får tankene til å fly tilbake til 60-tallets musikalske strømninger. Se videoen her. Bandcamp.

Yard Act – Land of the Blind

Leeds-bandet Yard Act gjorde en sterk konsert på Blå under by:Larm. De skal også spille på Øya i sommer. Bandet har gitt ut EP-en «Dark Days», og kommer med en fullengder etter nyttår. Her er de med singelen «Land of the Blind». Dette er postpunk med umiskjennelig britisk humor, og dere MÅ se den ubetalelige videoen hvor frontmann James Smith operer som en mislykket «tryllekunstner» på en brun pub. Se videoen her. Konserten med Yard Act på Blå. Bandcamp.

 

Jan-Olav

Nick Cave & the Bad Seeds: Push the Sky Away (with Melbourne Symphony Orcehstra) + Avalanche

Det er mange gåsehudfremkallende øyeblikk på den seneste B-side-samlingen til Nick Cave & the Bad Seeds. Strykerne i samspill med Caves piano og fine sang løfter tittelsporet fra 2012-albumet med samme navn til nye høyder. På samme måte er Caves nyeste versjon av Leonard Cohen-klassikeren praktfull og langt mer andektig enn den rufsete utgaven fra «From Her to Eternity» (1984), som hadde en annen sjarm. Det er lett å forstå hvorfor Cave selv setter disse samlingene med outtakes så høyt. Det er noe nært og ekstra intimt med å få disse låtene samlet slik, og i alternative versjoner, det bringer oss nærmere artisten.

Nick Cave & the Bad Seeds – Vortex (Ferske spor uke 37/2021), Nick Cave & Warren Ellis – White Elephant (Ferske spor uke 8/2021), Deichman: Årets album 2020 (Inkludert Nick Cave – Idiot Prayer (Nick Cave Alone at Alexandra), Palace), Nick Cave – The Mercy Seat (Ferske spor uke 49/2020), Nick Cave – Cosmic Dancer (Ferske spor uke 18/2020), Nick Cave & the Bad Seeds – Hollywood (Ferske spor uke 41/2019), Nick Cave – One More Time With Feeling, Mer Nick Cave.

Curtis Harding – Hopeful

Den 42 år gamle mannen fra Saginaw, Michigan, nå basert i Atlanta,Georgia, leverer et grandiost stykke soul med strykere, gospelkor og enorm swagger på denne låten. Han har bakgrunn fra gospelmusikk, rap og back up sanger for CeeLo Green, og har samarbeidet med Black Lips‘ Cole Alexander og Night Beats’ Lee Blackwell i garasjesoulbandet Night Sun. Alt dette kan høres  på det spenstige albumet. Vi anbefaler samtidig forgjengerne «Soul Power» (2014) og «Face Your Fear» (2017). Melodien, som han selv betegner som slop ‘n’ soul, er andre kutt på hans ferske tredje album «If Words Where Flowers», sluppet fredag på Epitaph-sideetiketten Anti. Den var også utgitt som singel på forsommeren. Video. Bandcamp.

Efterklang – Living Other Lives

Det danske elektronikaorkestret leverer et nedskalert og mer tilbakeholdent album med «Wildflowers». Om det er kontrastene som da gjør «Living Other Lives» til et klimaks vet jeg ikke, men de insisterende rytmene, det flotte fløytespillet og den herlige crescendoen i denne energifylte låten gjør ihvertfall dette til vakker og svært trivelig lytting. Video. Bandcamp.

Efterklangs siste konsert er festet på lerretet, Øya 2013: Efterklang, Efterklang på Deichman, Efterklang på by:Larm: Spirituelt og organisk, Plateanmeldelse: Efterklang – «Magic Chairs», Efterklang: Verdenspremiere i Sydney Opera House

E.VAX – Manila & Ratatat – Loud Pipes

Evan Mast var halvparten av Ratatat. Nå har han gått solo under navnet E.VAX. Låten «Manila» fortsetter å fascinere slik moderbandet gjorde i sin tid. I stor grad instrumentalt elektronisk groove. Og ordene som kommer helt på slutten antyder mer av hva som måtte komme etter på. Det selvtitulerte debutalbumet, som E.VAX er allerede ute med på Perfect Branch og Because Music. Vi gleder oss til å bli bedre kjent. Samtidig slenger vi også inn slageren «Loud Pipes» fra albumet «Classics» (2006) til Ratatat på spillelisten. Video. E.VAX på Bandcamp.

Thee Headcoatees – Wild Man

‘Det første sporet på det første albumet («Girlsville») og derfor den første Headcoatees-sangen jeg noen gang har hørt… og den er fortsatt flott! Fra Twilight Zone-introen, til Kyras selvsikre hovedvokal med sin lette aksent, til «ooom pa pa pa pa»-avslutningen – det er en eksotisk særhet som aldri unnlater å få et smil frem i ansiktet mitt’, forteller forfatter Saskia Holling i et kommende intervju om boken «Girlsville: The Story of The Delmonas & Thee Headcoatees».

Det er veldig lett å være enig i beskrivelsen av dette inspirerende stykket musikk. Hektende og livsbejaende som få andre. Energien og kraften i dette sporet er fint å ta med seg inn i hvilken som helst helg eller utekveld.

The Nettelles: Standhaftig Garage Punk, The Headcoatees – Give It To Me + Dirty Old Men, Thee Mighty Caesars – You Make Me Die / The Headcoatees – Davey Crocket (Ferske spor uke 23/2019)

The Milkshakes – I’m out of Control

Apropos den rufsete, sjarmerende punka musikken med utspring i Medway Delta. Her er de mannlige kompanjongene Billy Childish, Bruce Brand og Russ Wilkins i et inspirert øyeblikk, som ga navn til en av mine faste klubbkvelder i Berlin.

Wild Billy Childish & The Musicians of the British Empire – «Christmas 1979» (Musikalske julespor 2020), The William Loveday Intention – Celebrating Weakness, Visions of Johanna, What Kind of Friend Where You? (Ferske spor uke 49/2020), The William Loveday Intention – My Love For You (Ferske spor uke 45/2020)

Green Lung – Leaders of the Blind

Britene i Green Lung fører sammen psykedelisk rock, metal og proto-punk på inspirerende vis på albumet «Black Harvest». Bandcamp.

Kite – Heroin

‘Låta «Currents» fra skiva hadde arbeidstittelen «Afloat» faktisk, men ble endret et eller annet sted i prosessen. Tanken bak låttittelen/teksten er egentlig det å løsrive seg fra usunne mønstre/vaner/tanker/livssituasjoner, og samtidig greie å holde seg flytende uten å bli dratt under av malstrømmer i forsøket, som en slags metafor. Ser liksom for meg et bilde av meg selv på en tømmerstokk i vannet som tviholder med livet som innsats, hehe. At dette ble albumtittelen er kanskje noe tilfeldig, men denne tematikken er delvis gjennomgående på skiva ut ifra egen livssituasjon på tidspunktet, og en god beskrivelse for stemningen som helhet’, forklarer vokalist og gitarist Ronny Flissundet i trioen Kite til disharmoni.

Her får vi et eksempel på den kaotiske kraften og vitaliteten til Kite på det aktuelle albumet «Currents». Det er tungt, frådende, dvelende, omskiftelig og ganske så insisterende. Bandcamp.

Petter Vågan – Dead Pixel

‘Etter å ha blitt såpass gammel at jeg har rukket å treffe litt kvist både på jobb og privat, så hadde jeg et behov for å ha et kompromissløst og kunstnerisk prosjekt, som dro sammen de sidene av meg selv som jeg har disponert ut i forskjellige prosjekter frem til nå. Jeg elsker å spille i band, og kjenner at det er mye mer som står og faller på meg i soloprosjektet, men det er også veldig godt å kunne lage musikken og la låtene lede veien selv og heller invitere musikere inn etter at de soniske destinasjonene er satt’, sier Petter Vågan til disharmoni.

Resultatet er en vakker, eksperimentell mikstur av akustisk folk, kammermusikk, jazz, som gir assosiasjoner til sen Scott Walker, David Sylvian og også Nick Drake og Jim O’Rourke. Spennende, fascinerende, dempet atmosfærisk musikk med fine allegoriske tekster.

Horte – Pelko karistaa järjen

Finstemt og estetisk betagende er også finske Hortes musikk. Drømsk melankoli trer frem med poetisk kraft i støykaskader av shoegaze, post-metal, pyskedelia og elektronika.

‘Meningen er poetisk, så uttrykket gir seg selv. Natten kan uttrykke mørke eller stillhet, frakopling fra bevissthet. Det finske ordet «maa» betyr jord, land, bakke, verden, matjord eller skitt. Så tittelen kan ha mange lag’, forteller vokalist Riika til disharmoni når hun skal forklare albumtittelen «Maa Antaa Yön Vaientaa». Bandcamp.

Zahn – Pavian

‘Vi ville ha et kort og snappy bandnavn. Tenner er de hardeste beinene i kroppen, noe som er ganske kult, i tillegg syntes vi det ville bli gøy over tid å se hvordan folk som ikke er familiære med tysk ville uttale det’, forteller Felix Gebhardt til disharmoni.

Berlin-trioen Zahn står for en stram kompromissløs og drivende instrumentalmusikk basert på støyrock, frijazz med mer. Den skifter ofte toneart og karakter, og benytter seg av suggererende repetisjoner som gjør musikken egnet til dans eller stomping foran en konsertscene. Og som bandnavnet impliserer, er denne musikken tidvis ganske så hard og muskuløs. Venner av artister som Metz, Battles, The Jesus Lizard eller Melvins kan sjekke om dette kan være noe som kan pirre smaksøret. Video. Bandcamp.

Zahn – Pavian (Ferske spor uke 28/2021)

Kal-El – Spiral 

‘Platen handler om kampen den enkelte har med seg selv og det mørket som bor inne i alle oss. Alle har sine forskjellige måte å takle det på. Andre blir så preget at de blir depressive, tar utveier som ikke er bra, selvmord, blir gale . Noen takler det bedre enn andre. «Temple» handler om kampen mellom det gode og det onde. Om det mørke tar for mye av livet blir du sånn. Andre kan takle det bedre. De vet det finnes og ignorerer det. Vi kjenner vel alle noen sliter med det. Her kamuflert i en science fiction-tekst, konkluderer Ståle Rodtvedt eller The Captain i et intervju med disharmoni.

Stavanger-kvintetten byr på seige, ustrakte hardrocklåter med røtter i 1970-tallets blues-deriverte hardrock full av temperament og dynamikk,  som gleder både stonerockfansen og de som likte best den mest metalliske delen av grungen, som Soundgarden og Alice in Chains. Bandcamp.

Peau De Peche – You Don’t Know Me & It’s Been So Long

Jeg har ennå ikke klart å skaffe meg eller sett en fysisk utgave av den smått legendariske sjutommeren til Kongsbergs stoltheter, tross at jeg hadde stor glede av både deres bidrag på den andre samleskiva til That’s Entertainment, «Penguins And Bondage», og «Snap! Crackle! Pop! (A Twist Compilation)» med henholdsvis «Try Me» og «Hey Hey Hey». Nå kan jeg i det minste glede meg over annet gammelt arkivmateriale takket være rockeentusiasten Jostein Hestøy fra Pure Lust og nyervervede gamle taper funnet på et loft i Kongsberg fra det som skulle ha blitt bandets debutalbum i 1994. Her er det mye å glede seg over for de av oss som har sansen for den norske neogarasjebølgen. Vi velger oss orgeltunge «You Don’t Know Me» og mollstemte og moody «It’s Been So Long» i denne omgang, og satser på å komme tilbake med et intervju etter hvert.

Mer Peau De Peche 

Spoon – The Hardest Cut

Mer catchy popmusikk får vi fra Brett Daniel og Spoon, som her er i det rocka hjørnet når de presenterer første låt fra det kommende albumet «Lucifer on the Sofa», som skal være ute i butikker og på strømmetjenester 11. februar. Bandcamp.

Dan Sartain – People Throwing Stones in Glass Houses

Fra det posthume albumet «Arise, Dan Sartain, Arise»,  som slippes 26. november på One Little Independent. Alle inntekter går til den avdøde musikerens datter. Så her er det bare å støtte opp og investere. Skal man dømme ut fra denne første singelen viser disse innspillingen fra hans siste levetid at det er en vital, sterk artist vi kommer til å få høre. Låten plasserer seg fint inn blant den forførende sammenblandingen av rockabilly, blues, mariachi og garasjerock vi har satt så stor pris på tidligere med låter som «Replacement Man», «Walk Among Cobras» og «Ruby Carol». Video. Bandcamp.

Public Display Of Affection – Spring

Madeleine Rose og Lewis Lloyd blander kunst punk og lounge jazz på uredd og fascinerende vis på denne låten. Vi følger de Berlin-baserte musikerne med spenning fremover. Video.

Young Guv – Lo Lo Lonely

Young Guv er tidligere Fucked Up-gitarist Ben Cooke, som nå også er med i No Warning. Her lager han herlig powerpop. Etter de to fremragende «I» og «II» lover han nå «III» og «IV». Video. Bandcamp.

Spiritualized – Always Together With You

«Everything Was Beautiful» lander 25. februar på Fat Possum, og skaper virkelig forventninger hos Jason Spaceman fans. Sammen med tittelen på forrige fullengder, «And Nothing Hurt», får vi et kjent Kurt Vonnegut-sitat fra «Slaughterhouse-Five». Musikalsk er det akkurat så storslagent og vakkert slik vi har lært å like Spiritualized. Låten er en bearbeidet, mer orkestrert variant av en låt fra prosjektet «The Space Project», ute på Lefse Records (2014), Spiritualized bidro med «Always Together With You (The Bridge Song)» på denne samlingen, der blant andre The Holydrug Couple, Beach House, Mutual Benefit og Antlers er inkludert. Etter alle herlige utgivelser med Spiritualized og Spacemen 3 skal det bli fint å høre nytt, frisk materiale også fra Jason Spacemen etter Sonic Booms «All Things Being Equal» /»Almost Nothing Is Nearly Enough». Video. Bandcamp.

Øya 2017 – Spiritualized

Sea Change – Night Eyes

Ellen A. W. Sundes ferske singel lykkes med å kombinere det pulserende dansbare og en sensuell type ambient på denne låten, som forespeiler albumet «Mutual Dreaming» 11 . februar 2022 på Shapes Recordings. Det er noe trolsk innsmigrende med den og dens myke dunkende beat, det spisser forventningene til fullengderen.

Sea Change – Flown (Ferske spor uke 43/2019), Sea Change – Wooden House (Øya 2019 – anbefalinger), Øya 2014: Sea Change – elektronisk balanse, Sea Change – Squares, NME hyper Sea Change

Mer Sea Change

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

ps Under relaterte saker har vi bare tatt med noen av de siste utgavene av Ferske spor, så klikk på lenken over eller Spillelister øverst for å sjekke alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.