Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Intervjuer 12. november 2021

Cocktail Slippers: Sprudlende rock

– Vi har alltid stått på og gjort det vi har syntes har vært gøy, men nå er vi også mer samspilte og tryggere på oss selv, forteller Oslobandet Cocktail Slippers, som er aktuelle med albumet «Shout It Out Loud!» på Little Stevens plateselskap Wicked Cool Records.

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Pressebilder

Cocktail Slippers album «Shout It Out Loud!» er spekket med energi og musikalsk moro. Låtene spenner over et bredt musikalsk register og et spekter av genre smeltes sammen til et større hele. Det være seg garasjerock, hardrock, powerpop eller annet. Gleden og energien sprer seg også videre til oss som lytter.

Her forteller de fem bandmedlemmene om drivkraften i bandet, samholdet og fordelene ved at det har tatt så lang tid å ferdigstille «Shout It Out Loud!», hvordan de vil by på seg selv og varte opp til fest når de står på scenen og driver hverandre frem for å høyne opplevelse både for de som spiller og de som hører på.

Hva er det unike med den musikalske tilnærmingen og bandkjemien i Cocktail Slippers sammenlignet med andre band dere er eller har vært aktive i som The Barbarellas, Alle Gode Ting, The Dahlmanns, Stine & The Dunkets osv.?

Sara: Jeg tror at det unike er at vi er ekstremt glade i hverandre og henger mye sammen på fritiden også. Vi er en veldig sammenkoblet venninnegjeng blitt etter hvert, selv om ingen av oss kjente hverandre fra før. Da tror jeg også at man får ekstra gjensidig respekt for hverandre og musikken man lager sammen.

Stine: Alle får en ekstrem glede og overtenning av å spille konserter, og også av øvingen. Vi driver med musikk. Det er bra og genuint viktig for oss alle i bandet, og vi har det utrolig gøy når vi spiller.

Silje: Ja, vi drar hverandre opp og gleder oss til konsertene, blir så gira. Vi kan se på hverandre at vi er så klar, det bidrar til å dra opp stemningen og smitter over på publikum.

Sara: Vi har et unikt samarbeid, også det med media, og alt sammenlignet med hva jeg har hatt med band før. Vi lager alt sammen; videoer, promo etc. Vanligvis settes slikt bort til andre, eller en i bandet gjør alt. At vi gjør alt sammen er inspirerende.

Fortell om hverandres styrke som musikere og rolle i bandet.

Ann Kristin Gåsbakk, Miss A-O-K

Sara: Jeg har spilt lengst med henne, og vi spiller fortsatt sammen i flere band. Hun er en rolig trommis som har grooven, hun er alltid rolig, og når jeg ser på henne blir jeg også rolig selv. Da vet jeg at det går bra.

Silje: Hun passer perfekt, er stødig og kjempeflink. AK er strålende.

Stine: Ann Kristin er fantastisk dyktig. Det føles alltid trygt å være på scenen med henne. Hun detter aldri ut, og er en rutinert musiker. Kult, trygt og inspirerende å ha henne med. I tillegg har AK en personlighet og tilstedeværelse både i musikken og privat som gjør at hun er perfekt match for Cocktail Slippers.

Astrid Waller, Sugar Cane

Sara: Hun vil alltid gjøre noe mer musikalsk. Hun er den som sier: «Nei, det er ikke nok», og vil alltid utdype ting i musikken, ta uttrykket et steg videre. Da blir man jo inspirert. Når vi etter et par uker kommer tilbake til samme ting med nye ideer, blir det bedre fordi man ommøblerer litt.

Silje: Hun er en sterk scenepersonlighet med teft for gode melodier, og bidrar mye til låtskrivingen også. Hun vil at vi skal utfordre oss selv og teste nye ting, og har ofte rett. Det gjør ting hakket mer spennende.

Stine: Astrid er en stødig bassist, og er jæskla flink til å finne på små vokalting som blir til en liten ekstra hook i låtene. Og hun gir seg aldri. Når vi tenker at en låt er dødskul, sier hun: «Hva om vi endrer en tone der?». Ofte blir det bedre når vi tester det.

Sara Andersson, Vega

Silje: Gitaristene har noe ulik måte å spille på, og spiller hverandre opp. En enorm styrke for bandet. Begge er ekstremt flinke, og uredde, det er gøy når de drar på og utfyller hverandre, når for eksempel en ny solo lages. Det er kjempespennende, mange låter er basert på, og starter med, riffene der. Vi er i stor grad et gitarpreget band.

Stine: Hennes største styrke i bandet, er at hun er fullstendig uredd, som Silje sier, og kan svært mye jeg ikke kan. Hun vet faktisk hva akkordene heter, jeg har aldri lært sånt, jeg bare spiller hva ørene sier jeg skal spille. Hun tilfører masse til meg som gitarist, jeg lærer mye av å spille med henne. Vi er et bra team, med ulike innfallsvinkler, og tør å spille det vi liker selv. Det er ikke alltid det funker på første øving, men vi får det alltid til å funke.

Silje Hope, Hope

Sara: Styrken hennes er hun får en til å tenke mer. Jeg er ikke en tekstbasert dame, men Silje går videre med teksten, som gir innblikk i teksten og stemningen. Dette speiler også andre ting vi gjør med for eksempel media.

Stine: Hun er en ekstremt dyktig frontfigur. Vi blir glade av å være på scenen og på øving med Silje. Når hun prøver ut nye ting byr hun mye på seg selv. Det å være frontfigur krever litt ekstra. Hun er som en atombombe på scenen, og gir alltid alt på tross av om man har hatt en dårlig dag. En egenskap jeg setter utrolig pris på, og i tillegg til å være en vanvittig flink vokalist bidrar hun også til at vi er en positiv gjeng sammen – og sånt blir det bra musikk av.

Stine Bendiksen, Rocket Queen

Sara: The riff queen, jeg setter utrolig pris på henne. Ettersom vi begge er gitarister hører jeg at hun har lyttet på andre ting enn meg, og spiller disse rockeriffene på en annen måte enn meg, inspirerende. Som musikere har vi ulik bakgrunn. Jeg er mer en som har spilt mye high end og med andre som har riff i grunnen.

Silje: Hun har ekstrem teft for fete rockemelodier. Flerstemte koringer, som har blitt mye trukket frem og som folk sier at vi er så gode på, skal hun ha mye av æren for. Hun er kjempegod på å finne ulike melodilinjer og vite hvordan de skal funke. Vi har de råeste gitaristene i bandet.

Sara: Dere er uredde, for gjenta hva som er sagt tidligere. Det mener jeg virkelig. Etter at jeg er ferdig med lydprøven, har jeg lyst til å se dere spille gitar, fordi jeg vet at dere elsker det. Dere gir meg lyst til å by på meg selv på scenen og trekke publikum ut av hverdagen de befinner seg i.

Hvorfor rock og powerpop?

Silje: Og det spør du de to gitaristene om?

Sara: Hvorfor ikke?

Stine: Det er rock som er herlig! Rocken har en utrolig energi, man blir utrolig glad. Vi har andre låter ved siden av, men med rocken blir alle i ekstase etterpå, pop er litt rakere, men vi har mye forskjellig og mange ulike genre vi bringer inn i musikken.

Sara: Det er ikke et bevisst valg at vi skal spille rock eller garasjerock. Vi har ikke definert noen genre. Kommer noen med en litt jazza eller roligere låt tester vi det ut, men som Silje sier, er vi et veldig gitarbasert band.

Silje: Musikk er følelser, og det man får utløp for i rock er frigjørende. Alle trenger rock i hverdagen, også i puberteten, da trenger man virkelig det. Jeg hadde mye hormoner som skulle ut, og rock handler om å kanalisere følelser. Og velger man å gå på rockekonsert, er det fordi man skal kjenne det på kroppen – jeg kjenner ihvertfall ikke det på kroppen av en god del annen musikk.

Hva er den viktigste forskjellen mellom dagens Cocktail Slippers og bandet som albumdebuterte med «Rock It!» i 2002?

Stine: Jeg vil si at vi har blitt mye bedre musikere. Utover det  har vi alltid spilt fordi det er gøy, men nå er vi også mer samspilte og tryggere på oss selv. Vi  produserer og lager alt selv. Vi lener oss ikke på noen. En god følelse.

Silje: Jeg tenker også at man former seg som enhet av å være sammen. Jeg kom inn for 10 år siden, AK har vært med i 2,5 år, og alle opplevelsene sammen skaper samhold. Spesielt de fire siste årene har vi kommet nærmere hverandre.

Det har gått sju år siden deres forrige album «People Talk». Hva har dere bedrevet denne tiden med?

Sara: Det var ikke hensikten vår at det skulle ta så lang tid, ventetiden har vært lang, men vi har vært i gang med albumet lenge, det var egentlig planlagt å være ute i 2019. Vi har jo for så vidt gitt ut noen singler i løpet av denne tiden.

Samtidig har det vært et pluss at det har gått så lang tid. Vi har fått finlyttet og endret på låter. De som var bra i utgangspunktet er blitt bedre, men det var altså ikke meningen at det skulle drøye så lenge. Spesielt  pandemien forlenget prosessen. Det er deilig å endelig ha sluppet et nytt album!

Dere har også med noen dyktige gjester på platen. 

Julie Falkevåg Tungevik
Vi skulle spille inn «Hush» live, en dag, one take, og trengte keyboard. Vi følte da at låten fortjente å ha keyboard. Ellers har faktisk Stine spilt en del keyboard på platen. Tidligere har vi leid Julie til spilling på noen festivaler hvis vi ville vi ha med keyboard. Den forrige Keyboardisten (Thea Sofie «Piper» Melberg, red.anm.) fant kjærligheten i Spania, og er ikke med mer.

Thomas Rolfsen
Har lagt noen småperler med orgel, keyboard, tusen takk til han.

Lene Vinje
Hun var med i bandet tidligere, og har vært aktiv i låtskrivingen til «Excuse Me» og «City On Fire». Lene kjørte quiz før vi gikk på scenen forrige gang vi spilte konsert, så hun har ikke gitt seg helt. Det er vi veldig glade for!

Bente Larsen
Hun var med i studio på trommer på et par av låtene («Excuse Me» og «Night Train», red.anm.), og spilte også i bandet tidligere.

Erland Dahlen
Vi spilte inn en del av singlene hos Bjarne Stensli. «Say My Name» er en fet låt, så vi ville han ha med noe perkusjon, og spurte Erland, og han ville gjerne spille, han la på perkusjon samtidig som han spilte inn sitt eget album uken etter oss. Han har lagt litt stjernedryss på «Say My Name».

Bjarne Stensli
«Night Train», «Like a Song Stuck in My Head» og You and I» er spilt inn med Kim Lillestøl og Bjarne Stensli i deres Oslo Klang. De har absolutt bidratt med med gode ideer. Vi tilbragte mye tid i studio med de gutta der, som er ekstremt talentfulle, og det  som har kommet fra den kanten har forbedret resultatet mye, særlig med tanke på lydbildet.

The Mighty Manfred 
Han er jo vokalist i det fantastiske garasjerockbandet The Woggles. Om folk noensinne har mulighet til å se dem de live, må de ikke gå glipp av det. Da vi jobbet med «She Devil (Shout It Out Loud!»), hvor det er mange gitarpartier, kom vi på at det ville vært gøy med noen som kunne fortelle oss at vi er ikke bra nok fordi vi er damer, noen ordentlige «douchebag». Da kontaktet vi ham, og før vi ante det hadde han laget ni tracks, den ene verre enn den andre. Den vi valgte passet timing wise helt perfekt, og vi synes selv at den var hysterisk morsom.

Ida Maria Børli Sivertsen
Ida Maria har vært med på den eldste singelen, hun skrev den med oss for flere år siden. Ida Maria er en kjempegod låtskriver, og passer veldig godt inn i vår gjeng musikkmessig. Hun skrev «Excuse Me» i 2018, som jo er en steintøff låt, synes vi. Hun har mye energi. Har vært i USA, og er veldig klar på hva hun vil, og morsomt å være i studio med henne.

Mike Hartung 

Mike er et unikum, og en strålende produsent og person. Vi gjorde ferdig albumet hos ham, en stor glede. På slutten spilte vi også inn der, da vi fikk beskjed om at vi trengte en låt til en b-side vinylsingel. Så spilte vi inn «Hush» live i Propeller Studio. Like etter at vi sendte den over til USA fikk vi høre: «It’s too good to be just a B-side, it has to be on the record». Ettersom den var spilt inn live i Propeller, var det skikkelig  kult.

Mike skjønte umiddelbart hva vi var ute etter, og viste oss også enorm respekt som produsenter. Han har aldri tatt rollen å styre noe som helst, bare kommet med småting hele veien, som har gjort det enda bedre. Det var så fint å jobbe med ham.

Steven Van Zandt/Little Steven

Vi har jobbet veldig tett med Steven i mange år, også på de to foregående plateutgivelsene, og på «St Valentine’s Day Massacre» ihvertfall, i 2009,  var han en stor del av produseringen, miksingen og alt. Måten vi har jobbet med ham her, er at vi har sendt  lydklipp frem og tilbake. Hvert eneste lydklipp har vi fått tilbake: «Great song, jeg har egentlig ingenting å utsette», men han kommer alltid likevel med små tweaker som: «Hva med om den ene koringen går sånn, hva om gitaren går noen andre toner der?» Små detaljer som får låtene til å vokse. Denne gangen har vi vært utrolig enige hele veien. Det er kult å jobbe videre med ham. Særlig på måten vi har jobbet nå. Vi har vært på lag hele veien.

Dere har altså produsert albumet selv med hjelp fra en rekke ulike co-produsenter. Hva er fordelen med å gjøre det slik?

Stine: Det som er veldig bra, er at vi har turt å gjøre det, vi har vokst som band og stoler mer på oss selv. Vi har ikke lenger behov for å spørre folk rundt om vi er på riktig vei. Vi har løst alle småtingene selv før vi gikk i studio. Vi har jobbet mye mer selv, musikken er  hundre prosent våre egen. Vi er blitt et bedre team. Også er det sjukt deilig å merke at det var et riktig valg. Vi kan føle det i hjertet og med tilbakemeldingene vi har fått så langt.

Sara: Det kjennes tryggere også i forhold til livesituasjonen. Nå vet vi at vi klarer overføre platen live også. Vi dubber en gitar og legger på noe ekstra her og der. Vi har hele tiden visst at vi kan produsere dette live også. Vi vil være et sterkt liveband. Det gjør seg. Det er live som er gøy!

Hva er bakgrunnen for albumtittelen «Shout It out Loud!», hva vil dere uttrykke med den hvilket forholdet har dere til Kiss-låten med samme navn?

Det er ikke særlig bevisst i forhold til Kiss. Det sto mellom to titler. Faktisk holdt det på å bli «She Devil». Vi hadde til og med en avstemning i sosiale medier for å høre hva folk mente. Den ene låten heter jo «She Devil (Shout It Out Loud)», og begge er tøffe titler. Flest stemte for «Shout It out Loud!». Det er ikke spesielt nikk til Kiss. Bare en tøff tittel.

Silje: Det er litt det låten handler om: Syng fra hjerte ditt!

Dere gjør en cover av Joe Souths klassiker «Hush», også covret av blant andre Deep Purple, Kula Shaker, Billy Joe Royal, The Love Affair, Dan Baird, Bjørn Berge, Milli Vanilli, Jimmy Sommerville.

Hva er forholdet deres til denne låtskriveren og låten og hvorfor hadde dere lyst til å gjøre en egen tolkning?

Silje: For noen år siden fikk vi spørsmål fra redaksjonen i NRK, som skulle ha en hyllest av Bjarne Brøndbo i beste sendetid. De lurte på om vi ville være med å hylle han. Han hadde sagt at da han hørte Deep Purple fikk han lyst til å drive med musikk.

Dette er jo ikke en Deep Purple- låt, men likevel en de hadde en stor hit med. Så vi valgte å gjøre den, og det var givende. Vi har i grunnen bare tatt den med videre  fordi det har vært  god respons på den, men egentlig var det bare en livelåt. Deretter fikk vi  forespørsel om vi kunne gjøre en b-side til singel og da tenkte vi: «Hva kan gjøres enkelt?»

Her noen stikkord som jeg vil at dere kan si litt om forholdet til og hva de kan si om Cocktail Slippers eller «Shout It Out Loud!».

Alter ego/Artistnavn

Stine: Alter egoene henger  sammen med å være den gruppen vi er, på samme grunnlag som at vi ikke opptrer i vanlige klær. Vi har utviklet et konsept som gjør oss selv happy, et gøyalt konsept. Det hjelper hundre prosent å gå inn i rollen som «Rocket Queen», og ikke bare være Stine Bendiksen – mor til to.

Besserwissere/ Musikkbransje

Sara: Vi tuller litt med det. Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle det besserwisser, men alle som spiller i band, spesielt i Oslo, vet hvordan det er å spille for folk som spiller selv, som nesten ikke tør å klappe, og skal vurdere hva som er bra og dårlig hele tiden. Dette er et glad-oppgjør med det.

Besserwisser blir egentlig  feil. Det handler om at folk vil komme med gode råd, velmenende, og i forhold til teksten handler den om mange kommentarer vi har mottatt opp gjennom tiden. Må du fortelle meg at jeg må skru opp ampen. Sier det fordi vi ikke er menn. Jeg tror ikke Turbonegro eller andre får slike kommentarer. Vi tar oss ikke nær av det, det var derfor vi lagde låten. Det er en gladlåt, og ikke laget for å henge ut noen.

Attitude

Stine: Det stemmer nok at vi girer hverandre opp, at det er punch og attitude. Det har jeg sett helt klart, uten å høres arrogant ut, det skal være sånn. Ihvertfall når man slipper å tenke at det skal være bra og perfekt, og gir litt mer faen. Vi er står på en scene, da må vi også ta plassen. Vi er her for at de som skal høre på skal ha det gøy, da må vi eie det.

Det er det også lett å gjøre. Men hadde vi som enkeltstående gått med de antrekkene på byen ville det føltes snodig ut. Står man på scenen blir man glad, og da kommer også attituden.

Moro/Fest

Sara: Vi vil by på oss selv, og har en vokalist, vi var innom dette tidligere, som går ut blant  publikum og skaper en fest for folkene som går og ser på oss. Det håper jeg speiles i albumet også. Her er mye forskjellig. Folk får full pakke og vi vil ha det moro med publikum.

Utagerende

Vi vil at folk som kommer og hører på en fredag eller lørdag skal kose seg. Folk er jo dratt på noe for at det skal være gøy, en opplevelse. Om vi kan være noe utagerende, er det mer morsomt. I en hverdag hvor alle har en dagjobb og gjør normale ting trenger man å utagere litt med noe som er gøy.

Fra kjærlighet til krangel

Sara: Da har jeg lyst til å skryte av Silje igjen. Nå skriver for så vidt alle tekster, men på denne platen har spesielt Silje tatt sjumilsteg på tekstsiden. At vi i bandet har turt å skrive en låt til barna våre, det hadde vi ikke tenkt i forkant. Den største kjærligheten en kan ha og oppleve i livet, er den vi har til våre unger

Silje: Tekstene er veldig nære. «I’ll Be Here For You» handler om å være der for barna, generasjonen etter. Når man får barn får en perspektiv på livet og hva som er viktig.

Andre låter, som «Say My Name», handler litt om han på skulderen som skal ha deg med på de tingene du vet du ikke skal gjøre, som er litt djevelsk, men som du har lyst til likevel, litt av galskapen.

«City On Fire» er mer humoristisk og en twist på ting, særlig når man får inn Manfred («She Devil (Shout It Out Loud!»), med ironi, og tuller med det. Ellers er det også mer personlige ting, låter om kjærlighet og slik.

Fortell om plateselskapet deres.

Wicked Cool Records

Steven Van Zandt lagde Wicked Cool fordi han ville hjelpe oss og andre  band, som har snakket om at det vanskelige med plateselskap er at de blir en maskin. Det er vanskelig å følge og møte kravene om man ikke får en kjempehit eller har mulighet til å turnere verden rundt i ti år. Wicked Cool ville lage et selskap som setter artistene hundre prosent i fokus, og signerer bare musikk de liker selv, og står på som rakkern for artistene. Det er ikke sånn at de ikke er interessert i å tjene penger, men jeg tror at de fleste gir litt beng med å jobbe med musikere de brenner for,og som brenner for det de gjør.

Kan dere til slutt velge fem sanger hver som dere lyttet til under innspillingen av denne platen eller som har inspirert dere som musikere.

Når det kommer til låter vi har vært inspirert av, har vi ikke noen spesifikke låter vi har vært inspirert av, men kan heller si at vi har vært inspirert av 70-talls rock og skandinavisk 90-talls rock. Black Sabbath, Led Zeppelin og også band som Dictators.

Til låten «I’ll Be Here for You» har kanskje Bob Dylans «Forever Young» og Cat Stevens «Father and Son» vært tematiske inspirasjoner, men vi har ikke så mange spesifikke låter å nevne.

 

Cocktail Slippers – Shout It Out Loud! (2021)

 

Cocktail Slippers – People Talk (2014)

 

Cocktail Slippers – St. Valentine’s Day Massacre(2009)

 

Cocktail Slippers – Mastermind (2004)

 

Cocktail Slippers – Rock It! (2002)

 

 

Sjekk også:

The Cocktail Slippers – She Devil (Shout It Out Loud!) (Ferske spor uke 42/2021)

Cocktail Slippers – Say My Name & I’ll Be Here For You (Ferske spor uke 41/2021)

Coctail Slippers – Night Train (Ferske spor uke 10/2020), Rock Mot Kreft

Sjekk også relaterte saker under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.