Polardegos: Samplepønk med brodd

– Det hadde nok ikke blitt hverken band eller album hadde det ikke vært for pandemien. At vi hadde en combo av «The Day the Earth Stood Still» og «Groundhog Day» i fjor gjorde at vi som artister kunne forfølge selv de mest outrerte ideene våre – som Polardegos helt klart sorterer under – og gjøre det helt ut! Det dumme er jo at vi ikke har fått møttes, så folk har jobbet litt adskilt. Faktisk møttes ikke hele bandet før på andre konserten vår! Ordene tilhører Jørgen Nordeng, vokalist i Polardegos, som er aktuelle med albumet «Fortiden i våre hender» på Mosvolddalen Records/Knirckefritt. Bandet er også aktuelle med splittsingelen «Helt Nazi» med Brutal Kuk som bidrar med «Ti Bud».

Tekst: Jan-Olav Glette / Foto: Cato Lauvli

Det mangler verken på energi, trøkk eller intensitet i uttrykket til det nye bandet Polardegos. Ei heller spark oppover i hierarkiet, humor eller snert. Noen er kanskje likevel overrasket over hvor bra det fungerer å sette sammen klassiske og mer obskure norske punklåter til en ny høy intens affære.

Her forteller de hvordan bandet ble til under Covid-pandemien og stadig utvikler seg videre etter hvert som de blir bedre kjent med hverandre, den kreative spensten og den store spredningen med tanke på medlemmenes alder og musikalske, sosiale og geografiske bakgrunn gir og om hvordan de selv kom inn i punk og hiphop. Også får vi en aldri så liten leksjon i den delen av norsk punkhistorie som de har hentet frem, og det er jammen ikke få (!).

Hva er bakgrunnen for valget av bandnavnet?

Jørgen: I utgangspunktet var Polardegos bare meg og Salvador, så det å bruke et gammelt skjellsord på nordlendinger, som i tillegg spilte på latinsk herkomst, var veldig gøy. Ordet sier også mye om folk sitt syn på både nordlendinger, samer og latinere.

Hvilket forhold har dere til Unit Five og låten «Polardego»?

Jørgen: Ærlig talt så var vel Unit Five en av grunnene til at jeg var flau over å være nordnorsk og ikke ville bruke språket, så det er vel mest et ironisk forhold. Jeg hadde ikke hørt låta før Salvador kom trekkende med den (vi har samplet den til et annet prosjekt).

Har dere selv opplevd noen form for diskriminering med utgangspunkt i å være nordfra? I så fall hva og hvilke reaksjoner fremprovoserte det i dere selv?

Jørgen: Det var generasjonene før oss som opplevde dette. Nordlendingene var jo laveste kaste frem til langt ut på 80-tallet, og det er også et poeng for oss. Dette forandrer seg jo, nå er for eksempel muslimer det største hatobjektet om man skal tolke kommentarfeltene, mens på 90-tallet var det å være «muhammedaner» noe eksotisk og kult i alternative miljøer. Man vil alltid ha en syndebukk, men menneskeheten i seg selv er vel den eneste reelle syndebukken. Folk elsker å sparke nedover, eller å ha noen å skylde på.

Salvador: Nå har jeg ikke vært polardego i mer enn 5 år, før det var jeg vel bare dego. Når man vokser opp i Grimstad på 80/90-tallet hvor FMI og Arne Myrdal prega mye av innvandrerdebatten, vil det naturligvis dukke opp situasjoner hvor man kjenner ekstra godt på det å ikke passe inn.

Hanna: Nei.

Jørgen, Salvador og Hanna, når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?

Jørgen: Jeg oppdaga ikke musikk, den oppdaga meg. Mamma sang og spilte piano, pappa var forhenværende rockegitarist, musikknerd på høyt nivå og musikkjournalist, mens broren min var heavy-, seinere jazzgitarist.

Salvador: Fattern er perkusjonist. Hjemme hos oss var det alltid øvinger og instrumenter overalt. Det måtte bare bli sånn.

Hanna: Jeg var 11 år og forelska i en gutt som ikke var interessert. Jeg var så sykt heartbroken at jeg bestemte meg for å bli dødskul, uimotståelig rockejente, sånn at han ville ha meg. Så starta jeg i band og noen år senere ville han faktisk ha meg – men da var det for sent 😏 f9z

Hvilken musikk var dere omgitt av i oppveksten?

Jørgen: Heavy metal via broren min, 60-tallspop via mamma og faren min hadde flere tusen plater. Jazz ble seinere viktig, men når jeg var veldig liten var huset fullt av tidlig hiphop, punk, post-punk, The Who, Led Zeppelin, Public Enemy og Van Halen.

Salvador: Mye søramerikansk musikk, spesielt trova fra Cuba, andinsk musikk fra Peru og Bolivia, og psykedelisk rock fra Chile. Og Beatles.

Hanna: Jeg hørte mye på punk og rock, men er veldig svak for gode melodier så også ganske mye pop! Det gikk mye i The Hives, Beyoncé og A1 <3 Og ja, soca fra Trinidad har alltid gjort meg glad.

Når begynte dere selv å synge/rappe, produsere/mikse eller spille og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på?

Jørgen: Jeg har laget musikk så lenge jeg kan huske, eksperimenterte litt med rap, men tok det først seriøst fra 1991, da A-Team ga ut det første norske rapalbumet. Jeg spilte egentlig gitar (og althorn i skolekorps), men broren min var så mye bedre på gitar at jeg bestemte meg for å gjøre noe eget. Jeg var ikke veldig god til å synge og var veldig glad i litteratur så rap passa perfekt. Dessuten var det lett å bli best siden ingen andre gjorde det.

Salvador: Darkside of the Force starta egentlig som et Beatles-coverband, vi pleide å gjøre demoer til familien hvor vi gjorde våre egne tolkninger av favorittene våre. Da var jeg og Oscar 5-6 år og kunne ikke spille instrumenter. Planen min var vel å bli en slags Paul McCartney, men så oppdaga jeg hiphop. Nå er jeg 41 år og kan fortsatt ikke spille instrumenter, men jeg kan flippe samples som en jævel og holde takta på en trommemaskin. Den tidlige hiphopen jeg vokste opp med ble på mange måter definert av uskolerte musikere, som gjorde musikalske valg som var helt utenfor normen og forandra verden. Det er vel det uttrykket som fenget meg mest som guttunge. Egentlig ganske punk når jeg tenker på det nå.

Hanna: Jeg har alltid drevet med musikk, både gjennom å spille forskjellige instrumenter og også gjennom dans. Som barn var jeg veldig sjenert og det var gjennom å lage musikk og på scenen at jeg klarte å slippe meg fullstendig fri. Det ga meg power!

Hvor henter dere tekstlig inspirasjon? Hva kommer først tekst eller melodi/sample?

Jørgen: Jeg tror jeg har alle tekstforfattere i hele verden med meg når jeg sier at man henter tekstlig inspirasjon fra over alt, ting man leser, hører, føler, opplever og grubler på. Når det gjelder Polardegos har vi etablert et slags punkeunivers som vi forholder oss til, men det er allerede utvidet betraktelig. Det som har kommet til nå har ganske tradisjonell punke-tematikk, forhåpentlig uten at det blir slagord av det. Politikk blir ofte sykt tafatt i rap-sammenheng, så det er digg å kunne melde litt sånt. Man trenger færre ord, og må ikke prate i førsteperson bestandig. Samtidig er humor og dobbeltbunner viktige for oss! Musikalsk starter det oftest med en beat-skisse fra Salvador, så leter jeg i den store hatten min med låtkonsepter, og så tar vi det derfra. Jeg lager en melodi og en tekst, og så gjør alle de andre magiene sin.

Hanna: Jeg starter omtrent alltid med melodi og en tulletekst, og så former jeg teksten for å forsterke det jeg føler musikken allerede forteller.

Har dere hatt noen mentorer eller forbilder. I så fall hvem og hva har dere lært av de?

Jørgen: Noen har det vel vært. Jayski, altså Leo Fossen, fra nevnte A-Team var et forbilde. Det var jo der jeg tok Joddski-navnet fra. Tommy Tee også, og han har jeg jo lært mye av IRL seinere i karrieren. Og Bjørn Jervås, som var med i legendariske Hjertesvikt A/S under første generasjonen Bodø-punk, og som seinere hadde Snowcats, og Irie Darlings, som dro til Jamaica og spilte inn et reggaealbum på 90-tallet, som jeg nå skriver bok om (bidra.no, red.anm.). Han var hjernen bak hele Norges Manna, som vel egentlig mest er Irie Darlings på norsk. Han introduserte meg til reggae og dancehall, og var et helt klart punke-forbilde, samt en Bodø-mann som viste at man kunne gjøre sin egen ting og gi faen i alle, og faktisk klare det. Hvil i fred <3.

Hanna: Jørgen <3 Han er så fri og uten skam, og det er sykt inspirerende! Love you bro!

Har dere noe favorittmikser, musikkprogram, forsterker, eller mikrofon? I så fall hvilke og hvorfor?

Salvador: Den av oss med mest oversikt over sånne ting er nok Seip, han følger hele tiden med på utviklingen og har testa det meste av dawer og utstyr. Jeg er nok mer et vanedyr, hva jeg bruker er nok mer tilfeldig. Så lenge ting funker så er jeg happy.

Hvor opptatt er dere av det tekniske utstyret?

Salvador: Det er vel to sider av den saken. På den ene siden så har ikke hva du bruker av utstyr noe sammenheng med kvaliteten på musikken. Det er hva du gjør med det som teller. På den andre siden har vi som liveband fått en ganske komplisert rigg etter hvert, som er avhengig av at det tekniske er stabilt.

Seip: Alt av vokal for PD er spilt inn med SM7 som mikrofon og UA-6176 som preamp. En kombo som tåler masse trøkk og skriking. Når det gjelder software bør det jo ikke ha noe å si. Salva bruker Cubase tror jeg, og jeg bruker Reaper til tracking og Bitwig Studio til produksjon og på scenen. Resolume bruker jeg til alt som skjer live av video på scenen. Resolume og BWS (med lyd inn fra de andre på scenen) kjører simultant på samme laptop og styres med en liten haug av kontrollere… nerd, nerd, nerd…

Rune: Jeg prøver gjerne nye tekniske DJ-løsninger for hvert konsept jeg holder på med, dette er også tilfellet i Polardegos. Bruker både analoge plater, Serato, og Traktor i studio.

Hvordan vil dere si at Polardegos skiller seg med tanke på bandkjemi og musikalsk tilnærming i forhold til andre prosjekter dere er og har vært med i, som Darkside of the Force, Busta Ofte, Raggabalder Riddim Rebels, Tungtvann, Joddski, Cyaneed, Biru Baby, Fence, Bøyen Beng, Manna etc., og hva har dere tatt med fra de andre prosjektene og hit?

Hanna: Jeg har aldri spilt i et band uten instrumenter, og egentlig heller ikke med kun boys, og heller ikke boys fra en litt anna generasjon enn meg og med ganske andre kulturelle referanser. Og heller ikke spilt i et band som starta over Zoom. Såå, alt er egentlig nytt! Jeg digger det!

Jørgen: Jeg har vel ikke spilt i band-band siden rockebandet Snaag på Ørnes på 90-tallet, som rapper har jeg alltid bare jobba med en produsent. Og som Hanna nevner er vi en ganske… eklektisk gjeng, både hva kommer til alder, referanser og sånt. Vi er i startgropa og gleder meg til vi blir enda mere sammensveisa!

Hva har dere selv fått tilbake fra de to genrene punk og hip hop og miljøene rundt denne musikken?

Jørgen: Tja, hiphop-miljøet har oversett det helt, og synes kanskje det er superdøvt (hva vet jeg?), men vi har fått dritbra tilbakemelding fra punkere. I hvert fall de som er gamle nok til å skjønne hva vi driver med.

Hvordan har dere selv blitt preget som personer av rock-, hiphop- og punkelyrikk?

Hanna: Generelt når det kommer til musikk og kunst, så er det jo veldig deilig å kunne slippe seg helt løs og uttrykke seg kunstnerisk akkurat sånn som man føler og vil, både musikalsk og lyrisk. Spesielt i dagens samfunn når man skal være så politisk korrekt hele tiden. For meg har rocken og punken gjort meg mye tøffere, og jeg har fått utløp for frustrasjon, sinne  og glede. Lyrikken i hiphop er befriende på en annen måte ved at det er så mye selvskryt hele tiden. Det har inspirert meg veldig, og er noe jeg liker å dra inn i rock og punk. Vi har alle godt av å skryte av oss selv.

Kan dere fortelle om hverandres musikalske styrke og rolle i Polardegos?

Jørgen Nordeng

Hanna: Jørgen er THE boss på alle mulige måter – en rolle han fyller så vanvittig bra. Jeg er bare fascinert av hele fyren – hvor mye ville ideer og hvor mye attitude det går an å ha musikalsk – samtidig som han er så stødig og bare god tvers gjennom. LEGENDE. Det er en ære å spille med han.

Seip: Bauta. Ble kjent med Jørgen da jeg begynte å spille i bandet hans når han gjorde solokarriere som Joddski. Var litt usikker på hva jeg gikk til. Men skjønte ganske fort at det er en helt vill mengde med ferdigheter når det gjelder vokalprestasjoner, bra tekster og masse dyp kunnskap om musikk i masse sjangere der. Har lært masse av Jørgen. Og ble med i Raggabalder etter hvert. Mener å huske at jeg satt på låta med «Gun Fool» med Terror Fabulous etter en øving med StaalFroköst (bandet til Joddski) og at Jørgen og Håvard kicka på det. Forsto da at det var noe felles om hva man så etter i musikk. Så liker både jeg og Jørgen punk og hardcore. Men vi liker litt forskjellige ting innen punk, tror jeg. Der jeg detter ned på vestkyst-punk detter han ned på østkyst-hc ganske ofte, virker det som.

Hanna Krogh-Reinsnes

Jørgen: Norges feteste frontfigur og all around badass!!! Polardegos hadde ALDRI vært det samme uten min og hennes «Skjønnheten og udyret»-tandem! Gleder meg til å få enda mere Hánná i monitor fremover, og til flere boyband-moves!

Hanna: ååå Jørgen – knawws <3

Seip: Sirene. Så… Jørgen tenkte vi skulle ha med kvinne på vokal på noen låter. Takk og pris for at Hanna dukket opp! Energi! Guts! Personlighet! Trekker opp uttrykket vårt noe så jævlig. Fra fløyel til piggtråd og tilbake.

Salvador Sanchez

Jørgen: Salva er Norges beste hiphop-produsent gjennom tidene, og det kommer alle til å skjønne om ti år. At han også gjør punk like bra sier sitt. Salva er den musikalske grunnmuren i bandet, og han har nerdet seg gjennom mere obskur punk, nyveiv, post-punk og hardcore enn hele klientellet på Oslo Platemesse til sammen! Dessuten er rappinga hans et herlig kompliment til min og Hánná sin vokal.

Seip: Trollmann. Møtte Salva da han jobbet med siste albumet til Joddski. Har aldri møtt en person som er flinkere til å vri noe fett og originalt ut av samples. Og han plukker også alltid ut fete ting å sample. Salvador sin take på punk er ny og forfriskende. Er veldig glad for at Jørgen dytta alle punkplatene sine på ham. Har også fått jobbet med innspilling av vokal på noen andre prosjekter han har gjort beats til. Dette er noe folk virkelig kan glede seg til.

Henrik T. Seip

Jørgen: Jeg og Salva starta kanskje Polardegos, men det er Seip som har blitt primus motor, og han har flere hatter enn en hallik i San Francisco på 60-tallet. Han lager visuals, er tekniker, lager dub, knuser PC-er på scena, organiserer, synger og er generell pådriver.

Rune Mareliussen

Jørgen: Tech wizard og ølkjenneren Rune-D.M.C. tilfører en tung, tung dose norsk hiphop-historie. Rune jobba med samplere når de fleste trodde det var små poser med godteri man fikk utdelt på messer, og ga ut Norges første rap-låt før Hánná ble født! Han tilfører teknisk spisskompetanse og lun pappahumor.

Seip: Røtter. Hvis man skal ha med noen som kan levere hiphop-ryggrad via decks i Norge, er det Rune du vil ha. Det er så mye kunnskap i den hjernen og klassisk teknikk i de henda som gjør at Polardegos høres ut som Polardegos. Original norsk hiphop-DNA. Og det er alltid noe ny øl til 666,- kroner boksen som er med på tur.

Jon Wik Hveding

Jørgen: Jon er den av oss som faktiske har levd punkelivet siden tidlig 80-tall og spilt i en rekke legendariske band. Han er streetcreden vår, og den eneste (utenom Hánná) som faktisk kan synge flerstemt. Han er også en trollmann med sånne tidlig 80-tallssynther (eller hva det heter). (Hveding har vært eller med i blant andre Manna, Drunk, Behind Bars, Bøyen Beng, Brain Searchers, Crossbreed, Ubudne Gjesta, Iron Shirt, De Pravity, F & F, HumdinGer, Kråka, Laup String Quartet, PLX 15, Snickers, SRD, red. anm.).

Seip: Pønk. Legende og fundament i norsk pønk. Jon gir oss så mye tyngde og erfaring at det er latterlig. Antall band og prosjekter han har bidratt i har jeg ingen aning om, bare at det er maaange og myyyye. Guru på støy både med synther og ved å lage feedback med gitar. Og hvis noen av oss andre har en historie har han alltid en historie som er 15 ganger drøyere og 15 år eldre. Forresten: Alle sammen: Farlig bra folk.

Hva er bakgrunnen for valget av albumtittelen «Fortiden i våre hender» og hva vil dere formidle med den?

Jørgen: Det var jo først og fremst et dårlig ordspill, men den beskriver jo det vi gjør hundre prosent. Vi forvalter og videreformidler fortiden i norsk punk, og håper å gi litt oppmerksomhet til mange band som kanskje ikke har fått den oppmerksomheten eller statusen de har fortjent.

Dere har også hatt med noen dyktige gjester.

Vokalist Oskari Lehtonen

Jørgen: Han hadde ikke vært i studio på 37 år (!!!!!) da vi gjorde «A-Posten», og det gir meg faen meg gåsehud å tenke på, spesielt om man tenker på hvor bra (og kjapt) han leverte. Tenk at det første han gjorde etter de legendariske 80-tallstingene var med OSS!!! STOKE! Siste Dagers Helvete, altså!

The Ronkes

Jørgen: Dette er jo enmannsbandet til Kent-Remi Hexeberg Gabrielsen, som spiller trommer i Senjahopen. Jeg ble kjent med han da han spilte i Farout Fishing, og tok han siden med i Staalfroköst som gitarist. Vi har turnert Norge rundt, spilt Jokke sammen med Valentinerne og sittet alt for lenge oppe om natta alt for mange ganger, og han er en av mine beste venner. Det hadde føltes som en hån å ikke ta han med da jeg endelig skulle gjøre et rockealbum.

Jan Steigen

Jørgen: Min hombrero fra en anna sombrero, min hermano fra en anna banos, hva mere kan jeg si.

Prinsessene på Prinsdal

Jørgen: Dette er en mystisk gjeng som holder til på Prinsdal. Ryktene sier at de har en tilknytning til miljøet rundt Biru Baby, men det må nesten Hánná svare på.

Hanna: Det er to prinsesser som bor i et lite slott i skogen sammen med mange katter og andre magiske skogsdyr.

Bertine Friis-Sandness, Clara Bjørbæk Sanchez

Jørgen: Dette er jo døtrene til henholdsvis Poppa Lars og Salvador. Salvador er en av bare to i Polardegos med barn, så vi syntes det var veldig morsomt å få henne og dattera til Lars med på en låt om å ikke ha unger. Jon sine er så gamle at det hadde ikke hatt samme effekten.

Salvador: Clara tolket etter første gjennomgang låta som et angrep mot unger. Hun trodde Jørgen ikke likte unger, og synes det var hårreisende at han ikke ønsket å ha barn. Noe som ga innspillingen den rette nerven sånn i forhold til temaet. «Samtalen» tok vi etter innspillingen. Nå er hun Polardegos-fan og forteller alle at hun har laga plate. Den har også blitt spilt i klasserommet ved et par anledninger. Med stor suksess.

Kristian Krokslett

Jørgen: Ble kjent med Kristian da jeg deltok på «Det store korslaget» for litt over 10 år siden. Han er en klassisk/operasanger med en helvetes stemme, og «Tenorlendingen» var grunnen til at jeg ble med, sånn at han kunne gjøre «Run to the Hills». Siden har vi jobbet litt her og der, og han la litt koringer for oss. Morsomt nok varma sønnen hans og bandet hans Innestæmme opp for oss på Dama Di i Bodø, følg med på dem!

Mari Johanne Müller

Jørgen: Kona til Seip er klassisk skolert sanger, og da vi skulle lefle litt med svartmetall og klassiske toner var det en no-brainer å få henne i studio til å legge noe sakral koring!

Seip: Tja…. Hva skal jeg si? Jeg synes jo hun er så rå at jeg gifta meg med henne. Er jo litt flere grunner enn bare stemmen som gjorde at jeg gjorde det altså, men er veeeeeldig glad i den stemmen.

Backingvokal, munnspill – Petter Pogo

Jørgen: Petter er i DNA-et vårt. Eller han ER selve DNA-et. Jeg var stor fan av han som seksåring da han sang i synthbandet Ny Gate.

Backingvokal – Albert Haugen

Jørgen: Vi spilte inn litt vokal på den nå nedlagte ranchen til Albert Haugen, da var det naturlig å ha han med. Han var DJ for Joddski de siste tre-fire årene, og vi jobber enda med han. Aka Kalven, aka Kalven skal ha melk aka Bamsefar aka Nudo!

Det har også kommet to singler med låter som ikke er med på albumet. Fortell om det valget og disse låtene.

«Polio»

Jørgen: Denne ble sånn fordi vi hadde aaaaalt for mange låter til ett album. Så da skvisa vi inn tre låter på en 7-tommer, og holdt det litt som de gamle punkerne: Singlene var singler og kom ikke på albumet.

Helt Nazi

Salvador: Før det var Skambankt, var det Skambank fra Kristiansand som jeg var stor fan av. De fikk dessverre aldri gitt ut et ordentlig album, men jeg kom over demoen deres som er grunnlaget for beaten som ble til «Helt Nazi».

Jørgen: Anti-Social Rejects er ett av favorittbandene våre, og Hælgar er en knakanes god kar og fet vokalist, så det var en no-brainer at vi måtte gjøre noe med han. Jeg har jobba med han gjennom Raggabalder og på NRK og hatt masse med han å gjøre i en årrekke. Jeg spilte i et band som het Sirkus På Loftet med trommis ASR-Tor for ti år siden, det var oss og Kent-Remi og Henrik fra Senjahopen. Nå har han vinylpressa si i rommet ved siden av Seip sitt studio, så det er ofte jeg og Seip tar en øl med han og (bassist) Maya etter studio.

Dere sampler viktig norsk punkhistorie på albumet. Hva slags forhold har dere til artistene som dere benytter som kildemateriell?

Israelvis
Jørgen: Jeg pleide å bestille plater på telefon fra Ivar Matlaus Bokcafé på UFFA da jeg var tween. Der kom denne inn, og Israelvis var et knallbra band, som vokste seg langt ut av punken (og ikke minst kom de jo fra Angor Wat, som var Trondheims store stolthet). Pleier ofte skryte av gangen jeg ringte UFFA for å bestille plater. Da snakka de om et nytt band. De hadde fått en demo i 150 eks. De het Motorpsycho. Jeg takka nei og kjøpte Coroporate Deathburger i stedet. Et par av gutta spiller i Castro nå sammen med Katja fra Life… But How To Live It?.

666
Jørgen: Disse var jo egentlig en myte bare, før Robert Dyrnes satte fart og fikk ut noen av låtene. Oss Bodø-folk liker jo sjelden å tilskrive Tromsø noe som helst, men disse her var jo Norges første black metal-band. Da snakker vi Norges Venom, egentlig. Lenge før liksminke og sånn skrikestemme.

Kort Prosess
Jørgen: Horten er Norges punkehovedstad, det er vel de fleste enige om. Kort Prosess er kanskje det feteste norske hardcorebandet vi hadde i Norge, i perioden etter Life, Stengte Dører og So Much Hate sin storhetstid, før renessansen på slutten av 90-tallet. Alle utgivelsene deres er så inni helvetes cleane og tighte, og med en perfekt dose Slayer inn i der. Elsker det.

Angst
Jørgen: En liten juvel av et band som ga ut alt for lite, med Arne Skagen fra Gluecifer på gitar, faktisk!

Within Range
Jørgen: Hvis ikke «Statens Menn» er en av norsk punks definitive klassikere så vet ikke jeg, og hvis ikke Billy Messiah er en av Norges feteste frontmenn vet jeg i hvert fall ikke. Et band som var viktig for meg å få med, de kjørte en helt annen stil enn de andre Blitz-banda (man kan vel kanskje ikke kalle dem det, heller), mere Motörhead og mere rock’n’roll! Digger nye Order-skiva og, som Billy synger på.

Stengte Dører
Jørgen: Et av mine absolutte favorittband. Vi har mere SD på lager for å si det sånn. Og har vel ikke nevnt det i denne artikkelen, men Børre Løvik (RIP) er jo landets beste og mest trendsettende HC-gitarist gjennom tidene. Tenk, han var i So Much Hate og SD samtidig (!!!). For en helt.

The Cut
Jørgen: Vet ikke om jeg har lov å si dette, men det er mulig vi dukker opp sammen med The Cut et sted til neste år. Og jeg kan røpe at neste utgivelse fra Polardegos vil være nærmere The Cut enn Stengte Dører.

Sjølmord
Salvador: Det første jeg sampla til prosjektet, da jeg enda trodde vi skulle lage hip hop. Falt helt pladask for soundet, spesielt trommelyden.

Siste Dagers Helvete
Salvador: «The Hell» har vært på konstant rotasjon hos meg siden jeg oppdaga dette fantastiske bandet. Perfection.

Jørgen: Et av de aller feteste bandene vi har hatt. Så jævla tight, melodisk og samtidig fette aggressivt. Kjører over det meste.

Amulet
Jørgen: Det yngste og nyeste bandet vi har sampla. Var nesten i tvil om det var lov, haha. Tungtvann hadde med gitaristen i Amulet på «Hold kjeft», vi var mye på samme steder på tidlig 2000-tall. Ikke minst er Torgny litt av en helt!

Flying Crap
Salvador: Flying Crap er pensum for oss kristiansandere. Det er vanskelig å snakke om frontmann Rune Tengs uten at det blir en lang avhandling, så jeg skal la være. Legende og hedersmann. Et helt selvsagt tilskudd til vårt merkelige univers.

Svartsyn
Jørgen: Bodø har aldri vært en metallby. Virkelig. DVS. vi har jo Kollwitz, men det er jo ikke metall-folk. Iskald har også base i byen. Svartsyn var et doom/black metal-band på tidlig 90-tall, som sprang ut fra et annet som het Incitatus. Begge er nylig gitt ut på vinyl av en tysk label.

Life… But how To Live It?
Jørgen: Det viktigste bandet i norsk punk for meg etter Kjøtt. Da jeg så Stengte Dører og Life på TV i 1990 var jeg frelst på denne nye typen punk. Katja figurerte en del i media på denne tiden også og jeg var helt oppslukt av bandet. Trommis fra Bodø hjalp jo sikkert på, men den dag i dag er dette et av mine favorittband. Jeg husker jeg var veldig lei meg for at jeg var for ung til å se de da de spilte i Bodø i sin tid, men fikk revansj og så de under Dyvekes bru for ti års tid siden. Ikke et Jørgen-øye var tørt, for å si det sånn.

Dead Gerhardsens
Jørgen: Dette er vel det nærmeste vi kommer en slags cover, i alle fall eneste gang vi har tatt tekst fra et band. «Ingen nazister i våre gater» er en av de største norske punkklassikerne for meg! DG var et herlig upretensiøst rett-på-sak/fuck you-band i en tid da hardcore var blitt veldig selvhøytidelig, og en retur til old school punk mens alle dreiv og eksperimenterte med nye lyder.

De Dødes Tjern
Jørgen: Dette er juvelen i samlinga. Dette bandet er så obskurt at de ikke har en side på Discogs en gang! Vi kan ikke si noe mere om dem, men om du finner 7-tommeren deres, KJØP!

Svartedauen
Jørgen: Et av de viktigste førstegenerasjonsbandene fra Bodø. Det er jo så klart krise at vi ikke har sampla flaggskipet Hjertesvikt A/S, men Svartedauen med Per «Svarte-Per» Koren Solvang i spissen sto for noen av de viktigste øyeblikkene. Låta «Bærre på jævel» er like forbanna klassisk, og på «Satanazi» sampler vi teksten he fra, som ei dame leser opp på NRK. Per spilte også i like legendariske Rognan Håndballag og har gitt ut boka «Annerledes».

Svart Framtid
Jørgen: Mora til norsk hardcore? Betong Hysteria var først, og for meg er det Svart Framtid, Bannlyst og Siste Dagers Helvete som satte standarden for det som kom. Alle låtene på denne er klassisk. Dette er HC-ens ABC. Medlemmene gikk videre til So Much Hate, Stengte Dører, Behind Bars, Kafka Prosess, Raga Rockers og Fire Fæle Fyrer. Blant annet!!

Seppo Goes To Holocaust
Jørgen: Jeg kjøpte den 7-tommeren på Blitz som kid og elska den. Det var noe med navnet også. Forsto på Seppo selv at han ikke var like happy med den, og mere med KZ-utgivelsen, men for meg er det killer. Blindt hat er også fett.

Utover de krediterte samplene så benytter dere også blant andre det peruvianske garasje/protopunkbandet Los Saicos’ klassiker «Demolición». Hva er forholdet deres til dette bandet og denne låten? (Som også det bergenske bandet Romskip covrer på sine konserter).

Salvador: Jeg og Jørgen liker å snike inn masse Sør-Amerika i mixen, siden vi begge har tilknytning til kontinentet. Hva er vel mer naturlig enn å putte litt Erwin Flores over norsk punk?

Jørgen: Punk lenge før punk! Elsker energien. Det er også Los Saicos som snakker på introen til «Camoshorts».

Hvor går grensen for hvor mye man kan benytte av en låt før den må godkjennes av opphavsmennene?

Jørgen: Ring advokaten min fra Jaywalkers!

Her er noen stikkord som jeg vil at dere skal si noe om forholdet til og hva de kan fortelle om Polardegos og/eller «Fortiden i våre hender» med mer.

Sample

Jon: Sampling har vel vært brukt siden lydopptak blei funnet opp. Men æ som e så gammel huska da den første digitale sampleren kom. Vi var fra oss av alle mulighetene, men de der greiene hadde ikke vi råd til…

Seip: Tja… fikk min første sampler i ’91, tror jeg. Var en liten box (dss8) jeg puttet inn bak på Amiga 500en min. Kunne sample opptil 4 sekunder i 8-bit. Lagde forferdelig dårlig musikk på tracker-program under navnet Pooh The Subatomic Monster… men så fikk jeg sånne instrumenter med strenger og forsterkere som spilte drithøyt. Tok lang tid før jeg begynte å bruke noe sampler igjen. Diskettene med .mod-filer fra den tiden er, for verdens beste, heldigvis borte.

Salvador: Alle låtene på plata starta med ett eller flere samples. Selve fundamentet for hele konseptet vil jeg si.

Rune: Siden 80-tallet har sampling, sammen med platespillerne, være hoveddelen av måten jeg lager musikk på. Når jeg hører noe jeg liker så sampler jeg det og prøver det i en eller annen sammenheng.

Kontraster

Hanna: Meg kontra resten av gutta i Polardegos, hehehe.

Punk uten instrumenter

Jon: Punk sånn det skal være. Både med og uten instrumenter. Sa han på synt. Så får heller the punk police ta mæ, da.

Seip: Du kan være punk uten noe som helst.

Salvador: Vi er et punkband uten tradisjonelle eller «ordentlige» instrumenter, men etter å ha testa det ut live noen ganger har vi bevist at vi er et ordentlig band.

Rune: Har bakgrunn i sampling og musikk uten instrumenter, så veien ble ikke så lang til punk. Ble kjempeimponert første gang jeg hørte noen av Polardegos-ideene med sang.

Humor, satire, ironi

Jørgen: De to siste er utdødende konsepter, noe som er sykt trist. Mange av oss i bandet må kunne sies å være planta midt i ironigenerasjonen, men nå er alt så polarisert og jævlig at vi har utstyrt platene våre med stickeren «Obs: Polardegos kan inneholde spor av ironi, satire og humor».

Vaksinemotstand

Jon: Ta nu den jævla sprøyta. Bare gjør det. Eller ikke, hvis du absolutt vil.

Seip: Hvis du har så lite solidaritet med alle de som kan bli alvorlig syke (eller har helsesituasjon som gjør at de ikke kan vaksinere seg) at du ikke vil ta den sprøyta fordi du er redd for hvordan den kanskje har en liten mulighet for å påvirke deg negativt personlig kan du dra til helvete.

Politisk bevisstgjøring

Jørgen: Er det den nye låten til Gatas Parlament?

Sparke oppover i hierarkiet

Jon: Hvor ellers skal man sparke?

Seip: Forbausende ofte er det folk med nok penger som oppfører seg sykt kjipt uten grunn.

Geografisk avstand

Hanna: Polardegos er et pandemi-band som møttes over Zoom.

Crisis – «White Youth»

Jørgen: Stengte Dører-versjonen er sykt mye fetere.

Kine Røst har laget bandlogo og står for design og albumomslag. Fortell om henne som kunstner og illustrasjonene dere har valgt.

Jørgen: Jeg prata med Bodø Hardcore-kompis Fredrik Bakkemo (som nå skriver bok om Onward) om estetikk (bidra.no, red.anm.) , og da kom vi fram til at Kine har gjort mange av de mest ikoniske norske hardcore-coverne. Jeg var ikke klar over det, men So Much Hate-platene og «Blitz Hits» (for ikke å glemme Blitzavisa Smørsyra) står for meg som SELVE looken til den perioden i norsk hardcore jeg falt for. Hun har laget noe inspirert av det hun gjorde på 80- og 90-tallet, og den omvendte knyttneven er så klart et nikk til «Blitz Hits». Vi tenkte at siden låtene våre er basert på gammel punk, så kunne coverne også være det. Fun fact: Hun designa boka mi «Full sirkel», uten at jeg visste hvor legendarisk hun var!

Albumet er produsert av Salvador Sanchez. Hvordan var samarbeidet dere imellom og hva er det som kjennetegner ham som produsent?

Jørgen: Salvador lager beatsene, om vi kan kalle det det, så vi snakker ikke om en produsent i pop-forstand.

Vi vil gjerne sende en shoutout til Vegard K. Sleipnes i Subsonic Studio, som har mixa plata. Han har gjort en helt ellevill jobb, der han har fått samples av alt fra gamle kassettopptak til rustne 7-tommere til å høres bra ut, og hentet ut hvert instrument og gitt det punch. Det er ikke noe hvem som helst hadde fått til.

Fortell  om de ulike studioene hvor albumet har blitt til og hvordan lokalitetene, rommene og atmosfæren har satt sitt avtrykk på «Fortiden i våre ender».

Calmeyer Studio

Jørgen: Dette er Seip sitt studio. Det er i Tommy Tees gamle studio, hvor jeg spilte inn «Skills Misse Baren» med Jaa9 og OnklP. Jeg jobba også der da Chris Lee hadde studio der. Topp stemning, vi deler kåk med Vegard, som mixer oss og Anders Møller i Subsonic Studio med Torgeir Waldemar og med Tor fra Anti-Social Rejects. Veldig hyggelig miljø, og en slags fritidsklubb under pandemien.

Seip: Veldig fornøyd med å jobbe i dette studioet. Kai Christoffersen er primus motor for Calmeyer Studio, og sørger for at det er en helt sykt fin utstyrspark som funker og er en fornøyelse å jobbe med. Folka i nabostudioene er også nesten helt ok folk, som nesten går an å snakke med som folk. Under en pandemi kan de drikkes med når man ikke har noen andre. Det er et miljø med farlig mye erfaring og kunnskap, som gjør meg mye flinkere enn jeg egentlig er.

Hønsehuset, Bodø

Jørgen: Dette er studioet til Salvador. For meg er det noe spesielt der siden jeg spilte inn mine første virkelig proffe demoer der rundt 1995, med Rune i Polardegos som tekniker, faktisk! Han sneik oss inn på natterstid. Det er også der jeg gjorde «Pøbla» med Tungtvann og Terje Nilsen, blant anna, så det er mye historie i veggene her også. At Salva har tatt over sjappa passer meg mildt sagt bra.

Ungdommens Hus, «Huset», Alta

Hanna: Det er der hele min musikkariere starta, og jeg elsker å komme tilbake dit! «Huset» var mitt andre hjem i 8 år og studioet vi spilte inn i ble bygd fordi Cyaneed skulle spille inn et album der. Tusen takk til Eirik Aune Hansen, som holder det gående og som hjalp meg å spille inn Polardegos der også <3.

Ungdommens Hus, Harstad

Hanna: Under pandemien har jeg vært i Harstad og blitt venn med Simon Dankertsen, som hjalp meg å spille inn noe Polardegos-vokal på Ungdommens Hus der. Ollu giitu!

Hvordan er albumet preget av å være laget under pandemien?

Jørgen: Det hadde nok ikke blitt hverken band eller album hadde det ikke vært for pandemien. At vi hadde en combo av «The Day the Earth Stood Still» og «Groundhog Day» i fjor gjorde at vi som artister kunne forfølge selv de mest outrerte ideene våre – som Polardegos helt klart sorterer under – og gjøre det helt ut! Det dumme er jo at vi ikke har fått møttes, så folk har jobbet litt adskilt. Faktisk møttes ikke hele bandet før på andre konserten vår!

Dere er endelig i gang igjen med konserter etter den lange pausen med ingen eller mindre/annerledes konserter under pandemien. Hvordan føles det å være tilbake på scenen?

Hanna: Livet gir mening igjen.

Hva skiller liveutgaven av Polardegos fra studiobandet, og hva kan vi vente oss om vi drar for å høre dere live?

Hanna: Polardegos MÅ sees live! Det hører med til helheten.

Rune: Energien vi kommer med live er veldig intens. Det smitter over på publikum.

Jørgen: Laptoper som knuses til pinneved og boyband-move.

Fortell om plateselskapet deres Mosvolddalen Records.

Jørgen: Det er mitt «plateselskap», som jeg og manageren min Torstein «Knirckefar/DJ Ross» Håvorsen starta da jeg kom tilbake til musikken i 2015. Siden har vi gitt ut alt av Joddski der, og nå Polardegos. Det er vel egentlig jeg som lager musikken og han som styrer sjappa, men kommer litt andre ting der fremover som er relatert til det jeg driver med.

Kan alle til slutt velge fire favorittlåter, to fra punkens verden og to fra hip hopens verden og si litt om hva dere har likt ved disse låtene?

Jon:

The Stranglers – «Sometimes»

Første pønkelåta jeg virkelig HØRTE på. Knalltøff bass, et keyboard som var over alt, og en tekst som bare slår deg rett i trynet.

Poison Idea – «Just to Get Away»

Vel, hva skal man si om P.I? Verdens bokstavelig talt tyngste band? Du vil absolutt IKKE bli stagediva på av en av disse herrene. Brutal, fengende musikk og dype tekster.

Hip hop? Hva er det for no? Det var en i Trondheim som kalte meg hiphopper. Skjønte ikke noe av det…
Spøk til side, får vel nevne:

Body Count – «Cop Killer»

Public Enemy «Fight the Power»

 

Seip:

Helt latterlig vanskelig å velge 4 låter fra 666 millioner band og artister jeg liker, men prøver:

Bad Religion – «When?»

Det var «Suffer»-plata som gjorde at jeg begynte å høre på pønk da jeg var 13. Storebroren til en venn i gata hadde plutselig noen BR-plater. Kopierte dem på kassett og begynte å lete etter alt annet av punk jeg kunne finne. Umulig for meg å egentlig bare velge en BR-låt fordi «Suffer», «80-85», «No Control», «Against the Grain», «Generator» og «Recipe For Hate» var på øra farlig mye de neste åra.

RKL – «In Your Mind»

Som bassist er det vanskelig å ikke si at Joe Raposo var et forbilde da jeg var 15. Helt galt hvor bra han spiller på den plata. Synd at han og Derrick fra Lagwagon aldri fikk gjort noe sammen. De fikk jo begge spilt i LW og RKL, men aldri samtidig. Hadde vært den beste rytmeseksjonen i punk punktum. Ja, jeg er/var/forblir en nerd på alt jeg gjør, også hva jeg mener er de beste mulige sammensetningene av mulige punkband som dessverre aldri ble noe av.

Hip-Hop var ikke det som sto høyest i kurs hos meg som kid, gitt. Men jeg våkna fra den idiotien det er å hate sjangere til slutt. Det var via reggae jeg begynte å finne hip hop jeg likte, men skal holde meg unna Jamaica og Bed-Stuy i tidlig 90-tall nå.

Kurupt X Daz – «Who Ride Wit Us»

Kanskje første west coast hiphop-låta jeg virkelig kicka på. Kan med fordel spilles drit høyt. Og DIY-holdningen til Daz er forbilledlig.

Novelist – «1 Sec»

Helt uendelig enkel produksjon, jævla enkelt og fett.

 

Rune:

«The Adventures of Grandmaster Flash on the Wheels of Steel»

Da skjønte jeg det gikk an å bruke plater som instrument.

Public Enemy – «Public Enemy No.1»

Denne endret meg totalt som DJ i 1988.

Rognan Håndballag

husker det som tidlig Bodø punk som traff meg i trynet på den tiden.

Circle Jerks – «Wasted»

Ble introdusert for vestkyst-punk av Jørgen. Helt ny verden for meg.

 

Hanna:

The Hives – «Hate To Say I Told You So»

Den tar meg alltid tilbake masse hormoner, store drømmer og generelt galskap!

Död Mark – «Drabbad av sjukdom»

Den svenske rapperen Yung Lean sitt punkeband. Hele albumet er det beste ever, og jeg elsker spesielt denne låta. En punkeballade som er så sykt stygg og nydelig samtidig. Beste komboen.

Yung Lean – «Hoover»

Er det lov å ha Yung Lean to ganger på lista? Klarer ikke la være.

Ghostemane – «Nihil»

Elsker at den er så psyyykoo og dark!

 

Salvador:

Rap:

Above the Law – «Kalifornia»

Denne låta var alt når den kom. Måten beaten switcher på siste vers gir meg fortsatt gåsehud.

Kool G Rap & DJ Polo – «Deathwish»

Ingen kan rappe som G Rap. Ikke da og ikke nå.

Punk:

Sjølmord – «Supertankerne Kommer»

Vi var så heldige å få tillatelse av bandet til å bruke A-siden på «Morraklubb». B-siden på denne klassiske 7-tommeren er minst like fin.

The Mob – «Witch hunt»

En halvobskur 7-tommer jeg kjøpte etter å ha rota meg bort på YouTube. Elsker vokalen, elsker teksten. Kan ikke si så mye om bandet, anna enn at de er britiske.

 

Jørgen:

Siouxsie and the Banshees – «Jigsaw Feeling»

Min første kjærlighet, «The Scream»-plata er kanskje det beste som er gjort.

Black Flag – «Rise Above»

I voksen alder er jeg mere glad i seinere album som «Slip it in» og «My War», men denne her var en av grunnene til at jeg falt for punk som liten unge. Husker jeg hadde den med på skola i en sånn time hvor alle kunne spille en låt hver. De andre hadde vel A-ha og sånt, jeg var sju år og bare…

Schoolly D – «I Don’t Like Rock’n’Roll»

Pappa hadde de første platene hans da jeg vokste opp, og Schoolly har betydd enormt mye. De første platene er helt sinnsykt tunge! Elsker stort sett alt han har gjort, og er sykt stoka over å ha gjort låt med han!

RBL Posse – «Blue Bird»

Måtte bli noe Bay Area-rap, området rundt San Francisco og Oakland er helt vilt overfylt med klassiske artister. RBL ga ut et par geniune klassikere på 90-tallet. Alle skal alltid spille «Bammer Weed», men dette er mobb style Nord-California-funk på sitt aller beste! Det var også inspirasjon for beaten på min «(Sett på no’) Eazy-E».

 

Polardegos – Fortiden i våre hender (Album, 2021)

 

Polardegos & Brutal Kuk – Helt Nazi (Singel, 2021)

 

Polardegos – Polio (Singel, 2021)

 

Polardegos – Polardegos (Singel, 2019)

 

 

Sjekk også:

Polardegos – Polardegos (Ferske spor uke 35/2021)

Polardegos – Polio (Ferske spor uke 18/2021)

Polardegos – Internett (Ferske spor uke 18/2021)

 

Sjekk også relaterte saker under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere, og du må klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog