Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 22. mai 2022

Konsertanmeldelse: Slapshot: Trivelig hardcorenostalgi

Bostons lengstlevende hardcorepunkband Slapshot ga hardcorescenen i Oslo en sårt savnet dose med levende råskap og energi da de torsdag 19. mai opptrådte på Revolver i Oslo. Hardt, kompromissløst, kjapt og eksplosivt.

Tekst & foto: Jan-Olav Glette

Folk hadde virkelig savnet hardcore punk konserter og gikk mann av huse for å komme seg på denne konserten med Slapshot på Revolver. Nærmest så fort den ble annonsert var det utsolgt. Flere hardcore punk konserter er også annonsert i tiden fremover; blant andre så kommer Intergrity – som spilte med Slapshot forrige gang de var i Oslo på Blitz i august 1994 – til Vaterland 2. oktober. Før det kan vi igjen se New York Citys Agnostic Front på Salt 29. juni.

Nok om det og over til kjelleren i Møllergata hvor det allerede lang tid i forkant var klart at det er duket for fest. Publikum har kledd seg møysommelig opp for anledningen. Harrington jakkene er på, bootsa er pussa, men her er også plass for en og annen slenger med Slipknot T-skjorte, Motörhead jakke eller lignende. Et overveldende flertall menn.

Weight på Revolver.

Først fikk vi oppvarming fra Oslos nye old school hardcore orkester Weight – med folk fra blant andre Shipwrecked, Common Cause og Damage Control – som viste at det kan være grunn til å glede seg til albumet de har sendt av gårde i trykken.

Men det var nok først og fremst amerikanerne de fleste var kommet for å se.

Slapshot leverte akkurat det vi hadde forventet. En tight og intens gjennomgang av Boston-kvartettens mest kjente låter. Som navnet indikerer et realt dask i mellomgulvet og et skudd i pogefoten.

A slapshot in ice hockey is the hardest shot one can perform. It has four stages which are executed in one fluid motion to make the puck fly into the net

Slapshots låter er kjappe og ekstremt kraftfulle. Bandets snart 60 år gamle vokalist Choke er høyt og lavt. Han beveger seg så hurtig at veteranene i Oslo hardcorescenen har problemer med å fange ham på de medbragte mobilkameraene.

Han er også eneste gjenlevende originalmedlem i bandet, som i fjor høst bega seg ut på en 35-årsjubileumsturne.

Det er en viril og energisk frontfigur som møter oss. Snart 60, altså, men sprek som få.

Et mulig ankepunkt er kanskje vokalen, som kan ha blitt mer slitt med årene, men den gir også noe av den autentiske røffheten. Det er rå, raspete vokal ikke så langt unna Leatherfaces vokalist Frank Stubbs

Jack Kelly, som Choke heter, drar en morsom historie om hvordan de dro med McDonald’s-meny på Blitz’ved forrige besøk som en obsternasig, trassig reaksjon på forklaringen av at sånt ikke var ønsket på det autonome huset. Han kan se ut som en mann med ølvom, men det er nok et resultat av kjøttspising snarere enn alkoholholdig drikke. Han forklarer oss at avholdenheten fra alkohol gjør at han angivelig er i bedre form enn «trettiåringene» i lokalet, som han omtaler publikum som. Han utfordrer den som ikke tror ham på hans ord. Han vitser, og er ellers i godt humør kvelden igjennom og drikker en glassflaske med Coca Cola fra scenen.

Det er virkelig aggressiv, konfronterende og hardtslående musikk de bringer opp på scenen denne kvelden; Oi!-farget straight edge hardcore punk av den klassiske skolen. De mer politiske låtene fra « Make America Hate Again» har de lagt hjemme.

Snapshot på Revolver.

Stort sett er det øspøs fullt kjør, men de stopper i blant litt opp og lar bare bassen dure, beredt til attack. Så er det på an igjen. Ingen nåde. Infernalsk tempo og slagferdige riff.

Bandets lydbilde har knapt endret seg siden de startet på midten av 1980-tallet. Etter noe lefling med mer metallisk hardcore og industrielle lyder på 1990-tallet har de vært tilbake ved de musikalske røttene i mange år – og vi liker hva vi hører. De låter nesten tidløse på et vis.

Straight edgerne åpner med «Watch Me Bleed» fra «16 Valve Hate»-albumet (1995) og følger opp med «I Told You So» fra det selvtitulerte albumet fra 2014.

Med den femte låta på kveldens program; coveren av The Smiths «Bigmouth Strikes Again», løsner det virkelig. Når de kjører i gang den sjette låten «Old Tyme Hardcore» fra albumet med samme navn fra 1997 løfter taket seg i en intens og kaotisk moshpit av slamdansing foran scenen. Herfra og ut er det vilter moro på og rundt scenen, armfekting, allsang og breie smil.

Denne gangen er det mye av en slagerparade eller et «Greatest Hits»-show vi får basert rundt debutplaten «Step On It» fra 1988 og andre 30 år gamle låter.

De er kjent som Bostons lengst levende hardcore punk band. Så får det heler våge seg at noen av oss har andre favoritter når vi tvinges til å velge blant klinten av amerikansk hardcore.

Massachusetts hovedstad samler en stolt tradisjon av alt fra Gang Green, Jerry’s Kids, The Freeze, Bane, Blood for Blood, Orchid, Deep Wound (med J Mascis og Lou Barlow fra Dinosaur Jr. og Sebadoh i besetningen),The Unseen, Have Heart, American Nightmare til Converge og Isis.

Det vil si, egentlig er det bare vokalist og frontfigur Choke igjen av den gamle gjengen som kom fra allerede etablerte hardcorestørrelser som DYS, SSD (Jaime Sciarappa ble med i Slapshot etter hvert) og Negative FX.

«Hang Up Your Boots» fra debuten «Step On It» fra 1988 får særlig god respons. «Chip On My Shoulder» fra den første EP-en «Back on the Map» fra 1986 er et annet høydepunkt. Men her er mye moro for gamle karer/fans av old school straight edge hardcore.

Living for Revenge» er en helt ny låt fra det kommende albumet. Flertallet av låtene vi får høre finnes også på samleren med gjeninnspilte klassikere «Greatest Hits, Slashes and Crosschecks» fra 2001. Best representert er bandets debutalbum «Step On It» og også  den aller første EP-en vies mye oppmerksomhet.

«Say Goodbye», «No Time Left», «Silence», «In Your Face» og «108» er med på setlisten.

Snapshot på Revolver.

«What’s at Stake» fra «Sudden Death Overtime» fra 1990 og «Firewalker» fra samme album. «Step On It» følger fra albumet med samme navn. Så er det slutt. Ingen ekstranumre. 50 minutter høyenergisk hardcore punk var alt vi fikk og for så vidt mer enn nok til å dra hjem med et fett glis om kjeften også.

 

Sjekk også:

Weight – Kill until Killed (Ferske spor uke 9/2022)

Weight – War on your Mind (Ferske spor uke 4/2022)

 

Sjekk også relaterte saker under, husk forresten å klikke på «Last inn mer» for å sjekke flere, og du må klikke «Last inn mer» flere ganger for å få med deg alle.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 74 andre abonnenter