Konsertanmeldelse: Einstürzende Neubauten: Fenomenal klingende larm

Einsturzende Neubauten er fremdeles et fenomenalt besettende og hypnotisk liveskue i 2022, som få kan matche med sin klingende larm av støy til industrielle lyder, moderne klassisk musikk og avantgardistisk rock, den konsise og chantende stemmen til Blixa Bargeld og det hissige rytmiske drivet. Like intellektuelt og visuelt stimulerende. Hypnotisk kraut og fandenivoldsk post-punk satt i kontemporært og modent system med appell til både primal instinkt og hjerne. Sentrum Scene var i fyr og flamme fredag 16. september under livesekstettens fremtreden på Ultimafestivalen.

Tekst og foto: Jan-Olav Glette

Det siste albumet «Alles in Allem» ble fremført med oppriktig driftig tilstedeværelse og fabelaktig beherskelse og fremtreden, og klokker greit inn blant undertegnedes favoritter fra 2022.

Den balstyrige nihilismen fra gamle dager har blitt erstattet av møysommelig regissert dramaturgi uten at for mye av verken råskap eller cerebral kraft har gått tapt, selv om det altså ikke lenger er «farlig» å gå på konsert med bandet (slik det vel heller ikke har vært på ihvertfall 35 år). Det var modent, lekent og kakafonisk.

Einstürzende Neubauten på Ultimafestivalen 2022.

Einstürzende Neubauten gjestet Ultimaestivalen i Oslo på sin lange etterlengtede «The Year of the Tiger» turné – både for bandet selv og publikum. Det skulle egentlig ha vært «The Year of the Rat turné» i 2020, så «The Year of the Ox Tour» i 2021. Konserten vi fikk gleden av å overvære i den tidligere teater- og kinosalen fester seg nok fort inn i rekken blant Diamanda Galas første opptreden på samme scene og festival i 1993 blant de mest minneverdige (hun spilte også i Emanuel Vigelandsmausoleet og Kanonhallen med Kringkastingsorkestret i 2012 på festivalen).

Einstürzende Neubauten på Ultimafestivalen 2022.

Einstürzende Neubauten gjør skam på nesten alt og alle som hevder å være alternative på en eller annen måte. Det de holder på med er virkelig unikt og særegent både i uttrykk og form, tross at mange har forsøkt å etterligne og videreføre arven til det i dag 42 år gamle bandet.

Etter å ha blitt påminnet om bandets skandaløse opptreden på ICA i London (hvor blant annet publikum fikk mel over seg og bandet drillet hull i scenegulvet, rett bortenfor Buckingham Palace) av den britisk-tyske musikkjournalisten Chris Bonn, like kjent under psevdonymet Biba Kopf, i samtale med Rob Young på Kulturhuset under Ultima Context: Inside Einstürzende Neubauten. Den på Vikateateret på Aker Brygge i 1984 går det også gjetord om (bandets første norske konsert var på Slurpen/Lakkegata skole med Holy Toy og ExLex 23. november 1983). Frontmannen tar også opp dette minnet og spør hvem av oss som også var der. Noen få rekker opp hånden, men får fort passet påskrevet: – Dere ser jo ikke en gang ut til å være 40 år, svaret han lakonisk, og fortsetter: – Aha, deg kan jeg huske, det var du som tok i mot molotov-cocktailen som jeg kastet ut i lokalet.

En slik voldsom fysisk opplevelse ble det ikke denne kvelden, men det er komplett umulig å forholde seg likegyldige til tyskerne likevel. Den intense, inderlig brennende tilstedeværelsen er der fremdeles, om en i en annen form og dempet sammenlignet med da F.M. «Mufti» Einheit borret seg selv i foten og ble sendt på sykehus under en USA-turné, uten at de resterende bandmedlemmene fikk med seg hva som hadde skjedd før de forlot scenen. Einheit har dessuten i likhet med kollegaen Mark Chung forlatt bandet siden da. Også lydmessig sto gruppen for et ekstremt frontalangrep angrep på sansene.

Nå karakteriseres de vel heller av små og intrikate lydfinesser hvor de soniske støybitene har blitt en liten inkorporert del, som i blant kommer gjennom og mer i forgrunnen. I dag er det mer en form for teater og fokus på det tekstlige innholdet med meget sterkt, slående bra poesi, og som Bonn hevder under foredraget i forkant (etter først ha innrømmet at han tenkte «Alles in Allem» var en bra, men ikke veldig spennende skive og langt fra bandets beste): – Jo mer jeg studerer og lytter til den jo bedre blir den, mener han.

Gudrun Gut på Ultimafestivalen 2022.

Oppvarmer for kvelden er Gudrun Gut – også Mania D og Malaria var for øvrig med å starte Neubauten med Bargeld og Andrew Unruh i sin tid, men forlot bandet før albumet «Kollaps». Hun setter stemningen perfekt for det som skal komme og viser en annen side av metropolen. Etter at Gut har gjort savnet av Berlin med dens mange kjølige fabrikkhaller og av det minimalistiske groveste åpenbart, er det klart for hovedretten, med enda mer og tydeligere Berlin-periskop, så godt som alle de tilstedeværende har kommet for å se.

Gudrun Gut på Ultimafestivalen 2022.

Einstürzende Neubauten benytter seg av en del unike og obskure rytmeinstrumenter. Blant annet har en handlevogn fra den lokale matbutikken i Berlin fått være med  kryss og tvers i Europa. Emmerich konsentrerer seg om vokalen, og er en karismatisk leder som maner frem den spesielle, fortettete stemningen i sal og på scene. For anledningen langhåret med en ordentlig designet suitdress og med glitter over øynene (tenk nevnte Galas). Benyttelsen av handlevognen er også en anledning til litt subtil samfunnskritikk da Christian Emmerich eller Blixa Bargeld, som han kaller seg som artist, sier spøkefullt at den i dag nok er utstyrt med tracker og at observatører nok undrer hva den gjør i alle disse konsertsalene.

63-åringen Blixa Bargeld i Einstürzende Neubauten på Ultimafestivalen 2022.

Einstürzende Neubauten handler om destruksjon og skaping av noe nytt gjennom det, som navnet indikerer, også i dag, selv om perspektivet nå er mer på gjenskapelsen eller nyskapelsen enn på ødeleggelsen. Ettersom psykogeografi til Vest-Berlin utgjør den tematiske rammen for det seneste albumet, er det dette landskapet vi tas med til på denne påfølgende, men forsinkede turneen. Også selve konsertscener er i evig forandring, skapelse eller ommøblering; eventuelt destruksjon, som byen selv, med introduksjon av stadig nye friske elementer eller instrumenter, oppfinnsomhet, man tar det man har for hånden mentalitet kombinert med rik, tung ideologisk og poetisk tradisjon.

Skrapmetall og andre gjenstander de har funnet utgjør fremdeles, og igjen i sterkere grad, en sentral komponent i det musikalske arsenalet, selv om vanlige ortodokse instrumenter som gitar, bass, keyboard og trommer er grunnstammen. En handlevogn amp-et opp, en gammel jetmotor – fra forlatte Tempelhof? – plastikk rørpiper, er noen av disse mange finurlige lydkildene. Langt ute i konserten stiller Bargeld seg på scenens venstreside (høyre for oss som ser) og drysser bestikk på gulvet.

N.U. Unruh i Einstürzende Neubauten på Ultimafestivalen 2022.

Nå er det en mer kontrollert energi. Det er ikke lenger fysisk forbundet med noen risiko å dra på konsert med kvintetten, som i denne liveversjonen har blitt seks. Noen har sogar fått reservert en hel rad med sitteplasser oppe på galleriet. Neubauten bryter ikke nødvendigvis ny mark og ødelegger og demolerer i samme grad som tidligere. Eksperimentelle er de like fullt, vi kan fremdeles høre spor av sonisk støy, bokstavelig talt industriell musikk (noe de sammen med SPK og Test Departement kanskje kan sies å ha instigert) og punk i uttrykket til de geniale diletantene. De er ordentlig band på alle måter.

Storslagne dramatiske ballader, som på første ekstranummer «Taschen» og albumtittelkuttet «Alles in Allem» midtveis, er mer typiske for uttrykket nå, men det er altså fremdeles dynamikk og låter som bygger seg opp i intensitet og henter inspirasjon fra krautrockens motoriske driv eller rituell afrikansk stammemusikk.

Alexander Hacke i Einstürzende Neubauten på Ultimafestivalen 2022.

Einstürzende Neubauten utgjøres i dag av bassist Alexander Hacke, gitarist Jochen Arbeit, bak metallisk perkusjon og et sort munnbind konserten igjennom N.U. Unruh og Rudolf Moser på diverse perkusjon utover nevnte Emmerich. Unruh og Arbeit tar i slutten av settet noen enorme handlebagger fra megakjøpesentrene i bruk som rytmeinstrumenter og får følge av Hacke på den eksperimentelle viljen og nybruddet, han tar en slik enorm sekk sirkulerende over hodet. Sjettemannen i turnéselskapet, som opptredende artist, Felix Gebhardt fra Zahn, tar seg av piano- og keyboardpartiene Blixa spiller selv i studio. Bargeld har med det fri til å konsentrere seg om å lede det hele og om stemmen. Stemme og stemning.

Felix Gebhardt og Rudolf Moser i Einstürzende Neubauten på Ultimafestivalen 2022.

De åpner med «Wedding», som Blixa poengterer  handler om en bydel i deres hjemby Berlin. «Die Befindlichkeit des Landes» fra «Silence Is Sexy» har en sentral rolle i filmen «Berlin Babylon», og er et eldre eksempel på den geofysiske psykodybdeanalysen av bydelene i den nåværende tyske hovedstaden. En låt hvor batteristen Rudolf Moser virkelig får vist seg frem som den eminente musikeren han er. Og den geografiske reisen til kjente steder i den tyske kulturelle metropolen fortsetter. «Grazer Damm» omhandler området hvor Emmerich tråkket sine barndoms sko. «Tempelhof» avsluttet første runde med ekstranummer. Ti av de sytten låtene vi får høre er fra bandets seneste album «Alles in Allem», fire er plukket fra «Silence Is Sexy», i tillegg får vi «Nagorno Karabakh» og «Susej» fra «Alles Wieder Offen» samt «How Did I Die» fra første verdenskrigmemorialen «Lament» fra 2014.

Det er fin oppbygging og variasjon i settet og  vanskelig å hente frem et enkelt øyeblikk, men fremføringen av «Sabrina» må definitivt være et av de andre øyeblikkene i tillegg til hektende, maniske «Redukt» avslutningsvis. Ja, også får vi en såkalt «Rampe»i form av «Zivilisatorisches Misgeschickt» – inspirert av en studiolek bandet har hatt med trekking av lapper med kombinasjoner av ord eller konsepter som da skal formidles til de andre. Emmerich proklamerer dikt og de andre gjør en slags innøvd jam.

Einstürzende Neubauten på Ultimafestivalen 2022.

Når det ropes fra salen mot slutten etter låter fra «Halber Mensch» og «Kollaps » svarer Blixa satirisk at de allerede har spilt 20 fra den og 12 fra den neste. Her kjøres det kompromissløst etter den oppsatte planen. Og tross at vi er veldig glade i de nevnte gamle skivene, er det kanskje like greit. Forrige turné var i anledningen av samlingen «Greatest Hits». Nå får vi noe helt nytt og samtidig å konsentrere oss om og å skape nye minner med. I tillegg er bandet på konstant rastløs søken etter nye uttrykk og lyder. Og bandet er både av en annen årgang og med en annen besetningen enn de hadde på disse gamle klenodiene. Dessuten er fremføring så nøye koreografert og planlagt at det neppe finnes særlig rom for improvisasjon blant de evinnelige instrumentbyttene og møysommelig oppmerkede ommøbleringene på scenen.

Underveis bys det på solide smerteskrik, skrapende, gjennomborrende lyder, hakkende perkusjonskraft og diktdeklamasjon. To runder med ekstranummer ble det også før «Redukt» avrundet det hele.

Meine Hände, meine Arme, meine Beine, mein Körper und ich
Das Unveränderliche, Unzerstörbare, Selbst, Ich .
Der Mittelpunkt, der Zellkern der gesamten menschlichen Zellkultur.
Bin ich, ist Ich in jeder Zelle?
Wohl kaum ist Ich die Summe des genetischen Materials,
Als wäre die Musik im Schaltplan des Radios.

«Redukt» oppsummerer på sett og vis mye av kvintessensen i bandets uttrykk med sin minimalistiske natur. Hver og en musiker holder tilbake og spiller ikke mer enn hva som er absolutt nødvendig, og skaper sånn en ego-løs, dynamisk og brennende energi i lange gjennomborrende vers som så går i oppløsning.

Einstürzende Neubauten på Ultimafestivalen 2022.

Så går også en fenomenal aften i oppløsning. Det begynner å demre for meg hvorfor folk reiser for å oppleve flere konserter på turneen til Einstürzende Neubauten. Selv har jeg dessverre bare sett dem tre ganger, på Quartfestivalen i 1997 og Rockefeller 19. mars 2004 utover denne anledningen. Samt Blixa Bargeld, også i Moss, med italieneren Teho Teardo 24. august 2019 på Verket Scene. Vi gleder oss allerede til neste mulighet.

Sjekk også relaterte saker under

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog