Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Stian Bjørnsson Hope Spillelister 30. september 2022

Ferske spor uke 39/2022

Her er ukas spilleliste! Følg oss gjerne! Et av ukas Ferske spor: Black Debbath. Låtene på den nye plata «Age of Kørka» er Black Debbath på sitt beste! Ellers finner du nye gromlåter av andre norske utøvere: Kristabel, Tuvaband, Aromatic Ooze, The Colors Turned Red, Sleepyard, Spielbergs, Quarter Wolf, André Borgen, Flight Mode, Gebhardt, I Was A King, Onsloow +++, og flust av utenlandske utøvere samt klassikere.

Av: Victor Josefsen, Stian Bjørnsson Hope,Jan-Olav Glette / Foto av Black Debbath (front): Abdi Junior

Victor Josefsen

Black Debbath – Age of Kørka og Ikke pirre Putin

Da er det nye albumet til Black Debbath kommet. Tittelsporet, «Age of Kørka», hadde jeg med i Ferske spor i juli, og den krever å gjøre comeback på spillelista, forrykende bra som den er. Black Debbath beskriver tematikken på albumet slik:

‘Hvordan har det seg at vi mennesker er mer utviklet og opplyste enn noen gang, men samtidig mer lettpåvirkelige, mer forfengelige og generelt litt tjukkere i hue? Et motsetnings-sett som ikke skulle være mulig! Har evolusjonen så og si slått kontra? Har Ikaros (uttales med pomp) flydd for nær kunnskapens og utviklingens sol? Er vi i ferd med å bli brødgjøks? Er det hybris? Er det Babels tårn all over again? Er det Gud sjæl som griper inn? Kanskje Satan? Er det kaptein Sabeltann? Intranet?’

Tittelkuttet «Age of Kørka» er kraftpunk, enda bedre beskrivelse er deathpunk (sjangerbetegnelsen Turbonegro oppfant). Black Debbath fremstår her råere (sammen med «ikke pirre Putin») enn noensinne. Ivar Nikolaisen (Kvelertak, The Good bad and the Zugly) bidrar på vokal. Teksten er sedvanlig full av humor, satire, og sammen med den punka-framtoningen, er dette slående som bare det. Om Black Debbath selv bare gapskrattet under tekstskrivingen, selv om jeg tviler på det, er ikke så nøye, den treffer, den har brodd og en dyster undertone, det er jo uansett opp til enhver hvordan man tolker/reagerer på teksten. De tar okke som tiden på kornet. Låta «Age of Kørka» viser at BD kunne laget en knall punkplate, om de hadde de villet det. Ellers behersker de forskjellige sjangrer og har laget sterke låter, på plata er de innom stoner, heavy, metal, punk +++, da er det umulig å feile. Videoen til tittelkuttet må ses.

Black Debbath – Age of Kørka (Ferske spor uke 28/2022). Black Debbath med ny Rockequiz. Øya 2013: Black Debbath. Black Debbath spilte en forrykende konsert på Rockefeller. Tons of Rock 2015 i bilder – del 1 (inkludert Black Debbath). Asbjørn Slettemark utfordrer medlemmer av Black Debbath til match (Øya 2013: Festivalfortellinger – dag 1). Mer Black Debbath.

 

Kristabel. Foto: Jorun Husdal

Kristabel – Daddys Litte Princess

For to år siden slapp Kristabel sitt debutalbum «Into Lo». Albumet ble spilt rett inn, og det har ført til at nerven og trøkket i uttrykket er bevart. Det groover, putrende friksjon lurer under overflaten og de skjelvende gitarene inntar soundet. Nå er hun ute med et nytt album titulert «The Ring», og på dette albumet er det mer av alt; groove, putrende friksjon og skjelvende gitarer samt bedre låter. Låten «Daddys Litte Princess» er sånn ca. i det samme mørke, fandenivoldske landskapet som tittelåta «Into Lo» fra debutplata, transcenderende, så mer og mer intens og fullt energikjør til slutt. En låt fylt av lidenskap og kraft, litt av en albumåpning! «Wish» er omtrent i samme leia, men det er ikke bare denne type låter på albumet, «Dropin Suicide», som jeg har omtalt tidligere, er ikke så råbarka i uttrykket, likevel hviler både en intens og dempet atmosfære over den, og nerven er til stede. «Cul De Sac» er neste litt cabaret-aktig og «The Flowers In My Garden» hviler det noe Nick Cavesk over i samklang med keltisk folkemusikk-influenser. En låt som i utførelse og innhold er av høy klasse. Kristabel har åpenbart flere strenger å spille på, og har en attitude som speiles i alt hun lager, noe som bekreftes i intervjuet vi gjorde med henne i fjor:

‘Det er noe av det beste jeg vet med musikk: friheten. Til å gjøre hva man vil. Det finnes en haug med «regler», ja, men de er liksom ikke regler heller, retningslinjer? Hvor lenge en låt skal vare, dramaturgien i låta, fra hvordan man skal bygge opp teksten til hvor mange vers eller ikke vers, osv. Nei, det finnes ikke regler, men det er liksom oppskrifter på hvordan man gjør det og ikke gjør det? Jeg har i alle fall fått beskjed om at «du kan ikke ha en låt med åtte vers og ingen refreng», eller «hvor er bridgen», eller «den låta er for lang og kjedelig, du må bygge den opp», osv. Og da blir jeg sånn *viser fuckfinger*.’ Bandcamp.

Kristabel – Dropin Suicide (Ferske spor uke 9/2022). Kristabel – Oh, Where Can You Be + Afraid (Ferske spor uke 9/2021). 5 plater som har inspirert Kristabel, Kristabel – I Wanna Wake up Wit Chu (Ferske spor uke 40/2020), Kristabel – Bring It On (Ferske spor uke 25/2020).

 

Susanna. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Susanna – Come Avalance

Etter å ha utgitt det Baudelaire-albumet «Elevation» tidligere i år, er Susanna tilbake med flere tolkninger på «Elevation Extended» EP. Lytterne får en ny versjon av tittelsporet, men de får også oppleve nye låter, alt innspilt med Susanna, Stina Stjern og franske Delphine Dora sammen. Den første singelen fra «Elevation Extende’ EP består av kvinnestemmer mikset med skraping fra kassettbånd, fioliner og synth, og skaper en mystisk eterisk stemning, og er en gripende introduksjon til EP’en. Susanna viser på ny at hun er eksperimenteringslysten, utforskende og står for musikalske åpenhet. Og det aller viktigste, eksperimenteringslysten spriker ikke alle retninger uten substans. Her er det virkelig substans, det er som å lytte på en musikalsk novelle. Bandcamp.

Susanna – Destruction (Ferske spor uke 17/2022). Susanna – Elevation (Ferske spor uke 13/2022). Susanna – Ensomhet II (Ferske spor uke 48/2021). Susanna – For No One (Ferske spor uke 23/2021). Susanna: Ondskapens blomster i nedstrippet musikalsk kledning, Susanna – The Dancing Snake (Ferske spor uke 30/2020). Susanna – Ecstacy X (Ferske spor uke 3/2019). Videopremiere: Susanna – «It’s A Long Way’ (To The Top If You Wanna Rock’n Roll)». Susanna – Låt: «Perfect Day» (Musikalske sidespor – uke 4/2018) Mer Susanna.

 

Bellman. Foto: Pressebilde

Bellman – Mister Taket

Vi hadde eksklusiv videopremiere på Bellman sin aller første singel på norsk, «Mister Taket», som pirker litt borti tanken om alt det stygge og ubalanserte som kan foregå inni et pent og balansert hode. Videoen illustrerer teksten godt visuelt. Rent musikalsk er «Mister Taket» sødmefylt drømmepop. En kontrastfylt effekt til teksten & videoen. Det hele er både melankolsk og følsomt, men glir ikke over i sentimentalitet og/eller håpløshet, tvert imot, varmen i det musikalske gir håp om lysere tider.

Videopremiere: Bellman – «Mister Taket». Bellman – Let Somebody in (369) (Ferske spor uke 18/2021). Bellman – Just Like A Dream (Ferske spor – uke 23/2018).

 

Tuvaband. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Tuvaband – Something Good

I Kate Bush sin låt «Cloudbusting» er det en setning som går igjen i begge versene; «Ooh I just know that something good is gonna happen». Under pandemien spilte Tuva låta gjentatte ganger, først og fremst for å høre denne ene setningen. Hun bestemte seg etter hvert for å lage en låt basert på disse ordene, står det i presseskrivet. ‘På den tiden jeg hørte på «Cloudbusting» tenkte jeg at det skulle fantes flere låter som jeg kunne like, med lignende setninger. Jeg bodde i Berlin, hvor det var enda flere- og strengere regler under pandemien, og en ekstremt dyster stemning. Med en usikker fremtid også med tanke på alle andre ting som skjedde i verden, føltes det ut som starten på en dystopisk tid. Jeg bestemte meg for å skrive låten som jeg selv ønsket å høre’, forteller Tuva. «Something Good» er en forførende popballade/dreampop/shoegaze-komposisjon, deilig, sjelfull, nær sagt som vanlig. Det samme med den karakteristiske Tuvaband-vokalen, som er noe helt for seg selv. I det hele tatt: Innlevelse, styrke og stemmeprakt.

Tuvaband – Karma is a beach (Ferske spor uke 28/2022). Tuvaband – Rejuvenate (Ferske spor uke 17/2022). 5 plater som har inspirert Tuvaband. Tuvaband – Growing Pains and Pleasures (Deichman: Årets album 2021, Victor og Katrine Judit Urke). Tuvaband – Growing Pains og I Think (Ferske spor uke 6/2022). Tuvaband: Eterisk pop. Tuvaband – Growing Pains & I Think (Ferske spor uke 23/2021). Tuvaband – Growing Pains (Ferske spor uke 4/2021). Tuvaband – I Entered The Void (Ferske spor uke 2/2020). Tuvaband – Wolfpack (Klubbdagen Øya 2019 – anbefalinger).

 

Aromatic Ooze. Foto: Pressebilde

Aromatic Ooze – Gymnastics

Dette bandet kan nå så langt de bare vil, da tenker jeg ikke først og fremst å spille på Lindmo, vel, det kan jo også hende, tenker mer i retning utviklingen til band som Heave Blood & Die – Karl Løftingsmo Pedersen fra det bandet er forresten involvert her. Hvem er så Aromatic Ooze? Det forteller de best selv i det givende presseskrivet (uten for mye av det sedvanlige selvskrytet):

‘Da 5 bartendere fra Tromsø og omegn startet bandet Aromatic Ooze bestemte de seg tidlig for å følge i fotsporene til tidligere psych- og garasjerock-kunstnere. Ikke bare skulle musikken låte mystisk, hardtslående og hypnotiserende, prosessen av å lage og spille inn musikken skulle også ta utgangspunkt i den klassiske DIY-formulaen. Ikke bare fordi det rett og slett ikke er det letteste i verden å få økonomien av å spille inn et album i et konvensjonelt studio til å gå rundt, men mest fordi bandets medlemmer simpelthen var tiltrukket av metoden, holdningene og lydbildet ved å gjøre det meste selv. De dro derfor til et forlatt hus to og en halv time utenfor Tromsø med bilen full av alt nødvendig utstyr og nødvendige mengder øl, med Karl Løftingsmo Pedersen (Heave Blood & Die, Yukon Delta National Wildlife Refuge) som produsent. Der ble de i snaue syv dager og skrev låtene ferdig, spilte de inn og ferdigstilte deres første album, som senere ble mikset av Løftingsmo før den ble sendt av gårde til master av Jonas Ekstrøm ved North Mastering i Sverige’.

Albumet deres er variert med passende os av mystikk, som de selv også sier, og de sier videre at de er bl.a. inspirert av alt fra Ty Segall og Thee Oh Sees, to utøvere/band som er omtalt en god del på Deichman musikk. Inspirasjonen kommer til syne på den rølpa psych- og garasjerocken «Gymnastics», en låt som egentlig ikke representativ for albumet, vel den er jo det også, med de kraftfulle riffene, som sender noen nikk til f.eks. Black Flags «Rise Above», får de vise hva Aromatic Ooze er god for for, det jeg vil frem til er resten av låtene på plata er innom doom, stoner og annet (hør f.eks. på «533.048x»). Variert, altså. Skiva er gitt ut av bandets egne label, Pony Riding Records. Bukta Sessions livevideo: «Questgiver».

 

Sleepyard. Foto: Pressebilde

Sleepyard – Rust and Stardust

Sleepyards «Rust and Stardust» sender assosiasjoner til 70’s italiensk giallo horror soundtracks. Italiensk horror opererer i et annet univers enn sine amerikanske motstykker, og filmmusikk er noe de kan. Filmmusikken som ble laget til disse filmene er særs hypnotiserende, av f.eks. Goblin (les mer), og gir en opplevelse av estetikk og atmosfære, akkurat som «Rust and Stardust». Underveis ekspanderer låta stemningsmessig, og tar sats når den rå, til dels Pink Floyd-aktige gitaren til Edvard Andreas Feed (med i Gehenna, pønkebandet Panic Attack og tidligere i Throne of Katarsis) skyter fart før det toner ut. Vi intervjuet Sleepyard for ikke så lenge siden. Bandcamp.

Sleepyard: Beroligende flytende ambientfolk. Sleepyard – Dream Solution (Ferske spor uke 28/2022). Sleepyard – Falling In Love (Ferske spor uke 16/2020).

 

Russian Amcar Club. Foto: Pressebilde

Russian Amcar Club – Get Out

Den heftige norske bass & trommeduoen Russian Amcar Club (Geir Birk Nilsen på orgel og vokal og Svein Solberg på slagverk) ga i 1987 og 1988 ut en tolvtommere/12″ EP’er/mini-LP’er hvert år. De har mer eller mindre holdt det gående etter det (se de andre av utgivelsene deres på discogs). 28. otober spiller de på John Dee. En unik duo! «Get Out» er fra «Schwein Hund & Danielsen Goes To Circus» (’88).  Og her en video til  klassiske «Baby Baby» fra selvtitulerte «Russian Amcar Club» (’87). Geir Nilsen er med på Dang! sitt album t «Sociopathfinder».

Russian Amcar Club 12″ EP «Schwein Hund & Danielsen Goes to Circus» fra 1988.

 

The Age of Colored Lizard. Foto: Pressebilde

The Age of Colored Lizard – Don’t Say Goodbye

The Age of Colored Lizards nye singel «Don’t Say Goodbye» ble spilt inn sammen med originale Lizards, Anders Bøe (Bass) og Håvard Berstad (Trommer) i august. Det har gått en stund siden siste innspilling sammen tilbake i 2017. Singelen kommer på deres nye fullengderalbum med utgivelse tidlig i 2023. Ute på Sotron Records. The Age of Colored Lizard sitter på, som meldt ofte, en nærmest utømmelig kilde av deilige, melodiøse låter som driver fram i det småstøyete soundet, så også denne. Vil du vite mer om denne gjengen, klikk på linkene under. Bandcamp.

The Age of Colored Lizard – I’ll Be Waiting (Ferske spor uke 17/2022).  The Age of Colored Lizards – Solitary You (Ferske spor uke 48/2021). The Age of Colored Lizards – Fading (Ferske spor uke 4/2021). The Age of Colored Lizard – Life is Strange (Ferske spor uke 49/2020). The Age of Colored Lizards – A Better Place (Ferske spor uke 38/2020). The Age of Colored Lizards – Blurry Eyes (Ferske spor uke 21/2019), Plateanmeldelse: The Age of Colored Lizards – «Daydreamer», The Age of Colored Lizards – Tomorrow (Ferske spor uke 44/2018). The Age of Colored Lizards – If You Want Me Back / Still Around (Ferske spor uke 16/2018). The Age of Colored Lizards – See You (Ferske spor uke 10/2018). The Age of Colored Lizards – Pale White Sun (Musikalske sidespor – uke 10/2017). EP-anmeldelse: The Age of Colored Lizard – «Summer Rain EP».

 

The Colors Turned Red. «As If We Owned the World» albumcover.

The Colors Turned Red – As If We Owned the World

Den nye plata til The Colors Turned, «As If We Owned the World», er både variert og forsegjort – med tagger når det trenges, f.eks. «Knock On Norwegian Wood», se video. En skive uten svake låter. Tittelsporet «As If We Owned the World» var med i en utgave av Ferske spor for 3 år siden, og det er nok ikke alle som har fått det med seg, så jeg velger den til spillelista. Du kan lese mer om den låta og andre låter på plata ved å trykke på linkene under, samt sjekke hva Jan-Olav skriver om en annen låt fra plata under (du kan forresten glede deg til å utforske plata mer Jan-Olav). Vi kommer tilbake til The Colors Turned Red etter hvert (intervju). Så følg med!

The Colors Turned Red – Let It Happen (Ferske spor uke 21/2022). 5 plater som har inspirert The Colors Turned Red. The Colors Turned Red – As If We Owned the World (Ferske spor uke 27/2019). Alternativ juleplayliste med Back by Christmas – The Colors Turned Red. (Not Just) Another X-Mas Album (CCAP, 2008).

 

Valleypolicella. Foto: Henrik Aspeflaten

Valleypolicella – Met a Girl og Prison Tattoo

Oslo-bandet Valleypolicella er en kompisgjeng bestående av Mattias Krohn Nielsen, Magnus Tveten, Jørgen Apeness, Chris Jacobsen og Tore Løchstøer Hauge, som har bakgrunn fra band som Local Store, Beezewax, Løchstøer, Pelicat, Harvey Steel Show, Lazy Queen, for å nevne noe.

«Met a Girl» vaker et indiepop-sted mellom Hiawata!, Løchstøer og en smule Beezewax. Fin låt. I presseskrivet til den forrige singelen «Prison Tattoo» står det følgende om Valleypolicella-meldlemmene: ‘Folk som har denne 90-tallslyden og låtskrivingen pumpende ut av hjertet’. Og ja, akkurat dét kommer tydeligere frem på «Prison Tattoo», min foreløpige Valleypolicella-favoritt.

 

Future Nostalgia. Foto: Margit Rønning Omholt

Future Nostalgia – Today and Then Tomorrow

I år slapp Future Nostalgia sin første EP, inkludert singelen «Today and Then Tomorrow», som vi anbefalte i vår Klubbdagen Øya 2022 – anbefalinger. Nå kan lytte på den på spillelista vår. De spiller shoegaze/dreampop/støypop inspirert av sjanger-pionerer som Slowdive og Ride, og samtidige utøvere som Diiv, Grouper og Ringo Deathstarr. Medlemmer har lenge har vært aktive på den norske musikkscenen, deriblant i prosjekter som Mining In Yukon, Février, Catnip Cloud og Temporary.

 

My Bloody Valentine – only tomorrow

Tittelen på Future Nostalgias låt «Today and Then Tomorrow», og selve uttrykket, fikk meg til lytte på kremlåta «only tomorrow» signert My Bloody Valentine. Fra albumet «m b v», som feirer 10-årsjubileum neste år.

My Bloody Valentine – Slow + Thorn (Ferske spor uke 13/2021). My Bloody Valentine – Norwegian Wood 4-0. My Bloody Valentine – «To Here Knows When». My Bloody Valentine – m v b (jeg kåret den til årets 2. beste album i 2013).

My Bloody Valentine – Isn’t Anything. ‘Fikk aldri noe særlig fot for disse støymakerne, når jeg hører på Loveless (1991) blir jeg bare sjøsyk, men nå slipper jeg i alle fall at redaktør Victor klager på at de ikke er med på lista’, Deichman-skribent Stian Bjørnsson Hope, fra 1988- En hyllest til 80-tallet. Igjen!.

5 plater som har inspirert Snøskred (inkludert My Bloody Valentines «Loveless»).

My Bloody Valentine er Bendik Lund Øvrelid sitt favorittband (fra intervjuet Porto Geese: Skeiv, psykedelisk indie rock).

‘Jeg liker noen shoegaze-band. My Bloody Valentines «Isn’t Anything» -album har vært veldig innflytelsesrik for meg, og jeg synes Debbie Googe er en utrolig bassist’, forteller James Welburn.

My Bloody Valentine spiller Beachwood Sparks album «Tarnished Gold» før de går på scenen (fra intervjuet vi gjorde med Beachwood Sparks i fjor).

‘Jeg fant ut at My Bloody Valentine var the shit når jeg var rundt 17′, forteller Jørgen Myhr Stokke til oss.

‘Det har gått i mye av My Bloody Valentine, Cocteau Twins, Loop, Windy and Carl, Slowdive pluss flere. Var helt frelst på 90-tallet. Glimt av shoegaze finnes sikkert på mange av mine album’, forteller Benjamin Finger til oss.

‘Vi lyssnade mycket på MBV när vi gjorde «Das Not Compute»’, forteller Division of Laura Lee til oss.

‘På albumet «What We Must» (2005) er låta «All I Know is Tonight» tydelig  inspirert av My Bloody Valentine, men jeg tror ikke lytterne synes det’, forteller Jaga Jazzist til oss.

‘1991 var et bra år for hard alternativ musikk. «Seamonsters» er nevnt; Pixies’ «Trompe Le Monde» kom ut; My Bloody Valentine ga ut «Loveless», Nirvana ga visst også ut et album, husker ikke i farten hva den het’ (fra 5 plater som har inspirert Asle H. Kiran i Fungal).

«Beautiful Noise» – fin shoegazedokumentar fra Eric Green.  The Telescopes: «To Kill a Slow Girl Walking» / «Taste» med mere.

 

Onward – live natt til første mai 1998 på Victoria Kulturhus i Drammen. Dette skulle bli deres siste konsert. Dette bildet og det øverste er tidligere upubliserte og eksklusive for Deichman musikk-intervjuet. Foto: Even Skår

Onward – What Silence Knows og So Much Stronger

‘«These Words Still Pray» har alltid vært en viktig utgivelse for meg, men da jeg gikk tilbake til den en gang til og begynte å nærlese den, da så jeg plutselig ting jeg ikke hadde sett som 20-åring. Jeg oppdaget utgivelsen på nytt og hadde vel et behov for å dele denne oppdagelsen med andre. Denne blandingen av poststrukturalistisk filosofi og straight edge hardcore syntes jeg var kjempe-fascinerende og jeg har problemer med å finne andre band som har gjort nøyaktig det samme. Disse bandene finnes muligens, men det er noe med måten Peter Amdam og Onward pakker det hele inn på som treffer meg i hjertet’, forteller Fredrik Bakkemo, som er forfatter av boken Onward: These Words Still Pray i Norske albumklassikere – bokserien. Les intervjuet Onward: Straight edge hardcorepunk med røtter i Maurice Blanchot og Jacques Derrida, anbefales på det varmeste. Jeg velger åpningslåten «What Silence Knows» og tittelsporet fra EP’en «These Words Still Pray» (1997).

Onward er nevnt i «This world is totally fugazi!».

 

Spielbergs. Foto: Johan Malvik

Spielbergs – There Is No Way Out

«There Is No Way Out» er enda et glimrende eksempel på slagferdig indie med et stort følelsesregister. Frustrasjon, sårbarhet og guts i skjønn forening ‘a la Hüsker Dü og Superchunk, for å ta noen velkjente referanser. Spielbergs er et band som «keep it real», for å bruke det utrykket. En nytelse av et band. Høy klasse, som nevnt her. Spielbergs er for tiden på turné i England. I oktober, november spiller de i Norge.

Spielbergs – Go! og Me And My Friends (Ferske spor uke 35/2022).

Spielbergs – When They Come For Me (Ferske spor uke 21/2022).  Spielbergs – Brother of Mine (Ferske spor uke 13/2022). Spielbergs – Go! (Ferske spor uke 20/2020). Spielbergs – Running All the Way Home (Ferske spor uke 37/2019).  Spielbergs – Five on It (Ferske spor uke 2/2019).  Spielbergs – 4AM (ferske spor uke 44/2018).

Spielbergs: Støyende indierockere på vent. Singelanmeldelse: Spielbergs – «Go!». Plateanmeldelse: Spielbergs – «This Is Not The End». Singelanmeldelse: Spielbergs – «We Are All Going To Die / Daniil». Singelanmeldelse: Spielbergs – «Ghost Boy». Singelanmeldelse: Spielbergs – «Daisy! It’s the New Me».  5 plater som har inspirert Spielbergs.

Spielbergs – «Distant Star EP» og  Spielbergs – «4AM» (Deichman: Årets album 2018, Victor).  Mer Spielbergs.

 

Quarter Wolf. Foto: Stian S. Evensen

Quarter Wolf – Hey Dickhead

«Keep it real», ja, (jf. Spielberg, se over), det gjør definitivt den eksplosive, norsk-australske garasjepunk-duoen Quarter Wolf. Teksten «Hey Dickhead» tar opp noe av det samme Sleaford Mods gjorde på låta «Stick In a Five & go» der hovedpersonen blir forbanna på en twittermelding fra en person han ikke kjenner. Han får tak i adressen, kler seg ut som postmann og banker på døra, hvordan det går videre kan du sjekke her. Quarter Wolf går ikke like hardt til verks, men er like forbanna. Når jeg først er inne på låter som kommenterer sosiale medier, anbefales også  Mudhoney-låta «Kill Yourself Live»(fra plata «Digital Garbage») og Oral Bees «Boms» (utdraget over er hentet fra omtalen av den siste låta). «Hey Dickhead» er røff rocker med punka edge og med Wilko Johnson/Mick Green (sistnevnte fra The Pirates)-aktige hakkende riff og The Jon Spencer Blues Explosion-trøkk. Til sammen: Punch!

Quarter Wolf – Guess Who og Generation Bore (Ferske spor uke 35/2022). Quarter Wolf – Polish Prototype (Ferske spor uke 18/2020). Quarter Wolf – Shitfaced and on Fire (Ferske spor uke 11/2020). Quarter Wolf – Rise & Fall og Dumbass Utd. (Ferske spor uke 14/2019). Quarter Wolf – Midnight in Oslo (Ferske spor uke 8/2019). Quarter Wolf – Shut the Fuck up and Play (Ferske spor uke 44/2018).

Videopremiere: Quarter Wolf – «Dumbass Utd.». Plateanmeldelse: Quarter Wolf & White Trash Blues Band – «Shitfaced and on Fire» & «Spread The Gospel». EP-anmeldelse: Quarter Wolf – «Back to Sykkylven»EP-anmeldelse: Quarter Wolf – «Rock’n’roll Cliché». Quarter Wolf med «Fight Club»-inspirert video. Bluespunk-duoen Quarter Wolf platedebuterer. Reisebrev: Langs bluesens akse med «Quarter Wolf».

 

Einstürzende Neubauten – Zivilisatorisches Missgeschick

‘Einsturzende Neubauten er fremdeles et fenomenalt besettende og hypnotisk liveskue i 2022’, slik innleder Jan-Olav anmeldelsen av Neubautens konsert på Sentrum Scene 16. september under livesekstettens opptreden på Ultimafestivalen. Ti av de sytten låtene de spilte på konserten er fra bandets seneste album «Alles in Allem» (2020), og i konsertanmeldelsen beskrives uttrykket slik: ‘Driftig tilstedeværelse og fabelaktig beherskelse og fremtreden’. En beskrivelse som passer like godt på låta «Zivilisatorisches Missgeschick», fra det nevnte albumet. Knugende, atmosfæriske partier blir avbrutt av Neubauten-utbrudd ‘a la det de gjorde på tidligere plater. Einstürzende Neubauten ville bryte ned den etablerte musikkoppfattelsen, og det gjorde de bokstavelig talt, de var (og er) et band som har betydd mye for meg, og mange andre. «Zivilisatorisches Missgeschick» sender nikk til «old school» Neubauten, så liker du denne, lytt på alt de har gitt ut frem til «Haus der Luege» fra 1999 (for øvrig lekker vinylutgave). De har gitt ut mye bra etter det, som også kan sjekkes.

Konsertanmeldelse – Einstürzende Neubauten: Fenomenal klingende larm. Einstürzende Neubauten  – La Guillotine de Magritte (Ferske spor uke 49/2020). Einstürzende Neubauten – Wedding (Ferske spor uke 21/2020). Einstürzende Neubauten – Ten Grand Goldie (Ferske spor uke 16/2020). Einstürzende Neubauten – Fiat Lux – Haus der Lüge, 1989 (et av sporene som har inspirert James Welburn som musiker og produsent, fra intervjuet: James Welburn: Sleeper in the Void). Mer E.N.

 

Munchs Dossier-versjon av debutplata vil nå Norske albumklassikere på CD gi ut hvis det finansielle målet blir nådd, du kan bidra her.

Munch – Emptiness

Jan-Olav har med låta «100 Hz», utgitt på Munchs selvtitulerte debutplate fra 1987 på Kristiansand-labelen T23 og året etter på tyske Dossier. Jeg kjøpte først LP-en utgitt på utsøkt vinyl av tyske Dossier, den har en annen miks, og siden jeg kicket så mye på den plata, ble den utgaven favoritten. Har dog ikke lyttet på de to platene på mange år, så skal ta en ny lytt på den norske utgaven snart. «Emptiness» var en av de store favorittene back in the days, og den er, i likhet med resten av plata, like bra i dag. Stian (Bjørnsson Hope, red.anm.) dette er noe for deg! Denne Dossier-versjonen vil nå Norske albumklassikere på CD gi ut, hvis det finansielle målet nådd, du kan bidra her. Begge versjonene av «100 Hz» er på spillelista.

 

Dagges «Kiss That Girl» singel 1991. Foto: Victor Josefsen

Daggers – The Kids Are Alright

Jan-Olav har også med Kung Fu Girls i denne utgaven av Ferske spor, så jeg hekter på Daggers, som Andreas Grøtterud var med i før Kung Fu Girls, et av de andre medlemmene var Thomas Seltzer, som senere ga ut Kung Fu Girls på Straitjacket Records. Daggers ga ut noen smekre singler/EP-er, som den første «Kiss That Girl Punk Rock EP» (1990) på lekker gul vinyl. Ingen av låtene fra den er på strømmetjenestene, men her kan du lytte på deres drivende, hektende versjon av The Whos «The Kids Are Alright», utgitt på singelen «Kiss That Girl!» 1991 (Sympathy for the Record Industry). Er du hekta på Kung Fu Girls vil du garantert bli hekta på Daggers.

Daggers «Kiss That Girl Punk Rock EP» 1990. Foto: Victor Josefsen

 

Flight Mode. Foto: Pressebilde

Flight Mode – Blinks og Dö Yoü Rëmëmbër

På Deichman er det mange musikkinteresserte, og en Deichman-kollega jeg møtte i heisen her om dagen snakket varmt om Flight Mode, trioen som består av kjente navn i norske indie/emo-kretser: Sjur Lyseid, Anders Blom og Eirik Kirkemyr. Inspirert av den samtalen slås det til med to Flight Modelåter på spillelista, den inderlige emo/indie-rysaren «Blink» og nüdelige til dels shoegaze-aktige «Dö Yoü Rëmëmbër», begge  fra EP’en «Thorsov, ’05», som kom mai i år. Tidligere har låta «Twentyfour» fra samme EP gjestet Ferske spor (se link under). Just Gimme Indie Rock! Bandcamp.

Flight Mode – Fossil Fuel (Klubbdagen Øya 2022 – anbefalinger). Flight Mode – Twentyfour (Ferske spor uke 17/2022). Flight Mode – TX, ’98 (Deichman: Årets album 2021, Victor Josefsen). Flight Mode – Sixteen (Ferske spor uke 25/2021). Flight Mode – Fossil Fuel (Ferske spor uke 21/2021).

 

Separate Bed. Foto: Arve Rune Ullebø

Separate Bed – The Kid Inside og The Standalone

Det selvtitulerte albumet til Separate Bed vil bli utgitt på Apollon Records 14. oktober. Bosse Litsheim er fast medlem av utsøkte Ai Phoenix. En rekke år har han turnert og jobbet i studioer med artister som St. Thomas og Hotel Hotel. Separate Bed er Bosses første soloprosjekt, hvor han har jobbet med sanger i samarbeid med Robert Jønnum (Kings Of Convenience, St. Thomas) og Tarjei Thomassen. Fra albumet kom singelen «The Kid Inside» for et år siden. La meg si det slik, hvis du liker Ai Phoenix og St. Thomas er Separate Bed sin «The Kid Inside» bankers, når det er sagt, Separate Bed gjør sin helt egen greie. B-siden er en nydelig  nedtonet versjon av «Boy In Crystal Sky»med Mari Kvien Brunvoll. Et annet spor fra albumet er den innbydende slowcore-indielåta «The Standalone», som ble utgitt i sommer. De to låtene I «Dreamt I Was A Drummer» og «Kid Phoenix» er også utgitt tidligere, så de kan du sjekke ut nå. Resten av de 5 albumlåtene kan du altså lytte på 14. oktober.

 

The Gratitudes. Foto: Trond Lindholm

The Gratitudes – Wake Me Up on the Underground og My Toto Rosanna

En god mann som heter Bjørnar Kristiansen har nå satt i gang et flott prosjekt. Et spleiselag for Cockroach Clans Atle «Akke» Egil Knoff Glomstad sommersøte sidesprang The Gratitudes’ nye single-innspilling! ‘Da The Gratitudes slapp vinylsingelen «Wake Me Up On The Underground» (på Westergaard Records) våren 2022, ble singelen utsolgt på et par timer. Det traff visst en nerve i folk, det at fire sære personligheter fra Oslos undergrunn kunne bla opp med slik kvalitet og banal sommerglede i durstemt 70-tallsånd’. sier Bjørnar. Ja, singelen «Wake Me Up on the Underground» traff virkelig en nerve, i videopremieren på låta skriver jeg: ‘Hektende, melodiøs og tøff, alt på en gang, altså, med en liten uimotståelig drivende, melodisk og vindskjev gitarsolo. En perfekt blanding!’ Les mer om låta i videopremieren, der finner du også et lite intervju med Atle. Om B-siden på singelen skriver jeg: ‘«My Toto Rosanna» er en fyrrig miks av street punk, boogie og rock’. Og konkluderer følgende om begge låtene: ‘Jækla bra!». Så liker du det hører, kan ditt bidrag føre til flere godsaker, kanskje til og med en norsk singelklassiker fra The Gratitudes, hvis det finansielle målet nådd, du kan bidra her. Som sist vil det også være Westergaard Records som står for utgivelsen. Les mer om utgiver Kari Westergaard og Westergaard Records i intervjuet: Kari Westergaard: Fra kazoo og rytmeegg til Freeze!!! Fuzz!!!!!!!.

 

André Borgen. Foto: Selvportrett

André Borgen – Home Rock

André Borgen har sluppet den første smakebiten fra det kommende albumet «Forested»,  den første nye låten på fire år. «Home Rock» er åpningssporet fra albumet, og er fornøyelig støyete indiepop/rock, en slags hybrid av Sebadoh (med noenlunde liknende elementer fra f.eks. låta «Licence to Confuse»), Hüsker Dü/Sugar, Sonic Youth, Guided by Voices, en smule Pavement og André Borgen selv. Denne gangen har han slått seg sammen med en av inspirasjonskildene, Todd Tobias (Guided by Voices, Robert Pollard), mastring. Albumet «Forested» slippes neste år.

 

Stian Bjørnsson Hope

The Church – The Hypnogogue

The Church skulle spilt på Loaded-festivalen som opprinnelig var satt opp sommeren 2020, men droppet dessverre ut når den omsider gikk av stabelen i år. Som et plaster på såret fikk vi singelen «The Hypnogogue» for en knapt måned siden, den første nye musikken siden albumet «Man Woman Life Death Infinity»som kom for fem år siden. Jeg kan ikke si at dagens The Church er like relevante for meg som de var på 80-tallet med «Heyday» (1986) og «Starfish» (1988), men det er gledelig å høre at de fremdeles lager intelligent popmusikk med en hypnotiserende melodilinje som holder deg i transe i nærmere syv minutter. Deres 26. album kommer angivelig tidlig neste år.

1988- En hyllest til 80-tallet. Igjen! (inkludert The Church – Starfish). Dyr på platecoveret (inkludert The Church – Priest = Aura). Året var 1986 (inkludert The Church -Heyday). Det var ikke så verst i 1982 heller (inkludert The Church – The Blurred Crusade).

 

Arctic Monkeys – There’d Better Be a Mirrorball

Første singel ut fra Arctic Monkeys kommende album «The Car» (slippes 21/10) er i samme gate som deres forrige album «Tranquility Base Hotel + Casino» (2018). La oss for enkelhets skyld kalle dette loungepop, hvor Alex Turner fortsetter å kanalisere sin indre Frank Sinatra med slepende croonervokal. Jeg hadde egentlig håpet på et mer rocka uttrykk i denne omgang, men må samtidig innrømme at det er rimelig behagelige toner de triller ut av ermene denne gang også.

Arctic Monkeys – Mardy Bum (en av låtene som har påvirket Divest, fra intervjuet Divest: Catchy indiepop med attityde).

Arctic Monkeys – Tranquility Base Hotel + Casino (Deichman: Årets album 2018, Stian). Arctic Monkeys – American Sports (Ferske spor uke 22/2018). Arctic Monkeys – AM (Deichman: Årets album 2013, Victor Josefsen). Plateanmeldelse: Arctic Monkeys – «AM». Øya 2016 – The Last Shadow Puppets.

 

Jan-Olav Glette

Alvvays – Belinds Says

En slags homage til 1980-talls pop og The Go-Go’s-vokalist Belinda Carlisle og hennes soloslager «Heaven Is a Place an Earth. En av de mest rett-frem låtene som har kommet hittil fra det kommende albumet til det kanadiske indiepopbandets, «Blue Rev», som slippes på Polyvinyl 7. oktober. Video. Bandcamp.

Alvvays summer. Alvvays – Archie, Marry Me (Deichman: Årets album 2014, Victor Josefsen).

 

The Colors Turned Red. Foto: Grethe Nygaard

The Colors Turned Red – Obsolete Beginners og Too Smart for Norway

Haugesunds store popstolthet fra sen 1980-tall – som både ble til og så falmet fort, de gikk i oppløsning for så å komme sammen igjen mange år senere, nå er de aktuelle med nytt album: «As If We Owned the World». Det rapporteres (bl.a. her i Ferske spor, se over, red.anm.) om en plate som utfordrer den gamle Rogaland-klassikeren, som fikk Beat og Nye Takter til å gå i fistel og si at a-ha hadde en utfordrer til poptronen. Ser frem til å utforske platen. Denne videosingelen lover jo svært godt.

 

Sick Thoughts – I Hate You

Rock blir ikke så mye tøffere enn dette. Her er en av mange kule låter på det nye albumet «Heaven Is No Fun» til Baltimore-bandet. Referanser som Danzig, Jay Reatard og Ramones kan gi en idé om hva dette dreier seg om. Video. Bandcamp.

 

Kung Fu Girls «Puzzle» LP. Foto: Hærverk industrier

Kung Fu Girls – Last Time

Oslo-bandet Kung Fu Girls var landets fineste fuzzpoppere på begynnelsen av 1990-tallet – signet på Sonys label 1:70 sammen med Seigmen, før de på andrealbumet «Puzzle» gikk over til Thomas Seltzers Straitjacket Records. Dette  albumet ble bandets siste, og foreligger nå endelig på vinyl fra Hærverk Industrier. Alle hjerter gleder seg, og vi blaster igjen denne fine poplåten om tenåringsfølelser. («Puzzle» er ikke på på Spotify, men du kan lytte på Bandcamp. Du kan låne begge albumene hos oss, red.anm.).

Kung Fu Girls – Last Time & Missed It Again (Ferske spor uke 9/2022). Kung Fu Girls – Vinnie & Maria Is Beautiful (Ferske spor uke 8/2019).

 

Munch sin plate «Tree» på vinyl. Foto: Hærverk Industrier

Munch – Car og 100 Hz

På tale om Kafé Hærverk og fine reutgivelser av viktig norsk rockehistorie. Endelig kan jeg glede meg over å ha Kristiansands stolthet Munchs tredje album «Tree» på LP. Jeg gleder meg storveis og slenger inn hektende «Car» på spillelisten. Når jeg først er i gang hentes også frem «100 Hz» fra det selvtitulerte debutalbumet, som nå muligens blir reutgitt – etter å ha kommet på CD på Tatra i 1993 (LP-en kom på T23 i 1987 og Dossier i 1988) – i serien Norske Albumklassikere på CD (bidra her, red.anm.). Venner av band som Laibach og Swans bør kunne ha glede av dette eksperimentelle norske industribandet, som satte Sørlandet i opprør med sine intense livekonserter før bandmedlemmene gikk i gang med å lage Quartfestivalen, Kristiansand Kunst Kommando med mer. («Car» er ikke på Spotify, men du kan lytte på  liveversjonen fra albumet «Live», utgitt i 1992, på Tidal, red.anm.).

 

Mo Troper – I’m The King of Rock n Roll og
I Fall Into Her Arms

Jeg er stadig mer fristet til å gi den amerikanske powerpopperen Mo Troper rett når han hevder å være rockens konge. Låtene hans er ihvertfall veldig umiddelbare og catchy eller skakke og skeive med plenty av sjarm, som «I Fall Into Her Arms» (video) og «I’m The King of Rock n Roll» (video). Bandcamp.

Mo Troper – The Perfect Song (Ferske spor uke 11/2021).

 

Tony Molina – Burn Everyone

Siden Gaffa avskriver genre-begrepet indie, føyer vi til stadig flere indielåter på spillelistene våre. Her en Teenage Fanclub-aktig en fra det nye albumet «In the Fade» fra San Franciscos Tony Molina. Video. Bandcamp.

Tony Molina – Not Worth Knowing (Ferske spor uke 35/2022). Tony Molina – Nothing I Can Say (en låt som har betydd mye for Simen Følstad Nilsen i Acres Wild). Tony Molina – Kill The Lights (Deichman: Årets album 2018, David Jønsson og Stian Bjørnsson Hope). Tony Molina – Wrong Town (Ferske spor uke 26/2018).

 

Jockstrap – 50/50

Duoen Jockstrap må også med på den musikalske ønskelisten over skiver å gå til anskaffelse av under bedre økonomiske tider. Deres stadig formende musikk er besnærende enten det, som her, handler om en form for skakk elektronika eller mer dramatisk pop. Video. Bandcamp.

Jockstrap – The City (Ferske spor uke 25/2020).

 

Les Big Byrd – Feels Like Wasting My Life Is Taking Forever

Det er også en glede å ha de svenske psychrockerne, med utgangspunkt i Fireside og Caesars Palace med mer, tilbake med denne finstemte singelen. Bandcamp.

Les Big Byrd – I Fucked up I Was a Child (Ferske spor uke 34/2018). Les Big Byrd – Two Man Gang (Deichman: Årets album 2017, Brage Tuflåt). By:Larm 2015 – Les Big Byrd.

 

Gebardt. Foto: Tommaso Martinoli

Gebhardt – Breakup Breakdown

Et annet album jeg er nysgjerrige på å utforske, er den nye soloplaten til Håkon Gebhardt, «Geb Heart», gitt ut på Apollon Records, som han har laget sammen med kona Marì Simonelli. Jeg har hørt flere fine poplåter, og denne lekne låten gir  assosiasjoner både til Tom Waits, World Party og Thelonious Monster. Video. Bandcamp.

Gebardt. Motorpsycho.

 

Kim Myhr. Foto: Orfee Schuijt

Kim Myhr – Move The Rolling Sky

Hubro fortsetter å gi ut spennende, eventyrlysten musikk litt på siden av det meste annet i norsk musikkliv. For ikke så lenge siden kom gitaristen og organisten Kim Myhrs album «Sympathetic Magic» som en varm, lindrende velsignelse for øregangene.

Kim Myhrs album «You | Me» er et av albumene musikeren Tore Flatjord forbinder med Harald Lassen (fra intervjuet Harald Lassen: Inderlig jazz). Klubbøya 2017 anbefalinger (inkludert Kim Myhr). Berlin i Oslo – en liten impro festival på Deichmanske Grünerløkka (inkludert Kim Myhr). Ultimafestivalen 2012 – Samtiden har inntatt Oslos konsertscener (inkludert Kim Myhr). Improkonsert fra øverste hylle i musikkavdelingen (inkludert intervju med Kim Myhr). Konsert på Deichman: Kim Myhr med Tony Buck og Magda Mayas.

 

Sightseers. Foto: Pressebilde

Sightseers – Bombe

Kongsberg-trioen, med medlemmer fra Meadows & io og Billie Mahonie, er et interessant nytt bekjentskap i den norske artistfloraen. Fra det selvtitulerte debutalbumet, ute på Big Pink Records i sommer, er låten «Bombe», som viser røtter i tidlig 1980-talls post-punk eller new wave (Wire eller Magazine). Angstfylt, litt stakkato og dansbar med markant rytmisk bass og interessante gitarriff. Bandcamp.

 

David Bowie – The Jean Genie/Love Me Do/The Jean Genie live with Jeff Beck

Som de fleste andre Bowie-fans, har vi latt oss trollbinde og fascinere over den nye David Bowie-filmen «Moonage Daydream», selv om vi nok hadde holdt litt tilbake hvis vi hadde stolt på de gjennomsnittlige terningkastene rundt om. Ved siden av interessante arkiv-filmopptak, er det remiksede versjoner av gamle klassikere her. Blant annet «Let’s Dance» og klassikeren «Modern Love», sistnevnte med  isolert piano til å begynne med, og til slutt høres backingvokalen. Vi velger likefullt et annet spor, versjonen av «The Jean Genie», som inkorporerer The Beatles‘ gjennombruddslåt «Love Me Do» før den ender opp i en liveversjon med gitarhelten Jeff Beck med på laget. Dette er gøyale greier for David Robert Jones-fantaster. Så spørs det om filmen og lydsporet vokser seg enda sterkere ved gjentatte visninger og lyttinger.

David Bowie – Shadow Man (Ferske spor uke 4/2022). Deichmans David Bowie-favoritter. David Bowie: Spilleglede og gammel moro på spøkelsesalbum. David Bowie: Ziggy played guitar & Bowies Berlin. Lunken Lazarus. I dag fyller David Bowie 66 år!. Da burde alt være Hunky Dory!.

 

Takomaha. Foto: Pressebilde

Takomaha – Lonestar

Støyrocken lever i beste velgående, også i Norge. I dag fredag 30. september slipper Takomaha den selvtitulerte langspilleren. Den er intenst og kontant. Sjekk bare denne singelen. Video. Bandcamp. Takomaha har releasekonsert for debutskiva på Ingensteds lørdag 1. oktober klokka 19:00: HDONIST – TAKOMAHA * RELEASE Hdonist.

 

I Was A King. Foto: Donald Milne

I Was A King – Lo Pressure

Frode Strømstads og etter hvert Anne Lise Frøkedals I Was A King går rett på sak med en melodisk klangfull låt, som gjør oss spente på det nye albumet «Follow Me Home», ute 7. oktober. I Was A King er support for Robyn Hitchcock på Asker kulturhus søndag 2. oktober klokka 19:00: Robyn Hitchcock (UK) + supp.: I Was A King // Asker kulturhus – kun få bill. igjen!

I Was A King – Tanker (Ferske spor uke 10/2019). I Was A King – Slow Century (Deichman: Årets album 2019, Victor Josefsen, Stian Bjørnsson Hope, Ådne Evjen). I Was A King – Tanker (Øya 2019 – anbefalinger). I Was A King – Bubble (Ferske spor uke 2/2019). I Was A King – «Clouds» (Deichman: Årets album 2018, Victor Josefsen). I Was A King – Clouds (Ferske spor uke 5/2018). I Was A King – Låt: «Just A Friend» (Musikalske sidespor – uke 48/2017). Plateanmeldelse: I Was A King – «I Was A King». Intervju med I Was A King: Å bli store nok uten at det fører til stormannsgalskap. Mer I Was A King.

 

Lush – Ladykillers og Sweetness and Light

Lushs frontfigur Miki Berenyi er aktuell med selvbiografien «Fingers Crossed: How Music Saved Me from Success». I intervjuene tilknyttet boken tar hun et oppgjør med kulturen rundt britpop med uttalelser som dette:

«When shoegaze happened, you also had Manchester, and baggy, all these different things», she says. «People could be tribal but they coexisted. Britpop knocked the interesting corners off bands – even with Pulp, who I really did love. Jarvis had a self-deprecating manner, the songs were romantic, they reminded me of the Kinks, touching and awkward. But all the stuff that I found charming about Pulp got swept away. I could see it happening in the attitude and the sneer. Everyone thought Common People was great. The song that is having a rant at some girl is the one everyone loves most».

Vi gleder oss til å lese når muligheten byr seg, og lister deres eget britpop anthem «Ladykillers» (video), et taggete og direkte oppgjør med mannsjåvinistene Anthony Kiedis fra Red Hot Chili Peppers og Matt Sharp fra Weezer, med et lydspor som kan minne om Blondie da de var på sitt mest new waveske. Drømmepopmelodien «Sweetness and Light» (video) fra EP-samlingen «Gala» – og tittelkuttet på EP-en «Sweetness and Light», som var den andre (etter EP-en «Scar» ) jeg kjøpte med bandet under deres shoegaze-periode. Her er vokalen tonet ned så man knapt kan høre ordene dynket i feedback og effekter. Den er produsert av Talk Talk-produsent Tim Freese-Green, og gir assosiasjoner til My Bloody Valentine.

Lush  – Blind Spot (Musikalske sidespor – uke 16/2016). «Beautiful Noise» – fin shoegazedokumentar fra Eric Green. Asobi Seksu er oppløst, men musikken lever videre (inkludert  Lushs «Car»). Mer Lush.

 

Onsloow. Foto: Pressebilde

Onsloow – Best Friend

Apropos diskusjonen om berettigelsen av begrepet indie initiert av musikkavisen Gaffa med tilsvar fra blant andre Aurora Henni Krogh hos Subjekt og Thomas Bratlie Haugland fra Kampen Bistro, Insomniac Bears med mer. Vi tok sistnevnte på ordet og dro på indiefest på Kampen Bistro lørdag 24. september med Posterboys, Sad Chloë og Onsloow, så hvor samlende byens indie-miljø kan være, og koste oss enten man vil kalle musikken indierock, emopop eller powerpop. Vi fant også en ny favoritt på Onsloow-albumet utover singlene i form av sjarmerende «Best Friend».

Onsloow – Unstoppable (Ferske spor uke 4/2022). Onsloow – A Good Day to Forget (Ferske spor uke 25/2021).  Onsloow  – Overthinking (Ferske spor uke 21/2021). Onsloow: Overthinking (Deichman: Årets album 2021, Jan-Olav).

Onsloow på Kampen Bistro 24. september. Foto: Jan-Olav Glette

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av Ferske spor

ps Under relaterte saker har vi bare tatt med noen av de siste utgavene av Ferske spor, så klikk på lenken over eller Spillelister øverst for å sjekke alle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 24 andre abonnenter