Norske spor 2022

Inger Lise Gjerdebakken

Vi har vært så heldig å få med et gjestetips fra Inger Lise Gjerdebakken (@plingerling), ivrig konsertgjenger og frivillig promotør av norsk undergrunnsmusikk, hovedsaklig norsk punk, men tidvis også andre sjangre, som gjestetipset hun kommer med her (red.anm.):

The Last Man – Sleep of Reason og The Last Fall og Where the Ocean meets the Sea og Grayman

Bandet slapp sin første single fra dobbelsingelen «Dream Cycles», kalt «Sleep of Reason», og 2.12 slapp de single nummer to kalt «In Time». Jeg oppdaget dette bandet tidligere i år, og syns debutalbumet «Between Shadows», som de slapp under pandemien (-21), er fantastisk. Debut EP-en «The Redshift» kom høsten 2017, også med tre bra låter. Jeg syns det er vanskelig å plassere bandet sjangermessig, men de har elementer av hardrock/postrock/prog med stoner/grunge-vibber, kanskje er det mest vokalen som bidrar til det siste. Jeg liker tekstene, musikken og vokalen. De mørke tekstene passer godt til den atmosfæriske og rocka musikken.
Tekstlinjer som «Bangles play Eternal flame/she gets up to her knees again/knowing she’ll be blamed again/the circle never ends» er brilliante (fra låten «The Last Fall» på «Between Shadows»). Referansen til Bangleslåten «Eternal flame» gjør selve teksten atmosfærisk og blir en historie i seg selv, som står i sterk kontrast til resten av låtteksten, og musikken setter stemningen. Låten «Sleep of Reason», har som de fleste andre låtene fra dette bandet en bra tekst som kler musikken godt; denne med et noe sorgtungt narrativ, med fortellerstemmens(?) selverkjennelse som en bra avslutning. Denne går litt på repeat hos meg, anbefaler å sjekke den ut.

«Sleep of Reason ser ut til å ha økt følgermassen til bandet betraktelig. Jeg har tro på det bandet her, og ser frem til de slipper nye låter! (The Last Man har sluppet en EP med to nye låter i tillegg til «Sleep of Reason», red.anm.).

Victor Josefsen

Göttemia – Neurotic

Les om låtene Ferske spor uke 46/2022.

Freedumb – Heavy Steps og The Executioner

Reaping Flesh – Deceiver

Les om låtene Ferske spor uke 46/2022.

She Said Destroy – Sharpening the Blade og Bleeding Fiction II: Child of Tomorrow

Den fysiske versjonen av She Said Destroys album «Succession» var ute i 2022, som jeg kåret til et av fjorårets beste norske album, det feires med at låta «Sharpening the Blade» gjester Ferske spor på ny. She Said Destroy ble dannet i 2000 av Anders Ugmod Bakke, som det siste drøye tiåret har holdt seg aktiv som vokalist i dobbelt Spellemann-nominerte Beaten to Death. Deres første fullengder, «Time Like Vines», ble sluppet i 2006, og oppfølgeren «This City Speaks in Tongues» to år senere. «Succession» var deres første på 13 år (!).

Det er mange musikalske elementer på «Succession», black metal, shoegaze, hardcore, punk, post-rock m.m., finurlig tonesatt av ambisiøse og meget vellykkede låtstrukturer. She Said Destroy tøyer sjangergrensene i nær sagt alle retninger. Låtene spenner fra det episke til det hardtslående. Atmosfæren er mørk, til dels mystisk og sødmefylt, og også intensiv og kraftfull, som f.eks. på «Sharpening the Blade». She Said Destroys «Succession» er virkelig en gjennomført plate.

She Said Destroy slapp en EP på Mas-Kina Recordings 25. november i 2022. Denne EP’en består av ett enkeltstående spor og er en musikalsk og konseptuell oppfølger til «Bleeding Fiction» fra 2012. «Bleeding Fiction II: Child of Tomorrow» kan sees på som bandets respons til sitt 10 år yngre selv med en mer moden stemme både når det kommer til produksjon og tankesett. EP’en resonnerer også med tematikk som ble behandlet på fjorårets «Succession». Låta varer nesten 15 minutter, og det er ikke et minutt for langt. Episk, estetisk og dynamisk, er noen av adjektivene man kan bruke om komposisjonen. Utsøkt igjen av She Said Destroy. Bandcamp.

Beaten to Death – The Dying Egg (førti år rett i dass)

Mas-Kina Recordings har også gitt ut Beaten To Deaths «Laat maar, ik verhuis naar het bos» på CD (Japanese CD Edition). CD’en inneholder den originale audiofile masteren til albumet, som også er med på vinylutgivelsen. «Forskjellen mellom masteren og den digitale utgivelsen er subtil, men det er mindre komprimering, noe som gjør at trommene får mer plass og mixen puster mer», melder Beaten To Death på Bandcamp. Jeg har skrevet om vinylen og Beaten to Death her. Kåret også EP’en med de samme låtene som finnes på vinyl-dobbeltalbumet, med forskjellige mikser, til et av fjorårets beste.

Label – Can’t Believe That You’re Going og Outside og I Told You

Remedies – Psycho Scent og White Noise

Remedies er en nordnorsk alt-pop/rock-duo (Tor Erik Krane, Sigrid Ravn Ryan) fra Narvik, og har sluppet albumet»Lights Out», som består av 8 låter. Låtene «Trapped», «Psycho Scent», «Holler», «Putting On a Little Show» samt «White Noise» er tidligere sluppet som singler.

I 2021 slapp de singelen «Psycho Scent». Selv sier de: «Tekstene skildrer den mystiske atmosfæren til de lange vintrene i de skandinaviske skogene. Det er mørkt og kaldt, og noen ganger kan det få deg til å føle deg litt i ubalanse». Låta får meg ikke i ubalanse, men tvert imot i balanse. Rent musikalsk kombinerer de nordisk stemning med en østlige influenser. Referanse Bel Canto.

Låta «White Noise» forteller historien om en familiefar med et forskrudd sinn. Teksten er skrevet i et retroperspektiv, og starter med at denne mannen sitter i et rom på en mentalinstitusjon. Gjennom sangen får vi vite hvorfor. «White Noise» så langt unna hvit støy som man kan komme. Åpningen er avdempet (tangentspill), ‘a la introen til en ettertenksom film, og utvikler seg, flere instrumenter og lyder kommer inn. En gripende låt/historie.

Tidstyv – Fasade

Oslobaserte Tidstyvs debutsingel «Fasade» syder av liv og driv, det er som å høre en liveinnspilling der null av energien er gått tapt. Hanne Ryes vokal er full av innlevelse.

Quarter Wolf – Your Pussycat is Hooked on Junk

Les om låtene Ferske spor uke 46/2022.

Joyless – Shades in the Sun

Joyless slapp sin debutsingel i november 2020, etterfulgt av to singler på nyåret 2021, og samme år ble avsluttet med en turné hvor de åpnet opp for Oslo Ess. «Versene er inspirert av den nye britiske punkbølgen, mens refrengene minner om den amerikanske surf-punk sounden Joyless allerede har etablert seg innenfor», står det i pressemeldingen. Joa, selve attacket kan minne en smule om britiske Buzzcocks, med andre ord, fortsatt fengende og fyrrig fra Joyless.

Mind over MIDI – Absence og Surrender

Sleepyard – Rust and Stardust

TwoMinutesHate – Cock Blocked By Tights

Den Oslobaserte poppunk-kvartetten TwoMinutesHate er tydelig preget av å ha vokst opp med Blink-182-plakater på veggene og NOFX på discman’en. Ikke den verste oppveksten dét. Den humørfylte poppunk-låta «Cock Blocked By Tights» (er på deres første EP, utgitt av Fucking North Pole Records) ble valgt ut til å være med i filmen «Jentetur», med Janne Formoe i hovedrollen. Vi kjørte premiere på musikkvideoen inkludert et intervju, klikk her: Videopremiere: TwoMinutesHate – «Cock Blocked By Tights».

My Brother’s Pants – Everywhere

Ash Olsen – BORING!

Det motsatte av boring! Video.

Black Debbath – Age of Kørka og Ikke pirre Putin

Les om låtene i Ferske spor uke 39/2022 og mer om «Age of Kørka» i Ferske spor uke 28/2022.

Kristabel – Daddys Litte Princess

Les om låta i Ferske spor uke 39/2022.

Susanna – Come Avalance

Les om låta i Ferske spor uke 39/2022.

Bellman – Mister Taket

Les om låta i Ferske spor uke 39/2022.

Aromatic Ooze – Gymnastics

Dette bandet kan nå så langt de bare vil, da tenker jeg ikke først og fremst å spille på Lindmo, vel, det kan jo også hende, tenker mer i retning utviklingen til band som Heave Blood & Die – Karl Løftingsmo Pedersen fra det bandet er forresten involvert her. Albumet deres er variert med passende os av mystikk, som de selv også sier, og de sier videre at de er bl.a. inspirert av alt fra Ty Segall og Thee Oh Sees, to utøvere/band som er omtalt en god del på Deichman musikk. Inspirasjonen kommer til syne på den rølpa psych- og garasjerocken «Gymnastics», en låt som egentlig ikke representativ for albumet, vel den er jo det også, med de kraftfulle riffene, som sender noen nikk til f.eks. Black Flags «Rise Above», får de vise hva Aromatic Ooze er god for for, det jeg vil frem til er resten av låtene på plata, de er innom doom, stoner og annet (hør f.eks. på «533.048x»). Variert, altså. Skiva er gitt ut av bandets egen label, Pony Riding Records. Bukta Sessions livevideo: «Questgiver».

Les mer om Aromatic Ooze i Ferske spor uke 39/2022.

Russian Amcar Club – Get Out

Den heftige norske bass & trommeduoen Russian Amcar Club (Geir Birk Nilsen på orgel og vokal og Svein Solberg på slagverk) ga i 1987 og 1988 ut en tolvtommere/12″ EP’er/mini-LP’er hvert år. De har mer eller mindre holdt det gående etter det (se de andre av utgivelsene deres på discogs). 28. oktober spilte de på John Dee. En unik duo! «Get Out» er fra «Schwein Hund & Danielsen Goes To Circus» (’88). Og her en video til klassiske «Baby Baby» fra selvtitulerte «Russian Amcar Club» (’87). Geir Nilsen er med på Dang!!! sitt album «Sociopathfinder».

The Age of Colored Lizard – Don’t Say Goodbye

The Age of Colored Lizards nye singel «Don’t Say Goodbye» ble spilt inn sammen med originale Lizards, Anders Bøe (Bass) og Håvard Berstad (Trommer) i august 2022. Det har gått en stund siden siste innspilling sammen tilbake i 2017. Singelen kommer på deres nye fullengderalbum med utgivelse tidlig i 2023. Ute på Sotron Records.

The Colors Turned Red – As If We Owned the World

Les mer om låtene i Ferske spor uke 39/2022.

Valleypolicella – Met a Girl og Prison Tattoo

Future Nostalgia – Today and Then Tomorrow

I 2022 slapp Future Nostalgia sin første EP, inkludert singelen «Today and Then Tomorrow», som vi anbefalte i vår Klubbdagen Øya 2022 – anbefalinger. De spiller shoegaze/dreampop/støypop inspirert av sjanger-pionerer som Slowdive og Ride, og samtidige utøvere som Diiv, Grouper og Ringo Deathstarr. Medlemmer har lenge har vært aktive på den norske musikkscenen, deriblant i prosjekter som Mining In Yukon, Février, Catnip Cloud og Temporary.

Onward – What Silence Knows og So Much Stronger

‘«These Words Still Pray» har alltid vært en viktig utgivelse for meg, men da jeg gikk tilbake til den en gang til og begynte å nærlese den, da så jeg plutselig ting jeg ikke hadde sett som 20-åring. Jeg oppdaget utgivelsen på nytt og hadde vel et behov for å dele denne oppdagelsen med andre. Denne blandingen av poststrukturalistisk filosofi og straight edge hardcore syntes jeg var kjempe-fascinerende og jeg har problemer med å finne andre band som har gjort nøyaktig det samme. Disse bandene finnes muligens, men det er noe med måten Peter Amdam og Onward pakker det hele inn på som treffer meg i hjertet’, forteller Fredrik Bakkemo, som er forfatter av boken Onward: These Words Still Pray i Norske albumklassikere – bokserien. Les intervjuet Onward: Straight edge hardcorepunk med røtter i Maurice Blanchot og Jacques Derrida, anbefales på det varmeste. Jeg velger åpningslåten «What Silence Knows» og tittelsporet fra EP’en «These Words Still Pray» (1997).

Onward er nevnt i «This world is totally fugazi!».

Spielbergs – There Is No Way Out

Quarter Wolf – Hey Dickhead

Les mer om låtene i Ferske spor uke 39/2022.

Munch – Emptiness

Jan-Olav har med låta «100 Hz», utgitt på Munchs selvtitulerte debutplate fra 1987 på Kristiansand-labelen T23 og året etter på tyske Dossier. Jeg kjøpte først LP-en utgitt på utsøkt vinyl av tyske Dossier, den har en annen miks, og siden jeg kicket så mye på den plata, ble den utgaven favoritten. Har dog ikke lyttet på de to platene på mange år, så skal ta en ny lytt på den norske utgaven snart. «Emptiness» var en av de store favorittene back in the days, og den er, i likhet med resten av plata, like bra i dag. Denne Dossier-versjonen vil nå Norske albumklassikere gi ut på CD .

Daggers – The Kids Are Alright

Andreas Grøtterud var med Daggers i før Kung Fu Girls, et av de andre medlemmene var Thomas Seltzer, som senere ga ut Kung Fu Girls på Straitjacket Records. Daggers ga ut noen smekre singler/EP-er, som den første «Kiss That Girl Punk Rock EP» (1990) på lekker gul vinyl. Ingen av låtene fra den er på strømmetjenestene, men her kan du lytte på deres drivende, hektende versjon av The Whos «The Kids Are Alright», utgitt på singelen «Kiss That Girl!» 1991 (Sympathy for the Record Industry). Er du hekta på Kung Fu Girls vil du garantert bli hekta på Daggers.

Flight Mode – Blinks og Dö Yoü Rëmëmbër

På Deichman er det mange musikkinteresserte, og en Deichman-kollega jeg møtte i heisen her om dagen snakket varmt om Flight Mode, trioen som består av kjente navn i norske indie/emo-kretser: Sjur Lyseid, Anders Blom og Eirik Kirkemyr. Inspirert av den samtalen slås det til med to Flight Mode–låter på spillelista,begge fra EP’en «Thorsov, ’05», som kom i mai 2022.

Separate Bed – The Kid Inside og The Standalone

The Gratitudes – Wake Me Up on the Underground

Les om låtene i Ferske spor uke 35/2022.

André Borgen – Home Rock

André Borgen slapp den første smakebiten fra det kommende albumet «Forested», den første nye låten på fire år. «Home Rock» er åpningssporet fra albumet, og er fornøyelig støyete indiepop/rock, en slags hybrid av Sebadoh (med noenlunde liknende elementer fra f.eks. låta «Licence to Confuse»), Hüsker Dü/Sugar, Sonic Youth, Guided by Voices, en smule Pavement og André Borgen selv. Denne gangen har han slått seg sammen med en av inspirasjonskildene, Todd Tobias (Guided by Voices, Robert Pollard), mastring. Albumet «Forested» slippes neste år.

Spielbergs – Go! og Me And My Friends

Quarter Wolf – Guess Who og Generation Bore

Les om låtene i Ferske spor uke 35/2022.

Dårli Te Beins – vis me dæ hærr

Brillejesus – Nytt band fra Bergen

En av favorittplatene til denne gjengen er Sebadohs «Bakesale». Brillejesus fra Stavanger spiller da også god gammel indiepop i versene på «Nytt band fra Bergen». Artig tekst. EP’en er titulert «Grå hår» kom i 2020. Bandcamp.

Helgeland 8-bit Squad – Bygdeoriginal

Mathias Østrem fra Helgeland 8-bit Squad er med i Dårli Te Beins. Det er sikkert en del av dere der ute som aldri har hørt om, eller lyttet på, Helgeland 8-bit Squad, her får dere en ny sjanse. «Bygdeoriginal» (artig tekst her også) er fra deres albumet «Mat Førr Hjerne» fra 2019. EP’en deres «Lavaresistent» feiret for øvrig 5-årsjubileum i i 2022. Les mer om Helgeland 8-bit Squad og lytt på musikken deres (anbefales altså). Helgeland 8-bit Squad er også med på Joddskis gode «Jævla nordlending remix», sjekk video. Bandcamp. Mathias Østrem i Helgeland 8-bit Squad har et nytt sideprosjekt som heter Probleman. De slapp en EP i 2022.

Marte Eberson – Bad Day

Ugress – Where the Streets Once Had the Moves

Hva er det som spiser meg om natten – Plottet

‘Låten åpner med piano og skittent gitarspill, før Klish kommer rappende inn fra venstre. Ramskjell synger på refrenget, «Blir plottet tjukkar nu, så stivna det» og låten driver framover tøft og rytmisk med smakfulle innslag av synth. Over disse rytmene dras det til med en syrete gitarsolo sånn omtrent midtveis, før det toner ut med akustisk gitar og en ølboks som åpnes. Nok en fristende smakebit fra Ramskjell og Masternes’, skriver Ådne i disharmoni.

Action & Tension & Space – Schweppes And Koskenkorva

Eigil Berg – Beatles og oss

Eigil Bergs album «Skygge og sol» er oppfølgeren til hans dobbeltalbum «Nye spor» (2018). Eigil Berg forteller: ‘Her røper jeg flere av inspirasjonskildene mine. Jeg begynte jo i beat-band i tenårene da vi var inspirert av den britiske bølgen med Kinks og sånne, men jeg digga også Jobim-skolen med hele den arven. Albumet er velsignet med kreative musikere i lekent samspill og ikke minst tekstene fra Ingvar Hovland‘. Ja, lekent samspill er det på «Beatles og oss», en feelgood-låt med La Bamba-, 60s &- og «Twist & Shout»-takter og der det synges Dylan, Stones, Kinks foruten Beatles. En vinnende og sjarmerende låt. Anbefaler også 5 plater som har inspirert Eigil Berg.

Wisløff/ Angelskår – Don’t

‘Dette ble rett og slett en veldig bra låt som vi begge er stolte av’, sier Karl-Joakim, som spilte bass i bandet Orango i tjue år, men har de senere årene vært en freelance musiker som har spilt på en rekke plateinnspillinger. Han har rett, det er en veldig bra lå med en morsom tekstlig vri, der en mann innstendig ber kjæresten sin om ikke å ta ham tilbake. Musikken er skrevet av Karl-Joakim Wisløff, teksten av Pål Angelskår. Begge har arrangert og produsert. Fra debutalbumet «Nothing Ages Quite Like Happiness».

¡BangBang Watergun! – white gold

Debutalbumet «Colors» til ¡BangBang Watergun! kom i 2022, derfor gjorde «White Gold» fra albumet comeback i Ferske spor (var først med i fjor).

‘La oss holde det funky. ¡BangBang Watergun! er en spennende bandkonstellasjon bestående av Ragnhild Moan (vokal), David Andreas Emhjellen Paulsen (tangenter), Erlend Tredal (bass), Sigmund Vesterheim (trommer) og Ask Vatn Strøm (gitar). Sistnevnte spiller i allestedsnærværende Kanaan, et band som er en fellesnevner for store deler av det som bobler i norsk musikk for tiden. Som med Fieh, møtes du av en uimotståelig groove og et sjangeroverskridende lydbilde som hekter deg fast. Ute på Jazzland. Sjekk ut Bandcamp-siden’. (David Jønsson).

Maud – Rollercoaster

Few Dollars More – Daybreak

Drammensbandet Few Dollars More var tilbake med ny musikk. i 2018 kjørte vi videopremiere til låta «Not For Sale» fra albumet «Wake Up». Wake Up» er en plate med mange snacksy detaljer og en god del kule låter, låter som «Make It Rain», nevnte «Wake Up», «Slave», «Man In Doubt», Smoke And Mirrors» og «Not For Sale». «Daybreak» føyer seg pent i kule-låter-rekken. En drivende og groovy låt (nærmest litt Guns N’ Roses’ «Paradise City»-takter kan skimtes i rytmikken), og det jeg liker særlig godt med Few Dollars More er råheten, og her humoren, i uttrykket deres. «Daybreak is a song we wrote backstage after an observation we did during a show. A big thanks to “Random dude #1” for being an ass and giving us inspiration 😅», skriver de på facebook. Albumrelease i 2023.

Ole Devil & The Spirit Chasers – Apocalypse Blues

Apropos råheten i Few Dollars Mores «Daybreak». Ta en lytt på denne også, rått (ikke minst saksofonen) og suggererende. Dette er både musikalsk og tekstlig «Apocalypse Blues».

No rules
no directions
We keep singing this apocalypse blues
You’re wearing your shoes
like you are walking on clouds
but you know just as well as I
this is hell

Dette er tredje singelen fra deres andre album med samme tittel som denne låten. Hovedmannen Ole Teigen er kjent fra sitt arbeid med Superlynx, Dødheimsgard, Teigen Munkvold +++, og de andre bandmedlemmene har spilt med alt fra The Cumshots, Gothminister, Tsjuder, Narrenwind +++

Göttemia – Fatshaming (You Into Shape)

Chemtrails Oslo – Serpent Dildo

Chemtrails Oslo er med på «2022: Pønk I Norge»-samleren med denne låta.

Les om låtene i Ferske spor uke 28/2022.

Blood Command – A Villain’s Monologue og Everything You Love Will Burn

Maya Vik – Swipe

Flere av oss på Deichman som har stor sans for Maya Vik. Vi tok med andrealbumet henne fra 2012, «Bummer Gun» (fylte 10 år i 2022), med i serien vår der vi graver i CD-arkivet vårt og finner frem flere tidligere og nyere skatter av kjente og mindre kjente norske band/utøvere i forskjellige sjangre. Vi har også skrevet en god del om henne tidligere. I 2022 var hun tilbake etter 7 år med singelen «Swipe», en smooth, funky godsak.

Hilma Nikolaisen – One Two Three Four

‘Nå som betydningen av ordet cool for lengst er renset for meningsbærende innhold er det på høy tid å minne om Rickie Lee Jones. Hun representerte en gang selve legemliggjøringen av begrepet’, skrev Arild R. Andersen for en god del år siden. Hilma Nikolaisen representerer også legemliggjøringen av begrepet med sin siste singel «One Two Three Four», som sender tankene i retning Kim Gordons attitude. Hilma selv sier dette om låta: ‘Denne låta er en konstruktiv rant – en slags aktiv-aggressiv Når Man Blir Seksogseksti’. Ikke alle har pondus nok til å fremføre «slike» låter som «One Two Three Four», det har Hilma Nikolaisen. Bandcamp.

Minor Majority – Kiss Off og Meat & Potatoes Metal

Les om låtene i Ferske spor uke 28/2022

Ultraflex – Rhodos og Mi Vuoi

Les om låtene i Ferske spor uke 28/2022

Nix & the Nothings – Mushroom Baby

«Vi holder oss alltid ekte til garage-oppskriften med drøye mengder snott, fuzz og fandenivoldskhet», sier bergensbandet Nix & the Nothings, med medlemmer fra band som Romskip og Howlin’ Sun. De har sine ord i behold, «Mushroom Baby», tredje singel fra debutalbumet, åpner med litt av et (vittig) primalskrik. Liker du The Lust-O-Rama, for å ta en norsk referanse, vil du like Nix & the Nothings. Les forresten intervjuet The Lust-O-Rama: Fuzz og skranglete beats vi gjorde med Arne Thelin om bandet.

Vilde Vester – Lot deg gå

Den nye utøveren Vilde Vester fra Oslo har laget energisk-melodiøs gitarpop med «Lot deg gå». Lover godt. Produsert av allestedsværende Kenneth Ishak.

Chemtrails Oslo – Shark Attack

Posterboys – In the Streets

Oslobandet Posterboys har tryllet fram en godlåt til sommeren. «In the Streets» er en perfekt kombinasjon av sommer og popmusikk i 2022.

The Loch Ness Mouse Mouse – The Summer at the Sawmill

Palace of Pleasure – Nighttime Without Darkness, Daytime Without Light

Palace of Pleasure har gitt ut seks album, turnert land, strand og utland, og vunnet Spellemannprisen for beste elektroniske album to ganger (1997 og 1999). I nyere tid har bandet gitt ut albumet «Lifelong Fury» i 2008, EP’en «Keep Your Guitar in a Dark Place» (2014) og tolvtommeren «Envy Yourself» (2018). Ny fullengder kom i september 2022.

24. juni samme år slapp de singelen, «Nighttime Without Darkness, Daytime Without Light» (snasen tittel) sammen med en Sound of the Suburbs-remiks av låten, som Palace of Pleasure selv beskriver slik: ‘En remix, som leder lukt ned i et synkehull fylt med bass’. «Nighttime Without Darkness, Daytime Without Light» er hypnotisk dub-elektronika med urovekkende (ikke negativ ment, gir effekt) tungetale. Bra å ha dem tilbake. Bandcamp.

Atella, Digvalley – Not With You

Mer elektronika-basert musikk sørger Atella (DJ-duo fra Bergen) og Digvalley (Eirik Bøen Gravdal fra Odda i Hardanger) for. Her tar de deg med inn i et svøpende, stemingsladet univers. En fengslende reise. Bandcamp.

Tara Nome Doyle, Meredi – Crow

Meredis piano-tolkning av norsk-irske Tara Nome Doyles «Crow», fra albumet «Værmin», som kom i 2022, er fengslende. Nüdelig. intervju: Tara Nome Doyle: Forføreriske skadedyr og vakker pianomusikk.

Witch Club Satan – Hysteria

Tuvaband – Karma is a beach

Finfin låt også, nær sagt som vanlig. Bandcamp.

Misty Coast – Brainchild

Les om låtene i Ferske spor uke 28/2022

Mind over MIDi – Offgrid 4

Mind over MIDi kom også med et album kalt «Offgrid». «Offgrid 4» er arktisk ambient av høy klasse er det ihvertfall. Les: Mind over MIDI: Vemodig ambient bestillingsverk fra jubilerende artist.

André Bratten – Picture Music

Tittelsporet fra årets album. Forførende ambient(aktig). Bandcamp.

Pelicat – The Ballad Of Faustino Asprilla

Hadde bare alle fotballåter vært like bra som denne. Bandcamp.

Klish – Leonardo

Sadomaoistan – Gym Noir og Arytmi (Poppers Pop-Up Mix)

Det var 25 års siden Sadomaoistan slapp samleren «Retroskopi 1987 – 1997», og det må feires, med en låt til, «Gym Noir» har tidligere vært med i Skeive spor, «Arytmi (Poppers Pop-Up Mix)» er fra samlealbumet «XS to the Ravezone» (1994).

Her følger den tidligere publisert teksten om Sadomaoistan: Sadomaoistan ble dannet i Tromsø i 1987, etter at bandets frontfigur og sjefsideolog Halvard Haldorsen hadde tilbragt en tid på kunsthåndverksskolen i Karasjok. Bandet flyttet kollektivt til Oslo på tampen av 80-tallet, og vakte raskt oppsikt med sine performance-aktige opptredener, der uniformer, fetisjisme, SM- og homsepolitisk innhold dannet noen av ingrediensene. Sadomaoistan var i starten forholdsvis inspirert av industrielle band som Laibach og Coil, men ble snart også oppildnet av den gryende house-kulturen i Europa. (Begynnelse på biografien i Rockipedia. Hele eller deler av biografien er hentet fra boken «Norsk pop- og rockleksikon» fra Vega Forlag, 2013).

Sadomaoistan er ikke på Spotify, men lytt på «Gym Noir», video her, og «Arytmi (Poppers Pop-Up Mix)» fra «Retroskopi (1987–1997)», stillvideo her. Foruten å sjekke ut resten av musikken til Sadomaoistan anbefales det å sjekke artikler/intervjuer m.m. av dem, de er virkelig et fenomen, som Morgenbladet skrev i 1997, du finner den saken og en god del andre på Najonalbiblioteket, se her. Se også denne oversikten.

Bel Canto – Blank Sheets og Baltic: Ice Breaker

Bel Canto fra Tromsø kommer med et nytt album, det så jeg ikke komme, meget gledelig. Det må feires ved å ta med to til av de briljante låtene på Bel Cantos debutalbum «White-Out Conditions» fra 1987, som feiret 35-årsjubileum i 2022. Utgitt på den belgiske toneangivende labelen Crammed Disc.

Jeg har for øvrig hatt med to av Blaine L. Reiningers, han dannet legendarisk Tuxedomoon sammen med Steven Brown, sine briljante låter, «Mystery & Confusion» «Ash & Bone», fra albumet «Night Air» (1984) utgitt på den andre belgiske toneangivende labelen Les Disques Du Crépuscule, i Ferske spor (sjekk her).

Anneli Drecker er tilegnet to strofer i Tungtvanns «Ubudne gjesta», som var med i Ferske spor. Bandcamp.

The Danny Cannon – Monster

The Danny Cannon Show sin digital EP titulert «Evil Live» består av låter fra releasekonserten på Statsraaden Bar & Reception for plata «#3: Underschön» (2022). Låtene er ledsaget av livevideoer fra konserten filmet av deres dedikerte fans. Live-EP’en består av 4 låter, inkludert en cover av Mark Lanegan. Det er givende at utøvere tar seg tid til å få ut slikt som dette, og ikke bare følger den samme malen (singel/ev. video, album, ny/flere singler, neste album osv.). Det beste av alt, denne firespors live-EP’en er tøff, for å si det enkelt, til spillelista velger jeg sistelåten «Monster», og videoen til førstelåten «Surfing With My Demons» kan du se her.

Kenneth Ishak – Something (live at the island)

Singelen «Something (live at the island)» er en nedstrippet r’n’b-flørtende og snerten versjon av låta som er å finne på albumet «Native Tongue» (2021).

Pogo Pops – Maybe It Was Just a Dream

«Maybe It Was Just a Dream» er i likhet med «Dancing to the Beat of My Heart» (se under) fra albumet «Daylight». Lekkert. Bandcamp.

Mind over MIDI – Transistor Rhythm & Elektrical Aktivity

Mind over MIDIs givende tribute til Roland TR-909 kan du sjekke her på bandcamp: https://mindovermidi.bandcamp.com/album/elektrical-aktivity-ep9. Mind over MIDis «Elektrical Aktivity»-serie starter allerede i 1995, du kan lytte på alt på Beatservice Records sin spilleliste: Elektrikal Activity – The Complety Story. Fra den tar vi med selve serie-tittelsporet «Elektrical Aktivity» fra EP3 og albumet med samme navn (1996) på vår spilleliste.

Pappasaft – PSGC

Les mer om låta i Ferske spor uke 23/2022.

Joyless – Cool?

‘Ideen oppstod på et sent nachspiel i en skitten studentbolig etter en lang helg i studio. Følelsen av å være full, utslitt og deprimert, men samtidig opprettholde fasaden om at alt er herlig ble grunnsteinen for utviklingen av låta. Lydklippet du hører i starten er fra det originale opptaket som ble tatt opp når vi skjønte at dette var noe vi ville jobbe videre med’, melder Joyless om deres singel «Cool?».

Joyless holder koken, fortsatt fengende og energisk fra den gjengen.

Les mer om låta i Ferske spor uke 23/2022.

Ym:stammen – Guden-I-Steinen

Apollon Records slapp Ym:stammen-albumene «Ulv! Ulv!» (1994) og «Guden-I-Steinen» (1997) for første gang på LP i mars 2022. ‘Et hyggelig gjenhør med et av de mest egensindige norske popbandene fra sent 1980- og tidlig 1990-tall. Deres forunderlige blanding av norrøn kultur og kvad, norsk folkemusikk, pop og musikk fra alle verdenshjørner og kanter gjorde de både fascinerende og befriende annerledes fra det meste annet i samtiden’, skriver Jan-Olav om Ym:stammen i en utgave av Ferske spor, og lister 4 låter med dem, inkludert en av mine favoritter «Guden I Steinen». Ym:stammen: Norrøn post-punk definert av vokalfrasene.

Tungtvann – Ubudne gjesta & Bransjehora

‘I mai fikk Tungtvann endelig avholdt sin 20-årsjubileumskonsert på Rockefeller. Ekstranummer er «Ubudne gjesta» og «Bransjehora». På slutten samler Tungtvann troppene og får med Mats Dawg, Tøyen Holding og Dirty Oppland. Det er en avslutning med smell i’, skriver Ådne Evjen i anmeldelsen av konserten. «Ubudne gjesta» (video) og «Bransjehora» (videoen er superb). Fette Najs, for å sitere en Joddski-bænger.

The Colors Turned Red – Let It Happen

Du kan les mer om låta i Ferske spor uke 21/2022.

Dog Age – A Poison Tree og The American Line

Undertegnede kjøpte Dog Ages finfine og drivende debutsingel «Outdated Yeah!» (1990) og har etter det lyttet sporadisk på bandet, men mens jeg desket vårt intervju Dog Age: Sprudlende overskuddsprosjekt med psykedelisk tilsnitt lyttet jeg mye på den siste plata «Like Some Bacon in the Night» (2021) og flere andre, og det er som å oppdage et helt nytt band. Så mye bra Dog Age har gitt ut. Pop-psykedelia av høy klasse. På den smakfulle låten «A Poison Tree» fra siste plate har de satt musikk til poeten William Blake. (Willam Blakes dikt har også blitt lydsatt av Finn Coren på albumet «Spring: The Appendix – The Blake Project»). ‘Det er jo et nydelig dikt om sjalusi og vonde følelser. Rytmisk og vakkert. Jeg ble grepet av det og begynte å nynne til det. William Blake har vært tonesatt av flere før meg, men jeg kommer stadig tilbake til ham og har laget flere melodier til hans poesi’, forteller Lars Fredrik Beckstrøm til oss. Jeg tar også med den stilfulle og blendende åpningslåten «The American Line» fra plata «Reefy Seadragon» (2006).

Crawdaddy Simone – Crawdaddy Simone

I intervjuet vårt med deLillos ba vi dem fortelle om plateselskapene deres, bl.a. Some People Are Ratz, som Tom Skjeklesæther og Kai Jarre holdt på med. Foruten deLillos’ fortsatt meget snasne debutsingelen «Johnny Fredrik / Fugl i Bur» (1985), ga Some People Are Rat bl.a. ut en rå garasjerocksingel med Crawdaddy Simone (1985), en cover av The Syndicats’ «Crawdaddy Simone» (1965), derav tittelen. Låta er ikke på Spotify, men lytt på den her. Og ta en lytt/titt på dette klippet fra NRK (1987). I en annen utgave av Ferske spor tok jeg med flere låter med sterk vokal, og sterk vokal har ikke minst Ida Lind i Crawdaddy Simone. Willy B var med i bandet, og han er nevnt i intervjuene vi har gjort med The Lust-O-Rama og Kosmik Boogie Tribe. Jeg anbefaler å sjekke ut hva han og bandene ellers har gitt ut, her er en oversikt. Anbefaler også å låne bøkene om rock/pop/beat han har skrevet, du kan låne dem hos oss.

deLillos – Skummelt og fin

Fra årets album «Evige dager». Les om både låta og albumet og mye mer i intervjuet: deLillos: Finurlig og enkel pop som treffer en nerve.

Les også om låta i Ferske spor uke 4/2022.

deLillos – Naboen min

En av favorittene mine fra plata er Lars Beckstrøms selvironiserende, humoristiske og fornøyelige «Naboen», en fengslende låt med kul rytmisk vri og like kule koringer. Jeg stor sans for den underfundige stilen til Bekckstrøm, som «Jubileum» av hans egen Beckstrøm Kvartett.

The Gratitudes – My Toto Rosanna

I begynnelsen av måneden i 2022 kjørte vi videopremiere på The Gratitudes’ singel «Wake Me Up on the Underground» sluppet på Westergaard Records. Videoen er en snasen DIY lyric video med en twist. B-siden på singelen er «My Toto Rosanna» er en fyrrig miks av street punk, boogie og rock. Jækla bra!

Vinterhagen – Isdans

‘Vinterhagen er det feteste Tromsø-bandet fra 80-tallet. De seinere låtene er enda mere mystiske (og sykt bra), men «Isdans», debuten fra 1982 er den funkyeste new wave/post punk-låta vi har nesten. Geir Strand fra Søt Hævn og Karlsøy Prestegaard spiller tightere enn en trommemaskin! Og Bror Olsen, som har skrevet låta, og også det aller meste materialet til bandet, er en stor tekstforfatter. Dessverre kom aldri Vinterhagen ut med en skikkelig fullengder, men jeg tror det ble spilt inn en på slutten av 80-tallet, eller starten av 90-tallet. Er det noe band som hadde fortjent en reissue med samlede verker, så er det Vinterhagen’, sier Jørgen Nordeng i Polardegos i intervjuet vi gjorde med han.

På Polardegos sin nye EP «Lockdown» sampler de Vinterhagen (Tromsø), Til Alle Barna (Bodø), Krim U / Kriminell Ungdom (Narvik) og Dropopop (Skien). Les mer om det og mye annet givenden i intervjuet. Låta «Isdans», som feiret 30-årsjubileum i 2022, er ikke på Spotify, men du kan lytte på den her.

Polardegos – Lockdown

Vi må så klart ha med Polardegos sin låt der de sampler Vinterhagen. Jørgen Nordeng forteller: ‘Låta «Lockdown» (fra EP’en med samme navn, utgitt i 2022, red.anm.) inneholder også elementer fra et par andre låter. Den var jo egentlig skrevet etter den første runden med lockdown, når man først begynte å skulle bevege seg utendørs. I dag er det jo andre grunner, som krig, som gjør at man lengter tilbake til uskyldigere tider i lockdown, så vi måtte legge til et litt hardere parti for å understreke dette’.

The Reilly Express – M.O.T.Ö.R.H.E.A.D og Who’s the Girl

«Party Terror 3» er oppfølgeren til «Party Terror Volume 1» (1986) og «Party Terror Vol. II» (1994). Party Terror-samlerne har med låter fra band i/rundt Trondheim, og det er mye bra på disse samlerne. Første spor jeg velger fra «Party Terror 3»-samleren er The Reilly Express’ heftige tribute til Motörhead. «M.O.T.Ö.R.H.E.A.D» er opprinnelig utgitt på albumet «Howl, Shake & Boogie» fra 2009. I 2022 feiret The Reilly Express’ debutalbum «Dizzy» 20-årsjubileum, så her er den hektende garasjerockeren «Who’s the Girl» også, liker du The Hives så liker du denne.

Gode Ord Dør Sist – Billig Blended og La Saga Jobb

Hip-hop fra Trondheim. Gode Ord Dør Sist er også med på «Party Terror 3», og låta er utgitt i 2022, duoens første utgivelse på på 7 år. Samme år feiret de attpåtil 20-årsjubileum for deres andre album «Svart Jord». «La Saga Jobb» er førstesingelen fra det albumet, du kan lese mer om den her. Både «Billig Blended» og «La Saga Jobb» er fengende og full av kraft, både musikals og tekstmessig. Jeg har ikke lyttet på alt Gode Ord Dør har utgitt, men kicker som bare det på «Billig Blended» og «La Saga Jobb». Video: Gode Ord Dør Sist – «La Saga Jobb»

Shitrich – Bromstad Hææææ

Siden vi først snakker hip-hop og Trondheim, nærmere bestemt Bromstad, Trondheim, trekker jeg frem denne bangeren med stor B. Jada, jeg er klar over at jeg også denne gangen har med flere eldre låter til ukas Ferske spor (eller her kalt Norske spor), når det er sagt, spillelisten kalles jo også «Mer eller mindre ferske spor», dessuten tviler jeg på at mange klager på et gjenhør med denne karen. Hvor ble det av han forresten?

Elin Furubotn – Ride, Ride Ranke

Da Furubotn fikk vite hun skulle bli farmor, husket hun betydningen av sin egen mormors rim og regler. Sangene hun lærte i barndommen hadde ofte den samme monotone melodien, derfor ville hun lage ny melodi og et fantasifullt arrangement til nettopp dette rimet. Resultatet er en folketone-ballade med innslag av rap og en blanding av latinamerikanske rytmer og jazzelementer. Den er lekende og melodiøs. Fra albumet «Resirkulerte Rim og Regler».

The Age of Colored Lizard – I’ll Be Waiting

Les om låta på Ferske spor uke 17/2022.

The High Water Marks – Fantastic Machine og Fingers and Trees are Only Temporary

Les om låtene på Ferske spor uke 17/2022.

Bithammer! – Why!

Les om låtene på Ferske spor uke 17/2022.

Pogo Pops – Dancing to the Beat of My Heart

Les om låta på Ferske spor uke 17/2022.

Polardegos – Tid og Sted

Polardegos slapp altså EP’en «Lockdown» i 2022. Gjester er Harald Fossberg (Turboneger, Hærverk, Død Oter etc.) og Bøyen Beng. De sampler band som Til Alle Barna (Bodø), Kriminell Ungdom (Narvik) og Vinterhagen (Tromsø). Coolt at Polardegos sampler disse tre. Jeg velger jeg «Tid og Sted» fra EP’en der de sampler Til Alle Barnas, «Oppstilling (I’s Not That Hard To Be)», en personlig (og heller ukjent) Bodø post-punk/new wave-favoritt. Opprinnelig utgitt på kassettsingel (med de cooleste versjonene etter min mening) i 50 eks. med fin-fine vedlegg og det hele. Jeg har nevnt Til Alle Barna flere ganger, som her. Bøyen Beng bidrar på låta. Bandcamp.

Biru Baby – Reality Cannot Be Broken

Et av medlemmene i Polardegos er Hánná Rein fra Biru Baby, et band jeg har STOR sans for, og da passer å plukke fram låta deres «Reality Cannot Be Broken» der de har speedet opp energien til Spice Girls’ «Wannabe» (for å sette det på spissen) og kjørt på med et av verdens mest cheesy synthriff (ikke satt på spissen). Kan virkelig en miks av Spice Girls og EDM bli bra? Yes! Det er en slags konstant kollisjon i uttrykket til Biru Baby, de drar inn alskens elementer, som nok flere i utgangspunktet hater, men når Biru Baby setter det sammen låter det heftig. «Reality Cannot Be Broken» er fra deres plate «Ancient Call» (2018). Video. Bandcamp.

Tuvaband – Rejuvenate

Enda en inntagende låt fra det kommende albumet. Les hvilke 5 album som har inspirert henne når hun har jobbet med albumet som kommer til høsten. Lyric Video. Bandcamp.

Svartepeeng – Ung Og Lovende

‘Svartepeeng er ganske kule. Og fra Mjøsa’, sier Magne Vannebo i Kosmik Boogie Tribe i vårt intervju med KBT. I 2022 ble den selvutgitte debut-EP’en til Svartepeeng fra 2019 sluppet fysisk for første gang, i begrenset opplag kun på kassett, som en oppvarming til debutalbumet «innesperra», sluppet på Sheep Chase Records. Svartepeeng opererer i et nihilistisk rockeunivers, ispedd en god dose sort humor. Bandcamp.

Rat Lord – No Sympathy og Destroy

Les om låtene på Ferske spor uke 17/2022.

The Christians – Shitfaced

Det Oslobaserte punkbandet The Christians har holdt på i overkant av ti år. I desember 2020 var de tilbake med singel og video, «Adjusting Conclusions», en drivende rett-frem punklåt – har sans for den energiske vokalen – etter nettopp nesten 10 år siden forrige utgivelse. «Shitfaced» er skodd over omtrent samme punk-lest som forrige singel, med tilløp til whoa-refreng. Fra skiva «Goes Without Saying».

Blood Command, Silver – Luciferase

Apropos energisk vokal. Nikki Brumen (Blood Command) & Ivar Nikolaisen (Silver). Røft & Tøft. Bandcamp (Blood Command).

Waste a Saint – The Healer

Mer sterk vokal, og sterk låt. Waste a Saint fra Trondheim slapp sitt debutalbum «Hypercarnivore» på All Good Clean Records. De har med låtbidrag («C.S.P.») i Classic Rock Magazine som skriver treffende: ‘Expansive, soul-powered, fuzz-fuller power rock from Trondheim, Norway which sounds bigger, badder and heavier with every play’. Vokalisten Bogey Stefansdottir setter prikken over i’en her med rå vokal, hun tilfører/utfyller soul, dybde og kraft som høyner låtene. «The Healer» har god oppbygging, utblåsning og styrke, og er melodiøs.

Ola Kvernberg – Diamondiferous

Ola Kvernberg vant med albumet «Steamdome II:The Hypogean» (2021) Spellemannpris for årets beste utgivelse i kategorien Alternativ pop/rock. ‘Å lytte til instrumentalverket er en berikelse i all sitt mangfold av lyder og klanger. Filmatisk, stemningsfull, rytmisk drivende, behersket og kontrollert, glødende, folkemusikk, elektronika eller progressiv jazz, og også afro beat og klassiske musikkstrekk. Musikken er suggererende intensiv og lavmælt kontemplativ om hverandre uten at variasjonen eller spennet noen gang føles unaturlig eller satt. I stedet så skinner det igjennom en inderlig formidlingsglede og musikalsk spontanitet, som er gripende’, skriver Jan-Olav Glette i introen til intervjuet vi gjorde med Ola Kvernberg: Ola Kvernberg: Glødende progressiv jazzelektronika.

Les mer i Ferske spor uke 17/2022.

Sondre Lerche – Cut og Turns Out I’m Sentimental After All

Les mer om låtene i Ferske spor uke 13/2022.

Spielbergs – Brother of Mine

Les mer om låten i Ferske spor uke 13/2022.

Rancho Relaxo – The Sky Felt Down og Alone With You

Les mer om låta i Ferske spor uke 13/2022.

Whalesharkattacks – You Can Live It og Cyrano Armageddon – You Can Live It og Whalesharkattacks – Gaslightin’

Metronomicon Audio ga ut en morsom parodi på «Hver gang vi møtes». Whalesharkattacks gjør en mørk-smukk cover, hviler en smule The Art of Noises «Moments in Love» over denne, av Cyrano Armageddons «You Can Live It» fra 2013. Se video av «Hver gang vi mutes» her. Dessuten feiret Whalesharkattacks 5-årsjubileum for den selvtitulerte debutplata i 2022. «Gaslightin’» er en stor favoritt fra albumet. For ordens skyld må jeg enda en gang nevne at Viviana Vega aka Whalesharkattacks nå er Deichman-kollega (da dette ble skrevet, red.anm.) og bidrar i Deichman musikk, når det er sagt, jeg har skrevet om henne lenge før det.

S.L.Y.C. – Drama with Hilde og Pilemil – Drama with Hilde

Mer feiring. Metronomicon Audio har gitt ut et album med coverversjoner fra Metronomicon Audio-katalogen for å feire album nummer 100. Whalesharkattacks’ coverversjon er å finne her, sammen med bl.a. disse stilfulle utøverne: Center of the Universe, S.L.Y.C., Nikki Oniyome, Magnus Moriarty™, Hanny, Marius Ergo. Samleren er på Spotify, og sjekk Bandcamp. Sjekk også denne videoen. Utvalgte S.L.Y.C. gjør en innbydende og delikat versjon av Pilemils «Drama with Hilde» (på albumet «Do You Really Want to Read More?» fra 2012).

For øvrig har vi fått flere herlige Metronomicon Audio-vinyl som du kan komme og lytte på vår vinyl-lyttestasjon i Deichman Bjørvika, 3. etasje.

Koppen – Lightergass

Dig Deeper – Paper Trail

Beach Bomb – Tsharknami

Beach Bomb startet først som et soloprosjekt av Morten Gammelby og siden har Beach Bomb siden utviklet seg til å bli et fullverdig surferockesemble. Her med en hyllest til alle de fantastiske haiene som lever på denne blå planeten. Ved å kombinere lyden fra 60-tallets California, jaktinstinktet til en hvithai og en liten dose B-film får vi Beach Bomb sin singel, «Tsharknami». Bandcamp.

Moshi Moshi & the Moist Boys – Dreamchaser

‘Moshi Moshi & the Moist Boys spiller groovy, utsvevende garasjerock som henter inspirasjon både her og der, men kanskje aller mest fra den psykedeliske amerikanske undergrunnsrocken’, skriver Jan-Olav i introen til 5 plater som har inspirert Moshi Moshi & the Moist Boys. Et eksempel på det er «Dreamchaser» (2021) med en «gitarduell» mellom høyre og venstre høyttaler. Moro med god gammeldags stereoeffekt.

Kosmik Boogie Tribe – I Think About You Everyday (Hard-Ons)

Jeg må ta med en til låt fra Kosmik Boogie Tribes «Let’s Rock The Fuck Out!! Vol. 2».

‘Min favoritt både på plata og jevnt over ellers! Litt usikker på hvor det starta, men brevveksling på 90-tallet via kassettbytting etc. gjorde at Australia plutselig kom veldig mye nærmere Hadeland, og endte med et slags vennskap med de der nede. Tror Tomas Dahl (Caddy m.m., red.anm.) eller Børt Erik Skrei (han ga ut The Tables‘ gromsamler «The Greatest Adventures 1988-2003» på Stroller Records, red.anm.) må ta æren for det opplegget der’, forteller Magne Vannebo i intervjuet: Kosmik Boogie Tribe: Boogierock med løssnipp.

The Nika Riots – Crime Tapes and Weltschmerz

Utflod – Undergang

Damokles – Miniature Gardens

Hôy La – Øya

Hôy La eller Ingri Høyland, som hun heter, har albumdebutert med «There’s a Girl Inside my Brain Who Wants to Die» (2021). Hun forteller: ‘I forbindelse med platen har jeg valgt å gjøre et samarbeidsprosjekt med Jeppe Lange istedenfor det klassiske musikkvideoformatet. Jeg har delt små klipp for å sette en visuell ramme for utgivelsen underveis i utgivelsesforløpet. Det fulle videoverket ble utsatt grunnet instruktørens hjernerystelse’. Fra intervjuet vi gjorde med Hôy La, der hun hun gir oss sin tankestrøm, ord, bilder og assosiasjoner til spørsmålene. Les mer om låta i Ferske spor uke 13/2022. Vi kjørte samtidig premiere på videoen, som du også kan se her. Bandcamp.

Tara Nome Doyle – Leeches I

Tara Nome Doyle kom med albumet «Værmin». ‘Den 24 år gamle norsk-irske sangeren står for vakker, symbolrik musikk der hun lar krypdyr og insekter forbundet med pest og plage symbolisere det uønskede og «stygge» eller ubehagelige i oss selv. Med håpløs, mørk kjærlighet som bakteppe feirer hun dette skjemmende i oss selv og kjærligheten som tar tid. Musikken er møysommelig arrangert og kompleks for popmusikk å være. Likevel er det hennes formidable stemmekraft som tar mest oppmerksomhet. Lydbildet er eterisk og uttrykksfullt’, skriver Jan-Olav Glette i introen til intervjuet vi gjorde med henne. Bandcamp.

Drongo – Flaggermus

‘Drongo vever sammen space disco, krautrock, afro-funk, rytmisk støyrock og motorisk rock og mye annet til et fett dansbart nybrygg eller ganske enkelt super disco, som de selv sier’, skriver ovennevnte Jan-Olav i introen til «5 plater som har inspirert Drongo».

Flaggermus» er den meste striglete låtene på albumet «2», en fengslende bouncy-rytmisk sak med god-myk melodiøsitet. Drong viser her at de kan være utførlig innsmigrende, uten å miste brodden. Bandcamp.

The Switch – Eyes Up

Det Oslo-baserte bandet The Switch spilte på Øya. Da spilte de sikker «Eyes Up» fra plata «Birds of Paradise» som David Jønsson beskriver slik i en utgave av Ferske spor i 2019: ‘Norges fineste poporkester med et aldri så lite underverk. «Eyes Up» er popintelligens på høyeste nivå. Luftig, men allikevel millimeterpresis produksjon med elementer av 10cc-koring (tenk «I’m Not In Love») og små fnugg av Bowies «Blackstar» og Donny McCaslins saksofon. Sagbråtens sarte og optimistiske stemme fungerer som en fin motvekt til det smådystre, pulserende kompet. Muligens det beste de har gjort’. Bandcamp.

For øvrig har et av medlemmene i The Switch, Frank Michaelsen, jobbet på Deichman, og bidratt i Deichman musikk.

Ym:stammen – Guden-I-Steinen

Autentisk Film – Lebensraum

Autentisk Film er de to tvillingsøstrene Anne Grete og Åshild Kolås, i forjor kom livealbumet «Roxy 22.05.83» og samleplaten «1983» på O. Gudmundsen Minde, de første vinylutgavene av deres gamle kassettutgivelser.

Musikken til Autentisk Film er en form for ny eksperimentell elektronisk musikk – noen har betegnet det som industriell musikk – sammenlignbart med noe av det artister som Throbbing Gristle, Cabaret Voltaire, Clock DVA med flere bedrev i Storbritannia på samme tid og i samspill med andre størrelser i den norske KZ-bevegelsen som Famlende Forsøk.

Melodisk, repetitivt, rytmisk pulserende og langsom eller seig ambient på en måte som gir suggererende effekt og deklamerer samfunnet og samtiden de opererte i med kjølig fremmedgjorthet og som også pekte mot den tidlige norske elektroniske musikken.

Vinylugavene ligger også på Spotify, så lytt gjerne på «Lebensraum og de andre låtene, og få gjerne med deg intervjuet Autentisk Film: Fremmedgjort, ærlig og suggererende med artistenes eget tilbakeblikk på en spennende tid og den eksperimentelle lydbehandlingen.

Backstreet Girls – Where Have All the Bad Boys Gone

Bakckstreet Girls spilte på Tons of Rock. En god grunn til å igjen trekke frem «Where Have All the Bad Boys Gone», singelen Backstreet Girls slapp i forkant av deres siste plate «Normal Is Dangerous» (2019). Den kunne, sammen med åpninglåta på den forrige plata «Wild Women & Bad Bad Boys», sklidd rett inn på de 3 første klassiker-platene. Her henter BSG, i likhet med Rose Tattoo, det kontante drivet fra punken, i tillegg til boogie & riff–på–riff rocken. Dette er Backstreet Girls på sitt beste. Gørrfint! Gørrfin video også.

Skambankt – Satan – det e du & Ti

Tvivler – Der er for få borgerlige i det her land

Københavnbandet Tvivler signerte med Fysisk Format, her er singelen, «Der er for få borgerlige i det her land», fra deres andre album «Kilogram».

Vi intervjuet Tvivler i 2021: Tvivler: Samfunnskritisk, følsom hardcorepunk. Om Tvivlers første plate «EGO» utgitt i 2020, skriver vi: ‘Det er en plate som engasjerer med tankevekkende budskap, direkte kommentarer til vår samtid og røffe, utfordrende, men også svingende takter. Frijazz, math-rock, noiserock og hardcore punk i skjønn forening, og lidenskapelig samspill’.

Henrik Pultz Melby i Tvivler har et eget band, Svin, og i anledning en videopremiere med dem for 4 år siden siden skriver jeg at de utforsker hardtslående, eksperimenterende rock med en smittende kompleksitet.

Alle setningene over beskriver den nye singelen «Der er for få borgerlige i det her land» bra, og jeg legger til at dette er et band med høy standard, alt ned til minste detalj er utsøkt, den rumlende bassen for eksempel. Det er så dynamisk, rått og inspirert, ikke så ulikt The Jesus Lizard og Shellac, og kvalitativt like bra. «Der er for få borgerlige i det her land» er bokstavelig talt en musikalske tungvekter av en komposisjon. Bandcamp.

Kosmik Boogie Tribe – What Love Is og Living In A Dream+Habaneros

Fredag 4. mars kom det et nytt album med et av Norges tøffeste rockeband: Vi snakker Kosmik Boogie Tribe. I påvente av bandets nye studioalbum, så har de nok en gang vært i arkivet og gravd fram coverlåter, «skjulte» studioperler og livefavoritter i ny innpakning.

‘Valg av coverlåter har heller ikke nødvendigvis noen bestemt metode, bortsett fra at det vel alltid er en felles idé om at låta vi finner kunne ha vært ei KBT-låt’, sier de intervjuet vårt med dem’, les mer om KTB og coverlåter her.

Les mer om låtene i Ferske spor uke 9/2022.

Red Intentions – Only One

Red Intentions fra Ål i Hallingdal kom med debutalbumet «Wherever It Takes Us» 20. mars 2020 – like før korona kicka inn for fullt, men er nå godt i gang med album nr. to. Singelen «Only One» vil komme på det albumet, regner jeg med. Gitarsoundet slår an tonen, skurrete, småskjev melodiøst. Hva er egentlig sjel i musikken? Tja, ikke vet jeg, denne låta treffer iallfall sjela mi, nesten på samme måte som Kung Fu Girls gjør, større anbefaling er det ikke mulig å gi Red Intentions, tror jeg.

Kung Fu Girls – Last Time & Missed It Again

Anal Babes – Premature Ejaculation & People Are Garage

Les mer om låtene i Ferske spor uke 9/2022.

The Good The Bad And The Zugly – One-Dimension Man

The Dogs – Where the Man Beast Crawl

Chemtrails Oslo – Cockface

Team Me – Green Crystal Rain on a Star

Kristabel – Dropin Suicide

‘Jeg har alltid hørt på gammal blues og rock, og ville lage sånn ufiltrert musikk, som handler om kjernen’, fortalte Kristabel eller Christelle Ravneberget til oss for noen år siden. Singelen «Droppin Suicide» er ikke så råbarka i uttrykket som låtene på debutalbumet «Into Lo» fra 2022, uten at det låter «sterilt», blottet for følelser og innlevelse, dette takket være både produsent og Kristabel og co. Det hviler både en intens og dempet atmosfære over «Droppin Suicide», og nerven, groovet og trøkket er bevart. Bandcamp.

Cold Mailman – Waves

Skalla – Rekdal & Det er ikke gøy lenger

Skalla er et punkband fra Oslo, med medlemmer fra band som Deathcrush, PRTLVX og Cunt Fistula. Kollega Asle Tangen plasserte deres EP «Natt til siste mai» blant årets beste utgivelser i 2017. I år slapp Skalla debutalbumet «Mørkets hastighet». «Rekdal» (tidligere presentert av oss i 2018), handler om et over tjue år gammelt spark på en ball. Over tjue år med nedgang. Her har Skalla fått frem meget overbevisende riff som virkelig sitter, de kontante trommene sitter også og det er et herlig garasje-punkete sound på gitarene. Knall låt. Jeg siterer Asle Tangens beskrivelse av EP’en «Natt til siste mai«: ‘I en tid hvor det å levere velproduserte innspillinger er den enkleste ting i verden, er det befriende med band som gir faen og bare høres ut som det de er, et punkband!’

Jeg tar også med «Det er ikke gøy lenger» fra albumet, tidligere utgitt på singel. ‘Det er ikke gøy lenger» beskriver tomheten i det å tviholde på selvdestruktive livsmønstre, men også stoltheten i å gjennomføre en ensom lemenmarsj’, sier Bendik Aunan i Skalla. Låta er mer nedtonet enn «Rekdal», men svitsjer etter hvert over i et utbrudd. Gnisten er til stede fra begynnelse til slutt. Bandcamp.

Weight – Kill until Killed

The Danny Cannon Show – Western Shoulder

‘Kraften til rock’n’roll kombinert med drømmende vokalharmonier og fengende pop-hooks er sannsynligvis det The Danny Cannon Show handler om’, skriver Apollon Records om plata til bandet titulert «#3:Underschôn», og de treffer, ihvertfall på åpningssporet «Western Shoulder». En meget bra komponert og velprodusert låt på alle plan. Drivende, fengende refreng, hektende gitarer, kule detaljer og sømløse overganger. Et helhetlig «produkt». Bandcamp.

Aleksander Kostopoulos – Miro

Albumet til Aleksander Kostopoulos er titulert «Oftania». Singelen «Bakla», som var med i en tidligere utgave av Ferske spor, er en forlengelse av uttrykket på en del av komposisjonene på det forrige albumet «Faleo» (2018). Lydrommet er større og musikken flyter av melodiøst, bedagelig og lekent av gårde på rytmiske englevinger med noen skarpskodde beskjeder underveis. «Bakla» er en forlokkende invitasjon til det nye albumet. Hele albumet kan omtrent beskrives med samme ord, det rommer forskjellig variasjoner over samme musikalsk tema, som skapes ved bruk av samples og falsettvokal. Avslutningslåta «Miro» kan beskrives som meditativ ambient-aktig med Sigur Rós-vibber. Balsam for sjela.

Eirik Myhr – Not Enough

Eirik Myhr er til daglig en teater- og filmkomponist, men dette er bare halve sannheten. I det skjulte har han nemlig laget EP-en «Wait for it… Vol. 1» – en ganske snerten kammerpop-sak som slekter både Ben Folds og Peter Gabriel – og som har en underliggende tematikk som (dessverre) plutselig har blitt høyaktuell med Ukraina-krigen. NRK P3 kåret ham for øvrig til Ukas Urørt i 2003.

EL/NeUe – Ich möchte Dinge bauen

Electrond og EL/NeUe (med gjester) delte scene på Mir fredag 4. mars i 2022. DJ Brødrene Moe spilte plater før, mellom og etter, og bydde på postpunk, krautrock, synthpop og hva de måtte ha for hånden. EL/NeUe sin singel «Ich möchte Dinge bauen» er en mørk-lys komposisjon med sound og melodi som smelter i ørene. Den gir tidvis gir assosiasjoner til band som Orchestral Manoeuvres in the Dark, «Souvenir» for eksempel, og flere New Order-låter. Det er, som vanlig, en minimalistiske tekststrofe med her, temaet er kreativitet/utrette noe i livet.

Mimmi Tamba – Tonight

Mall Girl – For Hannah og Poolside Person

«For Hannah» er en liten dose kunstpop av typen du ikke må sette deg skikkelig inn i, den griper tak med en gang. En leken, småfinurlig, melodiøs og stemningsladet sak. Lyric video. Oslobandets nye singel «Poolside Person» er motsatsen til «For Hannah», her går det unna i kjapt tempo med der et pumpende rytmeøs, hakkende riff og en/noen melodi(er) dynket inn Mall Girl-gryta. Fra Mall Girl sitt debutalbum «Superstar». Lyric video. Bandcamp. Intervju: Gøyal og uortodoks pop.

Nothing Personal – Still Aging